Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 61 L (2022–2023)
Endringar i lov om interkommunale selskaper (møteoffentlegheit,
økonomiforvaltning m.m.).
Komiteen viser til at Kommunal-
og distriktsdepartementet i proposisjonen fremmer forslag til endringer
i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (IKS-loven).
Departementet foreslår at møter i representantskapet i interkommunale
selskaper (IKS) som offentlighetsloven gjelder for, skal følge de
samme reglene om møteoffentlighet som kommunale organer, kommunale
foretak og interkommunale samarbeid etter kommuneloven. Reglene
om møteoffentlighet innebærer krav om åpne møter, kunngjøring av
møter og tilgjengeliggjøring av møteinnkallinger, saksdokumenter og
protokoller. Departementet foreslår videre å lovfeste at reglene
for taushetsplikt i forvaltningsloven gjelder for de som utfører
tjeneste eller arbeid for et interkommunalt selskap som offentlighetsloven
gjelder for.
Komiteen viser til at det også
blir foreslått flere justeringer i økonomireglene i IKS-loven, i
hovedsak for å harmonisere disse med økonomireglene i kommuneloven
fra 2018. Videre foreslår departementet å redusere rollen staten
har i organiseringen av selskapene. Det blir blant annet foreslått
å fjerne kravet om at departementet skal godkjenne oppløsningen
av et IKS. Proposisjonen inneholder videre forslag om presisering
av styreansvaret, krav om antall styremedlemmer, godtgjørelse og
at avtalevalg skal kunne benyttes når kommunestyret velger medlemmer
til representantskapet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at interkommunale
selskaper (IKS) er en særskilt organisasjonsform for kommuner/fylkeskommuner
som kan etableres i samsvar med IKS-loven. IKS-loven var opprinnelig
tenkt å gjelde oppgaver av forretningsmessig preg, likevel brukes
selskapsformen i dag i stor grad til å løse lovpålagte oppgaver
for kommunene. Et IKS driver i dag i liten grad med forretningsmessig virksomhet.
For fylkeskommunene er IKS særlig mye brukt som interkommunal samarbeidsform
innenfor revisjon, regnskap og drift av museer. For kommunene er
det mest brukt for samarbeid innen revisjon, krisesenter, legevakt
og brannvesen.
Komiteen viser
til at departementet mener det er behov for å innføre regler om
møteoffentlighet i de IKS som er omfattet av offentlighetsloven,
slik at grunnleggende offentligrettslige regler skal gjelde for
offentlige oppgaver. Komiteen viser
videre til at departementet foreslår at kravet om møteoffentlighet
ikke skal gjelde for IKS-styrer. Det vises blant annet til at styreansvaret er
et annet for IKS enn ansvaret til folkevalgte organer i kommunen.
IKS-loven bygger på selskapsrettslige prinsipper, og styremedlemmers
ansvar er det samme som etter aksjeloven, noe som eksempelvis kan
bety erstatningsansvar på vegne av selskapet.
Komiteen viser til skriftlige
innspill som er kommet i saken.
Komiteen viser til at henvisningen
til § 9 åttende ledd i forslaget til ny § 8 andre ledd i proposisjonen åpenbart
er feil, siden § 9 åttende ledd foreslås opphevet. Riktig henvisning
skal være § 8 a første ledd, som gir regler om lukkingsgrunner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, er opptatt av å sikre at offentlighetsloven og meroffentlighet
praktiseres i alle offentlige virksomheter. God tilgang på informasjon
er en forutsetning for ytringsfrihet.
Flertallet mener at krav til
meroffentlighet er viktig for å oppnå åpne og transparente beslutningsprosesser.
Det gjør det mulig å kunne følge med på at beslutningsgrunnlaget
i interkommunale selskaper er godt, og å ettergå hva som er vedtatt.
Flertallet viser til at stadig
flere kommunale velferdsoppgaver løses gjennom interkommunale selskaper.
Da er det viktig at prinsippene om meroffentlighet, åpne prosesser
og innsyn gjelder for disse selskapene på samme måte som for kommunens
egne folkevalgte organer. Det gir legitimitet til de interkommunale
selskapene, og det vil styrke tilliten til det offentlige og til
lokaldemokratiet.