Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til at komiteen har åpnet for skriftlige innspill i saken. Innen
fristen 11. april 2023 har komiteen mottatt ett høringsinnspill. Komiteen har
også forelagt forslaget for Kunnskapsdepartementet, og svarbrevet
av 20. mars 2023 følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen vil understreke at
kunnskapen er global, og at utdanning og forskning derfor må utvikles
i samspill mellom gode fagmiljø både innenlands og utenlands. Slik
er internasjonalisering av høyere utdanning og forskning ikke bare
viktig for kvaliteten på utdanning og forskning, men også for Norges
evne til nødvendig omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling. Komiteen vil
påpeke at den geopolitiske utviklingen påvirker rammebetingelsene
for internasjonalt høyere utdannings- og forskningssamarbeid.
Komiteen viser videre til behandlingen
av Meld. St. 7 (2020–2021), Innst. 247 S (2020–2021), der det var politisk
samstemthet om at kunnskapsspredning og samarbeid på tvers av landegrenser
og fagmiljøer er en sentral oppgave for akademia, der mobilitet
er viktig for å bidra til ny kunnskap og mellommenneskelig forståelse,
og at det er viktig at norske fagmiljø må ta del i og bidra til
internasjonal kunnskapsutvikling. Samtidig er det understreket både
i meldingen om studentmobilitet fra regjeringen Solberg og i Meld.
St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
(2023–2032) fra regjeringen Støre, at når det gjelder land Norge ikke
har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, må det tas spesielle hensyn,
og politikken skal bygge på blant annet sikkerhetspolitiske føringer
og rammer.
Komiteen vil påpeke at internasjonalt
utdanningssamarbeid også bidrar til å støtte opp under bredere utenrikspolitiske,
utviklingspolitiske og næringspolitiske interesser. Det er derfor
nødvendig med en god og forsvarlig balanse mellom en fortsatt åpen
og internasjonalt orientert kunnskapssektor og behovet for økt aktsomhet
som følge av økende global spenning og polarisering. Komiteen merker
seg omtalen i Meld. St. 5 (2022–2023) om at norske høyere utdannings-
og forskningsinstitusjoner i møte med utenlandske partnere må være
godt rustet til å beskytte verdiene de forvalter, inkludert kunnskap
om og kompetanse på kritiske og potensielt sensitive områder.
Når det gjelder forslagsstillernes
forslag om sterkere samarbeid og formaliserte møtepunkter mellom
PST og norske utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra
fremmede makter, viser komiteentil
svarbrevet fra forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe,
der statsråden bekrefter at det allerede er en løpende dialog mellom
relevante myndighetsaktører og enkeltinstitusjoner, samt at statsråden
har etablert egne møter mellom kunnskapssektoren og etterretnings-
og sikkerhetstjenestene, og egne møteplasser mellom myndighetene
og sektoren rettet spesifikt mot akademisk samarbeid med Kina, med
stor overføringsverdi også til andre land. Videre merker komiteen seg
at det er under utarbeidelse nasjonale retningslinjer i form av
et nettbasert verktøy til bruk for institusjoner, enkeltforskere
og studenter som deltar i internasjonalt samarbeid for å sikre et
ansvarlig internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at denne regjeringen
har en særlig oppmerksomhet på nasjonal kontroll og sikkerhet, og
har siden den tilrådte iverksatt en rekke tiltak for å forebygge,
avdekke og håndtere fremmede staters etterretningsvirksomhet. Som
det framgår av sikkerhetsmyndighetenes trusselvurderinger, er det
behov for at norske akademiske institusjoner har høy bevissthet
om sikkerhetsutfordringer knyttet til internasjonalt samarbeid og
hvordan de skal beskytte de verdiene de forvalter. Disse medlemmer vil samtidig
understreke at valg av virkemidler for å beskytte institusjonene
mot utenlandske etterretningstrusler til enhver tid må tilpasses
og avveies mot andre viktige samfunnshensyn, blant annet hensynet
til et fritt og åpent samfunn, samt kunnskaps-, nærings-, økonomiske
og sikkerhetspolitiske hensyn. Risikoaksept vil være en del av disse
vurderingene.
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 9 (2022–2023), som nylig ble behandlet i Stortinget. Prinsippet «så
åpent som mulig, så sikkert som nødvendig», som også er undertittelen
på meldingen, understreker nettopp behovet for slike avveininger.
Når det gjelder det
første forslaget i representantforslaget om formaliserte møtepunkter
mellom PST og universiteter og høgskoler, mener disse medlemmer dette allerede
er ivaretatt gjennom de møtepunktene som er etablert både på institusjonsnivå
og i regi av Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer viser for øvrig
til de verktøy og retningslinjer som er utarbeidet for å styrke
institusjonenes arbeid for å kunne avdekke spionasje.
Når det gjelder det
andre forslaget, der forslagsstillerne tar til orde for å avvikle
forskningssamarbeid med stater Norge ikke har et sikkerhetspolitisk
samarbeid med, mener disse
medlemmer dette vil være et uforholdsmessig tiltak som også
utfordrer forskningspolitiske behov og akademiske prinsipper.
Disse medlemmer viser i den
forbindelse til statsrådens svarbrev til komiteen, der statsråden
nettopp påpeker at
«… å avslutte alt
forskningssamarbeid med land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid
utgjør følgelig også en risiko. Derfor er det viktig at norske kunnskapsmiljøer
står fritt til å søke samarbeid ut fra faglige hensyn, forutsatt
at nødvendige sikkerhetshensyn ivaretas.»
Disse medlemmer støtter dette.
På denne bakgrunn finner disse medlemmer ikke å kunne
støtte representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre har forståelse for intensjonen i forslagene, men
finner ikke grunn til å støtte forslagene. Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev, hvor det fremgår at det allerede er samarbeid mellom blant
annet PST og utdanningsinstitusjonene. Videre mener disse medlemmer at
selv om det er grunn til å være kritisk til forskningssamarbeid
med land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, går forslaget
for langt. Disse
medlemmer viser til høringsinnspillet fra Universitets- og
høgskolerådet.
Disse medlemmer viser også
til Vedtak 539 (2022–2023), hvor Høyre fikk flertall for et forslag
om å be regjeringen gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften,
slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære
anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter. Disse medlemmer viser
til at endringsforslagene til eksportkontrollforskriften skal tydeliggjøre
at virksomheter som overfører eksportkontrollregulert kunnskap, må
forholde seg til eksportkontrollregelverket på samme måte som tradisjonelle
eksportvirksomheter og søke Utenriksdepartementet om nødvendige
lisenser. En styrket kontroll av kunnskapsoverføring vil være et viktig
bidrag til en helhetlig norsk eksportkontroll og redusere risikoen
for at norsk akademia og norske høyteknologimiljøer utnyttes til
omgåelse av gjeldende eksportrestriksjoner. Disse medlemmer understreker at
autoritære stater som vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med, ikke
skal kunne omgå Norges gjennomgående restriktive praksis og regelverk
for eksport av forsvarsmateriell via akademia.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i representantforslaget og
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avslutte forskningssamarbeidet med land som Norge
ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som norske sikkerhetstjenester
mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre registrerer at Kunnskapsdepartementet
i sin uttalelse skriver at det er etablert «egne møter mellom kunnskapssektoren
og etterretnings- og sikkerhetstjenestene», og ser derfor ikke at
forslag 1 i Representantforslag 135 S (2022–2023) tilfører noe ut
over eksisterende initiativer. Disse medlemmer vil likevel
understreke at det er grunnleggende viktig å verne om den frie forskningen,
og ser med bekymring på PSTs vurdering om at norske forsknings-
og utdanningsinstitusjoner i 2023 vil bli utnyttet til ulovlig kunnskapsoverføring.
Disse medlemmer viser til at
i henhold til det såkalte sektorprinsippet skal den enkelte sektor
selv ta ansvar for store deler av sikkerhetsarbeidet innen egen sektor. Disse medlemmer er
av den oppfatning at sektorprinsippet bare kan fungere etter hensikten
dersom de etatene som har ansvar for å vurdere trusler mot nasjonal
sikkerhet, slik som PST, utviser så høy grad av åpenhet som mulig
omkring omfanget og andre karakteristika ved trusselbildet som den
enkelte sektor står overfor. Disse medlemmer mener derfor
det er positivt at EOS-tjenestene utgir offentlig tilgjengelige
ugraderte trusselvurderinger. Disse medlemmer setter like
fullt spørsmålstegn ved om én ugradert vurdering i året utgjør et
tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for operative sikkerhetsmiljøer
i enkeltsektorer, og mener informasjonsutveksling i andre formater
og møtepunkter er nødvendig.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere et sterkere samarbeid mellom PST og norske
utdanningsinstitusjoner for å avdekke spionasje fra fremmede makter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det
er grunn til å gjennomgå forskningssamarbeid med land som Norge
ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, men deler Universitets-
og høgskolerådets vurdering av at en avslutning av alt slikt samarbeid
er et uforholdsmessig sterkt virkemiddel. Tiltaket som er beskrevet
i forslag 2 i Representantforslag 135 S (2022–2023), ville risikert
å ramme langt bredere enn samarbeid som er utfordrende med tanke
på nasjonal sikkerhet, og ville i så måte i seg selv kunne være
til skade for fri forskning.