Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til at statsråd Emilie Mehl har uttalt seg om representantforslaget
i brev til komiteen datert 28. mars 2023. Brevet følger som vedlegg
til innstillingen.
Komiteens flertall
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til at Sivilombudet i en årrekke
har påpekt at kvinner har dårligere soningsforhold enn menn, og
at soningsforholdene er preget av lav bemanning og dårlige bygningsmessige
forhold. Flertallet er
kjent med at det i løpet av det siste året har vært en kraftig økning
i kvinnelige innsatte med svært komplekst utfordringsbilde, psykiske
lidelser og hyppig livstruende selvskadingsproblematikk. Alvorligheten
i situasjonen tilsier at det er helt nødvendig med tiltak. Flertallet er
enig i den situasjonsbeskrivelsen som framkommer i representantforslaget,
og den bekymringen dette reiser.
Flertallet ser svært alvorlig
på situasjonen for kvinner som soner i fengsel generelt, og de kritiske
forholdene på Bredtveit spesielt. Flertallet er kjent med at
Sivilombudet gjennomførte et planlagt og uvarslet tilsyn i Bredtveit
fengsel og Ullersmo fengsel avdeling Zulu i uke 11, der funnene
av tilsynet var av en slik karakter at statsråd Emilie Mehl ba Kriminalomsorgsdirektoratet
(KDI) om å iverksette akutte tiltak for å bedre forholdene for kvinnelige
ansatte, herunder øke bemanningen på Bredtveit ved omrokkering av
personell fra andre fengsler, redusere antall innsatte på Bredtveit, omgjøre
Skien fengsel til kvinnefengsel for å bedre soningsforholdene for
kvinner generelt, avvikle samsoning med menn, samt at kvinnene på
avdeling Zulu ved Ullersmo flyttes til andre fengsler. Flertallet merker seg
også at større endringer er til vurdering på lengre sikt.
Flertallet viser til svarbrevet
og merker seg at statsråden mener det er riktig å prioritere å få
iverksatt gode tiltak raskt, framfor å utarbeide en stortingsmelding
om kvinners soningsforhold, noe som ville ha medført en lengre tidshorisont
på arbeidet med utbedringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at alle innsattes
og ansattes trygghet skal ivaretas i norske fengsler. Dessverre
har kvinners soningsforhold vært en utfordring over lang tid. Disse medlemmer ser svært
alvorlig på situasjonen og mener det derfor er nødvendig, slik også
statsråden uttrykker i sin uttalelse til saken, raskt å sørge for
at soningsforholdene for kvinnelige og mannlige innsatte i norske
fengsler blir likeverdige. Disse medlemmer vil påpeke
behovet for styrking av helsetilbudet for kvinnelige innsatte, herunder
å påse at manglende soningsdyktighet kartlegges før eller under
soning.
De generelle utfordringene
med soningsforholdene i fengslene gjør det, etter disse medlemmers mening, spesielt
krevende å ivareta sårbare personer. Disse medlemmer vil understreke
at soningstilbudet som helhet har stor betydning for muligheten
til å forebygge skadelig atferd og ivareta de innsattes helse. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har besluttet å sette ned et offentlig utvalg
som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlig
psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas under straffegjennomføring
og ved tilbakeføring til samfunnet. Disse medlemmer merker seg
at en del av mandatet til utvalget vil være å presisere hva kriminalomsorgens
tilretteleggeransvar innebærer, samt bidra med å tydeliggjøre hvilke
krav som må stilles til kriminalomsorgen for å forebygge helseskade
hos innsatte og ivareta deres helse under varetekt og straffegjennomføring. Disse medlemmer mener
kvinnelige innsattes soningsforhold reiser komplekse spørsmål som
berører flere forhold vedrørende soningsforhold og ivaretakelse av
innsattes helse i norske fengsler generelt. Dette er forhold som
etter disse medlemmers mening
bør behandles i en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen
som kan ta for seg disse spørsmålene i sin fulle bredde.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen,
som en del av en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen,
utrede de samlede behovene og vurdere nødvendige tiltak for å sikre
likeverdige soningsforhold for kvinnelige og mannlige innsatte.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener det er behov for en stortingsmelding om
kriminalomsorgen generelt, ikke bare om kvinners soningsforhold.
Om lag seks prosent av alle innsatte i norske fengsler er kvinner.
Selv om kvinner har særskilte utfordringer, rammes også menn av
en del av de utfordringene kvinner sliter med i fengsel. Derfor
mener disse medlemmer det
er behov for en generell stortingsmelding om kriminalomsorgen, hvor
blant annet kvinners soningsforhold tas opp særskilt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg la frem Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen
– fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring, før sommeren
2021. Regjeringen Støre trakk beklageligvis meldingen høsten 2021.
Meldingen tar blant annet opp kvinners soningsforhold, hvor utfordringene
beskrives slik:
«Kvinner i fengsel
utgjør på noen måter en særskilt utsatt gruppe. Forskning viser
at kvinner i større grad enn mannlige innsatte har vært utsatt for
seksuelle overgrep, som ofte fører til traumer, skam og skyldfølelse.
Ifølge en studie gjennomført i tre kvinnefengsler i Norge, hadde
57 prosent av de kvinnelige innsatte vært utsatt for seksuelle overgrep
i voksen alder, og 42 prosent hadde vært utsatt for seksuelle overgrep
som barn. Videre har kvinnelige innsatte generelt en svak tilknytning
til arbeidslivet.
Blant annet fordi
det er så få kvinner i fengsel sammenlignet med menn, er fengslene
i stor grad organisert ut fra mannlige innsattes behov. Dette gjenspeiles
blant annet i fengselsarkitektur, sikkerhet, tilgjengelige aktiviteter
og helsetilbud.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre er bekymret over kvinners soningsforhold og mener
regjeringen har bidratt til å gjøre situasjonen verre ved at de gikk
bort fra planene om nytt fengsel på Bredtveit. Justis- og beredskapsministeren
har uttalt at
«et nytt fengsel
på en tomt ved Bredtveit fengsel [...] ville gitt et nytt kvinnefengsel
i Oslo og hadde betydd et betydelig løft for kvinners soningsforhold,»
men at det ikke har
vært mulig å få til på grunn av Oslo kommune, jf. Dokument nr. 15:1324
(2022–2023). Disse
medlemmer er enige i at et nytt fengsel på Bredtveit ville
vært et løft for kvinners soningsforhold, og beklager at regjeringen
gikk bort fra dette alternativet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg etablerte
86 nye fengselsplasser hvor kvinner er atskilt fra menn, samt særskilt
tilrettelagte avdelinger for kvinner ved flere fengsler med høyt
sikkerhetsnivå (Trondheim, Stavanger, Bergen og Kongsvinger), og
tilrettelagte boenheter eller særskilte plasser for kvinner i fengsler
med lavere sikkerhetsnivå. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen
Solberg ga Kvinnehelseutvalget i oppdrag å se på kvinners helse
og helse i et kjønnsperspektiv, herunder kvinner i fengsel. Disse medlemmer viser
til utvalgets utredning NOU 2023:5 kapittel 6.3 og 6.9.2, samt utvalgets
anbefaling nr. 48 på side 237:
«Det finnes ingen
tilrettelagt avdeling for de mest sårbare kvinnene i norske fengsler.
De straffedømte kvinnenes psykiske helse henger sammen med soningsforholdene.
En bygningsmasse som er tilpasset innsattes behov, med en bemanning
bestående av helsefaglige ressurser og ressurser fra kriminalomsorgen,
er nødvendig for å ivareta de komplekse oppfølgingsbehovene hos
flere av de kvinnelige innsatte.
Utvalget mener det
er behov for å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling
for kvinnelige innsatte etter modell fra Ila fengsel og forvaringsanstalt.
En slik avdeling vil bidra til å gi bedre oppfølging til enkelte av
de forvaringsdømte kvinnene som har særskilt behov for oppfølging.
Fellesskapsavdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig
isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Fellesskapsavdelingen skal
være bemannet med personell fra kriminalomsorgen og fra helsetjenesten.»
Disse medlemmer mener det er
grunn til å se nærmere på og å følge opp utvalgets anbefaling. Samtidig
viser disse medlemmer til
at selv om kvinners soningsforhold er under press, er det også andre
utfordringer i kriminalomsorgen. I 2022 rettet Riksrevisjonen alvorlig
kritikk på grunn av at mange som blir løslatt fra fengsel, mangler
bolig og har store økonomiske problemer. Årsaken er ifølge Riksrevisjonen
blant annet at samarbeidet mellom kriminalomsorgen og velferdstjenestene
som skal ta imot de løslatte, ikke fungerer. I tillegg har en betydelig
andel av de innsatte psykiske lidelser, noe som er alvorlig for
dem det gjelder, og som svekker mulighetene for god rehabilitering
og tilbakeføring. Disse
medlemmer mener det er naturlig at disse spørsmålene behandles
i en stortingsmelding om kriminalomsorgen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem en stortingsmelding om fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring.
Meldingen skal blant annet omfatte tiltak for å bedre kvinners soningsforhold,
styrke tilbakeføringsarbeidet og forebygge isolasjon og psykiske
lidelser, samt styrking av hensynet til ofrene for kriminalitet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ønsker å vise til
at helt siden Kvinnesoningsutvalgets rapport fra 1989 har man visst
at kvinner ikke har like gode soningsforhold som menn. Strategien
til Kriminalomsorgsdirektoratet, som gikk ut i 2020, gjør at det
nå mangler en god forståelse fra myndighetenes hold av problemstillingene
kvinner i norske fengsler møter på, og hvilke tiltak som må innrettes
for å sikre en tilstrekkelig og god straffegjennomføring for kvinner.
Disse medlemmer vil understreke
at det å arbeide med strakstiltak for Bredtveit og Ullersmo fengsel ikke
forhindrer et godt langsiktig arbeid for kvinners soningsforhold.
Ei heller vil arbeidet med en langsiktig stortingsmelding forhindre
innføringen av strakstiltak for å trygge forholdene på kort sikt
på Bredtveit og Ullersmo. Disse medlemmer mener tvert
imot at det er viktig med begge deler. Strakstiltak er for å avverge
en krisesituasjon, et langsiktig og godt arbeid vil redusere muligheten
for å komme i en krisesituasjon betydelig. Videre vil disse medlemmer vise
til en rekke andre tilfeller hvor strakstiltak er igangsatt med
langsiktige løp gående parallelt: strømstøtte til befolkningen samtidig
som det settes ned et strømprisutvalg, strømstøtte til bedrifter
samtidig som en jobbet med ENØK, og koronastøtte samtidig som det
ble satt i gang et vaksinasjonsprogram og nye langsiktige beredskapsvurderinger.
Disse medlemmer mener det trengs
langsiktige rutiner for alle instanser når det gjelder de pågående problemene
for kvinner i norske soningsforhold, som selvskadingsproblematikk
og psykisk helsevern for de innsatte, samt blant annet de ansattes
bruk av isolasjon og belteseng. Disse medlemmer synes det er
positivt at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev understreker
at kvinner i fengsel skal prioriteres ved fordelingen av midlene
til kriminalomsorgen. Disse
medlemmer viser likevel til at kriminalomsorgen fortsatt er
underfinansiert.
Disse medlemmer mener en stortingsmelding vil
legge et viktig grunnlag for at de nødvendige undersøkelsene av
kvinners soningsforhold over tid gjøres, og vil komme med viktige
innspill til nødvendige og helhetlige endringer på lang sikt. Disse medlemmer mener
at det ikke er tilstrekkelig i den situasjonen vi nå ser for kvinner
som soner i fengsel, å kun sette ned et offentlig utvalg som skal
utrede hvordan innsattes helse, med særlig vekt på alvorlig psykisk
sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas under straffegjennomføring
og ved tilbakeføring til samfunnet. Disse medlemmer viser til
at statsråden understreker at soningsforhold for psykisk syke kvinnelige
innsatte vil være en del av dette arbeidet. Disse medlemmer mener kvinners
soningsforhold handler om langt mer enn kun psykisk helse for den
enkelte. Samtidig ønsker disse medlemmer å
vise til at i Kriminalomsorgsmeldingen, Meld. St. 39 (2020–2021),
og Kvinnehelseutvalgets rapport, NOU 2023:5, er det skrevet knapt
én side om kvinner som soner. Disse medlemmer mener det illustrerer
hvor lite oppmerksomhet dette temaet har fått og fortsatt får. Det
er derfor grunn til bekymring for at kvinners soningsforhold nok
en gang kun blir en bisetning i utvalget som statsråden viser til. Disse medlemmer mener
likevel at utredningene dette utvalget gjør, vil gi viktige tilskudd
til stortingsmeldingen om kvinners soningsforhold.
Disse medlemmer viser til at
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i sitt brev til
komiteen i forbindelse med behandlingen av det aktuelle representantforslaget
viste til at:
«Forholdene er samlet
sett alvorlige, og har vært varslet om i lang tid av flere aktører.»
Disse medlemmer viser
til at Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges institusjon
for menneskerettigheter (NIM) og Advokatforeningen den 26. april
2023 ba om en umiddelbar gjennomgang av situasjonen til kvinnelige
innsatte ved Bredtveit fengsel, som er et resultat av manglende
håndtering av utfordringene en del innsatte sliter med over tid. Disse medlemmer vil
vise til likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon
sin uttalelse i denne forbindelse:
«Kvinnelige innsatte
har et dårligere tilbud, både når det gjelder helse, når det gjelder
mulighet til å ta utdannelse og når det gjelder psykisk helsehjelp.»
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om kvinners soningsforhold.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det i en stortingsmelding ikke
er riktig å skille ut en liten gruppe av innsatte i norske fengsler. Dersom
en skal se på soningsforholdene i norske fengsler, er det naturlig
at dette gjøres ved en bredere gjennomgang enn bare å se på forholdene
for kvinnelige innsatte. Disse medlemmer vil derfor
ikke støtte representantforslaget. Disse medlemmer mener uansett
at det er feil prioritering å fokusere på innsattes soningsforhold
i den krevende situasjonen hele justissektoren nå står i, og at
det vil være mer naturlig å sikre strukturavklaringer og forutsigbarhet
for politiet og domstolene først.