2.1 Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et overordnet mål for energipolitikken er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og god forvaltning av energiressursene. Flertallet mener kraftpolitikken må sikre at rikelig med rimelig og ren kraft er en konkurransefordel for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at petroleumsproduksjonen i Norge står overfor høye kostnader ved å slippe ut CO₂ gjennom kvoteplikt og CO₂-avgift. Høye karbonpriser gjør det lønnsomt å gjennomføre utslippsreduserende tiltak fra egen produksjon.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Energikommisjonen er tydelig på behovet for mer kraft, mer nett og bedre utnyttelse av kraften. Kraft- og nettutbygging er nødvendig for å nå viktige samfunnsmål, selv om det i mange saker krever vanskelige avveininger.

Komiteen viser til at det har vært skriftlig høring. Elektrifisering av Melkøya skaper debatt. Omstillingen til nullutslipp og etablering av ny grønn industri vil føre til stor vekst i kraftforbruket. Uten ny kraftproduksjon kan dette gi negativ effekt- og energibalanse i løpet av få år. Den 54 km lange 420 kV-linja fra Skaidi til Hammerfest har også skapt debatt, og det henvises til at den kan gi arealkonflikter. I høringsinnspillene kommer det også frem at lokal kraftproduksjon med karbonfangst og -lagring kunne vært en løsning i Hammerfest. Det pekes også på økt bruk av havvind som et alternativ.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til Statnetts rapport «Tilknytning av nye havvindområder til land», datert 15. februar 2023. Her kommer det fram at samlokalisering av havvind og forbruk i samme område, og samspill med lokal vannkraft, er viktig for å utnytte havvind i stor skala. Fra et kraftsystemperspektiv er det bra å spre tilknytningen av havvind til flere områder, og Hammerfest er et av områdene Statnett mener kan være aktuelle.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener at dette passer godt med forbruksplanene i regionen. God planlegging og koordinert utvikling av forbruk, produksjon, nett og systemvirkemidler vil være avgjørende for å lykkes.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener mest mulig av elektrifiseringen av sokkelen bør skje med havvind for å minimere behovet for kraft fra land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at karbonfangst- og -lagring er en moden teknologi som er et reelt alternativ til elektrifisering fra land for å kutte utslippene fra petroleumssektoren. Disse medlemmer viser til Dokument 8:95 S (2021–2022), jf. Innst. 257 S (2021–2022), om lokal CO₂-fangst og -lagring m.m. for å nå klimamål på sokkelen. Argumentasjonen fra behandlingen av dette forslaget er like gyldige for karbonfangst- og lagring på land som offshore.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener regjeringen må foreta en helhetlig vurdering av om det er mulig å få til mer havvind i tilknytning til petroleumsinstallasjoner, herunder i Hammerfestområdet. Flertallet viser til at prosjektet Trollvind utenfor Kollsnes er et godt eksempel, som Stortinget gjennom endringene i havenergiloven har tilrettelagt for at kan realiseres.

Komiteen viser til Stortingets behandling av energimeldingen, jf.Innst. 446 S (2021–2022) og romertallsvedtak XIX, der Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker på norsk sokkel skal ha lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid, samt XXIV, XXV, XXVI, som pålegger regjeringen å starte tidlig myndighetsstyrt kunnskapsinnhenting og kartlegging av alle deler av havmiljøet for å kunne gjøre en vurdering av miljøkonsekvenser for aktuelle områder for havvind.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser også til mindretallsforslag nr. 51 fra samme innstilling der medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ber regjeringen legge til grunn at utbygging av havvind ikke skal ødelegge viktige leveområder og trekkruter for noen arter. Disse medlemmer mener det er viktig at det blir tatt omsyn til fiskeriinteressene, og viser til de kraftige protestene fra fiskerinæringen i Troms og Finnmark mot å plassere vindkraftverk på Sandskallen utenfor Hammerfest.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser videre til høringsinnspill som peker på at det fortsatt er behov for ytterligere utredning av gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS) på grunn av den anstrengte kraftsituasjonen, og viser til at CCS på Melkøya kan bygges for en lavere kostnad enn Equinor forutsetter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at andre høringsinnspill viser til at CCS vil være et betydelig dyrere alternativ og vil medføre betydelig forsinkelse i prosjektet med å redusere utslippene fra LNG-anlegget i Hammerfest. Det vises videre til at det er usikkert når et slikt prosjekt vil kunne fullføres, og at man må regne med 7–8 år for planlegging og gjennomføring av prosjektet. En full CCS-løsning ble utredet av Equinor i 2009–2010. Det endte opp med en tiltakskost i området 4 500–6 000 kroner. Det ble da konkludert med at et fullskala CCS-anlegg var for dyrt.

Dette flertallet viser videre til at i forbindelse med oppstarten av Snøhvit Future-prosjektet i 2014 ble CO₂-reduserende tiltak innlemmet i prosjektet. CCS ble vurdert. Konklusjonen var at selv om kostnaden for selve fangstanlegget kunne være noe redusert, ville ikke full CCS kunne konkurrere med elektrifiseringsalternativene. Et CCS-anlegg vil også kreve bygging av to nye generatorer i tillegg til de fem som står der i dag for å drifte anlegget, og vil fange 90 pst. av utslippene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at Melkøya derfor fremdeles vil ha et høyt utslipp av CO₂ etter installasjon av CCS-anlegg. Ifølge Equinor vil det ikke være kapasitet i dagens rør og brønner til å håndtere den betydelige økningen i CO₂-volumene som skal lagres. Det må derfor legges et nytt rør fra Hammerfest og ut i Barentshavet og bores nye injeksjonsbrønner. Det er også usikkert om dagens lager på Snøhvitfeltet kan benyttes. Uansett teknologisk løsning er det behov for en 420 kV-linje ut til kysten, og anleggsbidrag fra Equinor vil være utløsende for en slik linje.

Dette andre flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at bruken av petroleum må endres. Fossile energikilder må enten erstattes så langt det er mulig med fornybar energi, eller avkarboniseres. IEA estimerer et behov for 24 mill. fat oljeekvivalenter daglig i 2050, inkludert Europa. Europa vil ha behov for like mye gass som det Norge i dag produserer, men både produksjon og bruk av gass må tilpasses det europeiske klimarammeverket som Norge er en del av. Alternativet til norsk gass i Europa er hovedsakelig LNG fra USA og Qatar med høyere utslipp. Dette flertallet mener således det er viktig å forlenge produksjonen av LNG i Hammerfest samtidig som utslippene fra produksjonen må reduseres betydelig.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser videre til at utslippsreduserende tiltak i både petroleumsindustrien og annen industri vil være nødvendig for å innfri EUs og Norges klimamål. EU reformerer nå kvotemarkedet/ETS. EUs kvotesystem bygger på prinsippet om at forurenser skal betale. I EUs kvotesystem reduseres antall tilgjengelige kvoter (utslippsrettigheter). Kvotesystemet har siden det ble innført i 2005, ført til betydelige kutt i utslippene fra de sektorene som frem til nå er omfattet, herunder olje- og gassvirksomhet.

Dette flertallet viser til at EU har hatt et mål om å kutte 43 pst. av utslippene i 2030, i forhold til 2005, gjennom ETS-systemet med utslippskvoter for kvotepliktige sektorer. Dette målet er nå foreslått skjerpet til 62 pst. i 2030, med videre målsetting om en opptrapping til 100 pst. i 2040. Flertallet viser til at norsk petroleumsvirksomhet må forholde seg til dette rammeverket, og at kostnadene ved ikke å treffe tiltak antakelig vil øke betydelig de neste årene.

2.2 Merknader til Dokument 8:90 S (2022–2023)

Komiteen viser til at forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram saken om endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG for Stortinget og ikke godkjenne søknadene uten at de endrede planene er behandlet i Stortinget.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til fullmakt V i Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet. Endret PUD/PAD for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG tilfredsstiller forutsetningene for at Olje- og energidepartementet kan godkjenne prosjektet uten at det forelegges Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG ble godkjent i 2002, og feltet kom i produksjon i 2007. Utbyggingen av Snøhvitfeltet til havs gjennomføres i flere faser slik at gassproduksjonen tilpasses kapasiteten til LNG-anlegget på Melkøya. Rettighetshaverne i Snøhvitfeltet leverte 20. desember 2022 endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG til Olje- og energidepartementet. Planen gjelder neste fase i utbyggingen av Snøhvitfeltet med økt gassproduksjon og omlegging av kraftforsyningen på Hammerfest LNG til drift med kraft fra nettet. Energiomleggingen vil redusere CO₂-utslippene ved Hammerfest LNG med om lag 850 000 tonn per år. Disse planene ligger nå til behandling i Olje- og energidepartementet. Disse medlemmer har merket seg at endret PUD/PAD for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG tilfredsstiller forutsetningene for at Olje- og energidepartementet vurderer prosjektet uten at det forelegges Stortinget, jf. fullmakt V i Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet.

Disse medlemmer viser til svarbrev til Stortinget 23. januar 2023 fra statsråd Terje Aasland, hvor det vises til at til petroleumsproduksjonen i Norge står overfor høye kostnader med CO₂-utslipp, da den er underlagt både kvoteplikt og CO₂-avgift.

Disse medlemmer viser til at petroleumssektoren bidrar til verdiskaping, sysselsetting, statlige inntekter og til at Norge fortsatt er en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til det europeiske markedet. Samtidig skal utslippene i sektoren ned. En samlet olje, og gassindustri i Norge har forpliktet seg til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak for egen produksjon og skal redusere sine klimagassutslipp med 50 pst. i 2030 sammenlignet med 2005, og videre redusere utslippene til nær null i 2050. Dette er ambisiøse mål for utslippene fra olje- og gassektoren.

Disse medlemmer viser til at industriutviklingen knyttet til havvind kan gi store muligheter for utvikling av norsk teknologi og kompetanse i tillegg til å kutte utslipp fra norsk sokkel. Omstillingen til mer fornybar energi og nye næringer er allerede i gang i den norske petroleumsnæringen, og disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til havvindprosjekter som allerede er under planlegging. Disse medlemmer mener at elektrifisering på norsk sokkel så langt som mulig skal skje med havvind, balansert med kraft fra og til land, samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet. Disse medlemmer mener det bør være et langsiktig mål at det produseres like mye kraft på sokkelen som sokkelen selv bruker. Disse medlemmer viser til at regjeringen skal vurdere kraft-fra-land-prosjekter på en sak-til-sak-basis for å ivareta de ulike hensynene knyttet til slike prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gjentatte ganger i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene har foreslått å senke de økonomiske grensene for når PUD/PAD skal behandles i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at konsekvensene for reindrifta er større enn tidligere antatt, og at det derfor må utredes andre tiltak enn elektrifisering gjennom bygging av en 420 kV luftspennlinje fra Skaidi til Hammerfest.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å utrede CCS ved Melkøya.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge Statnett å utrede sjøkabel som alternativ til luftspenn.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne peker på at elektrifisering av Melkøya er et svært kontroversielt prosjekt med mye lokal motstand i Finnmark.

Prosjektet vil kreve over 3 TWh strøm årlig, noe som vil ha alvorlige konsekvenser for kraftbalansen i Nord-Norge.

Disse medlemmer mener at elektrifisering av petroleumsproduksjon ikke er et klimatiltak, men noe som forlenger petroleumsalderen og pynter på utslippstall. Å prioritere så mye kraft til ett petroleumsprosjekt gjør at andre aktører ikke får tilgang på kraft.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønneviser til fullmakt V i Prop. 1 S (2022–2023) for Olje- og energidepartementet. Endret PUD/PAD for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG tilfredsstiller ikke forutsetningene for at Olje- og energidepartementet kan godkjenne prosjektet uten at det forelegges Stortinget, da saken har samfunnsmessige sider ved seg av stor betydning.

Disse medlemmer viser til at Melkøya vil forbruke en tredjedel av dagens kraftoverskudd i Nord-Norge, og det meste nord for Ofoten, som i dag er en flaskehals. Forbruket kan tilsvare mer enn fire Alta-kraftverks årsproduksjon. Disse medlemmer understreker at Melkøya befinner seg i en region med store arealkonflikter fra før.

Komiteens medlem fra Rødt mener at planene om å elektrifisere Melkøya med strøm fra dagens nett må stanses, da dette setter en effektiv stopper for annen industrietablering og opprettelse av arbeidsplasser i hele Troms og Finnmark. Equinors søknad om konsesjon for å elektrifisere LNG-fabrikken på Melkøya må avvises.

Dette medlem viser til stor lokal motstand mot elektrifisering med kraft fra land, på tvers av alle partier, med krav om garantier for at nærings- og samfunnsutviklingen i Finnmark ikke stopper opp, og at alternative løsninger som karbonfangst og -lagring får en seriøs, oppdatert utredning. Dette medlem mener at regjeringen, om de vedtar Equinors søknad slik den foreligger, overkjører lokaldemokratiet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at Equinor har hevdet at kostnaden ved karbonfangst og -lagring er på over 6 000 kroner per tonn CO₂. Til Energiteknikk.net, i en artikkel publisert 3. mars 2023, sier Equinor at de utredet karbonfangst og -lagring for 13 år siden, i 2009–2010. Equinor foretok en ny vurdering for 5 år siden, i 2017–18. Disse medlemmer understreker at dette er gamle utredninger som bør oppdateres i lys av at dette er en teknologi som holder på å bli mer økonomisk moden, og at aktører med mye kompetanse på feltet trekker anslagene i tvil.

Disse medlemmer viser til at statsråden i svar på skriftelig spørsmål i Dokument 15:1367 (2022–2023) avviser å pålegge Equinor nye utredninger:

«Det er de søknadene rettighetshaverne har sendt inn til myndighetene for godkjenning som departementet nå skal ta stilling til i henhold til regelverket – ikke alternative løsninger som CO₂-håndtering.»

Disse medlemmer merker seg at dette er direkte i strid med vedtak fra Finnmark Arbeiderparti og Senterpartiet, som ber om utredning av karbonfangst og -lagring og at man ikke vedtar PUD/PAD slik de foreligger.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram saken om endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG for Stortinget og ikke godkjenne søknadene uten at de endrede planene er behandlet i Stortinget.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvise og stanse den omsøkte elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya med kraft fra land.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne støtter forslaget om at endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG skal legges frem for Stortinget for en reell behandling i Stortinget før søknaden kan godkjennes. Disse medlemmer påpeker at offentligheten bør få innsyn i sentrale vurderinger knyttet til kostnad for elektrifisering av Hammerfest LNG og Snøhvit med kraft fra nettet og hvilke vurderinger som reelt sett er gjort av alternative løsninger, som gasskraft med karbonfangst og -lagring og en løsning med havvind. Disse medlemmer understreker at en behandling av saken i Stortinget vil gi offentligheten innsyn i dette, og disse medlemmer mener det er sentralt for å sikre samfunnets tillit til at den beste beslutningen for prosjektet blir tatt.

2.3 Merknader til Dokument 8:93 S (2022–2023)

2.4 Merknader til Dokument 8:115 S (2022–2023)

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at operatørene for LNG Hammerfest og Snøhvit gjennomfører tiltak for å redusere CO₂-utslippene på anleggene med CCS-løsninger uten anvendelse av store mengder elkraft fra land.»

Komiteen viser til at CO₂ fra brønnstrømmen som kommer fra Snøhvit-feltet, i dag blir sendt tilbake og lagret i en formasjon som ligger noe dypere enn de gassførende formasjonene på Snøhvit-feltet. Ved å reinjisere CO₂ under havbunnen reduserer man allerede utslippene av klimagasser fra Melkøya betraktelig. Naturgassen som går fra Snøhvit til Melkøya utenfor Hammerfest, inneholder 5–8 pst. CO₂. På landanlegget Melkøya blir CO₂ skilt ut fra naturgassen og sendt i rør tilbake til en formasjon i utkanten av Snøhvit-reservoaret. Der lagres CO₂ 2 600 meter under havbunnen. Kraften til drift av Snøhvitfeltet produseres i gassturbiner på Melkøya landanlegg. I denne sammenheng regnes Snøhvit derfor ikke som et felt med kraft fra land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at Snøhvit Future-prosjektet består av landkompresjon og elektrifisering av Hammerfest LNG. Etter hvert som trykket faller i reservoarene på feltene offshore, er rettighetshaverne avhengig av kompresjon for tilstrekkelig strømming av gass fram til anlegget. Med kompresjon kan en opprettholde høy gasseksport også etter 2030.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at elektrifisering vil redusere CO₂-utslippene fra Hammerfest LNG med rundt 850 000 tonn per år og er viktig for at klimamål kan nås. Ifølge Equinor forventes prosjektet å settes i drift i løpet av 2028. Uten landkompresjon vil produksjonen avta allerede i 2029 med risiko for stopp i 2029–2030. Dette flertallet viser til at Hammerfest LNG er eneste eksportanlegg for gass fra Barentshavet, og uten en eventuell kapasitetsutvidelse er det ikke ledig kapasitet for annen gass enn Snøhvit før etter 2040.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om å be regjeringen sikre at operatørene for LNG Hammerfest og Snøhvit gjennomfører tiltak for å redusere CO₂-utslippene på anleggene med CCS-løsninger og uten anvendelse av store mengder elkraft fra land. Disse medlemmer viser til at det i representantforslaget foreslås en subsidiering av gassen som ville blitt brukt til elkraft og varme ved en CCS-løsning. Disse medlemmer viser videre til svarbrev til komiteen datert 16. februar 2023 fra statsråd Terje Aasland, og vil påpeke for forslagsstillerne at det er Equinor som har ansvar for salget av gassen gjennom avsetningsinstruksen, ikke norske myndigheter.

Planene for Snøhvitfeltet innebærer økt gassproduksjon og omlegging av kraftforsyningen på Hammerfest LNG til drift med betydelig mer kraft fra nettet enn i dag. Disse medlemmer viser til at rettighetshaverne over flere år har planlagt landkompresjon og omlegging av energiforsyningen på Hammerfest LNG. Selskapene har som en del av dette vurdert ulike alternativer til drift med kraft fra nettet, herunder CO₂-håndtering på gassturbinene, samt ulike kombinasjoner av kraft fra nettet og karbonfangst og -lagring. Disse medlemmer viser til at de alternative løsningene i selskapenes undersøkelser er blitt vurdert som ulønnsomme.

Disse medlemmer viser til at et havvindanlegg er tatt i bruk på Snorre- og Gullfaksfeltene. Dette anlegget trengte betydelig statlig økonomisk støtte for å bli gjennomført. Det kan være aktuelt for enkelte felt å koble seg direkte til havvindanlegg, men det vil for å sikre stabil kraftforsyning også være nødvendig med en alternativ kraftforsyning, f.eks. kraft fra land eller gassturbiner. Store havvindparker vil også måtte koble seg til nettet på land for å levere kraft til markedet. Disse medlemmer viser til at selskapene også har vurdert bruk av CO₂-håndtering på gassturbinene på Hammerfest LNG, men at denne løsningen ikke er lønnsom. Den vil også øke energibehovet betydelig, da prosessen er energikrevende.

Disse medlemmer viser til at Equinor har søkt om anleggskonsesjon etter energiloven for den nye nettforbindelsen fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya. Norges vassdrags- og energidirektorat har denne søknaden til behandling. Disse omsøkte prosjektene er en forutsetning for gjennomføring av Snøhvit Future-prosjektet som rettighetshaverne har søkt departementet om godkjenning av. Disse medlemmer understreker at det er disse søknadene myndighetene nå skal ta stilling til i henhold til regelverket – ikke alternative løsninger som CO₂-håndtering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at det allerede nå er en anstrengt energisituasjon i Finnmark. Det er historisk høye strømpriser og anslag som tilsier et snarlig kraftunderskudd i Norge. Elektrifisering av olje- og gassnæringen vil legge beslag på store mengder energi, og kraftsituasjonen betyr i praksis at det ikke blir mulig med etablering av andre nye industriprosjekter.

Disse medlemmer vil påpeke at sikker og stabil tilgang på kraft i kombinasjon med lave strømpriser for folk og næringsliv har vært et av Norges viktige fortrinn, og er en forutsetning for bosetting, verdiskaping og samfunnsutvikling.

Disse medlemmer vil videre vise til en kartlegging gjort av NRK, som viser at det er stor motstand mot elektrifisering av anlegget på Melkøya. Blant Finnmarks 18 ordførere er 11 ordførere imot elektrifiseringen nå. De mener utbygging av mer kraftproduksjon og kraftlinjer i hele Finnmark må sikres først.

Disse medlemmer vil påpeke at konsekvensene av elektrifiseringen for innbyggere og næringsliv i nord er så store at prosjektet bør utsettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartiviser til kraftsituasjonen og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan kraftproduksjonen kan økes, herunder hva som skal til for å realisere havvindprosjekter i tilknytning til petroleumsinstallasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future, om CCS kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya innenfor den tidsrammen for prosjektet som Equinor har lagt til grunn.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at elektrifisering med kraft rett fra det lokale strømnettet stort sett alltid vil komme ut som den mest lønnsomme løsningen for enkeltselskapet, uavhengig av samfunnsmessige konsekvenser.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst. 257 S (2021–2022) om lokal CO₂-fangst og -lagring m.m. for å nå klimamål på sokkelen og en merknad fra en samlet komité:

«Komiteen viser til at utslippsreduserende alternativer til kraft fra land kan bli ytterligere aktualisert av kraftsituasjonen på land. Komiteen viser således til høringsinnspillene der det påpekes at industrien har utredet flere alternativer til kraft fra land, herunder karbonfangst og -lagring på eksisterende plattformer. En hovedutfordring er mangel på areal og vektmarginer på eksisterende plattformer.

Komiteen viser også til at flytende gasskraftverk på egne innretninger med CCS kan være et alternativ. Dette har ifølge bransjen hittil hatt en høy tiltakskost. Områdeløsninger med flytende gasskraftverk med CCS for flere olje- og gassinstallasjoner kan bidra til å senke kostnaden, men vil gi lavere utslippsreduksjoner enn tilsvarende anlegg på land.»

Disse medlemmer viser videre til forslag fra medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti:

«Stortinget ber regjeringen utrede lokal CO₂-fangst og -lagring fra gasskraftverk offshore som skal ha som hovedformål å produsere kraft til nye eller eksisterende olje- og gassprosjekter.»

Disse medlemmer mener at, selv om argumentasjonen i merknaden fra en enstemmig komité retter seg mot prosjekter offshore, og ikke på land, så er argumentene like gyldige. Få steder har en kraftsituasjon som er like vanskelig å løse som den Troms og Finnmark kan ende med å få om Hammerfest LNG på Melkøya elektrifiseres.

Disse medlemmer mener at intensjonen i forslaget fra medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti bør gjennomføres i behandlingen av elektrifisering av Hammerfest LNG, og at dette ikke kan skje om Equinors søknad godkjennes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at utslippene fra Melkøya må fjernes. Gassanlegget på Melkøya slipper ut om lag 850 000 tonn CO₂ årlig. Det gjør anlegget til et av Norges aller største utslippspunkt. Disse medlemmer påpeker at fjerning av utslippene fra Melkøya er viktig for at Norge skal nå sitt klimamål om 55 pst. kutt i klimagassutslippene innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak fra 2020 om at petroleumssektoren skal kutte utslippene med 50 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå. Disse medlemmer understreker at en elektrifisering av norsk sokkel er en forutsetning for at Norge skal nå sine klimamål, og disse medlemmer støtter elektrifisering av sokkelen der andre alternativ ikke kan eller bør gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Equinors forslag om elektrifisering av Hammerfest LNG. Disse medlemmer påpeker at Equinors søknad om elektrifisering med kraft fra nettet innebærer at hele Troms og Finnmarks kraftoverskudd bindes opp. Disse medlemmer er opptatt av at det skal tas en god beslutning som kutter utslippene ved Hammerfest LNG, der det ikke reises tvil om at alle tiltak er tilstrekkelig utredet. Disse medlemmer påpeker videre at beslutningsgrunnlaget må inneholde brede samfunnshensyn, som kraftsituasjonen i Finnmark, hensynet til annet næringsliv og urfolks rettigheter.

Disse medlemmer har merket seg at Equinors hovedargumenter mot CCS på Melkøya er tidshensyn, plassbehov og kostnader. De mener et slikt prosjekt realistisk sett vil ta 7–8 år fra oppstart til drift, og at tiltakskosten er beregnet til 4 500–6 000 kroner per tonn. Disse medlemmer påpeker at det ikke foreligger åpenhet rundt kostnadsestimatene til Equinor. Dette, kombinert med at flere eksperter på CCS mener tiltakskostnaden kan være så lav som ned til under 1 000 kroner per tonn CO₂, skaper ytterligere usikkerhet når beslutningen om beste løsning for fjerning av utslippene fra Hammerfest LNG og Snøhvit skal tas. Disse medlemmer viser til at tiltakskostnaden for investeringsbeslutningen for Snøhvit Future i 2022 var på 1 700 kroner per tonn (2022-kroner).

Disse medlemmer viser til at en elektrifisering av Melkøya forutsetter en 54 kilometer lang ny 420 kV kraftlinje mellom Skaidi og Hammerfest. Ledningen skal i hovedsak møte behov fra industrien, spesielt LNG Hammerfest, men også bedre strømforsyningen til Hammerfest by og tilrettelegge for ytterligere behov fra industrien. Disse medlemmer påpeker at kraftlinjen vil gå gjennom viktige områder med reindrift. I lys av Fosen-dommen, og den manglende avklaringen på hva denne dommen reelt sett innebærer, finnes det en sannsynlighet for at prosjektet med bygging av den nye kraftlinjen mellom Skaidi og Hammerfest forsinkes. Disse medlemmer påpeker at Equinor ikke synes å ha tatt konsekvensene av dette innover seg. Disse medlemmer mener dessuten at det må utredes en sjøkabel som alternativ til luftledningen mellom Skaidi og Hammerfest.

Disse medlemmer har merket seg at Equinor la til grunn at et CCS-anlegg bare vil fange 90 pst. av den CO₂ som finnes i røykgassen fra gassturbinene, og at CO₂-utslippene etter at det eventuelt er etablert et CCS-anlegg på Melkøya, vil være på 150 000–200 000 tonn CO₂. Disse medlemmer viser til testresultatene fra Mongstad, der Mitsubishi Heavy Industries Engineering prøvde ut sin nye KS-21 sovent, som tilsier at 95–98 pst. av CO₂ i røykgassen kan fanges. Dermed er det grunn til å anta at CO₂-utslippene vil kunne begrenses til langt under 50 000 tonn.

Disse medlemmer merker seg at Equinor påpeker at en CCS-løsning krever 170 dagers nedstengning av anlegget. Andre hevder at landbasert eller flytende gasskraft med CO₂-håndtering kan bygges og installeres med maksimalt 30 dagers nedetid for rør- og kabeltilkobling.

Disse medlemmer merker seg at det hevdes at en CCS-løsning har et stort arealbehov som ville kreve betydelig utvidelse av Melkøya. Samtidig har Equinor satt av plass til en fremtidig CCS-løsning på Melkøya, på tomten sydvest for gassturbinene. Det er også mulig å bygge gasskraftverk med CCS-løsning på lekter ved Melkøya.

Disse medlemmer merker seg at Equinor mener det er behov for ytterligere to LM6000-gassturbiner for å dekke et eventuelt CCS-anleggs energibehov, i tillegg til landkompresjon og havbunnskompresjon. Samtidig hevder andre at det økte kraftbehovet kan dekkes ved å trekke noe mer kraft fra nettet i kombinasjon med eksisterende gasskraftverk. Da unngås kostnader ved nye gassturbiner og stort kraftforbruk fra nettet. Disse medlemmer merker seg at en alternativ løsning med flytende gasskraftverk også vil kunne dekke kraftbehovet i Snøhvit Future med nye gassturbiner.

Disse medlemmer mener en oppdatert CCS-løsning må presenteres, slik at man får et relevant og grundig beslutningsgrunnlag for hvilken løsning som bør velges for fjerning av utslippene fra Melkøya.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at operatørene for LNG Hammerfest og Snøhvit gjennomfører tiltak for å redusere CO₂-utslippene på anleggene med CCS-løsninger uten anvendelse av store mengder kraft fra land.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjennomføres en ny vurdering av bruk av karbonfangst og -lagring som alternativ til elektrifisering av LNG Hammerfest og Snøhvit, som tiltak for å redusere CO₂-utslippene fra anlegget.»