Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles
Dokument 8:104 S (2022–2023), som er fremmet av Geir Jørgensen,
Sofie Marhaug og Tobias Drevland Lund. Komiteen viser videre til svarbrev
fra statsråd Sigbjørn Gjelsvik til komiteen datert 23. februar 2023
etter at komiteen ba om en vurdering av representantforslaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at Norsk institutt for naturforskning (NINA)
bekrefter at hyttebygging kan virke negativt på klima og natur i
en verden med store klima- og miljøutfordringer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg
at kartleggingen viser at arealreserven for landet er stor, og at
mange kommuner har tomtereserver.
Dette flertallet viser til
at fritidsboliger gir naturglede og kunnskap, bidrar til lokalt
reiseliv og styrker inntektsgrunnlaget for de fastboende. I sitt
svarbrev til komiteen viser statsråden til at det er viktig at kommunene
har oppdaterte planer for rammer og plassering av hyttene. Departementet
har nylig laget en veileder om planlegging av fritidsboliger.
Gjennom plan- og
bygningsloven er det vedtatte arealplaner som avgjør hytteplassering,
og som sikrer at plasseringen ikke får negative konsekvenser for
miljø og samfunn. Hensyn til fjellheimen over skoggrensa er særlig
omtalt i veilederen for planlegging av fritidsboliger. Dette flertallet viser
til at regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner tenker
bærekraft og fastsetter langsiktige utbyggingsgrenser.
Strandsonen skal
forvaltes langsiktig, og for utbygging i strandsonen viser statsråden
sitt svarbrev til statlige planretningslinjer for differensiert
forvaltning med tre ulike soner. Sone 3 gir økt handlefrihet og
større mulighet for næringsutvikling og bosetting langs kysten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at i områder der presset er størst, skal
det være en streng forvaltning for å sikre natur og miljøkvaliteter
og allmennhetens interesser. Retningslinjene skal bidra til at det
blir tatt særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv,
landskap og andre allmenne interesser i strandsonen, og at unødvendig
bygging langs sjøen blir unngått.
Flertallet viser til at villreinens
leveområde var grunnlaget for utarbeiding av åtte regionale planer
som blant annet gir føringer for planlegging av hyttebygging i Sør-Norge.
Det trengs enda bedre beskyttelse av arten, og regjeringen har derfor
varslet at den vil legge fram ei stortingsmelding om villrein.
Inngrepsfri natur
er del av en indikator for det nasjonale miljømålet «Økosystema
skal ha god tilstand og levere økosystemtenester». Det å bygge mer
der det allerede er hytteområder, er smart og også økonomisk for kommuner
og fylkeskommuner. Fortettingspotensialet må kartlegges. Utbyggingsmønster
og omfang bør ses i sammenheng med samfunnsdelen i arealplanen.
Flertallet viser til at fortetting
også kan bety ønsker om oppgradering av strøm, vann og avløp. Om
disse hyttene ligger i områder med sårbar natur, kan det være riktig
å legge nye fritidsboliger til områder som ikke øker belastningen
på villrein, nasjonalparker, sårbar natur og lignende.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at statsråden skriver at når det gjelder maksgrensen for hytter på
200 m2, er det mest vanlig
der det er mye utleie eller ved flerbruk av hyttene. I 2021 var
gjennomsnittsboligen på 99,5 m2.
En nasjonal maksgrense på 200 m2 kan bli
oppfattet som en norm i stedet for en maksgrense og virke mot sin
hensikt. Dette
flertallet viser til at departementet mener det heller bør
tenkes nytt om bruk og bygging av fritidsboliger.
Dette flertallet viser til
at samfunnsøkonomiske analyser i transportsektoren er viktige, og
i dag brukes etablerte gjennomsnittsverdier som varierer med transportmiddel,
reisehensikt, varetype og reiseavstand. Departementet mener at tidsbruk
for fritidsreiser også har betydning, men verdiene for bilfører
er betydelig lavere enn for arbeidspendling eller reiser i arbeid.
Tilrettelegging og
mulighet for allmennheten til å leie billige hytter i all slags
natur er viktig og administreres i dag av Den Norske Turistforening,
interkommunale friluftsråd eller ulike frivillige organisasjoner.
Dette flertallet viser til
at departementet ikke ser behov for at det offentlige skal ha forkjøpsrett
til alle fritidsboliger som legges ut. Statsråden viser i brevet
til at utleiehyttene allerede er en variasjon av tidligere offentlige
bygg, eller oppgradering av eksisterende utleieenheter ved hjelp
av spillemidler. Regjeringen vil fortsatt bidra til flere rimelige
utleiehytter, men ønsker ikke en forkjøpsordning.
Det vises i brevet
fra statsråden til at klima og natur skal ramme inn all politikk
og dermed også alt planverk. Kommunal- og distriktsdepartementet
har satt i gang et arbeid med å utvikle en veiledning for bruk av
arealregnskap i kommuneplanprosesser.
Dette flertallet mener at kommunene
har en viktig oppgave i vurdering og avveiing av konsekvensene ved
hyttebygging med minst mulig ulempe for natur og fastboende, men
ved samtidig å utnytte de positive samfunnsvirkningene.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
mener at beslutninger knyttet til disponering av arealer og utbygginger
først og fremst skal fattes lokalt. Dette flertallet mener at det
er viktig at kommuner gis tillit, handlingsrom og de verktøyene
de trenger for å ta gode avgjørelser på vegne av innbyggere og næringsliv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til forslaget fra representanter
fra Rødt, som vil kunne ødelegge hyttedrømmen for mange nordmenn. Disse medlemmer viser
til at det er kommunene i dag som har ansvaret for å legge til rette for
hytteutbygging. Disse
medlemmer viser til at det er kommunene og lokalpolitikerne,
som sitter med lokalkunnskap, som skal drive arealplanlegging. Disse medlemmer mener
at lokalpolitikere med denne kunnskapen vil kunne gjøre gode vurderinger. Disse medlemmer mener
at kommunene trenger mindre statlig overstyring og ikke mer, som
forslaget legger opp til. Disse medlemmer presiserer
at bolig- og hytteutbygging er den største næringen vi har i distriktene, sett
bort fra olje- og gassnæringen. Disse medlemmer viser til at
forslaget kan bety mange tapte arbeidsplasser for distriktskommuner. Disse medlemmer påpeker
at en maksgrense for hyttestørrelse er noe som politikere ikke skal
legge seg opp i. Disse
medlemmer mener at utbyggerne sammen med kommunene må få friheten
til selv å bestemme hvor stor hytte de ønsker å bygge. Disse medlemmer viser
til at det allerede i dag eksisterer gode tilbud for befolkningen
om å leie en hytte. Den Norske Turistforening, interkommunale friluftsråd
og en rekke andre frivillige organisasjoner forvalter og drifter
mange slike hytter rundt i landet som gir nordmenn denne muligheten. Disse medlemmer viser
til svarbrev fra statsråden om at det vil være altfor ressurskrevende
om alle hytter innenfor disse parameterne skal vurderes for kjøp
av det offentlige. Disse
medlemmer er opptatt av at de som har mulighet, skal kunne
få oppfylle hyttedrømmen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det finnes
rundt 450 000 hytter og andre fritidsbygg i Norge, og at dette antallet
øker kraftig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kartlagt
at det er satt av ytterligere 1 479 kvadratkilometer areal til fremtidig
hyttebygging i kommunene. Det tilsvarer 200 000 fotballbaner, eller fire
ganger Mjøsas areal. Disse
medlemmer vil fremheve at dette er tre og en halv gang arealet
til eksisterende tettbygde fritidsområder.
Disse medlemmer understreker
videre at ifølge NINA ligger en del av arealene som er satt av til
hyttebyggingen, over eksisterende skoggrense (57 km2, 4 prosent av avsatt areal),
i strandsonen (90 km2, 7 prosent
av avsatt areal), i villreinens leveområder (109 km2, 8 prosent av avsatt areal)
og i områder med myr (131 km2,
10 prosent av avsatt areal).
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i september 2022 kom med en ny veileder for fritidsboliger. Denne
innebærer noen innskjerpelser fra forrige veileder, men de aller
fleste kravene i den har et «bør» foran. Disse kravene taper erfaringsmessig
mot ønsket om næringsutvikling. Disse medlemmer mener at det
er behov for et tydeligere regelverk som sikrer naturen i møte med
hytteutbygging.
I statsrådens svarbrev
peker statsråden på at kommunene har et stort ansvar for bærekraftig
arealplanlegging, og at det arbeides med en ny veileder for arealregnskap
og bedre metodikk for konsekvensutredninger i kommunenes planarbeid. Disse medlemmer mener
dette er bra, men at det nasjonale ansvaret for et overordnet naturregnskap
ikke kan tillegges kommunene alene.
Disse medlemmer viser til høringssvaret
fra Friluftsrådenes Landsforbund, som bedyrer at en strammere nasjonal
politikk for å hindre omfattende og uønska nedbygging av sårbare
naturområder er nødvendig, og understreker betydningen av å ta vare
på naturområder og naturmangfoldet av hensyn til menneskers trivsel
og helse. Friluftsrådenes Landsforbund viser videre til hvordan
tilgang til natur og naturopplevelser er avgjørende for folks forståelse
for naturkrisa og demokratisk oppslutning om løsninger på den. Disse medlemmer er enige
i denne betraktningen og deler landsforbundets bekymringer rundt
hvordan nedbyggingen av strandsonen har vanskeliggjort tilgang til
en viktig naturtype.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge var en sterk pådriver for en ny internasjonal naturavtale
på COP15 i Montreal i 2022. Denne avtalen innebærer blant annet
at naturen skal brukes på en bærekraftig måte. Det må også ha konsekvenser
for nybygging av hytter i Norge.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem forslag om å sterkt begrense
nybygging av fritidsboliger i følgende områder: i fjellheimen over
skoggrensen, i strandsonen, i villreinens leveområder, i myrområder,
i inngrepsfrie naturområder og i andre utsatte områder.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem forslag om at nye fritidsboliger
skal bygges i eksisterende områder for fritidsboliger med allerede
etablert infrastruktur.»
Disse medlemmer mener
at ikke bare utbyggingstakt, men også størrelse på fritidsboligene
må reduseres. Dette vil være i samsvar med målsettingen om å redusere
klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 all den tid man vet at
byggeaktivitet er en stor kilde til klimagassutslipp. Å ta ned den
minst viktige byggeaktiviteten vil være et viktig klimatiltak. På
samme måte mener disse
medlemmer at veiutbygging hvor hensynet til fritidstrafikk
er en pådriver til utbygging av motorvei, må reduseres; å redusere
klimagassutslippene i områder som ikke er samfunnsøkonomisk tungtveiende,
er et viktig grep for at miljøtiltakene skal fremstå som rettferdige. Det
er disse medlemmers mening
at reisetid til hytta ikke bør være samfunnsøkonomisk tungtveiende
nok til at det utløser økt utbygging av motorvei.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem forslag om en maksimal tillatt
størrelse på nye fritidsboliger, satt til 200 m2.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at personbiltrafikk til og fra fritidsboliger
teller mindre enn annen trafikk, eller til og med holdes utenfor,
i vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved store riksveiprosjekter.»
I sitt
høringssvar beskriver Friluftsrådenes Landsforbund hvordan Kystleden
er et godt eksempel på hvordan det å tilgjengeliggjøre eksisterende
bygningsmasse for allmennheten er å tilrettelegge for et bærekraftig
friluftsliv. Det er disse
medlemmers mening at det store antallet fritidsboliger i Norge
ikke i seg selv er noen garanti for at mange nok har tilgang til
rekreasjon i naturen. Ulike kollektive ordninger som Kystleden eller
Den Norske Turistforenings hytter sikrer en større del av befolkningen
tilgang til naturen, men hånd i hånd med reduksjon i hytteutbygginger
må man stille til rådighet flere eiendommer for allmenn bruk.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og innføre et regelverk som sikrer at eksisterende
fritidsboliger kan kjøpes opp av staten når de legges ut for salg.
Oppkjøp av eiendommer i strandsonen og i bynære fjellområder, spesielt
eiendommer over 200 m2 og/eller
med stor tomt, skal prioriteres. Nasjonale og lokale friluftslivsforeninger
og liknende må deretter få mulighet til å tilby rimelig korttidsutleie
av dem, etter modell av for eksempel kystledhytteordningen og Den
Norske Turistforening.»