Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til foreliggende forslag om en ny Myanmar-strategi for frigjøring og demokratisering.

Komiteen viser til at situasjonen i Myanmar etter militærkuppet 1. februar 2021 er svært krevende. Landet opplever en politisk, økonomisk og humanitær krise. Ytringsfriheten er ikke-eksisterende, tusenvis av mennesker er arrestert, og folk utsettes for angrep og voldsbruk som medfører store lidelser. Komiteen viser til at den politiske situasjonen er helt fastlåst ved at militærregimet ikke viser noen vilje til dialog og heller ingen vilje til å frigi Aung San Suu Kyi og president Win Myint. Komiteen deler derfor bekymringen som forslagsstillerne gir uttrykk for i representantforslaget.

Komiteen viser til brev fra utenriksministeren av 20. februar 2023, hvor hun skriver:

«Etter kuppet besluttet regjeringen å fryse stat-til-stat bistand til Myanmar. Norge har også sluttet opp om EUs sanksjoner mot militærregimet i Myanmar.»

Komiteen merker seg videre at utenriksministeren skriver at den samlede norske bistandsinnsatsen er opprettholdt på om lag samme nivå som før kuppet, og at bistandsporteføljen er lagt om basert på utviklingen på bakken og i tett dialog med FN og internasjonale og lokale partnere fra sivilt samfunn. Komiteen støtter dette og merker seg videre at innsatsen for å fremme menneskerettigheter og demokrati er blitt styrket etter kuppet, og at den humanitære bistanden har økt. Komiteen mener støtte til demokratibevegelsen er viktig, og mener det er riktig at dette er en prioritering for å få landet tilbake på et demokratisk og fredelig spor.

Komiteen viser til at utenriksministeren skriver at Norge har vært en pådriver under sikkerhetsrådsperioden for å holde Myanmar på rådets agenda, samtidig som vi både der og i FNs menneskerettighetsråd har fordømt kuppet og de systematiske overgrepene mot sivilbefolkningen.Komiteen er tilfreds med at Norge videre har krevd stans i voldshandlingene, løslatelse av politiske fanger og beskyttelse av de som kjemper for menneskerettigheter og demokrati. Komiteen mener det er nødvendig at Norge fortsetter engasjementet i ulike fora i FN og gjennom bidrag til FN-organisasjoner og ulike programmer, som også blir beskrevet i brevet fra utenriksministeren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at utenriksministeren skriver følgende:

«Det ble gjort grundige analyser etter kuppet for å justere kursen for Norges engasjement i Myanmar. Endringene som da ble gjort står seg fortsatt. Samtidig fortsetter situasjonen i Myanmar å være uoversiktlig og i endring. Jeg mener derfor det ikke er hensiktsmessig å utvikle en ny Myanmar-strategi på dette tidspunktet.»

Flertallet er enig i denne tilnærmingen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser til dei omfattande protestane i kjølvatnet av militærkuppet i Myanmar for to år sidan. Desse medlemene merkar seg at ein brei allianse av fagforeiningar, grasrotorganisasjonar og etniske minoritetar har vakse fram i motstand mot militærjuntaen. Desse medlemene vil påpeike at denne breie og kraftfulle rørsla har utvikla seg frå å vere ei motstandsrørsle til ei rørsle som kjempar for å utvikle det politiske systemet til eit reelt føderalt demokrati.

Desse medlemene viser til kritikk som har kome fram i media om manglande openheit rundt norsk bistand til Myanmar etter militærkuppet. Desse medlemene meiner at utvikling og framlegging av ein ny landstrategi vil gjere norske prioriteringar, aktøranalysar og perspektiv langt meir gjennomsynlege. Desse medlemene viser til at det er god tradisjon for landstrategiar for dei utvalde partnarlanda innan norsk bistand.

Desse medlemene vil understreke viktigheita av å anerkjenne NUG, NUCC og andre sentrale aktørar i den burmesiske demokratirørsla og det politiske signalet det gjev militærjuntaen så vel som det internasjonale samfunnet. Desse medlemene meiner at Noreg bør anerkjenne desse aktørane på same vis som USA og ei rekkje europeiske land har gjort. Den burmesiske demokratirørsla er breitt samansett og samordna, og militærjuntaen har ingen legitimitet som representant for det burmesiske folket.

Desse medlemene erfarer at den økonomiske støtta til lokale organisasjonar i Myanmar er svært avgrensa. Desse medlemene meiner at ei fredfull, demokratisk og rettferdig utvikling i Myanmar er avhengig av det lokale sivilsamfunnet. Desse medlemene meiner at ein større del av norsk bistand til landet bør gå til lokale organisasjonar som utgjer grunnplanet i demokratirørsla.

På dette grunnlaget vert følgjande forslag fremja:

«Stortinget ber regjeringa legga fram ein ny Myanmar-strategi med mål om å støtta folk i Myanmar og kampen deira for demokrati, menneskerettar og rettferd etter inspirasjon frå US Burma Act of 2022.»