Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til foreliggende forslag om en ny Myanmar-strategi
for frigjøring og demokratisering.
Komiteen viser til at situasjonen
i Myanmar etter militærkuppet 1. februar 2021 er svært krevende.
Landet opplever en politisk, økonomisk og humanitær krise. Ytringsfriheten
er ikke-eksisterende, tusenvis av mennesker er arrestert, og folk
utsettes for angrep og voldsbruk som medfører store lidelser. Komiteen viser
til at den politiske situasjonen er helt fastlåst ved at militærregimet
ikke viser noen vilje til dialog og heller ingen vilje til å frigi
Aung San Suu Kyi og president Win Myint. Komiteen deler derfor bekymringen
som forslagsstillerne gir uttrykk for i representantforslaget.
Komiteen viser til brev fra
utenriksministeren av 20. februar 2023, hvor hun skriver:
«Etter kuppet besluttet
regjeringen å fryse stat-til-stat bistand til Myanmar. Norge har
også sluttet opp om EUs sanksjoner mot militærregimet i Myanmar.»
Komiteen merker seg videre
at utenriksministeren skriver at den samlede norske bistandsinnsatsen
er opprettholdt på om lag samme nivå som før kuppet, og at bistandsporteføljen
er lagt om basert på utviklingen på bakken og i tett dialog med
FN og internasjonale og lokale partnere fra sivilt samfunn. Komiteen støtter
dette og merker seg videre at innsatsen for å fremme menneskerettigheter
og demokrati er blitt styrket etter kuppet, og at den humanitære
bistanden har økt. Komiteen mener
støtte til demokratibevegelsen er viktig, og mener det er riktig
at dette er en prioritering for å få landet tilbake på et demokratisk
og fredelig spor.
Komiteen viser til at utenriksministeren
skriver at Norge har vært en pådriver under sikkerhetsrådsperioden
for å holde Myanmar på rådets agenda, samtidig som vi både der og
i FNs menneskerettighetsråd har fordømt kuppet og de systematiske
overgrepene mot sivilbefolkningen.Komiteen er tilfreds med at
Norge videre har krevd stans i voldshandlingene, løslatelse av politiske
fanger og beskyttelse av de som kjemper for menneskerettigheter
og demokrati. Komiteen mener det
er nødvendig at Norge fortsetter engasjementet i ulike fora i FN
og gjennom bidrag til FN-organisasjoner og ulike programmer, som
også blir beskrevet i brevet fra utenriksministeren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
og Kristelig Folkeparti, merker seg at utenriksministeren skriver
følgende:
«Det ble gjort grundige
analyser etter kuppet for å justere kursen for Norges engasjement
i Myanmar. Endringene som da ble gjort står seg fortsatt. Samtidig fortsetter
situasjonen i Myanmar å være uoversiktlig og i endring. Jeg mener
derfor det ikke er hensiktsmessig å utvikle en ny Myanmar-strategi
på dette tidspunktet.»
Flertallet er enig i denne
tilnærmingen.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser
til dei omfattande protestane i kjølvatnet av militærkuppet i Myanmar
for to år sidan. Desse
medlemene merkar seg at ein brei allianse av fagforeiningar,
grasrotorganisasjonar og etniske minoritetar har vakse fram i motstand
mot militærjuntaen. Desse
medlemene vil påpeike at denne breie og kraftfulle rørsla
har utvikla seg frå å vere ei motstandsrørsle til ei rørsle som
kjempar for å utvikle det politiske systemet til eit reelt føderalt
demokrati.
Desse medlemene viser til kritikk
som har kome fram i media om manglande openheit rundt norsk bistand
til Myanmar etter militærkuppet. Desse medlemene meiner at utvikling
og framlegging av ein ny landstrategi vil gjere norske prioriteringar,
aktøranalysar og perspektiv langt meir gjennomsynlege. Desse medlemene viser
til at det er god tradisjon for landstrategiar for dei utvalde partnarlanda
innan norsk bistand.
Desse medlemene vil understreke
viktigheita av å anerkjenne NUG, NUCC og andre sentrale aktørar
i den burmesiske demokratirørsla og det politiske signalet det gjev
militærjuntaen så vel som det internasjonale samfunnet. Desse medlemene meiner
at Noreg bør anerkjenne desse aktørane på same vis som USA og ei rekkje
europeiske land har gjort. Den burmesiske demokratirørsla er breitt
samansett og samordna, og militærjuntaen har ingen legitimitet som
representant for det burmesiske folket.
Desse medlemene erfarer at
den økonomiske støtta til lokale organisasjonar i Myanmar er svært
avgrensa. Desse
medlemene meiner at ei fredfull, demokratisk og rettferdig
utvikling i Myanmar er avhengig av det lokale sivilsamfunnet. Desse medlemene meiner
at ein større del av norsk bistand til landet bør gå til lokale
organisasjonar som utgjer grunnplanet i demokratirørsla.
På dette grunnlaget
vert følgjande forslag fremja:
«Stortinget
ber regjeringa legga fram ein ny Myanmar-strategi med mål om å støtta
folk i Myanmar og kampen deira for demokrati, menneskerettar og
rettferd etter inspirasjon frå US Burma Act of 2022.»