Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen videreføre energitilskuddsordningen for næringslivet ut første kvartal 2023, gjennom en justert versjon av dagens ordning:

   • Terskelen for strømintensitet reduseres til 2,5 prosent, basert på strømforbruket i annet halvår 2022.

   • Utbetaling økes ut over 25 prosent over 70 øre/kWh for trinn 1 av modellen, opp mot maksimalt 30 prosent.

   • Det skal være lov å ta ut utbytte for å betjene formuesskatt selv om man får strømstøtte.

   • Det settes en ramme på 2 mrd. kroner for ordningen.

   • Taket per bedrift videreføres (3,5 mill. kroner).»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:88 S (2022–2023) om strømstøtte til bedrifter i påvente av et mer fungerende fastprismarked. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 7. februar 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår å videreføre energitilskuddsordningen for næringslivet ut første kvartal 2023, gjennom en justert versjon av ordningen som gjaldt for 4. kvartal 2022. Forslagsstillerne argumenterer med at det er svakheter ved de nye fastprisavtalene som er muliggjort av det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft for standard fastprisavtaler, som regjeringen fremmet forslag om i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Komiteen viser videre til ovennevnte brev fra statsråden, der det vises til at regjeringen har igangsatt en rekke tiltak for å avbøte konsekvensene av de høye strømprisene for husholdninger, næringsliv, frivilligheten og samfunnet for øvrig. Komiteen viser til at statsråden i brevet peker på at det viktigste tiltaket for næringslivet har vært å få på plass endringer i grunnrenteskatten for vannkraft, noe som gjør at kraftbransjen enklere kan tilby fastprisavtaler til bedrifter som ønsker økt forutsigbarhet for bedriftens strømkostnader.

Komiteen er kjent med at det har tatt noe tid før kraftprodusenter og strømselskaper er kommet i gang med å tilby fastprisavtaler til vilkår som næringslivet etterspør, men man ser nå at markedet for fastprisavtaler er i en positiv utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til tidligere avtaler mellom de tre partiene om en energitilskuddsordning for næringslivet. Gjennom ordningen fikk bedrifter i en utsatt situasjon ekstraordinært tilskudd fra fellesskapet for å dekke deler av bedriftens kostnad til strøm og tilskudd til energieffektiviserende tiltak.

Flertallet viser til at energitilskuddsordningen var en midlertidig ordning, som skulle hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsfase i påvente av et regelverk som åpnet for fastprisavtaler til små og mellomstore bedrifter. Tilskuddsordningen kom til i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

Flertallet viser til at forslagsstillerne vil bruke en mindre total ramme på videreføring av ordningen, samtidig vil man åpne for at flere bedrifter skal falle inn under ordningen. Flertallet viser til statsrådens brev til komiteen, og til at alt annet likt, vil dette medføre at alle eller noen av bedriftene under ordningen får mindre tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flere bedrifter i lengre tid har etterlyst muligheten for å kunne inngå fastpris, og til at regjeringen har endret på regelverket for å muliggjøre dette. Beslutningen om å inngå en fastprisavtale er en bedriftsøkonomisk sikringsbeslutning som bedriftens ledelse selv må ta stilling til. Fastprisavtaler i seg selv er ikke mer gunstig enn spotpris, men gir bedriften stabilitet og forutsigbarhet i en tid med høye og fluktuerende strømpriser.

Disse medlemmer mener at det vil kunne være skadelig for det nå eksisterende fastprismarkedet om fellesskapet skulle gi tilskudd til bedrifter som ligger i spotmarkedet. Slik statsråden skriver i sitt brev til komiteen, er det nå mulig å tegne 3-årskontrakter med kontraktspris ned mot 85 øre per kilowattime i prisområdene i Sør-Norge. Disse medlemmer mener derfor at man ikke kan støtte representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at siden høsten 2021 har de europeiske energimarkedene vært i kraftig ubalanse, blant annet forårsaket av Russlands invasjon av Ukraina, værutfordringer og bortfall av kjernekraft i flere land. Disse elementene påvirker også det nordiske kraftmarkedet og har tidvis medført svært høye kraftpriser for både husholdninger og bedrifter.

Disse medlemmer mener fastprisavtalene som et supplement til velfungerende finansiell krafthandel er svaret for bedriftene over tid. Imidlertid er ikke markedet kommet ordentlig i gang, og det er betydelige svakheter ved dagens struktur på avtalene. Disse medlemmer mener at man også bør være bevisst på at dagens modell flytter volumer fra et relativt godt regulert og transparent marked, til mer uoversiktlige og bilaterale avtaler. Det kan skape mindre konkurranse og høyere priser på sikt.

Disse medlemmer mener regjeringens modell for strømstøtte ikke er god nok. Dette gjør hverdagen utfordrende for store deler av norsk næringsliv.

Disse medlemmer mener at en strømstøtteordning for vinteren 2023, som en overgangsordning i påvente av at markedet for fastprisavtaler skal komme ordentlig i gang, med større konkurranse, lavere priser og større fleksibilitet i avtalestrukturen, er viktig. Disse medlemmer mener det bør være mulig å justere med en strømstøtteordning som treffer flere bedrifter, og der de som innvilges støtte, får noe mer utbetalt enn under tidligere ordninger.

Disse medlemmer mener nivået for strømintensitet bør reduseres sammenlignet med tidligere, og at utbetalingsgrad for ren støtte bør ligge høyere enn i dag. I tillegg mener forslagsstillerne det bør være mulig å ta ut utbytte for bedrifter som har eiere i formuesskatteposisjon. Samtidig er det viktig å videreføre enøk-støtte og maksimalt tak per bedrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om å videreføre energitilskuddsordningen for næringslivet ut første kvartal 2023, gjennom en justert versjon av dagens ordning:

• Terskelen for strømintensitet reduseres til 2,5 prosent, basert på strømforbruket i annet halvår 2022.

• Utbetaling økes ut over 25 prosent over 70 øre/kWh for trinn 1 av modellen, opp mot maksimalt 30 prosent.

• Det skal være lov å ta ut utbytte for å betjene formuesskatt selv om man får strømstøtte.

• Det settes en ramme på 2 mrd. kroner for ordningen.

• Taket per bedrift videreføres (3,5 mill. kroner).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne fra Høyre om at regjeringens strømstøtte til næringslivet ikke er god nok. Disse medlemmer viser til NHOs økonomiske overblikk som ble presentert 7. mars 2023, der medlemsbedriftene oppgir at de i større grad enn forut for pandemien er usikre på fremtiden. En årsak til dette er at bedriftene opplever lite forutsigbare rammebetingelser, blant annet knyttet til høye strømpriser og uklarhet om støtte- og fastprisordninger. Disse medlemmer mener at regjeringen fører en politikk som ikke gir landets bedrifter tilstrekkelig forutsigbarhet hverken gjennom strømstøtten eller gjennom skattepolitikken. Dette legger en demper på veksten til norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en strømstøtteordning der prisen på strøm maksimalt er på 50 øre per kWt. Denne ordningen skal gjelde for alle, både husholdninger og næringsliv. Støtten skal gjelde for første halvår i 2023, og skal deretter vurderes på nytt i lys av strømsituasjonen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett for 2023, og at Rødt jobber for en makspris på strøm på 35 øre per kilowattime. En makspris på strøm, med tilhørende leveringsplikt og eksportkontroll, vil sikre at norske husholdninger og norsk næringsliv får strøm til en rettferdig pris.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg at prisene på fastprisavtaler til bedrifter nå varierer mellom i overkant av 67 øre per kWt og opptil 87 øre per kWt avhengig av varighet og profil på avtalene, og at prisene har falt betydelig siden de første fastprisavtalene ble lansert. De fallende prisene kan, etter dette medlems syn, tyde på at fastprismarkedet begynner å fungere. Dette medlem er bekymret for at endringene som foreslås i representantforslaget, kan ha en motsatt effekt av forslagsstillernes intensjon, ved at de kan bidra til å undergrave utviklingen av fastprismarkedet. Dette medlem kan derfor ikke støtte forslaget.