I proposisjonen foreslås
det endringer i politiloven og politiregisterloven.
For det første foreslås
det endringer i politiloven som lovfester Politiets sikkerhetstjenestes
(PSTs) oppgave som innenlands etterretningstjeneste, og som tydeliggjør
hva denne oppgaven innebærer. Det er i en rekke sammenhenger forutsatt
og forventet at PST skal ha denne rollen allerede i dag, men oppdraget
og hva det innebærer, er ikke tilstrekkelig reflektert i dagens
lovverk. Dette gjør at PST ikke har mulighet til å oppfylle de forventninger
som stilles til tjenesten. Oppgaven som innenlands etterretningstjeneste
foreslås formulert som at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger
om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle
integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Analysene og etterretningsvurderingene vil være rådgivende og er ment
å utgjøre beslutningsstøtte for å prioritere innsatsområder, ressurser
og tiltak.
Ved begrensningen
til forhold «i Norge» avgrenses oppgaven mot de oppgavene som tilligger
Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Det foreslås også en klar hjemmel
i politiregisterloven for at PST kan behandle opplysninger som er
nødvendige for dette formålet. Dette vil gjøre at PST kan behandle
opplysninger i et noe større omfang enn det tjenesten gjør i dag.
For det andre foreslås
det å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store
mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål,
selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette
formålet. Det er et vilkår at behandlingen antas å være nødvendig
for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Begrunnelsen
for forslaget er at det etter departementets syn er nødvendig å
åpne for denne typen behandling for at PST skal kunne ivareta oppgaven
som innenlands etterretningstjeneste og oppfylle forventningen om
at de skal «følge med» på internett. Forslaget vil være avgjørende
for at PST skal kunne analysere endringer i trusselbildet, og vil
bidra til at PST kan avdekke ukjente trusselaktører og oppdage nye
fenomener som kan medføre nye trusler.
Med åpent tilgjengelig
informasjon menes informasjon som er allment tilgjengelig for offentligheten. Som
en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen
skal sperres. Dette innebærer at opplysningene bare kan brukes til
de konkret angitte formålene, og at opplysningene ellers ikke anses
å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger
som ellers behandles hos PST. I tillegg til bruk til utarbeidelse
av analyser og etterretningsvurderinger foreslås det å åpne for
at PST kan bruke opplysningene i forebyggende sak og i etterforskingen
av straffbare handlinger innenfor PSTs ansvarsområde. Opplysningene
skal slettes senest etter fem år, men med en mulighet for å beslutte
fortsatt lagring på nærmere vilkår.
Forslaget om å tydeliggjøre
PSTs etterretningsoppdrag i politiloven og gi en korresponderende
hjemmel for behandling av opplysninger for dette formålet vil i seg
selv ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Forslaget krever begrensede tekniske tilpasninger og vil derfor
kunne tre i kraft raskt etter vedtakelse.
Forslaget om å etablere
en hjemmel for behandling av åpent tilgjengelig informasjon for
utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger vil kreve tekniske endringer
før bestemmelsene kan settes i kraft. Kostnadene vil blant annet
avhenge av hvor mye informasjon som skal lagres, og antall kilder.
Det må etableres en ny plattform hvor de sperrede opplysningene
skal ligge, som gjør det mulig å behandle opplysningene atskilt
fra opplysninger som ellers behandles hos PST. Kostnadene vil fordeles
på personell og teknologi og knytter seg hovedsakelig til innhenting
og behandling av opplysninger, lagring av data, analyseverktøy,
analyser, maskinvare og programvare. Alle de økonomiske og administrative
konsekvensene er ikke endelig avklart, og anslagene over kostnader
er usikre. Det foreslås ikke en bevilgning til formålet i regjeringens
forslag til statsbudsjettet for 2023. Eventuelle videre forslag
om anskaffelse og drift av tiltak vil legges frem for Stortinget
i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene.