Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, May Britt Lagesen,
Mona Nilsen og Ramani Nordli, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng
Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Lars Vegard Fosser, fung. leder Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra
Venstre, Ane Breivik, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen
Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til at det er samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning
som behandles i denne innstillingen. Endringer i verdipapirhandelloven
mv. (samleproposisjon) behandles i Innst. 226 L (2022–2023).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, tilrår
at Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr.
215/2021 av 9. juli 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning
(EU) 2019/2115.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det uttalte
formålet med SMB-vekstmarkedsforordningen er å gjøre det lettere
for små og mellomstore bedrifter å sikre seg finansiering. På tross
av at dette formålet kan framstå som kurant, mener disse medlemmer at det er problematisk
at man i endringene i forordningen primært søker å oppnå dette gjennom
å svekke reguleringer som er ment å motvirke innsidehandel og markedsmanipulasjon. Disse medlemmer merker
seg også at forordningen på ett punkt ikke bare myker opp regulering for
utstedere notert på SMB-vekstmarkeder, men for alle utstedere generelt.
Disse medlemmer mener det er
bra at departementet, etter anbefaling fra Finanstilsynet, på ett
punkt foreslår å benytte muligheten til nasjonale valg til å innføre
litt strengere regulering enn forordningens hovedregel for hvem
som må oppføres på innsidelister. Flere av de øvrige endringene
i markedsmisbruksforordningen medfører, etter disse medlemmers syn, derimot
økt risiko for misbruk av informasjon og innsidehandel. Et generelt
problem med at endringsforordningen i hovedsak skal gjennomføres
uten mulighet for nasjonale valg, er etter disse medlemmers mening at potensielle
negative konsekvenser av endringene ikke blir drøftet i tilstrekkelig
grad.
Disse medlemmer støtter av
ovennevnte grunner ikke innlemming av forordning (EU) 2019/2115
i EØS-avtalen.