Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Steinar Krogstad, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra
Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 2. februar 2023.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at det ble
invitert til skriftlig høring i saken med mulighet for å komme med
innspill innen 9. februar 2023. Det har i alt kommet 11 skriftlige innspill
til komiteen.
Komiteen viser til at skolebygg
er et kommunalt ansvar. Komiteen uttrykker
likevel bekymring for funnene i rapporten det vises til i representantforslaget. Komiteen viser
til opplæringsloven § 9 A-7 og understreker viktigheten av at elevene
har gode og forsvarlige skolebygg for å sikre best mulig læring
i et sunt inneklima.
Komiteen viser videre til statsrådens
uttalelse, der hun viser til at det er kommunene som fører tilsyn med
at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
blir overholdt, og at det er statsforvalteren som fører tilsyn med
at reglene i opplæringsloven blir oppfylt. Komiteen viser også til statsrådens
kommentar om rentekompensasjonsordning, hvor hun svarer at dette
er noe som avhenger av det økonomiske handlingsrommet, og derfor
noe man eventuelt må komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
at alle barn og elever i hele Norge skal ha et godt fysisk skolemiljø
som legger grunnlag for god trivsel, læring og inkludering. Det
følger av opplæringsloven § 9 A-7 at skolene skal bygges, tilrettelegges
og drives slik at det tas hensyn til tryggheten, helsen, trivselen
og læringen til elevene.
Flertallet er ikke fornøyd
med at mange skolebygg er i for dårlig tilstand. Samtidig er skolebygg
et kommunalt ansvar. Det er kommunen som skal føre tilsyn med at
forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. blir
fulgt, og det er statsforvalteren som fører tilsyn med at reglene
i opplæringsloven følges. Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven at
alle elever har rett til et lærested som er tilpasset behovene deres,
og at skolene skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever
med funksjonsnedsettelser. Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler m.v. fastsetter nærmere krav til universell
utforming.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at den forrige rentekompensasjonordningen
for skole- og svømmeanlegg vedtatt i 2002 ble avviklet av den forrige
regjeringen i 2016. Dagens regjering styrker kommuneøkonomien og
gir rentekompensasjon for investeringer i skolebygg som det er gitt
tilsagn om for perioden 2002–2016. En reetablering av en rentekompensasjonsordning
eller en tilskuddsordning vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet
og er noe regjeringen må komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene.
Samtidig har regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti de
siste to årene gitt kommunene et økonomisk løft, slik at kommunene
har et større handlingsrom for å bedre tilstanden på de lokale skolebyggene.
Disse medlemmer finner det
derfor ikke hensiktsmessig å kartlegge norske skolebygg og utarbeide en
strategi eller et nasjonalt system for oppfølging.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil vise til vedlikeholdsbehovet som
finnes i skolebygningsmassen rundt omkring i Norge. Dette medlem mener
imidlertid at en kartlegging eller rapport om utfordringen ikke
løser utfordringen. Det er kommunene og fylkeskommunene som har
ansvaret for vedlikehold av sine skolebygninger, og som kjenner til
behovet, og istedenfor å utarbeide en nasjonal tilstandsrapport
ønsker dette medlem å
være med og foreslå løsninger og tilrettelegge for at staten kan
hjelpe kommunene og fylkeskommunene med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Dette medlem vil
vise til den tidligere ordningen med rentefrie lån fra staten til
kommunene for å pusse opp skolebygg.
Dette medlem vil derfor stemme
imot forslaget og istedenfor fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å
gjeninnføre ordningen med rentefrie lån til vedlikehold av skolebygg.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til representantforslaget
og mener det er helt nødvendig å sette i gang en oppussingsplan
for Skole-Norge. Disse
medlemmer viser til at det i dag er over 800 skolebygg som
er i kritisk forfatning. Disse medlemmer ønsker å understreke at
dårlig inneklima på skolene fører til dårligere trivsel samt mindre
læring for elevene, og det fører til dårlig trivsel også blant de
ansatte. Disse
medlemmer mener at en investering i bedre lokaler er helt
nødvendig for økt trivsel og økt læring. Det er viktig for å bedre hverdagen
til både ansatte og elever.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen kartlegge kvaliteten på og utarbeide et system for
jevnlig oppfølging av skolebygg og fysisk læringsmiljø for alle
norske elever i grunnopplæring og videregående opplæring og komme tilbake
til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2023 med resultatet
og forslag til tiltak, herunder hvordan retten i opplæringsloven
§ 9 A-7 andre ledd kan sikres, og en strategi for forbedring av
skolebygg og fysisk læringsmiljø. Universell utforming skal være
et grunnleggende hensyn i strategien.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er veldig
viktig å sikre et trygt og godt fysisk læringsmiljø for elevene
og arbeidsmiljø for lærerne og andre ansatte i skolen. Funnene i
Multiconsults rapport er alvorlige og krever at det gjennomføres
tiltak for å bedre kvaliteten på skolebyggene, og i særdeleshet
ventilasjonssystemene, for å sikre et godt og helsefremmende inneklima.
Disse medlemmer viser til at
tilstanden på skolebygg er et kommunalt ansvar, og at det derfor
er kommunene og fylkeskommunene som har behov for å kartlegge kvaliteten
på sin bygningsmasse og å ha systemer for oppfølging av skolebygg
og det fysiske læringsmiljøet. Disse medlemmer er kjent med
at mange kommuner og fylkeskommuner allerede har slike systemer,
som for eksempel skolebehovsplaner som prioriterer tiltak på skolebygg
i den enkelte kommune.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener det ikke er riktig at regjeringen
skal lage systemer for oppfølging av skolebygg som er i kommunalt
eie, men at det er relevant å sikre at kommunene og fylkeskommunene
selv har slike systemer.
Komiteens medlem
fra Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gå i dialog med kommunene og fylkeskommunene for
å få en bedre oversikt over vedlikeholdsetterslep og tilstand ved
norske skolebygg og sikre at kommunene og fylkeskommunene har systemer
for kartlegging og oppfølging av kvaliteten på skolebygg.»
Dette medlem mener
det er viktig at kommunene og fylkeskommunene prioriterer vedlikehold
og oppgradering av skolebygg i sine budsjetter, og ser samtidig
med interesse på nasjonale tiltak som kan gjøre at kommunene og
fylkeskommunene har gode rammer for å gjøre slike prioriteringer.
Dette hører likevel hjemme i de årlige budsjettprosessene, og dette medlem ser
derfor fram til å se hvordan Sosialistisk Venstreparti prioriterer
skole og fysisk læringsmiljø i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett
og statsbudsjettene i årene framover.