Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:79 S (2022–2023) om å stanse alvorlige naturinngrep og styrke vernet av norsk natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen. Forslaget ble lagt ut til skriftlig høring i forbindelse med behandling av saken i komiteen. Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråd Espen Barth Eide til komiteen datert 24. januar 2023, der statsråden skriver at regjeringen raskt vil komme tilbake til Stortinget med den nasjonale oppfølgingen av det globale rammeverket. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. I forbindelse med oppfølgingen av naturavtalen har regjeringen varslet at den nå begynner arbeidet med en nasjonal handlingsplan for natur i form av en stortingsmelding. Komiteen viser videre til at regjeringen har begynt arbeidet med en stortingsmelding om villrein for å sikre nødvendige og langsiktige endringer og prioriteringer som vil bedre tilstanden for villreinen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til det globale rammeverket for natur som ble vedtatt av partsmøte for Konvensjonen om biologisk mangfold i Montreal desember 2022, og påpeker det ansvaret nasjonale myndigheter har med sikte på å nå avtalens globale målsettinger. Det er landenes nasjonale politikk, sammen med internasjonale initiativer, som skal sørge for at målene nås.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener videre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene må stå sentralt i den nasjonale miljøpolitikken, og understreker at gode forvaltertradisjoner ofte kan gi et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet. Tap av sårbar natur skal forebygges og repareres, og vern av representativ norsk natur skal sikres med bakgrunn i naturvitenskapelige kriterier.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til naturavtalen som ble inngått i Montreal under COP15 i desember. Avtalen er en tiårig avtale som består av 23 mål. Målene beskriver hvordan vi skal komme oss ut av naturkrisen og få mer natur innen 2030. Naturavtalen sier blant annet at vi skal verne og bevare 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur, stanse utryddelsen av arter, og sikre at bruk, høsting og handel med ville arter er bærekraftig, trygt og lovlig, redusere forurensing, redusere forbruk og dermed avfallsmengde og matsvinn, samt sikre medvirkning og medbestemmelse for urbefolkninger og lokalsamfunn. Dette flertallet understreker at Norge må oppfylle sin del av avtalen innenlands og i tillegg bidra internasjonalt for å nå avtalens mål.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener den nasjonale miljøpolitikken på en fornuftig måte må balansere hensynet til miljøet med behovet for aktivitet og bruk av nasjonale naturressurser, og viser til at NF-rapport nr. 01/2021 «Evaluering av forvaltningsordningen for nasjonalparker og andre store verneområder» slår fast at det ikke har vært mulig å avdekke om dispensasjonspraksis har blitt mer liberal eller at verneverdiene i mindre grad er ivaretatt med den nye, lokale forvaltningsmodellen som ble innført i 2009, sammenlignet med den gamle.

Et femte flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, understreker at verden befinner seg i en akutt naturkrise der det biologiske mangfoldet forsvinner i et alarmerende tempo og hele livsgrunnlaget på planeten står i fare. Dette var bakteppet når verdens land samlet seg om en naturavtale under COP15. Dette flertallet påpeker at verden har tapt 68 pst. av bestandene av ville dyr siden 1970-tallet, og den negative utviklingen akselererer fortsatt. Naturen er i krise på grunn av hvordan den blir brukt. Måten man produserer mat og energi, kvitter seg med avfall og forbruker ressursene på, ødelegger naturens balanse av ren luft, vann og liv. Arealbruksendringer er den største årsaken til naturkrisen. Veldig mange arter, inkludert oss mennesker, er avhengige av at verdens land gjennomfører en politikk for å ta vare på gjenværende opprinnelig natur samtidig som det iverksettes en omfattende restaurering av natur, for at alle skal kunne overleve.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at i desember 2022 ble verdens land enige om en historisk global naturavtale. Den slår fast at den negative trenden for verdens natur og dyreliv skal snus. Innen 2030 skal verden være i gang med å restaurere en rikere, mer mangfoldig og mer robust natur. Å innfri disse ambisjonene i Norge krever en stor reform av norsk naturpolitikk. Det må tas flere grep for å omstille naturpolitikken i det tempoet og omfanget situasjonen krever.

Disse medlemmer mener at norsk naturpolitikk ikke leverer på ambisjonene i naturavtalen. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at det foreligger planer om å bygge ned 2 777 km² natur i årene som kommer, inkludert 1 600 km² skog og over 200 km² myr. Hvis arealene som er satt av til hyttebygging utnyttes, innebærer det for eksempel en tredobling av arealet som brukes til tettbygde fritidsboligområder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av planlagte naturinngrep i Norge med mål om å redusere nedbyggingen av natur i tråd med ambisjonene i den globale naturavtalen inngått i desember 2022.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De grønne vil bemerke at selv om NF-rapport nr. 01/2021 kan tyde på at forvaltningspraksisen ikke har blitt verre enn før, så sier det svært lite om hvorvidt den er god nok for å ivareta naturen og de ville artene i Norge. Villreinen, villaks, sjøfugl og en mengde andre arter er truet i norsk natur, så her er det all grunn til et taktskifte og endringer i arealforvaltning og reguleringer for å snu utviklingen. NF-rapport nr. 01/2021 peker på flere utfordringer: at det kan være vanskelig å gjøre vedtak som er kontroversielle lokalt, men som er nødvendige for å ivareta verneverdiene på lang sikt, at det blir gjort en mengde enkeltvedtak uten at summen av de langsiktige virkningene er kjent, og at en rekke dispensasjonsvedtak fattes med grunnlag i det snevert formulerte unntaket i naturmangoldloven § 48. Rapporten slår fast at bare 6–7 pst. av dispensasjonssøknader avslås. Av disse er 70 pst. knyttet til motorferdsel og 9 pst. til byggesøknader. Det er gjort dybdeundersøkelser i bare fire verneområder i studien, og den peker på stor variasjon i saksmengde i disse områdene, derfor kan ikke denne ene studien tas til inntekt for at dagens forvaltningspraksis sikrer verneverdiene på lang sikt.

Disse medlemmer mener at den naturen Norge faktisk verner, heller ikke har god nok beskyttelse. En gjennomgang gjort av Natur og Miljø (medlemsmagasinet fra Naturvernforbundet, «9 av 10 får bygge i vernet natur» (13. desember 2022)) viser at hele 94 pst. av de som søker, får tillatelse til å sette opp bygninger, ta ut masser, drive med fiskeoppdrett og gruvevirksomhet og en lang rekke andre inngrep i norske verneområder. Bare 6 pst. av søknadene får avslag. Disse medlemmer mener at når Norge behandler egne verneområder på denne måten, bidrar man til å ødelegge den mest verdifulle naturen landet har, samtidig som man undergraver effekten og troverdigheten av naturavtalens målsetting om at 30 pst. av land og hav skal vernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke statsforvalterens innsigelsesmyndighet og kapasitet i miljøsaker.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av dagens praksis for dispensasjoner til inngrep i verneområder og ta grep som sikrer at vernevedtak respekteres.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at en langsiktig, forutsigbar og bærekraftig natur- og miljøpolitikk må bygge på en fornuftig balansegang mellom aktivitet og miljøhensyn, og mellom bruk og vern. Overordnet samfunnsnytte må være en viktig faktor i planleggingsarbeidet. Disse medlemmer vil videre påpeke at lokaldemokratiet skal tillegges avgjørende vekt.

Komiteens medlem fra Venstre og Miljøpartiet De grønne viser til Dokument 8:178 S (2021–2022), jf. Innst. 317 S (2021–2022), der Venstre foreslo at regjeringen skulle komme tilbake med en plan for hvilke tiltak som skal igangsettes for at Norge skal nå sitt vedtatte mål om 30 pst. vern av natur innen 2030, og at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en sak om utvidelse av naturmangfoldlovens virkeområde til å gjelde hele Norges økonomiske sone.

Disse medlemmer påpeker at ingen av disse forslagene fikk flertall. I februar 2023 kom imidlertid nyheten om at regjeringen følger opp naturavtalen og starter arbeidet med nasjonal handlingsplan for natur. Disse medlemmer støtter dette, men mener regjeringen burde satt i gang dette arbeidet tidligere ettersom Norge gjennom medlemskap i Høyambisjonskoalisjonen for natur og folk og Den globale havalliansen forpliktet seg til å verne 30 pst. av norsk natur innen 2030, lenge før COP15 ble gjennomført i Montreal.

Disse medlemmer understreker at arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) er en del av den juridisk forpliktende klimaavtalen Norge inngikk med EU i 2019. Norge har gjennom denne avtalen forpliktet seg til at utslipp av CO₂ fra skog og arealbruk skal gå i null. Status per høsten 2022 var at Norge årlig slipper ut 6,7 millioner tonn CO₂, noe som skaper en utslippsgjeld overfor EU. Disse medlemmer mener regjeringen må legge frem en plan for hvordan dette utslippsgapet skal dekkes inn. Disse medlemmer viser til at Norge sluttet seg til en enighet om å stanse avskogingen innen 2030 under klimatoppmøtet i Glasgow. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for hvordan dette skal gjennomføres.