Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å frikoble norske strømpriser fra de europeiske gassprisene.

2. Stortinget ber regjeringen ta politisk kontroll over kraftflyten i utenlandskablene med strengere krav til miljø og forsyningssikkerhet som forutsetning for eksport, og reforhandle aktuelle avtaler for å oppnå dette om nødvendig.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for statlig styring av innenlands kraftomsetning, der staten forestår innenlands strømsalg og strømsalgselskapene avvikles.

4. Stortinget ber regjeringen etablere et prissystem for strøm brukt i Norge, med en kostnadsbasert makspris for vanlig forbruk og en høyere pris for private husholdningers luksusforbruk.

5. Stortinget ber regjeringen endre Statnetts mandat i samsvar med en ny organisering av det norske kraftmarkedet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget i Dokument 8:78 S (2022–2023) fra representantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften. Komiteen viser også til statsrådens svarbrev av 24. januar 2023, som følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at kraftsystemet i Norge er underlagt demokratisk styring og kontroll gjennom lover, regler, reguleringer og utstrakt offentlig eierskap.

Flertallet mener rikelig med ren og rimelig energi skal være en konkurransefordel for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger. De siste 30 årene, frem til 2021, har de norske kraftprisene vært de laveste i Europa med god margin, kun slått av Island.

Flertallet mener det må være et mål for kraftpolitikken at vi raskest mulig kommer tilbake dit.

Flertallet vil imidlertid påpeke at krigen i Ukraina har medført en energikrise i Europa, som i 2022 ble forsterket av problemer med kjernekraftverk i flere europeiske land og ekstrem tørke på kontinentet. Norge er naturlig nok ikke upåvirket av dette. Flertallet viser videre til de ulike partienes omtaler av årsakene til de høye strømprisene, og løsningene på problemet, i de ulike sakene komiteen har behandlet det siste året.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil likevel understreke at økt kraftproduksjon, mer nett og mer effektiv bruk av kraften vil bidra til å få prisene ned. Dette flertallet mener det ikke er i Norges interesse å svekke samarbeidet med våre europeiske naboer i situasjonen vi nå står i.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser videre til at Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er en del av det europeiske kraftmarkedet. Dette flertallet vil påpeke at dersom Norge kun skal eksportere kraft til utlandet når norske myndigheter ønsker det, vil det i praksis medføre at Norge ikke lenger er en del av det europeiske kraftsystemet slik det fungerer i dag. Dette kan medføre at Norge ikke vil kunne importere kraft når vi virkelig trenger det, og dermed svekke vår forsyningssikkerhet.

Dette flertallet vil understreke at forslagene som fremmes, forutsetter et helt annet kraftsystem enn det vi har i dag, der Norge må påregne å være selvforsynt med kraft også i tørre og kalde år med lav magasinfylling.

Dette flertallet vil videre vise til forslaget om å avvikle kraftomsetningen i sin nåværende form. Dette flertallet vil påpeke at det ikke er systemet for kraftomsetning som er årsaken til de høye strømprisene vi har i dag, og at en innføring av statlig monopol på omsetning av strøm ikke vil ha noen innvirkning på de fundamentale forholdene i kraftmarkedet. Det kan imidlertid skape andre utfordringer, slik også statsråden fremhever i sitt brev til komiteen.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til strømprisutvalget som har blitt nedsatt for å vurdere strukturelle endringer i kraftsystemet. Utvalget skal se på ulike løsninger og modeller som skal sikre lave strømpriser på sikt for forbrukeren og industrien. Det forventes at utvalget kommer til å jobbe raskt for å levere konkrete løsninger på de forslagene som fremmes i denne innstillingen, og andre relevante problemstillinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti kan slutte seg til mye av problembeskrivelsen i forslaget, men er kritiske til flere av løsningsforslagene. Disse medlemmer vil påpeke at så godt som alt av norsk energi er offentlig eid og styrt, fra kommunale kraftverk til Statkraft og Statnett. Disse medlemmer vil videre understreke at det i mange år har vært et velfungerende strømmarked, med god balanse og utveksling mellom i hovedsak de nordiske landene. Dette har vært et markedsbasert system som har tjent Norge godt. Disse medlemmer mener at reguleringer som kan få markedet til å fungere bedre, og som i større grad vektlegger forsyningssikkerhet og interessene til norske strømkunder, er viktig å få etablert, men at statlig eierskap og overdreven politisk styring av forbrukernes strømbruk ikke er riktig vei å gå.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at tettere tilknytning til nye og større prisområder, særlig med iverksettelse av de to siste utenlandskablene og tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke, fører til at konkurransefortrinnet med billig, fornybar energi er i ferd med å forsvinne.

I stedet for å diskutere løsninger for hvordan vi kan ta vare på konkurransefortrinnet med rimelig, fornybar kraft, har den politiske debatten i stor grad dreiet seg om å peke på utenforliggende årsaker til de høye prisene. Dette medlem slutter seg til beskrivelsen av disse sammenhengene som fremgår av saksordførermerknaden til energi- og miljøkomiteen knyttet til Redegjørelse gitt i Stortinget 19. september 2022 av olje- og energiministeren om kraftsituasjonen samt ni representantforslag innenfor temaet energi, jf. Innst. 25 S (2022–2023).

Videre vil dette medlem like fullt peke på at diskusjonene om årsakene til de høye markedsprisene i Europa ikke sikrer rimelige priser på fornybar energi i Norge. Dette medlem understreker at Norge i utgangspunktet har kraftoverskudd på fornybar energi. Denne kraften er i tillegg billig å produsere. Olje- og energidepartementet anslår at konsesjonskraftprisen, som beregnes ut ifra kostnadene til et representativt utvalg kraftverk, er på 11,77 øre kilowattimen for 2023. Likevel betaler de fleste kunder europeisk markedspris for strøm.

Så lenge Norge er koblet på det europeiske energimarkedet og prisfastsettelsen på den europeiske kraftbørsen, er det heller ikke realistisk å bygge landet ut av prissmitten. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) trengs det i alle fall 40 nye TWh for i det hele tatt å snakke om å frikoble Norge fra de europeiske gassprisene. Samtidig foreligger det en rekke planer for å øke forbruket som følge av både mer og mindre nødvendig elektrifisering. Slike planer vil trolig spise opp et økt kraftoverskudd.

En hovedinnvending mot en politisk styrt prissetting, en kostnadsbasert makspris på strøm, er at denne vil føre til sløsing med en knapp ressurs. Dette medlems forslag har vært 35 øre kilowattimen, om lag tre ganger konsesjonsprisen på strøm – altså tre ganger hva det i snitt koster å produsere kraft i Norge. Dette medlem mener en slik innvending bør møtes med et toprissystem for strøm for å unngå privat sløsing. Dette medlem mener at grensenivået må utredes, herunder hensyn til forbruk, energistandard, husstandens størrelse og geografi.

Dette medlem viser til at Energikommisjonen ikke har hatt i oppdrag å se på prissetting, men i stedet på hvordan Norge kan produsere mer kraft for å møte et større kraftbehov i fremtiden. Regjeringen har i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti lovet å sette ned enda et utvalg som skal vurdere egne pristiltak. Dette medlem mener at en slik utredning vil ta svært lang tid, og at det haster å fatte mer konkrete vedtak for å få ned prisene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å frikoble norske strømpriser fra de europeiske gassprisene.»

«Stortinget ber regjeringen ta politisk kontroll over kraftflyten i utenlandskablene med strengere krav til miljø og forsyningssikkerhet som forutsetning for eksport, og reforhandle aktuelle avtaler for å oppnå dette om nødvendig.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for statlig styring av innenlands kraftomsetning, der staten forestår innenlands strømsalg og strømsalgselskapene avvikles.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et prissystem for strøm brukt i Norge, med en kostnadsbasert makspris for vanlig forbruk og en høyere pris for private husholdningers luksusforbruk.»

«Stortinget ber regjeringen endre Statnetts mandat i samsvar med en ny organisering av det norske kraftmarkedet.»

Dette medlem viser videre til følgende mindretallsuttalelse i Energikommisjonens rapport:

«Det siste årets store svingninger i energiprisene, både i Norge og i Europa, har gitt en gryende mistillit til børssystemet. Disse medlemmene mener det er viktig å etablere gode tillitsforhold mellom befolkningen og kraftsystemet (herunder kraftbørsen), og dersom det er formålstjenlig for å sikre slik tillit, bør det offentlige ha tilstrekkelig myndighet til å ivareta kundenes interesser. Det bør vurderes å sikre helt eller delvis offentlig eierskap av børsen.»

Dette medlem mener at offentlig eierskap vil øke den demokratiske kontrollen over kraften, og det vil kunne gjøre data om kraftmarkedet som i dag er bak en betalingsmur, tilgjengelig for offentligheten. En slik demokratisering vil være et gode i dagens politiske debattklima.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å sikre offentlig eierskap av børsen for omsetning av fysisk kraft i Norge.»

Dette medlem viser videre til at regjeringen har tatt opp konsesjonsbehandlingen av NorthConnect, slik dette medlem foreslo i forrige stortingssesjon. For endelig å kunne gi et avslag på søknaden må den behandles i denne perioden – og ikke overlates til et annet stortingsflertall i fremtiden. Dette medlem viser til Hurdalsplattformens formulering:

«Regjeringen vil ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden.»

Dette medlem forventer at regjeringen holder løftet fra plattformen og avslår søknaden som nå er til behandling. Et brudd med dette løftet vil svekke tilliten til de demokratiske prosessene og organene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslå konsesjonssøknad fra NorthConnect, i tråd med Hurdalsplattformens formulering om at det ikke skal godkjennes nye utenlandskabler i denne perioden.»

Dette medlem viser til NVEs rapport «Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030» (2022), som peker på at landene vi utveksler kraft med, går mot dårligere effektbalanse enn Norden. Det er høyst diskutabelt om de to siste utenlandskablene (til Storbritannia og Tyskland) bidrar til forbedret kraftbalanse. Det er derimot udiskutabelt at de dobler eksportbalansen fra Sør-Norge til land med store, ustabile markeder. Derfor er det også viktig å understreke at det er høyst, høyst diskutabelt om nye utenlandskabler bedrer forsyningssikkerheten overhodet. Tvert imot. Argumentet om at økt eksportkapasitet til land med dårligere effektbalanse enn oss selv er mildt sagt haltende.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at regjeringen har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av søknaden om å etablere utenlandsforbindelsen NorthConnect. Strømkabelen er konsesjonssøkt til å gå mellom Eidfjord i Vestland og Peterhead i Skottland. Dette medlem påpeker at mange vindkraftprosjekt, både på land og offshore, er under planlegging og bygging i Skottland, dit kabelen vil gå. På bakgrunn av dette vil NorthConnect gi bedre forsyningssikkerhet i Norge, og over tid vil den gi lavere strømpriser i Norge. Dette medlem støtter byggingen av NorthConnect. Det er en forutinntatt politisk motstand mot prosjektet, og dette medlem forventer at behandlingen av denne søknaden er reell og gjøres grundig, uten et forutinntatt standpunkt fra regjeringen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Energikommisjonens rapport, hvor det stadfestes at Norge har et stort kraftbehov ikke bare frem mot 2030, men også videre mot 2050.

Dette medlem viser til at det store kraftbehovet ikke er et argument for å forsere utbygging av fornybar kraft i uberørt natur. Det er viktig at naturhensyn ivaretas ved nye, større utbygginger.

Dette medlem viser til at det raskeste og viktigste tiltaket for å bedre kraftbalansen er en storstilt satsing på energieffektivisering. Kommisjonen har anslått potensialet for energieffektivisering i bygg frem mot 2030 til 15–20 TWh. Dersom dette realiseres, vil behovet for ny fornybar kraft reduseres. Videre vil krav til oljeindustrien om ikke å elektrifisere produksjonen sin med kraft fra land ytterligere bidra til en positiv kraftbalanse og gi rom for annen grønn industri på land. Det vil også gi oss tiden som er nødvendig for å sikre at ytterligere utbygging av fornybar kraft skjer på naturens premisser.