Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles
Dokument 8:16 S (2022–2023), som er fremmet av Tobias Drevland Lund
og Seher Aydar fra Rødt. Komiteen viser til at forslagsstillerne
i Dokument 8:16 S (2022–2023) fremmer ni ulike forslag som omhandler
utleiemarkedet og utleieboliger.
Komiteen viser videre til svarbrev
fra statsråd Sigbjørn Gjelsvik til komiteen datert 1. november 2022
etter at komiteen ba om en vurdering av representantforslaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at statsråden
i svarbrevet skriver at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding
om en helhetlig boligpolitikk, og at denne vil inkludere utleiemarkedet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at regjeringen prioriterer boligpolitikk høyt og mener at et trygt
og godt sted å bo er et av våre mest grunnleggende behov. Dette flertallet viser
til at regjeringen derfor jobber med en boligmelding med en helhetlig
boligpolitikk. Dette
flertallet ønsker å gi kommunene en styrket rolle i arbeidet
med å redusere sosiale og geografiske forskjeller på boligområdet.
Det å ivareta ulike behov og forhold i leiemarkedet er viktig.
Dette flertallet viser til
departementets vurdering av forslaget, der statsråden skriver at
regjeringen vil videreutvikle, evaluere og dele erfaringer fra kjøpsmodeller
og leie-til-eie-initiativ med sikte på å skalere opp disse, og se
på tilpasninger i boliglovene. Videre viser dette flertallet til at startlån
er viktig for å gå fra leie til eie, og allerede i fjorårets budsjett
ble Husbankens låneramme for startlån økt med 2 mrd. kroner. Videre
vises det til arbeid med å endre forskrift for å legge bedre til
rette for nye boligkjøpsmodeller. Regjeringen jobber nå med endringer
i boliglovene som har som mål å åpne for mer fleksible eiermodeller
i alle typer boligprosjekter og større variasjon i botilbudet. Videre
arbeides det med forsøk for utvikling av nye boligkonsepter i distriktskommuner.
Dette flertallet viser til
at leiemarkedet fungerer godt for mange, men det er et faktum at
leietakere generelt har dårligere boforhold enn selveiere. Leiemarkedet
er dessuten mer uforutsigbart. Regjeringen skal nå sette ned et
bredt lovutvalg som skal gå gjennom husleieloven. Utvalget skal
foreslå regler som bedre enn i dag ivaretar leietakere og utleieres
interesser, sikrer grunnleggende botrygghet og er tilpasset dagens
situasjon i leiemarkedet.
Dette flertallet viser til
at i departementets vurdering av forslaget påpeker statsråden at
han ikke kjenner seg igjen i uttrykket «bolighaier», men derimot
mener at de fleste er ansvarlige utleiere og bidrar til gode og trygge
bosteder. Det har også den ekstraordinære situasjonen med fordrevne
fra Ukraina vist nå.
Dette flertallet viser til
at det har vært høy leieprisvekst den siste tiden, men at det er
regler i husleieloven for lovlig årlig prisvekst.
Dette flertallet støtter departementet,
som fraråder sterkere regulering av leiepriser. Husleien skal også
dekke vedlikehold. En streng regulering kan også føre til penger
under bordet. Når forslagsstillerne viser til Danmark, kan dette flertallet ikke
se at forholdene er sammenlignbare. I Danmark er det rundt 60 prosent
som leier av allmennyttige foretak eller profesjonelle utleiere,
mens i Norge leier over halvparten av privat utleier.
Når det gjelder forslag
om utleietilsyn, vil dette flertallet vise
til at kommunene har tilsynsplikt. I inneværende toårsperiode prioriteres
tilsyn med hybler og boenheter i eksisterende bygg. I svarbrevet
til komiteen viser departementet til at det vil evaluere om det
er behov for mer treffsikre ordninger, i januar 2024, etter denne
toårsperioden. Aktørene i leiemarkedet holder for øvrig på å utvikle
«Boligmerket» – en merkeordning for utleiesteder og sertifisering
av utleiere.
Dette flertallet viser til
departementets vurdering om at staten i tillegg har Husleietvistutvalget
som styrker rettssikkerheten til både utleier og leietager. Personer
som er vanskeligstilt, skal få offentlig hjelp til å skaffe og beholde
bosted.
Vedrørende leiegårdsloven
og forslag om styrking av leieboers forkjøpsrett der leiegårder
skal selges, viser dette
flertallet til at statsråden mener at rapporten fra NIBR som
det henvises til i svarbrevet, viser behov for oppfølging. Dette
vil departementet komme tilbake til.
I brevet fra departementet
vises det til at husleieloven er det viktigste verktøyet for å sikre
trygge leieforhold, og at statsråden vurderer behovet for revidering
av husleieloven. I statsbudsjettet for 2023 ble opprettelsen av
et husleielovutvalg vedtatt, og arbeidet er i oppstartsfasen nå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at det er positivt at det i Norge er en sterk
tradisjon for å eie egen bolig. Disse medlemmer mener at det
bidrar til at privat eierskap spres mellom flere aktører og til
økt sparing. Disse
medlemmer viser til at det stadig blir vanskeligere for unge
å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene, og at det
derfor er viktig med tiltak som hjelper flere inn på boligmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig med et godt utleiemarked for dem som ønsker å leie
eller har behov for å leie bolig. Disse medlemmer viser til at ustabile
boforhold og stadig flytting går ut over barna, som ikke får den
tryggheten de trenger i livet. Disse medlemmer mener derfor
at det skal legges til rette for å ytterligere profesjonalisere
utleiemarkedet og at man må se på ulike tiltak for å gjøre utleiemarkedet, bedre. Disse medlemmer mener
at boligpolitikken bør ses i sammenheng, og en økt byggetakt er
det viktigste grepet mot boligmangel.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at
regjeringen dessverre har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk
og utsatt den varslede stortingsmeldingen for en helhetlig boligpolitikk
til slutten av inneværende stortingsperiode (2024).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler bekymringen for
at den varslede boligmeldingen kommer sent. Regjeringens avvikling
av tilskudd til utleieboliger og utvanning av boligsosiale tiltak
i statsbudsjettet forsterker denne bekymringen. Disse medlemmer mener at styrkeforholdet
mellom dem som eier, og dem som leier, må styrkes i favør av leietakerne. Disse medlemmer mener
det trengs en kraftfull og sosial boligpolitikk som tar i bruk de
nødvendige boligpolitiske virkemidlene som trengs for å sørge for
at vanlige folk skal kunne leie gode boliger til en overkommelig
pris, samtidig som eierlinja i boligpolitikken skal ligge fast.
Leie-til-eie er, som regjeringspartiene påpeker i sin merknad, et
verktøy verdt å støtte opp om, men like fullt kan ikke dette enkeltprosjektet
erstatte målsettingen om et strengere kontrollert boligmarked både
på leie- og eiersiden som en garanti for at folk skal bo tryggere
i fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er opptatt av at den andelen som ikke
eier egen bolig, skal ha muligheten til å leie. Disse medlemmer mener det blir
feil å løse situasjonen med økte utleiepriser med at kommunene skal
få flere verktøy for å regulere boligtilbudet, slik forslagene her
tar til orde for.
Disse medlemmer vil påpeke
at det beste for å unngå økte priser i leiemarkedet er å liberalisere
kravene som stilles til utleieenheter/sekundærboliger i eksisterende
boliger for å unngå økte kostnader med nye tekniske krav. Disse medlemmer viser
til at det generelle skatte- og avgiftsnivået i Norge er høyt, og
at dette påvirker innbyggernes privatøkonomi. Lettelser i skatter
og avgifter vil gjøre at innbyggerne sitter med mer igjen av egen
inntekt, og vil kunne gjøre det enklere å leie seg en bolig.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ha ja-kommuner som er med på legge til rette for
at grunneiere kan gjøre bruksendringer av eksisterende eiendom.
På den måten vil det kunne komme på plass flere utleieboliger som
vil kunne presse ned prisene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at dagens
markedsbaserte boligpolitikk er en viktig årsak til at forskjellene i
samfunnet vokser. Noen arver bolig eller midler eller kommer raskt
inn i en godt betalt jobb, slik at de kan kjøpe egen bolig. Andre
blir henvist til et leiemarked med usikre leiekontrakter, hvor leia
koster like mye i måneden som det ville ha gjort å nedbetale et
lån om man var selveier.
Disse medlemmer vil påpeke
at forslagsstillerne er positive til eierlinja i norsk boligpolitikk.
Likevel er realiteten den at flere og flere tvinges bort fra eierlinja grunnet
skyhøye boligpriser. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 22. mars
2022 viser at 962 660 personer leier boligen de bor i, og tallet
er økende. Siden 2015 har andelen som leier bolig, økt med ett prosentpoeng,
noe som tilsvarer omtrent 90 000 flere leietakere på seks år. Disse medlemmer mener
at boligmarkedet har blitt en stor driver for økte forskjeller,
og viser til at norsk boligsektor er en av de minst regulerte i
Europa. Mennesker med dårlig økonomi leter etter bolig i samme marked som
boligspekulanter. Kommunene er reguleringsmyndighet, men står overfor
utbyggere uten mulighet til å ta prisregulerende hensyn i reguleringsarbeidet.
Det bekymrer disse
medlemmer at leietakerne i denne situasjonen blir ufrivillige
garantister for bolighaienes superprofitt.
Disse medlemmer viser til de
skriftlige innspillene i saken og at samtlige av innspillene melder
om støtte til hele eller deler av representantforslaget. Disse medlemmer mener
dette understreker viktigheten av å få på plass tiltak for å regulere
leiemarkedet bedre og styrke leietakernes rettigheter.
Disse medlemmer viser til
forslagets punkt 1 og at JURK, Leieboerforeningen og Rettspolitisk
forening peker på viktigheten av å gi kommunene bedre verktøy gjennom
plan- og bygningsloven for blant annet å kunne regulere disposisjonsform. Disse medlemmer mener
dette understreker at dette forslaget er et viktig verktøy for å
styrke kommunenes verktøy lokalt, men i det store for å ta tilbake
kontrollen over boligmarkedet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven
slik at kommunene kan kreve en viss andel ikke-kommersielle boliger,
med pris- og omsetningskontroll, i reguleringsplaner.»
Til representantforslagets
punkt 2 vil komiteens medlem
fra Rødt vise til at det i andre europeiske land er et mye
strengere regulert utleiemarked også når det gjelder prissetting.
I pressområder i
Norge er prisene på utleieboliger svært høye. I lov om pristiltak,
§ 1. Fullmakt til prisregulering, står det at:
«når det er nødvendig
for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Kongen
fastsette vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger,
rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre
bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår.»
Husleieloven
§ 4-6 gir rettslig hjemmel for regjeringen («Kongen») til å fatte
beslutning om husleiefrys/-tak. Dette medlem mener det er
på sin plass å undersøke mulighetene for å midlertidig benytte seg
av dette handlingsrommet i møte med økende leiepriser.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten for å innføre pristak på leieboliger
i pressområder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Til representantforslagets
punkt 3 viser komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt spesielt til
Rettspolitisk forening og Leieboerforeningens beskrivelser av et
leiemarked preget av uoversiktlighet og useriøse aktører. Det er
etter disse medlemmers oppfatning
at en opprydning i bransjen er på overtid, og at et utleietilsyn
vil kunne bidra til det. I samsvar med høringssvarene fra Jussformidlingen
og Rettspolitisk forening ser disse medlemmer det som selvfølgelig
at utredningen av alternative modeller for et slikt tilsyn vil innrette
tilsynet på en måte som både ivaretar privatliv, den enkeltes rettssikkerhet
og egnede sanksjonsmuligheter.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av å ikke bare ha et sted å bo, men at folk trenger
et godt sted å bo. Mange leietakere bor i leiligheter som er i dårlig stand,
og der leieboerne er plaget med mugg, råte og betydelige mangler
ved leiligheten de bor i. Styrkeforholdet mellom utleier og leietakere
må styrkes i favør av leietakerne. Derfor mener disse medlemmer det er på sin
plass å opprette et eget utleietilsyn som blant annet på forespørsel
fra leietakere kan se om utleieleiligheten lever opp til fastsatte
krav, og kan kontrollere og bistå ved spørsmål om blant annet leiekontrakter. Disse medlemmer vil
videre vise til at det er en god norsk tradisjon å ha ulike tilsyn,
og at det derfor er på sin plass at også den voksende utleiesektoren
får et eget tilsyn.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen se på modeller for opprettelse av et eget utleietilsyn
for boligsektoren og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Til representantforslagets
punkt 4 vil komiteens medlem
fra Rødt vise til at det er mange folk i Norge nå som står
i en priskrise som rammer de som har minst, hardest. Matprisene
stiger, og begrepet matfattigdom har igjen dukket opp som et begrep
for å beskrive husholdningene som sliter med å skaffe tilstrekkelig mat
på bordet. En av tolv husstander sa i en NRK-sak fra 28. september
2022 at de enten står over måltider, oppsøker matstasjoner eller
kontakter Nav for å få hjelp til å betale for mat.
I tillegg vil dette medlem påpeke
at de økte strømprisene også rammer økonomien til mange folk. På
toppen av dette kommer økte leieutgifter som gjør store innhogg
i lommebøkene til landets leietakere. Etter dagens lovverk er det
nemlig fullt lov og vanlig å oppjustere leia en gang i året i tråd
med veksten i konsumprisindeksen, KPI. Da får man mange ulike utslag der
flere leietakere i den dyrtida landet er inne i nå, må ut med ytterligere
flere tusen kroner i året i leiekostnader. Dette medlem mener det kan
gjøres noe med dette, men det krever politisk vilje. 6. oktober
2022 ble det vedtatt husleiefrys i Skottland for både offentlige
og private utleieenheter. I Danmark har Folketinget vedtatt et tak
på husleieprisvekst på maksimalt 4 prosent i to år. Dette medlem foreslår
derfor å se på muligheten for å innføre et tak på husleieprisvekst
også i Norge, i lys av den ekstraordinære og vanskelige økonomiske situasjonen
mange mennesker befinner seg i.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen se på muligheten for å innføre et tak på årlig husleieprisvekst
etter modell fra Danmark, og komme tilbake til Stortinget så raskt
som mulig.»
Dette medlem registrerer
at komiteens representanter fra Fremskrittspartiet tilsynelatende
peker på å lempe på krav til boligkvalitet og at kommunens rolle burde
være såkalte ja-kommuner overfor grunneiere som svar på de høye
og stigende leieprisene. Dette medlem registrerer videre
at flere av høringssvarene, som forslagsstillerne, mener at regulering
av husleiepris gjennom utredning av pristak og tak på husleieøkning ville
være mer formålstjenlige løsninger.
Til representantforslagets
punkt 5 vil dette
medlem vise til uttalelsen fra Norsk forbund for utviklingshemmedes
støtte til forslagspunktet om avvikling av gjengs leie. Dette medlem støtter
fullt ut NFUs betraktninger om at det bør legges økonomisk evne
til grunn for husleiefastsettelsen, og merker seg videre forbundets
beskrivelser av særlige utfordringer i omsorgsboliger. Dette medlem vil
påpeke at all den tid det finnes kommunale boliger, må hensikten
være nettopp å tilby en rimeligere pris enn hva leietakere ellers
hadde blitt henvist til på det private utleiemarkedet. Dette medlem mener
derfor det må tenkes nytt rundt husleiefastsettelse i kommunale
boliger.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer hvor ordningen
med gjengs leie som fastsettelse for leiepriser på kommunale utleieboliger
og omsorgsboliger avvikles og erstattes av en ordning der leietakerens
økonomiske evne legges til grunn for husleiefastsettelsen.»
Til representantforslagets
punkt 6 og 7 vil komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeke at
kompetansen og praksis med hensyn til forkjøpsrett for leietakere
i leiegårder ved salg er svært varierende fra kommune til kommune. Et
viktig skritt for å sikre leieboernes rettigheter ved salg ville
kunne være å løfte kommunenes samlede kompetanse på lovbestemmelsen.
I kombinasjon med innføring av reelle sanksjonsmuligheter ved brudd
på bestemmelsen ville både leietakere, kommunene og gårdeiere ha
et bedre utgangspunkt for å ivareta leietakernes rettigheter. Disse medlemmer viser
for øvrig til uttalelsen fra Rettspolitisk forening som godt beskriver
svakhetene ved dagens ordning.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke leieboeres forkjøpsrett i tilfeller hvor
leiegårder selges.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget et forslag
om å innføre straffebestemmelser i lov om kommunal forkjøpsrett
til leiegårder.»
Til representantforslagets
punkt 8 vil komiteens medlem
fra Rødt vise til Sosialistisk Venstrepartis gledelige gjennomslag
for en gjennomgang av husleieloven og imøteser dette arbeidet med
stor interesse. Dette
medlem vil understreke at en slik gjennomgang må skje med
henblikk på å sikre langsiktige boforhold, økt oppsigelsesvern,
minstekrav til bokvalitet, overkommelige husleiepriser, medvirkning
og beboerdemokrati. Dette
medlem oppfatter at dette i stor grad er ivaretatt i formuleringen
fra budsjettforliket. Dette
medlem er derimot bekymret for hvorvidt formuleringen ivaretar
de spesifikke utfordringene på leiemarkedet for enkelte grupper
beboere i kommunale boliger, som belyses godt i NFUs høringssvar.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen påse at gjennomgangen av husleieloven ivaretar rettighetene
og utfordringsbildet til beboere i kommunale boliger og omsorgsboliger.»
Til representantforslagets
punkt 9 vil komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vise til at det er et
behov for flere kommunale utleieboliger i flere kommuner i Norge.
De ulike kommunene vil ha ulike behov med tanke på varierende demografi
og geografi. Likevel mener disse medlemmer at en nasjonal
plan, utarbeidet i samarbeid med landets kommuner for å tilrettelegge
for byggingen av flere kommunale utleieboliger i hele landet, hadde
vært et godt politisk grep.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med kommunene utarbeide og legge frem
en nasjonal plan for en storstilt kommunal utbygging av utleieboliger.»