Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per
Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune
Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra
Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:33
S (2022–2023) om å sikre innsyn i alle offentlig finansierte velferdstjenester. Komiteen viser
til næringsministerens brev av 21. november 2022 med statsrådens
vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser
til at regjeringen har et arbeid på gang som skal svare på flere
av spørsmålene fra forslagsstillerne. 12. august 2022 ble det satt
ned et utvalg som skal levere en NOU til Kommunal- og distriktsdepartementet
innen 20. juni 2024. Utvalget skal blant annet se på hvilke krav
til åpenhet om økonomi, eierskap og driftsavtaler som skal stilles
til kommersielle aktører, under forutsetning av at kommersielle
aktører skal utgjøre en del av tilbudet i den offentlige velferdstjenesten. Komiteen vil
understreke viktigheten av at omfattende endringer i velferdstjenesten
blir gjenstand for grundige utredninger og offentlige høringer,
slik at best mulig tjenester for befolkningen blir sikret.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler synet som fremmes
av forslagsstillerne og av statsråden i hans brev til komiteen,
når det gjelder behovet for mer innsyn i og åpenhet om økonomi og
arbeidsforhold i kommersielle selskaper som leverer offentlig finansierte
velferdstjenester.
For disse medlemmer er det likevel
viktig å vise til at regjeringen har nedsatt Avkommersialiseringsutvalget,
som vil se på om, og eventuelt i hvilken grad, kommersielle aktører
skal ha tilgang til å levere velferdstjenester. Utvalget skal levere
sin utredning i form av en NOU innen 20. juni 2024.
Disse medlemmer viser til at
utvalget videre vil utrede om det bør stilles krav til åpenhet om
økonomi, eierskap og driftsavtaler dersom det fremdeles åpnes for kommersielle
aktører. Disse
medlemmer mener derfor at forslagene 1–3 i representantforslaget
er ivaretatt gjennom nevnte utvalgsarbeid.
Videre viser disse medlemmer til
at offentligheten med hjemmel i aksjeloven og allmennaksjeloven har
rett på innsyn i hvem som er aksjeeiere i norske aksje- og allmennaksjeselskaper.
Ut over dette viser disse medlemmer til
registeret for reelle rettighetshavere som er under utvikling. Etter disse medlemmers syn
vil hjemlene i aksjeloven og allmennaksjeloven, samt registeret
for reelle rettighetshavere ivareta offentlighetens behov for å
vite hvem som er eiere i norske selskaper.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av
at offentlige, ideelle og private må samvirke for å løse morgendagens
utfordringer i helse- og velferdssektoren. Norge ligger på toppen
i Europa i ressursbruk til helse- og omsorgstjenestene. Vi har høyest
andel sysselsatte, og er blant landene som bruker mest av fellesskapets penger
på disse tjenestene, ifølge Helsepersonellkommisjonen. Samtidig
sier Helsepersonellkommisjonen at etterspørselen etter helsepersonell
vil øke så mye at det er fare for at kommuners helse- og omsorgstjenester bryter
helt sammen. De sier videre at det ikke er mulig å bemanne seg ut
av utfordringene, og at bruken av velferdsteknologi i omsorgstjenestene
blir stadig mer utbredt. Innovasjon, ny teknologi og digitale hjelpemidler
i helse- og omsorgstjenestene har bidratt til bedre kvalitet og
større omfang av tjenester.
Det vises til Helsepersonellkommisjonens
NOU 2023:4, Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse-
og omsorgstjeneste, der det står at
«Produktiviteten
innen helse- og omsorgstjenester er vesentlig lavere enn produktiviteten
for hele økonomien som helhet. Gjennomsnittet av de årlige vekstratene
over perioden for alle næringer er 2,4 prosent, mens gjennomsnittlig
årlig produktivitetsvekst for helse- og omsorgstjenester er i underkant
av 0,6 prosent. Det er derfor viktig å legge til rette for at helse-
og omsorgstjenestene produseres effektivt. Dette bidrar både til
bedre og billigere tjenester, men også til at sysselsettingen i
helse- og omsorgstjenestene ikke svekker tilgangen på kompetent
arbeidskraft i andre offentlige næringer og i privat sektor.»
Videre står følgende
i NOU 2023:4:
«Utgiftene til helse-
og omsorgstjenestene har i mange tiår økt mer enn verdiskapingen
i Norge og disponible inntekter for staten. Det fremtidige handlingsrommet
i de offentlige finansene vil reduseres merkbart i årene fremover,
i takt med reduksjonen i skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten.
Dette vil bli svært krevende for politikerne i årene som kommer
fordi de vil måtte prioritere mye hardere enn tidligere. En større bekymring
for Helsepersonellkommisjonen, er at antallet sysselsatte i helse-
og omsorgstjenestene i mange år har økt, og legger beslag på en
stadig økende andel av samlet sysselsetting i Norge. I dag jobber
mer enn 15 prosent av de sysselsatte i Norge i helse- og omsorgstjenestene
[…] denne andelen er høyere i Norge enn i samtlige andre EØS-land»
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Norge må legge til rette for en sterk offentlig sektor innenfor helse
og velferd, og at det må arbeides langs flere akser for å trygge
framtidens helse- og omsorgstjenester. Man må sørge for at både
kommuner, helseforetak og statlige instanser er attraktive arbeidsplasser,
og at tjenestene organiseres smartere. Disse medlemmer mener også
at man må ta alle gode krefter i bruk for å møte framtiden i helse-
og velferdssektoren i Norge. Man har gjennom mange år hatt en velferdsmiks
som har tjent innbyggerne godt, og som har gitt valgfrihet til brukere og
stimulert til økt innovasjon og nytenkning i tjenestene. Disse medlemmer vil
at private og ideelle skal bidra som et supplement til den offentlige
helse- og velferdstjenesten.
Disse medlemmer mener man må
legge til rette for at det blir enklere for offentlig, privat og
ideell sektor å samhandle. Det offentlige må slippe til både gründere,
små og mellomstore og større bedrifter, for å samhandle for bedre
og mer effektive løsninger.
Disse medlemmer er bekymret
over regjeringens ønske om å avkommersialisere helse- og omsorgstjenestene,
og mener dette vil bidra til at man ikke får løst framtidige utfordringer. Disse medlemmer er også
bekymret for at dette representantforslaget går for langt i å skape
byråkrati for kommersielle og ideelle tilbydere, som vil gjøre det
vanskeligere å bidra inn i velferdsmiksen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at det
som etterspørres i representantforslaget, i store trekk er tilgjengelig
gjennom informasjon for lovlige AS og lovreguleringer for næringsvirksomhet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er kvaliteten på velferdstjenestene som
er det viktigste, og ikke hvem som yter dem. Høye krav til velferdstilbud
er viktig uansett om de er offentlig, ideelt eller kommersielt driftet. Disse medlemmer viser
til at privat næringsliv er Norges økonomiske ryggrad, og at private
velferdstjenester er en viktig del av denne sektoren. Disse medlemmer mener
at både foreliggende representantforslag og regjeringen bidrar til
å mistenkeliggjøre og stigmatisere de som driver denne type næringsvirksomhet. Disse medlemmer merker
seg høringsinnspillet fra NHO Geneo, som tilbakeviser påstander
i representantforslaget som ubegrunnede, som f.eks. påstanden om
at private kommersielle sykehjem ofte ikke rapporterer inn avvik
eller bemanningssituasjon. Disse medlemmer registrerer
at representantforslaget fremmer en rekke påstander som ikke dokumenteres.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at offentlige tjenester er underlagt lovverk som regulerer offentlig
innsyn og rettssikkerhet. Alle som ønsker å se hvordan kommunale
sykehjem eller barnehager forvalter midlene sine, kan få innsyn
i det. Når velferdstjenester settes ut til private, kommersielle
aktører, blir informasjonen om drift, bemanning og kompetanse derimot
omgjort til forretningshemmeligheter og unntatt offentlig innsyn. Kommersielle
selskaper kan nekte å gi innsyn på bakgrunn av at dette er forretningshemmeligheter.
Disse medlemmer viser til Aftenpostens
dekning av kommersielle barnevernsaktører høsten 2022. Dekningen
illustrerer tydelig hvorfor det trengs mer gjennomsiktighet hos
private velferdsleverandører. Omfanget av arbeidet med å se en helt
grunnleggende del av velferdssystemet i kortene er omfattende og
krever tid og ressurser typisk forbeholdt store redaksjoner med
spesialisert kompetanse. Dermed vet offentligheten lite om hva skattepengene
som bevilges til velferdstjenester som er drevet av kommersielle
aktører, går til. Disse
medlemmer mener at det gir et demokratisk underskudd på helt
sentrale samfunnsområder.
Disse medlemmer viser til at
kommersielle velferdstjenester i stadig økende grad er dominert
av aktører med sentralisert eierskap gjennom store kjeder eller utenlandske
oppkjøpsfond. Samlet tas milliarder ut fra fellesskapets midler
som er bevilget til velferd, til profitt for eiere av kommersielle
selskaper.
Disse medlemmer viser til at
en av Velferdstjenesteutvalgets viktigste konklusjoner i NOU 2020:13 –
Private aktører i velferdsstaten – var at det var umulig å kartlegge
hvor mye penger kommersielle aktører tar ut i profitt, fordi tallgrunnlaget
er svakt og vanskelig tilgjengelig. Utvalget slo fast at det for
fremtiden bør bli mye enklere å gjennomføre kartlegging og analyser
av kommersielle leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester.
Et samlet utvalg tilrådde derfor at det skulle settes i verk tiltak
for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi hos private
aktører som leverer velferdstjenester med offentlig finansiering. Disse medlemmer kan
ikke se at det er noen direkte motsetning mellom det vedliggende
forslaget og oppdraget gitt til det regjeringsnedsatte Avkommersialiseringsutvalget.
Disse medlemmer viser til at
under dagens regulering får media svært begrensede muligheter for
å undersøke pengestrømmer, folkevalgte får ikke full informasjon
om hva skattebetalernes penger brukes til, fagforeninger får begrenset
sine muligheter til medbestemmelse og pasienter, brukere, foresatte
og pårørende mister muligheten til å ta informerte valg.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å sikre at man har innsyn i hvordan midlene det offentlige bevilger
til velferd, blir brukt, og i innholdet i tjenestene.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreslå lovendringer som sikrer offentlig innsynsrett
i alle opplysninger, inkludert om økonomi og arbeidsforhold, som
er nødvendige for å føre kontroll med kommersielle aktører som leverer
offentlig finansierte velferdstjenester.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som sikrer åpenhet
og innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon
og pengestrømmer hos private kommersielle aktører som driver velferdstjenester
med offentlig finansiering, samt at de endringer i sentrale deler
av lovverket som er nødvendige for reelt innsyn i offentlig drift,
også gjøres gjeldende for disse aktørene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er et paradoks
at man skal ha helt ulik mulighet til innsyn avhengig av om offentlig
finansierte velferdstjenester drives i offentlig eller kommersiell
regi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen underlegge private virksomheter som driver offentlig
finansierte velferdstjenester, samme krav om å følge arkivlova, offentleglova
og forvaltningsloven som offentlige virksomheter, og komme tilbake
til Stortinget med eventuelle nødvendige forslag som sikrer dette.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at arkivlova, offentleglova
og forvaltningsloven i hovedsak er tilpasset til offentlig myndighetsutøvelse
og annen offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener det er
lite treffsikkert å gi de offentligrettslige lovene anvendelse for
private virksomheter, og det vil kunne påføre helt uforholdsmessige byrder,
dvs. kostnader. Disse
medlemmer er av den oppfatning at behov for tilsyn og kontroll
best dekkes ved plikt til informasjon, der de foretakene det gjelder, blir
pålagt å sammenstille og gi den informasjonen til offentlige myndigheter
som er tilpasset den konkrete kontrollen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at informasjon om eierskap i kommersielle selskaper som driver
velferdstjenester med offentlig finansiering, er tilgjengelig, slik at
det framkommer hvem som er ansvarlig for velferdstjenesten.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at ansvarlig for velferdstjenesten
er den virksomheten som etter avtalen skal yte tjenesten. Det er
styret i en virksomhet som er ansvarlig for organiseringen av virksomheten,
og for at virksomheten etterlever både offentlige reguleringer og
avtaler som er inngått. Disse
medlemmer viser også til at enhver har rett til å gjøre seg
kjent med hvem som er aksjonærer i et aksjeselskap, og offentlige
myndigheter har rett til å få identifisert den som reelt kontrollerer
eller eier et selskap. Disse
medlemmer opplever forslaget som et forsøk på å slå inn åpne
dører.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke at det
er et offentlig ansvar å sørge for velferd til alle. Større innslag
av private tilbydere av velferdstjenester bidrar til å undergrave dette
ansvaret og svekker den demokratiske styringen av tilbudet. Dette medlem mener
at for å sikre en demokratisk styring av private og offentlige tilbydere
av velferdstjenester så trengs mer åpenhet enn i dag.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre tiltak for økt transparens om eierskap,
organisering og økonomi hos private aktører som leverer velferdstjenester
med offentlig finansiering.»