«Ikke møtt»-gebyr

Komiteen merker seg at gebyr for ikke å møte til oppsatt time ble innført som en mulighet i 1999, da på 100 kroner, og har blitt økt en rekke ganger etter det. Mens det i psykiatrien tilsvarer egenandelen, er gebyret i somatikken nå 1 500 kroner. Ordningen har som mål å redusere andelen pasienter som ikke møter, og den ble innført med en intensjon om evaluering av om ordningen førte til økt oppmøte. Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev opplyser om at det skal foreligge en evaluering innen utgangen av 2023. Statsråden viser videre til at det vil være naturlig at denne evalueringen også ser på behov for retningslinjer og en eventuell endring i retningslinjer. Komiteen imøteser en slik evaluering og vil understreke at evalueringen både bør se på i hvilken grad ordningen fører til økt oppmøte i seg selv, og om samme effekt kunne vært nådd med et lavere gebyr eller med andre tiltak. Det bør også undersøkes hvilke andre tiltak helseforetakene bør pålegges for å redusere manglende oppmøte, som mulighet for enklere avbestilling og bedre kommunikasjon med pasientene. Komiteen deler statsrådens syn på at det bør være et likt regelverk, og imøteser forslag som sikrer enhetlig bruk og et regelverk som kan sikre en fornuftig skjerming av pasienter med betalingsvansker eller psykiske vansker eller som av andre hensyn bør skjermes fra ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, ser at det for enkelte pasienter kan være mer utfordrende å betale «ikke møtt»-gebyret enn for andre. Det er også bakgrunnen for at gebyret er ulikt for somatikken og psykiatrien. Likevel er det selvfølgelig ikke slik at betalingsutfordringer følger behandlingstype. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen allerede har besluttet at praksisen med «ikke møtt»-gebyr skal evalueres, og at denne evalueringen skal være ferdigstilt innen utgangen av året.

Flertallet forutsetter at en i evalueringen ser på alle aspekter av ordningen, slik at praktiseringen av slike regler blir ensartet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har stor forståelse for at gebyr kan være økonomisk krevende for enkelte, og det er viktig at gebyr ikke blir en straff for mennesker som allerede er i en vanskelig livssituasjon. De regionale helseforetakene bør fortsette å utvise skjønn for pasienter som sliter med rus og psykiske lidelser når det gjelder å utstede gebyr for manglende oppmøte ved polikliniske undersøkelser. Disse medlemmer viser til at gebyr ved manglende oppmøte er ett av flere tiltak som skal bidra til å få ned ventetiden for pasientene.

Disse medlemmer viser også til at sykehusene må sørge for å ha gode rutiner for innkalling og påminnelse om oppmøte til poliklinisk undersøkelse, samt at det må gjøres enklere for pasienter å endre timeavtale.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, som peker på at «ikke møtt»-gebyret evalueres, og at det tas sikte på at en slik evaluering skal være ferdigstilt innen utgangen av året. Disse medlemmer avventer denne evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus er gjort kjent med flere tilfeller der spesielt eldre som ikke er til stede på digitale plattformer eller sliter med bruk av telefon, ilegges «ikke-møtt»-gebyrer som følge av at de rett og slett ikke har vært klar over at de har en time. Flere eldre som er dårlige til beins eller har andre helseutfordringer, er for eksempel nødt til å ha med en ledsager eller bestille transport. Da trenger de informasjon god tid i forveien. Disse medlemmer mener derfor at det må sikres gode rutiner for informasjon til ikke-digitale brukere, slik at kanalene for utsendelse av informasjon ikke er til hinder for å gi eller motta forsvarlig helsehjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt støtter at det skal beskrives entydige retningslinjer, og at det skal sikres lik praksis i helseforetakene for skjerming av pasienter. Likevel mener disse medlemmer det er viktig ikke bare med fokus på skjerming av brukere med betalingsvansker, men også av eldre brukere som av helsemessige årsaker ikke blir godt nok ivaretatt. Selv om det skal utvises skjønn, er det uheldig at det synes å være ulik praksis i helseforetakene. Disse medlemmer forventer at forslag til slike retningslinjer og tiltak vil være del av evalueringen som skal komme, og at den kan gi et godt grunnlag for regjeringen til å gjennomføre nødvendige endringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å beskrive entydige retningslinjer for håndteringen av unntaksordninger knyttet til ‘ikke møtt’-gebyret, som bidrar til mer lik praksis i helseforetakene for skjerming av pasienter med helsemessige utfordringer eller betalingsvansker.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at det er et selvstendig mål at flest mulig møter til avtalt time, og vil ønske velkommen gode tiltak som sikrer økt oppmøte. Dette vil tjene både pasientene og helsetjenestene. De viktigste tiltakene for å redusere manglende oppmøte er likevel ikke økonomisk straff, men bedre kommunikasjon. I den offentlige helsetjenesten er det store forbedringsmuligheter med tanke på å tilrettelegge for pasientene med mulighet for avbestilling og annen nødvendig samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den enkelte pasient.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i forbindelse med evalueringen av ’ikke møtt’-gebyrene også vurderes hvilke andre tiltak helseforetakene bør pålegges for å sikre bedre dialog og tilrettelegging for pasienter, slik at manglende oppmøte reduseres, og at det i den grad det er mulig, tilrettelegges for pasientens behov.»

Disse medlemmer viser til at mange pasienter opplever at de ilegges «ikke møtt»-gebyr i situasjoner der de ikke har møtt grunnet vær- og føreforhold. I våre nordligste landsdeler, og også i andre værutsatte strøk i landet, vil det kunne være utfordrende å komme seg til oppsatt time på grunn av uvær. I Finnmark er det usikkert vær store deler av året, og Pasientreiser har rigide regler som gjør at folk ikke får dekket reise dagen før selv om værmeldingen tilsier at fly ikke kan gå den dagen pasienten har time, eller at fly blir så forsinket at pasienten ikke rekker oppsatt time. Veier kan bli stengt eller kolonnekjørt, slik at pasienter som kjører selv eller skal reise med buss, ikke rekker oppsatt time. Da er fristen for avbestilling på 24 timer for lang, og pasienten ilegges gebyr for ikke å ha møtt opp. Disse medlemmer vil understreke behovet for at helseforetakene utviser bedre skjønn ved vurderingen av «ikke møtt»-gebyr, også når årsaken til at pasienter ikke møter, er vær- og føreforhold.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter ikke ilegges gebyr når manglende oppmøte skyldes vær- og føreforhold.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statsråden i sitt svarbrev opplyser at det skal komme en evaluering innen utgangen av 2023. Disse medlemmer ser det derfor ikke som nødvendig å støtte forslaget, men håper det vil tas initiativ til fortgang i evalueringen, slik at man får gjort nødvendige tiltak så raskt som mulig. Disse medlemmer mener likevel det er verdt å merke seg at statsråden råder komiteen til ikke å gå videre med forslagene fordi ordningen er under evaluering. Likevel økte regjeringen satsene med 25 pst. i budsjettet, selv om evalueringen ikke er ferdig og rapporten fra Ukom fra 2022 viste en tydelig sammenheng mellom betalingsvansker og helse.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at regjeringa i statsbudsjettet for 2023 økte «ikke-møtt»-gebyret med 25 pst. uten at det er gjort noen evaluering av effekt og uheldige virkninger av gebyret. Disse medlemmer viser til at problemet med at pasienter ikke møter til timen, kan løses med en rekke tiltak ut over økonomiske sanksjoner.

Disse medlemmer peker på at ordningen rammer pasientene med dårlig økonomi hardest, og at «ikke møtt»-gebyrene kan utvikle seg til store økonomiske problemer. Ukom fant at én av fire inkassosaker fra helseforetakene gjelder «ikke møtt»-gebyr. De fant også at det ofte er de samme menneskene som får flere «ikke møtt»-gebyrer.

Disse medlemmer er kritiske til at gebyrene har blitt økt til et så høyt nivå at ett manglende oppmøte i seg selv kan skape økonomiske vansker for folk med dårlig råd, uten at det er evaluert om gebyrene i det hele tatt har den ønskede effekten. Disse medlemmer mener det er nødvendig å ta Ukoms advarsel om at ordningen er en pasientrisiko, på alvor, og fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen straks evaluere helsetjenestens ‘ikke møtt’-gebyrer og ikke øke gebyrene før dette er gjennomført.»

Disse medlemmer viser til at «ikke møtt»-gebyret i utgangspunktet skal gis til alle som ikke møter, men myndighetene har oppfordret helseforetakene til å bruke skjønn. Ukom konkluderer i sin rapport med at dette gjøres usystematisk, og at de ansatte som registrerer gebyrene, blir satt i etiske dilemmaer, og deres personlige verdier påvirker beslutningene slik at det skaper ulik praksis og utfordrer pasientenes rett til likebehandling. Ukom etterspør entydige retningslinjer for håndteringen av gebyr og unntaksordninger for å sikre mer lik praksis i helseforetakene.

Inkassobyrå

Komiteen merker seg at forslagsstillerne foreslår at helseforetakene ikke bør benytte seg av eksterne inkassobyrå ved inndriving av forfalte pengekrav. Forslagsstiller viser til at det som starter som relativt små pengekrav fra helseforetaket, kan føre til en betydelig økt økonomisk belastning som følge av gebyrer og påslag fra eksterne inkassobyråer. Forslagsstillerne viser til at når oppgaven er satt bort til eksterne aktører, kan det være vanskeligere å motstride kravet, selv når det er rimelige årsaker til at kravet ikke skulle vært sendt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er gjennom retningslinjer og regelverk en sikrer best mulig praktisering av gebyrinnkreving, og ikke hvem som gjennomfører innkrevingen. Det å påføre helseforetakene enda flere administrative oppgaver, samtidig som de er i en krevende situasjon med tanke på både antall ansatte og økonomi, mener disse medlemmer ikke er hensiktsmessig. Disse medlemmer forventer at dette spørsmålet også blir belyst i den bebudede evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det må være helseforetakenes egen avgjørelse om de ønsker å kreve inn gebyr i egen regi eller ved bruk av inkassobyrå. Det er vanskelig å se for seg hvordan det automatisk skulle være mer effektivt for helseforetakene å gjøre dette arbeidet selv enn å sette det bort til andre. Samtidig mener disse medlemmer at det er helseforetakenes ansvar å påse at rus- og psykiatripasienter skjermes, også når andre foretar innkrevingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om å forby bruk av eksterne inkassobyråer. Disse medlemmer mener det vil være veldig uklokt å be helseforetakene om selv å bruke ressurser på å innkreve ubetalte fordringer fremfor å benytte seg av ekstern kapasitet. Dette vil frata helseforetakene ytterligere ressurser i en allerede presset situasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er uheldig at pasienter som ikke kan betale egenandeler eller gebyrer, blir satt i gjeld til eksterne inkassobyråer. Disse medlemmer mener helseforetakene ikke skal sette bort inndriving av forfalte pengekrav til eksterne innkrevere, men gjøre innkrevingen av ubetalte krav fra egenandeler og gebyrer ilagt pasienter i egen regi. Disse medlemmer mener at helseforetakene med dette kan sikre at innkrevingen gjøres på en måte som ivaretar pasienter med betalingsvansker og ikke forverrer en allerede utfordrende livssituasjon. Disse medlemmer viser til at kommuner som har erfaring med inkasso i egenregi, ikke har noen lavere løsningsgrad enn de som bruker kommersielle innkrevere, og at en ved å gjøre inkasso i egenregi kan ta lavere salærer, da det ikke er behov for å innhente profitt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene og helseaktører som gir tjenester etter avtale med disse, ikke benytter seg av eksterne inkassobyråer for inndriving av forfalte pengekrav.»

Disse medlemmer viser til «NOTAT – Kommunal innfordring i egenregi» fra Fagforbundet fra 2020, som beskriver at erfaringene fra kommunene som har innført dette, er at de har bedre resultater enn de kommersielle, kan ta lavere gebyrer og at det ofte er enklere å sitte med hele prosessen selv, da jobben med å følge opp inkassoselskapenes henvendelser om sakene oppleves som like tidkrevende.

Disse medlemmer peker også på at det ikke er i administrasjonen at helseforetakene har kapasitetsproblemer, og at hensynet til pasientsikkerheten til pasienter med betalingsproblemer uansett må veie tyngst. Disse medlemmer er bekymret for at mange i samfunnet vårt ikke har råd til å betale for helsehjelp, og mener at arbeidet for tilgjengelige helsetjenester uavhengig av økonomi også vil minske arbeidet med å følge opp pengeinnkreving fra syke mennesker med dårlig råd.