Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til at meldingen er den fjerde
i rekken av framoverskuende stortingsmeldinger som har erstattet
det som tidligere var behandlingen av Sametingets årsmelding. Temaene
for meldingene varierer fra år til år, men har likevel det til felles
at Sametingets årsrapport er fast vedlegg, og at Sametingets vurderinger
kommer fram i selve meldingsteksten.
Komiteen viser til at det i
denne meldingen gis en sammenstilling av regjeringens ambisjoner
og mål for samepolitikken samt en kort redegjørelse for Sametingets
politiske mål.
Komiteen merker seg at regjeringen
har besluttet at neste års melding til Stortinget om samisk språk,
kultur og samfunnsliv skal ha kompetanse og rekruttering som tema,
avgrenset til barnehage, grunnopplæringen, videregående skole og
høyere utdanning.
Komiteen viser til at hvert
fagdepartement har ansvaret for å følge opp statlig politikk overfor
samene innenfor sin sektor. Kommunal- og distriktsdepartementet
har ansvaret for å samordne statlig politikk som berører samene
i Norge.
Komiteen viser videre til at
det gis en omtale av de overordnede rammene for regjeringens samepolitikk,
herunder Grunnloven § 108, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk
i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
artikkel 27 og FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP). Det
gis videre en omtale av konsultasjonsplikten i internasjonal og
norsk rett. Det vises i den forbindelse til samelovens bestemmelser
fra 2021 og veileder for kommuner og fylkeskommuner og til at departementet er
i gang med å lage mer detaljerte regler og veiledning overfor statlige
myndigheter. Det gis også en omtale av budsjettordningen for Sametinget
etter 2019.
Komiteen merker seg også at
Sametinget er i ferd med å utarbeide en samisk bærekraftsportal,
og at målet med denne portalen er å framskaffe og formidle kunnskap
og informasjon om FNs bærekraftsmål ut ifra et samisk ståsted. Komiteen viser
til at Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan
for å nå bærekraftsmålene innen 2030 påpeker at nesten alle samfunnsmessige
utfordringer i Norge berører flere sektorer og krever samarbeid
på tvers. I samepolitikken vil flere av bærekraftsmålene være relevante.
Arbeidet med å følge opp bærekraftsmålene krever felles innsats fra
statlige, kommunale og regionale myndigheter og Sametinget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet en storsatsing på
utdanning i hele landet og på å bygge profesjonsutdanninger av høy
kvalitet i hele landet. Dette arbeidet er nå godt i gang, og regjeringen
har prioritert tiltak for fleksibel og desentralisert utdanning. Flertallet viser
til Meld. St. 16 (2021–2022) der det står at det i 2022 er satt
av 40 mill. kroner for å støtte studiesentrene og 144 mill. kroner
til fleksibel og desentralisert utdanning fra fagskoler, høyskoler
og universiteter i 2022. Midlene er utlyst gjennom Direktoratet
for høyere utdanning og kompetanse. Ved å stille tydelige krav til
universiteter og høyskoler om regionalt nærvær vil regjeringen styrke
det desentraliserte tilbudet og møte de regionale kompetansebehovene. Flertallet mener dette
er viktig.
Flertallet merker seg at Regional
analyse for Samisk område 2020 viser en stor nedgang i folketall
i samiske områder. Levende lokalsamfunn er en forutsetning for bevaring
av samisk kultur, og flertallet viser til
regjeringens arbeid med å styrke kommuneøkonomien og distriktspolitikken.
Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny retning i distriktspolitikken,
med styrking av virkemiddelapparatet, bygdevekstavtaler og krav
om at distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i offentlig
forvaltning. Flertallet viser
til at regjeringen våren 2023 skal legge fram en stortingsmelding
om distriktspolitikken. Det skal legges til rette for næringsutvikling
i hele landet. Husbanken skal få et bredere samfunnsoppdrag, og
det distriktsrettede arbeidet skal styrkes. Flertallet vil særlig trekke
fram regjeringens satsinger i tiltakssonen. Dette er et område der
det samiske står sterkt, og satsingene i denne delen av landet er
derfor viktige for den samiske befolkningen. Grunnskoletilskuddet
regjeringen har innført, kan bidra til å opprettholde grendeskoler
i små samiske bygder, noe som er viktig for å sørge for fortsatt
bosetting der.
Flertallet mener reindrifta
er viktig for å bevare samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen
er tydelig på at den vil utvikle reindrifta med et tredelt mål om
økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft samt å tilrettelegge
for økt verdiskaping i reindriftsnæringa gjennom kjøttproduksjon,
kulturformidling og turisme basert på reindrifta.
Flertallet viser til at statens
rovdyrpolitikk fører til vesentlig negativ belastning på samiske
primærnæringer, og det gjelder ikke minst samisk reindrift. Regjeringen
har i Hurdalsplattformen varslet at det skal føres en mer restriktiv
rovdyrpolitikk. Regjeringens rovdyrpolitikk bygger på rovviltforlikene,
og det skal sikres at bestandsmålene faktisk følges opp. Når en
bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med
det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget.
Flertallet viser til at meldingen
omtaler at Norge sitter i styringsgruppen for, og har tatt en ledende
rolle i, arbeidet med FNs tiår for urfolksspråk. I nordisk ministermøte
i Stockholm nylig tok Norge initiativ til at de nordiske land og
sametingene i fellesskap løfter fram en sak for Global task-møtet
i april 2023 for å få et samlet framstøt mot de store teknologiaktørene
som Google, Apple, Microsoft med flere om at de må gi tilgang til
de samiske språkverktøyene i sine standard programvarer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre merker seg at det er regjeringen som har besluttet
at neste års melding til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv
skal ha kompetanse og rekruttering som tema, avgrenset til barnehage,
grunnopplæringen, videregående skole og høyere utdanning, og at
denne beslutningen ikke er tatt i samarbeid med Sametinget, slik foregående
regjering praktiserte.
Disse medlemmer merker seg
at neste års melding vil sette fokus på kompetent arbeidskraft,
kompetansepolitikk og desentraliserte utdanningstilbud. Disse medlemmerforventer
at fagskolene får en enda større rolle i arbeidet med å sikre muligheter
for livslang læring over hele landet. Disse medlemmer mener at man
må legge til rette for mer desentralisert og fleksibel utdanning
og styrke og videreutvikle studiesentrene i hele landet, og viser
til at Solberg-regjeringen la fram en strategi for desentralisert
og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter
i juni 2021.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at det er regjeringen som beslutter hva som skal være tema for stortingsmeldinger.
Når det gjelder de årlige meldingene om samisk språk, kultur og
samfunnsliv, er det likevel tradisjon for å hente inn forslag til
tema fra Sametinget. Det ble også gjort i forbindelse med neste års
melding, og temaet kompetanse og rekruttering ble valgt etter innspill
fra Sametinget. Siden dette er et svært omfattende tema, så regjeringen
behov for en nærmere avgrensing, og denne ble foretatt etter dialog både
med Sametinget og med Kunnskapsdepartementet som fagdepartement.
Prosessen rundt valg av tema har foregått på samme måte som tidligere
år, og det er ikke innført noen endring i praksis fra forrige regjering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet
sendte et forslag til endringer i samelovens språkregler på høring
høsten 2021. Høringsforslaget følger blant annet opp språkutvalgets
forslag om å innføre tre ulike kommunekategorier og differensierte
rettigheter. Disse medlemmer ser
frem til at saken blir lagt frem for Stortinget, og forutsetter
at muligheten for fleksible løsninger blir ivaretatt.
Disse medlemmer merker seg
at samisk språk og kultur henger tett sammen. Samiske kunstnere,
kulturutøvere og kulturinstitusjoner bidrar til å styrke samiske
språk. Disse medlemmer ser
det som svært viktig å fokusere på digitale verktøy samtidig som
utdanningsinstitusjonene må ta vare på samiske språkbærere og bruke
dem som ressurser i utdanningene.
Disse medlemmer merker seg
at situasjonen for de samiske språkene er forskjellig i de ulike
språkområdene, og at Sametinget har satt i gang arbeidet med utviklingsprogrammer
for sør- og lulesamisk språk i samarbeid med institusjoner i det
aktuelle språkområdet. Disse
medlemmer mener det er viktig å bruke eksisterende institusjoner
fremfor å bygge nye, da det er mangel på kompetanse innenfor flere
sektorer, også i de samiske samfunnene. Derfor ser disse medlemmer det som viktig
å bygge på og videreutvikle eksisterende institusjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at
Kultur- og likestillingsdepartementet skal sørge for at samiske
perspektiver blir ivaretatt i den nasjonale kulturpolitikken, og
videre at samisk språk og kultur skal ivaretas i relevante kulturpolitiske
strategier og dokumenter i Stortinget. Disse medlemmer påpeker viktigheten
av at samisk språk og kultur ivaretas når kunstnermeldingen blir
lagt frem for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspill
fra Sametinget/Sámediggi, der det etterlyses en styrking av samenes
rettighetssituasjon og rammebetingelser. Disse medlemmer merker seg
at arealkonflikter ikke blir adressert i meldingen, selv om ulike
former for arealinngrep utgjør en trussel mot samenes rettigheter slik
de er nedfelt i menneskerettighetene. Disse medlemmer etterlyser
større ambisjoner for norsk samepolitikk enn det som presenteres
i stortingsmeldingen.
Disse medlemmer viser til at
den samiske kulturen står overfor andre utfordringer enn storsamfunnet,
og at en økt satsing på norske distrikter generelt ikke vil være
tilstrekkelig. Disse
medlemmer mener at en styrking av den samiske kulturen må
innebære en særskilt samepolitikk med konkrete mål og tiltak og
tilhørende ressurser.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Sametingets merknad om at det er kritisk
viktig at Sametinget har tilstrekkelig med midler til å utøve sitt
formål.
Dette medlem viser til Rødts
alternative statsbudsjett for 2023, hvor man øker bevilgningene
til Sametinget med 25 mill. kroner, og at tilstrekkelige bevilgninger
er avgjørende for Sametingets faktiske selvbestemmelse. Dette medlem deler
videre Sametingets forventninger til en distriktsmelding som ivaretar
behov og utfordringer i de samiske områdene.
Dette medlem viser videre
til Sametingets beskrivelse av utfordringene for de seks samiske
språkene, og dertil beskrevne tiltak, samt at Rødt har programfestet
at samisk språk må styrkes i hele Sápmi.
Dette medlem ser med stor
interesse på Sametingets arbeid med et samisk språkombud og fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen støtte Sametingets arbeid med å utrede et samisk
språkombud.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil vise til det viktige
arbeidet som er blitt gjort i de tidligere Saminor-undersøkelsene
for å kartlegge samisk og nordnorsk helse. I mangel av samiske helseregistre
er undersøkelser som Saminor av avgjørende betydning for å ha oversikt
over helsetilstanden og for å lage målrettede helsetilbud til den
samiske befolkningen. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at Saminor 3 sikres tilstrekkelig
finansiering over flere år.
Disse medlemmer vil videre
understreke at tilgangen til likeverdige helsetjenester for urfolk
er grunnfestet i ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk
i selvstendige stater, hvor det heter at regjeringen «skal skaffe
dem ressurser som setter dem i stand til å utforme og tilby slike
tjenester under deres eget ansvar og kontroll, slik at de kan nyte
godt av en høyest mulig fysisk og mental helsemessig standard».
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at per i dag er den samiske klinikken Sámi
klinihkka underlagt Finnmarkssykehuset både økonomisk og organisatorisk,
og klinikken har ikke eget styre eller budsjett. I praksis har ikke
klinikken selv kontroll og ansvar for prioriteringer, pasientinntak
eller økonomi. I Sametingets merknader understrekes det at dagens
organisering ikke har vist seg å gi den nødvendige utvikling av spesialisthelsetjenestetilbudene
til den samiske befolkningen, og dette medlem mener at det
å få på plass en organisering som ivaretar samisk selvbestemmelse over
egne helsetjenester, er prekært.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan man best kan etterkomme Sametingets
krav om at Sámi klinihkka skal styres etter eget budsjett med et
styre oppnevnt av Sametinget, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil minne om den såkalte Fosen-dommen
fra Høyesterett, som definerte vindkraftutbyggingene Storheia og
Roan i strid med folkeretten. Disse medlemmer mener det
er en skandale at reparasjonsplikten som følger av menneskerettighetene,
ikke er planlagt oppfylt halvannet år etter at dommen falt, og at
det snarest må komme på plass en løsning. Disse medlemmer vil på det
sterkeste understreke at det haster å legge en plan for å adressere
det pågående menneskerettsbruddet, og fremmer på den bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen jevnlig rapportere til Stortinget om fremdriften
i oppfølgingen av Fosen-dommen.»
«Stortinget
ber regjeringen vektlegge å rette opp det pågående menneskerettighetsbruddet
som stadfestes i Fosen-dommen, fremfor andre hensyn.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
at Høyesterett høsten 2021 behandlet ekspropriasjonssaken mellom
reindriften på Fosen og vindkraftkonsesjonærene for Roan og Storheia
vindkraftverk. Høyesterett vurderte at konsesjonene var i strid
med reineiernes folkerettslige rettigheter. Begrunnelsen var at
vindkraftutbyggingene på sikt vil utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten
og dermed mot kulturutøvelsen. Vindkraftkonsesjonærenes krav om
ekspropriasjon ble derfor avslått. Fosen-dommen avklarer ikke hva
som skal skje med vindkraftverkene. Flertallet viser til at Olje-
og energidepartementet har iverksatt en prosess hvor det er varslet
at departementet vil vurdere omgjøring av konsesjonsvedtakene. For
å fatte nye vedtak i saken kreves det et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag
for å bringe på det rene hvordan reindriftens folkerettslige vern
kan sikres. Det pågår nå konsultasjoner mellom Olje- og energidepartementet,
reindriften og Sametinget for å få fastsatt hva som skal utredes
videre.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at selv
om Fosen-dommen ikke redegjør for hva som skal skje med vindturbinene,
så redegjør dommen for et pågående menneskerettighetsbrudd. Disse medlemmer mener
også det er nødvendig å gjenta at det er halvannet år siden dommen
falt. Disse medlemmer mener
disse faktorene taler for både at prosessen regjeringen viser til
å ha igangsatt, trekker ut i tid, og at man bør informere Stortinget
om fremdrift på jevnlig basis for å etterkomme allmennhetens informasjonsbehov
i saken.
Disse medlemmer vil videre
peke på at det er en svært viktig del av forvaltningen av samisk
kultur at betydelig flere av disse vurderingene blir gjort i favør
av reindriftsutøvere i fremtiden. Vindkraftutbygging i trekk- og
beiteområder for rein er den sterkest voksende trusselen nå, men
også kraftlinjebygging, hyttefelt og arealkrevende bergverk og gruvedrift
reduserer eksistensmulighetene for reindriften og hele den samiske kulturen.
Disse medlemmer merker seg
Sametingets oppfordring om å verne om sjøsamiske rettigheter til fiske
og at mulighetene for å livnære seg av naturressurser i de sjøsamiske
områdene må være reelle. Disse medlemmer vil påpeke
at dette betyr at oppdrettsindustrien må vike for sjøsamiske rettigheter
der disse står i motsetningsforhold til hverandre.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har meldt at det i løpet av 2023 skal legges frem
en ny mineralstrategi. Planer om ny mineralvirksomhet har ofte kommet
i konflikt med samiske rettigheter og interesser, for eksempel ved
Nussirgruva i Kvalsund. Disse medlemmer vil vise til
at arealinngrep på bakgrunn av mineralvirksomhet kan føre til brudd
på FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter
artikkel 27 på samme måte som Høyesterett finner at det har skjedd
i Fosen-saken. Disse
medlemmer mener at menneskerettighetene må ligge til grunn
for den nye mineralstrategien på samme måte som de må ligge til grunn
for statens energipolitikk.