Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter
Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser
til Riksrevisjonens undersøkelse av grensekryssende avfallstransporter
og myndighetenes kontroll med avfallet. Mye av avfallet som eksporteres,
inneholder verdifulle materialer som kan gjenvinnes. Avfall har
dermed i en viss grad utviklet seg til å bli en internasjonal handelsvare.
For å unngå at avfall
eksporteres til utviklingsland med svak regulering og uforsvarlig
håndtering av avfall, er import og eksport regulert gjennom grensekryssforordningen
(forordning (EF) nr. 1013/2006). Forordningen er gjennomført i norsk
rett i avfallsforskriften kapittel 13.
Målet med Riksrevisjonens
undersøkelse har vært å vurdere om myndighetenes kontroll med avfallseksport
sikrer en miljømessig forsvarlig behandling av avfall.
Riksrevisjonens
overordnede vurdering er at det er kritikkverdig at myndighetenes
kontroll- og tilsynsarbeid er mangelfullt, at oppdagelsesrisikoen
er lav, og at sanksjoneringen er lite effektiv.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
konklusjoner:
-
Myndighetenes sanksjoner
mot ulovlig avfallseksport er lite avskrekkende
-
Regelverket bidrar
til at det er vanskelig å sanksjonere brudd
-
Miljødirektoratet
kan ikke dokumentere at de gjennomfører et risikobasert tilsyn med
eksport av avfall
-
Tolletaten har et
lite treffsikkert system for å velge ut forsendelser som skal kontrolleres
-
Kontrollene Tolletaten
gjennomfører, er lite egnet til å avdekke ulovlig avfallseksport
-
Miljødirektoratets
forebyggende arbeid mot ulovlig avfallseksport har flere svakheter»
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens konklusjoner.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
kritikk av myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransporter.
På bakgrunn av de
avdekkede funnene anbefaler Riksrevisjonen følgende:
«Riksrevisjonen
anbefaler Klima- og miljødepartementet å
-
påse at Miljødirektoratet
reagerer på en måte som er virkningsfull, står i forhold til overtredelsen
og virker avskrekkende
-
sikre at Miljødirektoratet
har tilstrekkelige sanksjonsvirkemidler, og i den forbindelse innfører overtredelsesgebyr
så snart det er mulig
-
påse at Miljødirektoratet
har oppdaterte risikovurderinger og et planverk som legger til rette
for god systematikk i gjennomføringen av tilsyn
-
følge opp at Miljødirektoratet
innretter tilsynene sine slik at de i større grad kan avdekke alvorlige regelverksbrudd
Riksrevisjonen
anbefaler Finansdepartementet å
-
følge opp at Tolletaten
i større grad gjennomfører fysiske kontroller når dette er egnet
til å avdekke ulovlig avfallsseksport
-
påse at Tolletaten
gir Miljødirektoratet tilstrekkelig informasjon om Tolletatens kontroller
og oppdagede brudd på regelverket»
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteen har merket seg at
Klima- og miljødepartementet i den ordinære styringsdialogen med
Miljødirektoratet vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteen har også merket seg
at Finansdepartementet mener at omfanget av fysiske kontroller med
avfallstransport må ses i sammenheng med kontrollnivået for øvrige
varer som krysser grensene, risiko og tilgjengelige ressurser, slik
at alle kontrollområder blir ivaretatt på en ensartet måte.
Komiteen har videre merket
seg at Finansdepartementet i styringsdialogen med Tolletaten vil
følge opp anbefalingen fra Riksrevisjonen for å sikre god samhandling
og informasjonsflyt med Miljødirektoratet i arbeidet med kontroll
av grensekryssende avfallstransporter.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at Miljødirektoratet har
ansvar for å føre tilsyn og følge opp eksport med avfall. Dette
gjøres med bistand fra Tolletaten. I mange tilfeller skjer ulovlig
avfallseksport via organisert kriminalitet. Ifølge Riksadvokaten
skal alvorlig miljøkriminalitet prioriteres høyt.
Dette medlem viser til at
de påviste svakhetene innebærer en betydelig risiko for at også
farlig avfall eksporteres ut av Norge på ulovlig vis. Siden 2021
har Miljødirektoratet bedt Tolletaten om utelukkende å prioritere
kontroller av EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) på
avfallsområdet, blant annet fordi regelverket på dette området stiller
tydeligere krav til hva som kan eksporteres. Dette har medført at
oppdagelsesrisikoen for andre avfallstyper er svært lav. Etter Riksrevisjonens
vurdering er kontrollen i liten grad egnet til å avskrekke andre
regelverksovertredelser enn den ulovlige eksporten av EE-avfall.
Videre viser undersøkelsen
at Miljødirektoratet i mange tilfeller ikke utreder avdekkede forhold
så langt at de kan anmeldes. Anmeldelse til påtalemyndigheten er
per i dag Miljødirektoratets eneste sanksjonsvirkemiddel. Dette
medfører at avdekkede saker ikke medfører annen sanksjon enn at
forsendelsen stoppes. Når det i tillegg ikke sikres at avfallet
håndteres riktig i etterkant, er det ikke noe som forhindrer eksportøren
fra å forsøke på nytt.
Dette medlem viser til at
gjentatte brudd på regelverket anses som en skjerpende omstendighet,
men at det er svakheter knyttet til registrering av gjengangere.
Dette svekker mulighetene for å avdekke nye forhold og skjerpe reaksjonene
mot potensielle gjengangere. Dette medlem finner dette
lite tillitvekkende. Dette
medlem viser til at dette er i strid med grensekryssforordningen,
som sier at myndighetenes sanksjonering mot ulovlig avfallseksport
skal være virkningsfulle stå i forhold til overtredelsen og virke
avskrekkende.
Dette medlem viser også til
at Klima- og miljødepartementet siden 2019 har hatt hjemmel i forurensningsloven
og produktkontrolloven til å fastsette forskrift om ileggelse av
overtredelsesgebyr. Gebyret er så langt ikke innført. Etter Riksrevisjonens
vurdering svekker fraværet av overtredelsesgebyr den avskrekkende
effekten på området.
Dette medlem er enig med Riksrevisjonen
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fastsette forskrift til forurensningsloven om ileggelse
av overtredelsesgebyr innen 1. september 2023.»
Dette medlem viser
til at EU i 2017 innførte en rekke krav til tilsynsplaner for grensekryssende
avfallstransporter, men at Miljødirektoratet ikke har fulgt opp
disse på en tilfredsstillende måte. For eksempel er risikovurderinger
ikke oppdatert siden 2016 selv om de skal oppdateres hvert tredje
år.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet oppdaterer risikovurderingene
for grensekryssende avfallstransporter innen utgangen av 2023.»
Dette medlem viser
til at regelverket for brukte produkter som eksporteres, er vanskelig
å praktisere. I dag kreves det at brukte produkter som skal eksporteres,
må fungere, og at de er emballert. I tillegg kreves det at produktene
som eksporteres, ikke anses som avfall av den som avhender gjenstanden.
Det medfører at fungerbare gjenstander som noen har til hensikt
å kassere, skal behandles som avfall selv om de kan ombrukes i mottakerlandet.
Det avgjørende er ikke om gjenstandene faktisk kommer til ombruk
i mottakerlandet. I et gjenbruksperspektiv skaper dette problemer,
særlig for land med høy levestandard som Norge.
Mange produkter
skiftes ut fordi de ikke lenger er moderne, selv om det kan gå mange
år før de er utslitt. I mange tilfeller lønner det seg heller ikke
å reparere gjenstandene fordi lønnsnivået i Norge er for høyt. Ofte er
det billigere å kjøpe et nytt produkt med garanti enn å reparere
det gamle. Dette gjelder særlig hvitevarer.
Et annet eksempel
er brukt landbruksutstyr som skurtreskere etc. som brukes en kort
tid hvert år. I den tiden utstyret brukes, er det kritisk at det
fungerer som det skal. Når utstyret etter hvert blir slitt og feil
begynner å oppstå, vil det ofte være bedre å kjøpe nytt enn å stadig
reparere det gamle. Slikt utstyr blir ofte eksportert til tidligere
østblokkland, hvor reparasjonskostnadene er betydelig lavere, og
hvor man kan bruke betydelig lengre tid på vedlikehold.
Et tredje eksempel
er brukte kjøretøyer. Når et kjøretøy ikke går igjennom EU- kontrollen
og det ikke lenger lønner seg å reparere kjøretøyet, blir det som
regel sendt til gjenvinning. Dette gjelder dog ikke alle typer. Så
lenge en Toyota Hiace starter og kan kjøre, blir den kjøpt opp for
eksport til Afrika selv om den ikke er EU-godkjent. Her kan den
gå i mange år med minimalt vedlikehold fordi de anses så driftssikre.
Tilsvarende gjelder brukte bildekk og felger som ikke oppfyller
minstemålene til mønsterdybde her hjemme.
Dette medlem mener derfor
at regjeringen må utrede om lover og forskrifter bør endres for
å gjøre det enklere å eksportere brukt utstyr og maskiner til lavinntektsland,
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om lover og forskrifter kan endres for å
gjøre det enklere å eksportere brukt utstyr og maskiner til lavinntektsland.»