Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av grensekryssende avfallstransporter og myndighetenes kontroll med avfallet. Mye av avfallet som eksporteres, inneholder verdifulle materialer som kan gjenvinnes. Avfall har dermed i en viss grad utviklet seg til å bli en internasjonal handelsvare.

For å unngå at avfall eksporteres til utviklingsland med svak regulering og uforsvarlig håndtering av avfall, er import og eksport regulert gjennom grensekryssforordningen (forordning (EF) nr. 1013/2006). Forordningen er gjennomført i norsk rett i avfallsforskriften kapittel 13.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om myndighetenes kontroll med avfallseksport sikrer en miljømessig forsvarlig behandling av avfall.

Riksrevisjonens overordnede vurdering er at det er kritikkverdig at myndighetenes kontroll- og tilsynsarbeid er mangelfullt, at oppdagelsesrisikoen er lav, og at sanksjoneringen er lite effektiv.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Myndighetenes sanksjoner mot ulovlig avfallseksport er lite avskrekkende

• Regelverket bidrar til at det er vanskelig å sanksjonere brudd

• Miljødirektoratet kan ikke dokumentere at de gjennomfører et risikobasert tilsyn med eksport av avfall

• Tolletaten har et lite treffsikkert system for å velge ut forsendelser som skal kontrolleres

• Kontrollene Tolletaten gjennomfører, er lite egnet til å avdekke ulovlig avfallseksport

• Miljødirektoratets forebyggende arbeid mot ulovlig avfallseksport har flere svakheter»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av myndighetenes kontroll av grensekryssende avfallstransporter.

På bakgrunn av de avdekkede funnene anbefaler Riksrevisjonen følgende:

«Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet å

• påse at Miljødirektoratet reagerer på en måte som er virkningsfull, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende

• sikre at Miljødirektoratet har tilstrekkelige sanksjonsvirkemidler, og i den forbindelse innfører overtredelsesgebyr så snart det er mulig

• påse at Miljødirektoratet har oppdaterte risikovurderinger og et planverk som legger til rette for god systematikk i gjennomføringen av tilsyn

• følge opp at Miljødirektoratet innretter tilsynene sine slik at de i større grad kan avdekke alvorlige regelverksbrudd

Riksrevisjonen anbefaler Finansdepartementet å

• følge opp at Tolletaten i større grad gjennomfører fysiske kontroller når dette er egnet til å avdekke ulovlig avfallsseksport

• påse at Tolletaten gir Miljødirektoratet tilstrekkelig informasjon om Tolletatens kontroller og oppdagede brudd på regelverket»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen har merket seg at Klima- og miljødepartementet i den ordinære styringsdialogen med Miljødirektoratet vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen har også merket seg at Finansdepartementet mener at omfanget av fysiske kontroller med avfallstransport må ses i sammenheng med kontrollnivået for øvrige varer som krysser grensene, risiko og tilgjengelige ressurser, slik at alle kontrollområder blir ivaretatt på en ensartet måte.

Komiteen har videre merket seg at Finansdepartementet i styringsdialogen med Tolletaten vil følge opp anbefalingen fra Riksrevisjonen for å sikre god samhandling og informasjonsflyt med Miljødirektoratet i arbeidet med kontroll av grensekryssende avfallstransporter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Miljødirektoratet har ansvar for å føre tilsyn og følge opp eksport med avfall. Dette gjøres med bistand fra Tolletaten. I mange tilfeller skjer ulovlig avfallseksport via organisert kriminalitet. Ifølge Riksadvokaten skal alvorlig miljøkriminalitet prioriteres høyt.

Dette medlem viser til at de påviste svakhetene innebærer en betydelig risiko for at også farlig avfall eksporteres ut av Norge på ulovlig vis. Siden 2021 har Miljødirektoratet bedt Tolletaten om utelukkende å prioritere kontroller av EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) på avfallsområdet, blant annet fordi regelverket på dette området stiller tydeligere krav til hva som kan eksporteres. Dette har medført at oppdagelsesrisikoen for andre avfallstyper er svært lav. Etter Riksrevisjonens vurdering er kontrollen i liten grad egnet til å avskrekke andre regelverksovertredelser enn den ulovlige eksporten av EE-avfall.

Videre viser undersøkelsen at Miljødirektoratet i mange tilfeller ikke utreder avdekkede forhold så langt at de kan anmeldes. Anmeldelse til påtalemyndigheten er per i dag Miljødirektoratets eneste sanksjonsvirkemiddel. Dette medfører at avdekkede saker ikke medfører annen sanksjon enn at forsendelsen stoppes. Når det i tillegg ikke sikres at avfallet håndteres riktig i etterkant, er det ikke noe som forhindrer eksportøren fra å forsøke på nytt.

Dette medlem viser til at gjentatte brudd på regelverket anses som en skjerpende omstendighet, men at det er svakheter knyttet til registrering av gjengangere. Dette svekker mulighetene for å avdekke nye forhold og skjerpe reaksjonene mot potensielle gjengangere. Dette medlem finner dette lite tillitvekkende. Dette medlem viser til at dette er i strid med grensekryssforordningen, som sier at myndighetenes sanksjonering mot ulovlig avfallseksport skal være virkningsfulle stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

Dette medlem viser også til at Klima- og miljødepartementet siden 2019 har hatt hjemmel i forurensningsloven og produktkontrolloven til å fastsette forskrift om ileggelse av overtredelsesgebyr. Gebyret er så langt ikke innført. Etter Riksrevisjonens vurdering svekker fraværet av overtredelsesgebyr den avskrekkende effekten på området.

Dette medlem er enig med Riksrevisjonen og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette forskrift til forurensningsloven om ileggelse av overtredelsesgebyr innen 1. september 2023.»

Dette medlem viser til at EU i 2017 innførte en rekke krav til tilsynsplaner for grensekryssende avfallstransporter, men at Miljødirektoratet ikke har fulgt opp disse på en tilfredsstillende måte. For eksempel er risikovurderinger ikke oppdatert siden 2016 selv om de skal oppdateres hvert tredje år.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Miljødirektoratet oppdaterer risikovurderingene for grensekryssende avfallstransporter innen utgangen av 2023.»

Dette medlem viser til at regelverket for brukte produkter som eksporteres, er vanskelig å praktisere. I dag kreves det at brukte produkter som skal eksporteres, må fungere, og at de er emballert. I tillegg kreves det at produktene som eksporteres, ikke anses som avfall av den som avhender gjenstanden. Det medfører at fungerbare gjenstander som noen har til hensikt å kassere, skal behandles som avfall selv om de kan ombrukes i mottakerlandet. Det avgjørende er ikke om gjenstandene faktisk kommer til ombruk i mottakerlandet. I et gjenbruksperspektiv skaper dette problemer, særlig for land med høy levestandard som Norge.

Mange produkter skiftes ut fordi de ikke lenger er moderne, selv om det kan gå mange år før de er utslitt. I mange tilfeller lønner det seg heller ikke å reparere gjenstandene fordi lønnsnivået i Norge er for høyt. Ofte er det billigere å kjøpe et nytt produkt med garanti enn å reparere det gamle. Dette gjelder særlig hvitevarer.

Et annet eksempel er brukt landbruksutstyr som skurtreskere etc. som brukes en kort tid hvert år. I den tiden utstyret brukes, er det kritisk at det fungerer som det skal. Når utstyret etter hvert blir slitt og feil begynner å oppstå, vil det ofte være bedre å kjøpe nytt enn å stadig reparere det gamle. Slikt utstyr blir ofte eksportert til tidligere østblokkland, hvor reparasjonskostnadene er betydelig lavere, og hvor man kan bruke betydelig lengre tid på vedlikehold.

Et tredje eksempel er brukte kjøretøyer. Når et kjøretøy ikke går igjennom EU- kontrollen og det ikke lenger lønner seg å reparere kjøretøyet, blir det som regel sendt til gjenvinning. Dette gjelder dog ikke alle typer. Så lenge en Toyota Hiace starter og kan kjøre, blir den kjøpt opp for eksport til Afrika selv om den ikke er EU-godkjent. Her kan den gå i mange år med minimalt vedlikehold fordi de anses så driftssikre. Tilsvarende gjelder brukte bildekk og felger som ikke oppfyller minstemålene til mønsterdybde her hjemme.

Dette medlem mener derfor at regjeringen må utrede om lover og forskrifter bør endres for å gjøre det enklere å eksportere brukt utstyr og maskiner til lavinntektsland, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om lover og forskrifter kan endres for å gjøre det enklere å eksportere brukt utstyr og maskiner til lavinntektsland.»