Lovheimel
for å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker
Komiteen syner til at det vert
foreslått ei lovendring for å gje Norsk Pasientskadeerstatning lovheimel
til å innhente opplysningar som er naudsynte for å greie ut erstatningssaker,
utan hinder av teieplikta. Forslaget omfattar også Pasientskadenemnda.
Lovheimelen vil gje Norsk Pasientskadeerstatning tilgang til å vende
seg til aktuelle instansar utan hinder av teieplikta for å be om
naudsynte opplysningar. Dei aktuelle instansane får da ei tilsvarande
plikt til å utlevere naudsynte opplysningar til Norsk Pasientskadeerstatning
utan samtykke frå den opplysningane gjeld.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Pasientfokus, legg
til grunn at Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientklagenemnda,
med Helseklage som sekretariat, vil handsame dei innhenta opplysningane
på ein profesjonell og sikker måte, som er i samsvar med reglar
for teieplikt og anna regelverk som personopplysningslova og personvernforordninga.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Kristeleg
Folkeparti, meiner det er viktig at det vert gjort ei vurdering
av kva for opplysningar som er naudsynte for pasientskadesaka, og
at lovheimelen berre omfattar opplysningar som er naudsynte for
å greie ut erstatningssak etter pasientskadelova.
Dette fleirtalet syner til
at det vanskeleg å sjå føre seg ei pasientsak der det ikkje er behov
for opplysningar det er teieplikt om, og at tilgangen til opplysningane
vil vere vesentleg for å vurdere om det ligg føre ansvarsgrunnlag,
og for å ta stilling til storleiken på ei eventuell erstatning.
Vidare syner dette
fleirtalet til at ein slik lovheimel vil medføre ei enklare
og meir effektiv sakshandsaming. Dette fleirtalet sluttar seg
til forslaga om lovheimel for å innhente opplysningar utan samtykke
i pasientskadesaker.
Dette fleirtalet meiner det
er viktig at regjeringa fylgjer opp lovendringa for å kvalitetssikre
at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming, og at
pasienten sin rettstryggleik vert vareteken. Dette fleirtalet fremjar på
bakgrunn av dette fylgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa
fylgje opp lovendringa om å innhente opplysningar utan samtykke
i pasientskadesaker for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og
meir effektiv sakshandsaming. Stortinget ber regjeringa kome attende
med saka på eigna måte.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig
Folkeparti er svært skeptiske til forslaget om at NPE og Pasientskadenemnda
skal få lovhjemmel til å innhente informasjon uten samtykke fra
skadelidte. Disse
medlemmer mener det er grunnleggende at det skal foreligge
et samtykke fra skadelidte for at det skal kunne hentes ut taushetsbelagte
opplysninger. Disse
medlemmer er bekymret for at en slik endring vil kunne føre
til at NPE og Pasientskadenemnda får tilgang til flere opplysninger
enn de trenger, og opplysninger som kanskje ikke er relevante for
saksbehandlingen, dersom dette forslaget vedtas. Det kommer også
frem i forslaget at man tror at det vil kunne være besparelser ved
å slutte å innhente samtykke, men dette er ikke sikkert. Disse medlemmer mener
også at det bør være lett å tilrettelegge for å gi et samtykke,
og at innhenting av samtykke ikke trenger å kreve mye ressurser.
Det er først og fremst den skadelidtes rettssikkerhet som skal ivaretas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
det er hensiktsmessig å gjennomgå pasientskadeordningen, slik andre
partier har tatt til orde for tidligere, og viser til Dokument 8:80
S (2022–2023), Representantforslag om en full gjennomgang av Norsk
pasientskadeerstatning for å sikre norske pasienters rettssikkerhet, fremmet
av representanter fra Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig
Folkeparti er svært kritiske til et lovverk som krever at
pasienter som har opplevd en skade,må si fra seg grunnleggende rettigheter
og få svekket sin rettssikkerhet. Disse medlemmer viser til at
flere av høringssvarene påpeker at forslaget om å fjerne krav om samtykke
for å få ut taushetsbelagt informasjon er brudd på Grunnloven §
102, og artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).
I pasientskadesaker er allerede forvaltningen (staten) den sterke
part, og pasienten har lite kontroll over hvordan deres sak blir
behandlet. Disse
medlemmer viser til høringssvar fra Advokatforeningen, som
påpeker at dette er inngripende for pasienter og gir lite gevinst
for saksbehandlingen:
«Advokatforeningen
mener at forslaget til lovhjemmel for innhenting av opplysninger
uten samtykke i henhold til punkt 4 i forslaget, vil svekke søkerens
kontroll over hvilke taushetsbelagte opplysninger som vil innhentes
ved behandlingen av pasientskadesaken. Gjennomføringen av forslaget
antas ikke å redusere saksbehandlingstiden eller medføre en raskere
prosess i informasjonsinnhentingen.»
Disse medlemmer mener derfor
at å åpne opp for innhenting av sensitive helsedata uten samtykke
er et svært inngripende tiltak som på ingen måte veies opp av den
marginale betydningen det vil få for saksbehandlingen. At lovhjemmelen
også skal gi adgang til å innhente opplysninger om andre enn erstatningssøker
selv (tredjepersonskravene), er ytterligere problematisk.
Disse medlemmer påpeker også
at det i liten grad er praktisk gjennomførbart at nemnda kun innhenter
relevante opplysninger, da det ikke er mulig å vurdere relevans
i journalnotater og epikriser før innholdet er lest. Disse medlemmer peker
på at Bergen kommune i sitt høringssvar mener at en lovhjemmel vil øke
arbeidsbyrden hos de som skal utlevere opplysningen, da lovtolkning
og relevans må vurderes av dem.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at en betydelig andel av instansene som har avgitt høringsuttalelse
til departementet, er skeptiske til eller uenige i forslaget om
lovhjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger i pasientskadesaker,
men at forslaget fra høringsnotatet likevel er fremmet, med enkelte
justeringer. Disse
medlemmer mener gjeldende rett, der utlevering av opplysninger
baseres på samtykke, er en bedre løsning enn lovhjemmel som foreslått
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener
at hensyn til mer effektiv saksbehandling aldri kan være grunn til
å svekke pasientsikkerheten og frata pasientene kontroll over egne
helseopplysninger, og vil følgelig ikke støtte denne endringen i
pasientskadeloven som er angitt i IV. Disse medlemmer viser til at høringsinnspill
til proposisjonen fra flere pasientorganisasjoner, blant annet Norsk
Pasientforening, viser at det er behov for en evaluering av Helseklage
sin praktisering av ordningen i pasientskadesaker. Disse medlemmer mener at Helseklage
sin praktisering av ordningen i pasientskadesaker må gjennom en
full evaluering før det gjøres endringer i lovverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Rødt og Pasientfokus mener forslaget om lovhjemmel for innhenting
av taushetsbelagte opplysninger i pasientskadesaker framstår som
et uforholdsmessig inngripende tiltak i personvernet. Det må etter disse medlemmers syn
være opp til skadelidte å bestemme om journaler og personopplysninger skal
deles eller ikke. Norsk Sykepleierforbund og Advokatforeningen er
blant instansene som er sterkt kritiske til dette forslaget. Sørlandet
sykehus advarer mot at den skadelidte med forslaget mister kontrollen
over egne personopplysninger, og mener at en slik lovhjemmel vil gi
et svekket personvern. Også Norsk Pasientforening, Pasientskadeforeningen
og flere andre instanser vektlegger hensynet til personvernet i
sine uttalelser.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at flere høringsinstanser stiller seg sterkt tvilende til om
forslaget vil innebære en effektivisering av saksbehandlingen eller
være kostnadsbesparende. Tvert imot påpekes det at forslaget kan
gi økt arbeidsbelastning på tjenestene. Det vil bli behov for mer juridisk
kompetanse når det innføres en lovbestemmelse som krever en vurdering
som foreslått. Som Advokatforeningen påpeker, kan det oppstå uklarhet
knyttet til rekkevidden av hva som anses som «nødvendig», og hvem
som i praksis skal foreta denne vurderingen. Det opplyses i proposisjonen
at det sjelden nektes samtykke til innhenting av opplysninger under
behandlingen av saken i første instans, i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)
og i andre instans, i Pasientklagenemnda, men at Helseklage har
opplyst at det er en utvikling i retning av at samtykke ikke gis
ved domstolsbehandlingen. Dette forslaget om lovhjemmel i stedet
for samtykke framstår derfor som unødvendig og uforholdsmessig,
og det er vanskelig å se at fjerning av krav om samtykke vil være arbeidsbesparende
eller gi raskere saksbehandling. Disse medlemmer mener inngrepet
i personvernet ikke framstår som nødvendig for å oppnå et legitimt
formål, og det er vanskelig å se at fordelene med inngrepet oppveier
ulempene for dem opplysningene gjelder. Disse medlemmer slutter seg
på denne bakgrunn ikke til forslaget om lovhjemmel for å innhente
opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker. Disse medlemmer vil derfor
ikke støtte forslagene til endring av § 10 a i lov om erstatning
ved pasientskader m.v.