Hovudinnhaldet i proposisjonen

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, pasientskadeloven og folketrygdloven.

Departementet foreslår endringer som vil gi et mer ensartet regelverk for de klagenemndene som Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er sekretariat for. Det foreslås at medlemmer til Klagenemnda for behandling i utlandet oppnevnes for tre år av gangen, slik som for de andre nemndene. Det foreslås også at lederen for Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda og lederen for Klagenemnda for behandling i utlandet gis hjemmel til å bestemme at sekretariatet kan treffe avgjørelser på vegne av nemnda. Lederen av Pasientskadenemnda har allerede slik delegeringsadgang.

Det foreslås endringer i pasientskadeloven som gjelder innhenting av taushetsbelagte opplysninger under saksforberedelsen. Det foreslås at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda med Helseklage som sekretariat får lovhjemmel for slik informasjonsinnhenting uten samtykke fra skadelidte. De aktuelle offentlige og private instansene skal etter forslaget utlevere taushetsbelagte opplysninger med hjemmel i lovbestemmelsen.

Departementet foreslår også endringer i folketrygdloven knyttet til Helseklages behandling av klager over Helfos vedtak etter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester mv. Det foreslås at Helseklage i slike saker får lovhjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige og private instanser uten samtykke fra den opplysningene gjelder. Helfo har allerede slik hjemmel. Det foreslås videre at de taushetspliktreglene som gjelder for Helfo, også skal gjelde for Helseklage i saker etter folketrygdloven. Forslagene innebærer også andre mindre endringer og klargjøringer med hensyn til anvendelsesområdet for saksbehandlingsreglene i folketrygdloven § 21-11 a mv. Blant annet gjelder dette saker etter folketrygdloven kapittel 21, 22 og 25 som behandles av Helfo og Helseklage.

Departementet legger til grunn at de foreslåtte endringene vil bidra til effektivisering av saksbehandlingen i NPE, Helseklage og enkelte av nemndene, og i administrasjon av nemndene. Departementet viser til at de foreslåtte endringene i folketrygdloven også vil gi en bedre sammenheng i det aktuelle regelverket. Departementet legger til grunn at forslagene generelt sett vil bidra til en viss effektivisering, uten at det vil påløpe nevneverdig økte kostnader.

Harmonisering av organiseringa av nemndene

Komiteen syner til at Nasjonalt klageorgan for helsetenesta, kalla Helseklage, er sekretariat for fire uavhengige nemnder som handsamar klagesaker. Dette gjeld Klagenemnda for behandling i utlandet, Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda. Organiseringa av nemndene er fastsett i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova og pasientskadelova med tilhøyrande forskrifter. Komiteen syner vidare til at det vert foreslått endringar i organiseringa av nemndene. Det ligg føre forslag om at leiar av Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda vert gjeve fullmakt til å bestemme at Helseklage som sekretariat kan ta avgjersler på vegner av nemnda. Denne moglegheita til å delegere har allereie Pasientskadenemnda sin leiar, jf. pasientskadelova § 16 sjuande ledd.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt, legg til grunn at delegeringa vil vareta rettstryggleiken til klagaren. Vidare ligg det føre forslag om endringar i oppnemningstida til medlemer i Klagenemnda for behandling i utlandet, frå to til tre år, slik som for dei andre klagenemndene. Fleirtalet merkar seg at det ikkje kom nokon innvendingar mot auking av oppnemningstida i Helse- og omsorgsdepartementet si høyring om forslaget. Fleirtalet merkar seg departementet si vurdering om at endringane vil gje eit meir einsarta regelverk for dei klagenemndene som Helseklage er sekretariat for, og at det vil kunne gje effektivitetsgevinst. Fleirtalet sluttar seg til forslaga om harmonisering av organiseringa av nemndene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at flere av pasientforeningene i sine høringsinnspill til proposisjonen er tydelige på at det er en lav tillit til klageordningen for pasientskader. Disse medlemmer viser til at av de sakene som pasientene løfter inn for domstolen, og som ender med dom, vinner skadelidte frem i 4 av 10 saker. Det blir i tillegg til dette også inngått en del forlik mellom partene fremfor full gjennomgang i domstolen. Dette tyder på at det er svakheter ved saksbehandlingen. Tillit til forvaltningen forutsetter nettopp kvalitet i alle ledd, og hensynet til kvalitet må ha forrang fremfor rask saksbehandling. Disse medlemmer mener at det å gi utvidet fullmakt til sekretariatet i Helseklage vil bidra til å svekke tilliten ytterligere, og mener dette er feil vei å gå. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte forslag til endring av § 7-2 andre ledd nytt sjette punktum i lov om pasient- og brukerrettigheter og forslag til endring av § 69 tredje ledd i lov om helsepersonell m.v.

Lovheimel for å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker

Komiteen syner til at det vert foreslått ei lovendring for å gje Norsk Pasientskadeerstatning lovheimel til å innhente opplysningar som er naudsynte for å greie ut erstatningssaker, utan hinder av teieplikta. Forslaget omfattar også Pasientskadenemnda. Lovheimelen vil gje Norsk Pasientskadeerstatning tilgang til å vende seg til aktuelle instansar utan hinder av teieplikta for å be om naudsynte opplysningar. Dei aktuelle instansane får da ei tilsvarande plikt til å utlevere naudsynte opplysningar til Norsk Pasientskadeerstatning utan samtykke frå den opplysningane gjeld.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Pasientfokus, legg til grunn at Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientklagenemnda, med Helseklage som sekretariat, vil handsame dei innhenta opplysningane på ein profesjonell og sikker måte, som er i samsvar med reglar for teieplikt og anna regelverk som personopplysningslova og personvernforordninga.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner det er viktig at det vert gjort ei vurdering av kva for opplysningar som er naudsynte for pasientskadesaka, og at lovheimelen berre omfattar opplysningar som er naudsynte for å greie ut erstatningssak etter pasientskadelova.

Dette fleirtalet syner til at det vanskeleg å sjå føre seg ei pasientsak der det ikkje er behov for opplysningar det er teieplikt om, og at tilgangen til opplysningane vil vere vesentleg for å vurdere om det ligg føre ansvarsgrunnlag, og for å ta stilling til storleiken på ei eventuell erstatning. Vidare syner dette fleirtalet til at ein slik lovheimel vil medføre ei enklare og meir effektiv sakshandsaming. Dette fleirtalet sluttar seg til forslaga om lovheimel for å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker.

Dette fleirtalet meiner det er viktig at regjeringa fylgjer opp lovendringa for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming, og at pasienten sin rettstryggleik vert vareteken. Dette fleirtalet fremjar på bakgrunn av dette fylgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa fylgje opp lovendringa om å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming. Stortinget ber regjeringa kome attende med saka på eigna måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti er svært skeptiske til forslaget om at NPE og Pasientskadenemnda skal få lovhjemmel til å innhente informasjon uten samtykke fra skadelidte. Disse medlemmer mener det er grunnleggende at det skal foreligge et samtykke fra skadelidte for at det skal kunne hentes ut taushetsbelagte opplysninger. Disse medlemmer er bekymret for at en slik endring vil kunne føre til at NPE og Pasientskadenemnda får tilgang til flere opplysninger enn de trenger, og opplysninger som kanskje ikke er relevante for saksbehandlingen, dersom dette forslaget vedtas. Det kommer også frem i forslaget at man tror at det vil kunne være besparelser ved å slutte å innhente samtykke, men dette er ikke sikkert. Disse medlemmer mener også at det bør være lett å tilrettelegge for å gi et samtykke, og at innhenting av samtykke ikke trenger å kreve mye ressurser. Det er først og fremst den skadelidtes rettssikkerhet som skal ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er hensiktsmessig å gjennomgå pasientskadeordningen, slik andre partier har tatt til orde for tidligere, og viser til Dokument 8:80 S (2022–2023), Representantforslag om en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning for å sikre norske pasienters rettssikkerhet, fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti er svært kritiske til et lovverk som krever at pasienter som har opplevd en skade,må si fra seg grunnleggende rettigheter og få svekket sin rettssikkerhet. Disse medlemmer viser til at flere av høringssvarene påpeker at forslaget om å fjerne krav om samtykke for å få ut taushetsbelagt informasjon er brudd på Grunnloven § 102, og artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). I pasientskadesaker er allerede forvaltningen (staten) den sterke part, og pasienten har lite kontroll over hvordan deres sak blir behandlet. Disse medlemmer viser til høringssvar fra Advokatforeningen, som påpeker at dette er inngripende for pasienter og gir lite gevinst for saksbehandlingen:

«Advokatforeningen mener at forslaget til lovhjemmel for innhenting av opplysninger uten samtykke i henhold til punkt 4 i forslaget, vil svekke søkerens kontroll over hvilke taushetsbelagte opplysninger som vil innhentes ved behandlingen av pasientskadesaken. Gjennomføringen av forslaget antas ikke å redusere saksbehandlingstiden eller medføre en raskere prosess i informasjonsinnhentingen.»

Disse medlemmer mener derfor at å åpne opp for innhenting av sensitive helsedata uten samtykke er et svært inngripende tiltak som på ingen måte veies opp av den marginale betydningen det vil få for saksbehandlingen. At lovhjemmelen også skal gi adgang til å innhente opplysninger om andre enn erstatningssøker selv (tredjepersonskravene), er ytterligere problematisk.

Disse medlemmer påpeker også at det i liten grad er praktisk gjennomførbart at nemnda kun innhenter relevante opplysninger, da det ikke er mulig å vurdere relevans i journalnotater og epikriser før innholdet er lest. Disse medlemmer peker på at Bergen kommune i sitt høringssvar mener at en lovhjemmel vil øke arbeidsbyrden hos de som skal utlevere opplysningen, da lovtolkning og relevans må vurderes av dem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at en betydelig andel av instansene som har avgitt høringsuttalelse til departementet, er skeptiske til eller uenige i forslaget om lovhjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger i pasientskadesaker, men at forslaget fra høringsnotatet likevel er fremmet, med enkelte justeringer. Disse medlemmer mener gjeldende rett, der utlevering av opplysninger baseres på samtykke, er en bedre løsning enn lovhjemmel som foreslått i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at hensyn til mer effektiv saksbehandling aldri kan være grunn til å svekke pasientsikkerheten og frata pasientene kontroll over egne helseopplysninger, og vil følgelig ikke støtte denne endringen i pasientskadeloven som er angitt i IV. Disse medlemmer viser til at høringsinnspill til proposisjonen fra flere pasientorganisasjoner, blant annet Norsk Pasientforening, viser at det er behov for en evaluering av Helseklage sin praktisering av ordningen i pasientskadesaker. Disse medlemmer mener at Helseklage sin praktisering av ordningen i pasientskadesaker må gjennom en full evaluering før det gjøres endringer i lovverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus mener forslaget om lovhjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger i pasientskadesaker framstår som et uforholdsmessig inngripende tiltak i personvernet. Det må etter disse medlemmers syn være opp til skadelidte å bestemme om journaler og personopplysninger skal deles eller ikke. Norsk Sykepleierforbund og Advokatforeningen er blant instansene som er sterkt kritiske til dette forslaget. Sørlandet sykehus advarer mot at den skadelidte med forslaget mister kontrollen over egne personopplysninger, og mener at en slik lovhjemmel vil gi et svekket personvern. Også Norsk Pasientforening, Pasientskadeforeningen og flere andre instanser vektlegger hensynet til personvernet i sine uttalelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at flere høringsinstanser stiller seg sterkt tvilende til om forslaget vil innebære en effektivisering av saksbehandlingen eller være kostnadsbesparende. Tvert imot påpekes det at forslaget kan gi økt arbeidsbelastning på tjenestene. Det vil bli behov for mer juridisk kompetanse når det innføres en lovbestemmelse som krever en vurdering som foreslått. Som Advokatforeningen påpeker, kan det oppstå uklarhet knyttet til rekkevidden av hva som anses som «nødvendig», og hvem som i praksis skal foreta denne vurderingen. Det opplyses i proposisjonen at det sjelden nektes samtykke til innhenting av opplysninger under behandlingen av saken i første instans, i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og i andre instans, i Pasientklagenemnda, men at Helseklage har opplyst at det er en utvikling i retning av at samtykke ikke gis ved domstolsbehandlingen. Dette forslaget om lovhjemmel i stedet for samtykke framstår derfor som unødvendig og uforholdsmessig, og det er vanskelig å se at fjerning av krav om samtykke vil være arbeidsbesparende eller gi raskere saksbehandling. Disse medlemmer mener inngrepet i personvernet ikke framstår som nødvendig for å oppnå et legitimt formål, og det er vanskelig å se at fordelene med inngrepet oppveier ulempene for dem opplysningene gjelder. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn ikke til forslaget om lovhjemmel for å innhente opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte forslagene til endring av § 10 a i lov om erstatning ved pasientskader m.v.

Endringar i folketrygdlova kapittel 21

Komiteen syner til forslaga om endringar i folketrygdlova kapittel 21 som gjev Helseklage rett til å innhente opplysningar i samanheng med behandling av klagesaker etter folketrygdlova utan hinder av teieplikta. Lovheimelen vil gje Helseklage moglegheit til å hente opplysningar det er teieplikt om frå offentlege og private instansar, utan samtykke frå den opplysningane gjeld. Dei føreslåtte endringane vil gje Helseklage likt høve til å innhente opplysningar som det Helsedirektoratet og Helfo har frå før. Komiteen vil presisere at dette ikkje vil gi myndigheitene som handsamar sakene, moglegheit til å innhente opplysningar med teieplikt utan samtykkje i større grad enn i dag, men at Helseklage kan gjere dette utan å sende saka tilbake til Helfo, som allereie har ein slik lovheimel. Tidlegare var det Helfo klage, anke og regelverk som var klageinstans, før Helseklage overtok. Komiteen legg til grunn at klageinstansen då hadde heimel til å innhente opplysningar i medhald av folketrygdlova §§ 21-3 og 21-4 mv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, merkar seg at departementet meiner det er utilsikta at Helseklage ikkje har heimel til å innhente opplysningar, og støttar den føreslåtte endringa.

Det same gjeld dei føreslåtte reglane om at teieplikta som gjeld Helfo, også skal gjelde for Helseklage i saker etter folketrygdlova. Fleirtalet syner til at denne teieplikta er noko strengare enn teieplikta etter forvaltningslova, og støttar den føreslåtte endringa.

Fleirtalet merkar seg at forslaga inneber mindre endringar og klargjeringar med omsyn til anvendingsområdet for sakshandsamingsreglane i folketrygdlova § 21-11 a mv.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Raudt, vil syne til departementet sine vurderingar knytte til Grunnlova § 102 og EMK artikkel 8 nr. 1 om retten til respekt for privatliv og familieliv, heim og kommunikasjon. Dette fleirtalet meiner endringane ikkje vil innebere større inngrep overfor den opplysningane gjeld, ettersom Helsedirektoratet og Helfo allereie har heimel til å innhente dei opplysningane det nå vert sett fram forslag om at Helseklage skal få. Dette fleirtalet legg til grunn at endringane vil medverke til meir effektiv saksbehandling.

Teknisk endring i helsepersonellova

Komiteen syner til at det er foreslått ei lovteknisk endring i helsepersonellova § 20. Komiteen har ingen ytterlegare merknadar og støttar forslaget.