2.3.3 Målrettede samfunnsoppdrag
Komiteen merker seg at regjeringen
lanserer et nytt virkemiddel for å bidra til en mer praktisk anvendelse
av forskningsbasert kunnskap gjennom innføring av målrettede samfunnsoppdrag
der resultatene reelt skal implementeres i samfunnet. Komiteen registrerer
at dette er ment å være nyskapende og ambisiøse prosjekter, der
forskning kobles sammen med andre virkemidler for å løse konkrete
problemer innen en gitt tidsfrist. Komiteen er kjent med at Norge
allerede deltar fullt ut i EUs samfunnsoppdrag, og oppfatter at
de to foreslåtte målrettede samfunnsoppdragene innen prioriterte
områder vil gi mulighet til å prøve ut en ny modell for en praktisk
anvendelse av forskningsbasert kunnskap. Komiteen er enig i at det
er behov for å supplere de tradisjonelle virkemidlene i forskningspolitikken,
slik at det gir større kraft til å løse definerte teknologiske og/eller
samfunnsmessige problemer innenfor en angitt tidsfrist.
Komiteen viser til meldingen
og er enig i at aktuelle forskningsmiljøer, brukerne og de ulike
delene av virkemiddelapparatet må involveres i det videre arbeidet
med konkretisering og implementering av samfunnsoppdragene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen ønsker å starte arbeidet med målrettede
samfunnsoppdrag, og støtter dette. Flertallet støtter videre
at oppdragene skal bidra til bedre anvendelse av kunnskap for å
nå prioriterte mål for samfunnet, og at dette er klare og målbare
politiske siktemål hvor det er mulig å beskrive og vurdere måloppnåelsen. Flertallet viser
til at regjeringen legger opp til en design- og implementeringsfase i
2022–2023 hvor de målrettede samfunnsoppdragene blir videreutviklet
og iverksatt. Flertallet ønsker
å understreke at samfunnsoppdragene i denne fasen må konkretiseres
i form og innhold. Alle relevante ordninger og virkemidler i de
ulike sektordepartementene og etatene må bidra til å nå målene,
og det må vurderes å opprette nye ordninger eller tiltak. I tillegg
vil flertallet understreke
at den koordinerende og langsiktige styringen på tvers av sektorer
må styrkes for å oppnå målene. Videre mener flertallet det er viktig å
forankre samfunnsoppdragene i Stortinget og orientere Stortinget
om arbeidet i rapporteringen om langtidsplanen i de årlige budsjettproposisjonene.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til regjeringens foreslåtte målrettede samfunnsoppdrag
om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Dette flertallet støtter
det å utarbeide et slikt målrettet samfunnsoppdrag og imøteser ytterligere
konkretisering. Dette
flertallet vil understreke viktigheten av forebygging og tidlig
innsats i oppfølgingen av et slikt oppdrag, og at et samfunn som
er preget av tillit, små forskjeller og sterke fellesskap er et
samfunn som er rustet til å inkludere barn og unge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at den største enkeltutfordringen Norge står overfor i
langtidsplanens periode er å redusere klimagassutslippene for å
nå Norges og verdens klimamål, samtidig som den norske arbeidslivsmodellen
ivaretas og verdiskaping og velferd for fremtiden sikres. Bærekraftig
fôr er en viktig og konkret del av dette og favner grønn omstilling
bredt for å sikre bærekraftig vekst og økt selvforsyning, verdiskaping
og sysselsetting i Norge samt eksport av grønne løsninger. Dette
vil bidra til å nå felles europeiske mål om et grønt skifte og bærekraftige
matsystemer og dempe presset på tropisk skog og andre ressurser.
Flertallet vil påpeke at en
viktig begrunnelse for å prøve ut målrettede samfunnsoppdrag er
erkjennelsen av at man i dag ikke har nødvendige virkemidler for å
ta i bruk kunnskap – spesielt i møte med utfordringer på tvers av
sektorer. En organisering i form av målrettede samfunnsoppdrag gir
mulighet for å tenke nytt og teste ut nye verktøy som fremmer behovet
for samhandling og koordinering på tvers av sektorer. Flertallet mener
derfor det er et sentralt poeng å innrette nye samfunnsoppdrag slik
at de tydeligere utfordrer sektorprinsippet og fremmer utvikling
av tverrsektorielt samarbeid som gjør det mulig å innovere og teste
ut nye løsninger, samtidig som det utvikles nye verdikjeder.
Flertallet slutter seg til
de to foreslåtte samfunnsoppdragene og mener at det videre i planperioden
bør utvikles nye målrettede samfunnsoppdrag innenfor grønn omstilling
og vekst. Ett av disse bør innrettes mot sirkulære løsninger og
mer bærekraftig bruk av naturen, og knytte dette til digitalisering,
som er en sentral premiss for grønn omstilling. Flertallet mener en slik bred
innretning vil komplettere porteføljen av samfunnsoppdrag innen
grønn omstilling, slik at den både inkluderer ett noe smalere og
ett noe bredere samfunnsoppdrag. Flertallet mener planleggingen
av et tredje samfunnsoppdrag bør igangsettes så tidlig som mulig
i planperioden, fortrinnsvis parallelt med designfasen av de to
første samfunnsoppdragene, og mener regjeringen omgående bør igangsette
et tverrdepartementalt arbeid for å realisere dette.
Flertallet imøteser en orientering
om dette i forbindelse med rapporteringen om arbeidet med langtidsplanen
i forbindelse med den kommende budsjettproposisjonen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at enkelte oppfatter
bærekraftig fôr som et smalt tema for et målrettet samfunnsoppdrag. Disse medlemmer er sterkt
uenig i dette. Tvert imot svarer temaet på store problemstillinger
rundt matsikkerhet, klima og miljø innen et konkret område.
Disse medlemmer viser til
at matsikkerheten i verden er under press som følge av befolkningsvekst, økt
press på areal og ressurser, klimaendringer og mer usikre forsyningslinjer. Disse medlemmer er
kjent med at fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene i havbruksnæringen.
I tillegg blir over 90 pst. av fôrråvarene importert. Videre viser disse medlemmer til
at det i 2020 ble brukt 1,976 mill. tonn råvarer til fôrproduksjonen,
og at den samlede verdien av fôr brukt i havbruksnæringen i 2020
var om lag 30 mrd. kroner. Dette viser at temaet berører virksomheter
av meget stort omfang. Disse
medlemmer viser til at samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr
har mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra
bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene
i matsystemene. Dette samfunnsoppdraget vil derfor kunne være av
stor betydning i utviklingen av en mer bærekraftig matproduksjon
og bidra til å nå de overordnede målene Norge har satt for klima,
miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping.
I tillegg vil disse medlemmer påpeke
at behovet for å redusere klimagassutslipp fører til økt etterspørsel
etter fornybar biomasse og produkter som kan gi klima- og miljøfordeler.
Samfunnsoppdraget vil dermed søke å løse to grunnleggende utfordringer;
hvordan man kan styrke matproduksjonen og selvforsyningen og hvordan
man kan utnytte ressursene bedre og mer sirkulært for å redusere
klimagassutslippene og miljøavtrykket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre er positive
til at regjeringen har fulgt opp intensjonen om å opprette målrettede
samfunnsoppdrag. Disse
medlemmer peker på at dersom vi skal lykkes med samfunnsoppdragene,
må kunnskapsmiljøer, næringsliv og det offentlige samhandle nært
og kontinuerlig.
Disse medlemmer deler regjeringens
mål om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Det er avgjørende viktig for den enkelte, og av stor verdi for samfunnet.
Disse medlemmer viser til
regjeringens andre samfunnsoppdrag – bærekraftig fôr – og er enig
i at bærekraftig fôr både for blå og grønn sektor er en viktig satsing. Disse medlemmer mener
imidlertid at dette samfunnsoppdraget er for smalt avgrenset. Disse medlemmer savner
også en sterkere vektlegging av grønn omstilling i langtidsplanen
generelt, og ønsker derfor å utvide samfunnsoppdraget slik at dette
omfatter sterke drivere for omstilling og grønn vekst, noe som er
helt nødvendig for å løse utfordringene vi som samfunn står overfor.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig
fôr til ‘Grønn omstilling og vekst’. Det målrettede samfunnsoppdraget må
inkludere fornybar energi, digitalisering og bærekraftig dyrefôr
til blå og grønn sektor.»
Disse medlemmer mener
at ved å samle målrettede satsinger innen digitalisering, fornybar
energi og bærekraftig fôr vil samfunnsoppdraget bli tydeligere og
ta opp i seg flere av Norges største utfordringer, noe som i regjeringens
forslag til langtidsplan ikke er godt nok ivaretatt, og som flere
høringsuttalelser tydelig påpeker. Norge har et stort behov for
grønn omstilling og mer fornybar energi og digitalisering er helt
nødvendig for å nå målet om grønn vekst og omstilling.
Disse medlemmer peker på at
etablering av store samfunnsoppdrag på nasjonalt nivå vil kreve
økt risikovillighet og tverrpolitisk samarbeidsvilje til å rigge verdikjeder
på nye måter. Ved å utvide samfunnsoppdraget går man i retning av
å utfordre sektorprinsippet for forskning, der alle departementene
må samarbeide og se etter nye synergier mellom friske investeringer,
eksisterende midler og virkemiddelapparatet. Disse medlemmer mener det
er nødvendig å nettopp utfordre sektorprinsippet for å få til omstillingen
av Norge i det tempoet som er ønskelig. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har det overordnede ansvaret for koordineringen av
forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer mener det
er ønskelig at innretningen på samfunnsoppdrag må legge til rette
for å bruke hele kunnskaps- og forskningssystemet på alle nivåer, både
i privat sektor, offentlig forvaltning, forskningsinstitutter, universiteter
og høyskoler.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt og Venstre mener at samfunnsoppdraget «Grønn omstilling
og vekst» skal dekke noen av de mest sentrale utfordringene vi står
overfor.
Disse medlemmer peker på at
energi-, klima- og naturkrisene kun kan løses om man har en samlet
tilnærming, hvis ikke kan tiltak på det ene hindre måloppnåelse
på andre. Derfor er det viktig med samarbeid på tvers av sektorer.
Virkemidlene må legge til rette for forskningssamarbeid for at muligheten
for spredning av resultater/løsninger skal bli ivaretatt.
Disse medlemmer mener at det
er større behov for forskning innen feltet klima og miljø, som er
avhengig av kunnskap om miljøtilstanden. For å styrke norsk forskning
på dette feltet er det helt avgjørende å prioritere dokumentasjon
av og forskning på miljøtilstanden. Videreutvikling av norsk miljøovervåking
er viktig.
Disse medlemmer peker på at
satsingsområdene som langtidsplanen beskriver innen omstilling til
et bærekraftig lavutslippssamfunn med satsing på grønt industriløft,
økt satsing på fornybar energi, forskning og utvikling av utslippsreduserende
teknologier, hydrogen, batteriteknologi, CO2-håndtering og nullutslippstransport,
må ses i sammenheng med det nye forslaget om samfunnsoppdrag for
grønn omstilling og grønn vekst.
Disse medlemmer mener det
må igangsettes tiltak og utlysninger som styrker kunnskapsutviklingen innen
digitalisering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at konsulentselskapet McKinsey
& Co Norges rapport fra september 2020 trekker frem agritech
som en av 11 næringer hvor Norge har konkurransefortrinn, og som
kan bli viktig for Norge i fremtiden. Rapporten understreker at
Norge har særlig tre konkurransefortrinn, hvorav det første handler
om gode vilkår for offentlig-private samarbeid og sterke fagmiljøer
samt teknologikompetansen Norge har gjennom olje og gass, som også
har resultert i tidligere suksesshistorier innen landbruk. Disse medlemmer viser
til at Høyre har som målsetting at agritech-næringen skal doble
eksporten innen 2030. Agritech-næringen har et enormt potensial
for vekst på verdensbasis. Disse medlemmer peker på at
Eksportrådet bør vurdere muligheten for en egen eksportstrategi
for agritech.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at det er en tydelig satsing på bærekraftig
fôr i strategien, samt sikker energiforsyning fra havet. Dette medlem mener
at det også bør være en satsing på at oppdrettsnæringen kan være
med på å sikre at avfallet fra deres produksjon blir omgjort til
biogass eller annen bioenergi. Avfallet fra oppdrettsnæringen har
et stort potensial som både vil kunne bidra til å løse problemer
med utslipp fra fiskeoppdrett, og bidra til å skape bioenergi som
vi trenger i fremtidens energimiks.