3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Ahmed Lindov, fra Høyre, lederen
Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland,
viser til Dokument 3:4 (2022–2023).
Komiteen viser til at målet
med undersøkelsen har vært å vurdere om innsatte i fengsel og løslatte
mottar helse-, velferds- og opplæringstjenester som er tilpasset
behovene deres, og som fremmer tilbakeføring til samfunnet. Det
er også undersøkt årsaker til mangler i tjenestetilbudet. Undersøkelsen
omfatter hovedsakelig perioden 2016–2020.
Komiteen viser videre
til at undersøkelsene blant annet har tatt utgangspunkt i følgende
vedtak og forutsetninger fra Stortinget:
-
lov om gjennomføring
av straff mv.
-
lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester m.m.
-
lov om spesialisthelsetjenesten
m.m.
-
lov om pasient-
og brukerrettigheter
-
lov om helsepersonell
m.v.
-
lov om tannhelsetjenesten
-
lov om grunnskolen
og den vidaregåande opplæringa
-
lov om folketrygd
-
lov om arbeids-
og velferdsforvaltningen
-
lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen
-
Innst. S. nr. 169
(2008–2009) Innstilling frå justiskomiteen om straff som virker
– mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding),
jf. St.meld. nr. 37 (2007–2008)
-
Innst. S. nr. 196
(2004–2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
om opplæringen innenfor kriminalomsorgen, jf. St.meld. nr. 27 (2004–2005)
-
Innst. 19 S (2016–2017)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Fag
– Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Meld.
St. 28 (2015–2016)
-
Innst. 49 S (2016–2017)
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Nav i en ny tid –
for arbeid og aktivitet, jf. Meld. St. 33 (2015–2016)
-
Innst. 506 S (2012–2013)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Byggje – bu
– leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige
generasjonar, jf. Meld. St. 17 (2012–2013)
Komiteen viser
til Riksrevisjonens konklusjoner:
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens konklusjoner.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har funnet ett forhold alvorlig:
Komiteen viser
videre til at Riksrevisjonen har funnet tre forhold kritikkverdige:
-
Riksrevisjonen mener
det er kritikkverdig at kriminalomsorgen ikke har en god nok praksis
for å varsle samarbeidspartnerne i rimelig tid før løslatelse, fordi
det svekker mulighetene for at den innsatte kan få en forberedt
og vellykket tilbakeføring til samfunnet.
-
Riksrevisjonen mener
det er kritikkverdig at det er gjort lite for å kompensere for innsattes
manglende tilgang til digitale tjenester.
-
Riksrevisjonen mener
det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids-
og inkluderingsdepartementet mangler viktig kunnskap om innsattes
behov for tjenester og i hvilken grad de respektive underliggende
etatene dekker disse behovene.
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens kritikk.
Komiteen viser til Riksrevisjonenes
anbefalinger:
Riksrevisjonen
anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet å påse at:
-
Kriminalomsorgsdirektoratet
kartlegger årsaker til samordningsutfordringer og videreutvikler
kunnskapsgrunnlaget slik at forvaltningen blir bedre i stand til
å møte de innsattes behov og gi dem et godt tjenestetilbud
-
kriminalomsorgen
systematisk kartlegger innsattes behov for helse-, opplærings- og
velferdstjenester og at disse kartleggingene deles med samarbeidspartnerne
når det er relevant og når de innsatte har gitt samtykke
-
kriminalomsorgen
systematisk varsler relevante forvaltningssamarbeidspartnere når
innsatte overføres til andre fengsler og før løslatelse
-
kriminalomsorgen
systematisk varsler kommunene om løslatelser i rimelig tid, slik
at kommunene kan skaffe bolig og ivareta øvrige oppgaver
-
de regionale tilsynsrådene
får i oppdrag å følge opp de av utfordringene som er påpekt i rapporten
som ligger innenfor deres ansvarsområde
Riksrevisjonen
anbefaler Arbeids- og inkluderingsdepartementet å påse at:
-
Navs bistand til
innsatte i fengsel er tilgjengelig og forutsigbar
-
Arbeids- og velferdsdirektoratet
følger opp at Nav-veiledere er til stede i fengsel i et omfang som
er i tråd med intensjonen i inngåtte avtaler
Riksrevisjonen
anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
å:
-
legge til rette
for at innsatte får bedre tilgang til Navs digitale tjenester
-
kompensere for en
eventuell manglende digital tilgang ved å forsterke støtten fra
Nav-veiledere eller ansatte i kriminalomsorgen
Riksrevisjonen
anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet,
Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
å:
-
videreutvikle samarbeidsavtaler
og annet rammeverk som sikrer en god rolleforståelse og arbeidsdeling
-
bedre informasjonsflyten
om innsattes behov for å sikre samhandling når det er nødvendig
-
faktisk gjennomføre
tiltak som er besluttet
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteen viser videre til
svarene fra arbeids- og inkluderingsministeren, helse- og omsorgsministeren, justis-
og beredskapsministeren og kunnskapsministeren. Komiteen merker seg at statsrådene
vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og konklusjoner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at det har vært stor oppmerksomhet rundt
forhold ved kriminalomsorgen i perioden rapporten omhandler. Flertallet viser
til at den siste landsomfattende undersøkelsen av levekår blant
innsatte i norske fengsler, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå
i 2014, avdekket at flertallet av de innsatte hadde levekårsproblemer
på ett eller flere områder. Ifølge undersøkelsen var det en klar
sammenheng mellom omfanget av de innsattes levekårsproblemer og deres
egen tro på at de ville klare å unngå lovbrudd etter løslatelse.
Sivilombudsmannens temarapport fra 2016 om kvinner i fengsel dokumenterte
at kvinner i fengsel er en særlig sårbar gruppe.
Flertallet viser til Riksrevisjonens
funn om at det lages svært få fremtidsplaner for de innsatte, og
at det har vært en sterk nedgang i antallet planer fra 2016 til 2019.
I 2016 var det registrert utarbeidet en fremtidsplan for 10 pst.
av utvalget på 1 860 innsatte. I 2019 var andelen redusert til 3
pst. Før 2016 var antall fremtidsplaner en styringsparameter som
kriminalomsorgen ble målt på, men den ble tatt bort.
Flertallet understreker betydningen
av kontaktbetjentordningen, som har til hensikt å bedre soningsforholdene
og den samlede innsatsen overfor innsatte. Det er viktig at kontaktbetjentene
bygger gode tillitsfulle forhold med de innsatte og motiverer dem
til å endre seg. Flertallet viser
til Riksrevisjonens funn om at mange kontaktbetjenter jobber turnus.
I tillegg jobber flere kontaktbetjenter som avløsere på andre avdelinger for
å få bemanningen i fengslet til å gå opp. Det betyr at flere innsatte
sjelden møter sin kontaktbetjent. I enkelte tilfeller kan det gå
opptil to måneder mellom hver gang den innsatte møter kontaktbetjenten. Flertallet viser
til Riksrevisjonens funn om at tilbakeføringsarbeidet kan hemmes
både av ressursmangel og av en utbredt sikkerhetskultur. Betjentene
har ikke nok tid til å ivareta både sikkerhets- og tilbakeføringsoppgaver
og prioriterer i praksis sikkerhetsoppgavene.
Flertallet viser til at kriminalomsorgen
i perioden 2015–2021 fikk et årlig budsjettkutt på mellom 0,3 og
0,7 pst. av tidligere års budsjett. Til sammen utgjorde ABE-kuttene
176 mill. kroner. Flertallet viser
til at regjeringen Solberg i august 2018 mottok en analyse av driftssituasjonen
i kriminalomsorgen etter innføringen av ABE-reformen i perioden
2012–2017. Denne analysen viste at ABE-reformen hadde medført at
de økonomiske rammene for kriminalomsorgen isolert sett hadde blitt
strammere i perioden fra 2015–2017. Det var ikke blitt utarbeidet
noen tiltaks- og effektiviseringsplan for etaten samlet eller på
regionalt nivå knyttet til ABE-reformen. Det var i stor grad opp
til den enkelte enhet å vurdere hvilke eventuelle effektiviseringstiltak
og innsparinger som skulle gjennomføres.
Flertallet viser til at regjeringen
Solbergs analyse i 2018 påpekte at effektiviseringspotensialet for
hver enkelt enhet allerede var tatt ut, og at Kriminalomsorgsdirektoratet
(KDI), regioner og fengslene hadde en klar oppfatning av at driftssituasjonen
var blitt mer krevende under ABE-reformen. Dette skyldtes, i tillegg
til trange økonomiske rammer, at innsattpopulasjonen var blitt mer
krevende og at førstelinjen ble pålagt flere administrative oppgaver
som reduserte tiden sammen med de innsatte.
Flertallet viser til at Sivilombudet
i Dokument 4:3 (2018–2019) Særskilt melding til Stortinget om isolasjon
og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler uttalte følgende:
«Flere fengsler
forklarer lang innlåsingstid delvis med manglende midler til å øke
bemanningen etter omlegging til ny turnus i 2014. En annen årsak
synes å være redusert bruk av vikarer. Dette har ombudsmannen funnet
dokumentert ved flere fengsler. I flere tilfeller blir arbeidsdriften
stengt slik at verksbetjentene kan dekke opp sykefraværet på de
ordinære fengselsavdelingene. De innsatte som skulle vært på arbeid,
blir da låst inne på egen celle i den tiden de skulle arbeidet.»
Flertallet viser til at en
samlet kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. 172 S (2019–2020)
pekte på behovet for ressurser, særlig til bemanning. Komiteen mente
at tilstrekkelige ressurser måtte avses, slik at bemanningssituasjonen
i fengslene ikke gir økt bruk av isolasjon.
Flertallet viser til at regjeringen
Solberg fortsatte de årlige kuttene i kriminalomsorgens budsjett
etter at dette var kjent. Flertallet viser videre til
Riksrevisjonens påpekning i Dokument 3:4 (2022–2023) om at indikatorene
i kriminalomsorgen ikke vektlegger innhold eller kvalitet, men at
styringsdialogen i senere tid har lagt vekt på tiltak for å motvirke
isolasjon.
Flertallet mener Riksrevisjonens
og Sivilombudets rapporter, sammen med regjeringen Solbergs egen evalueringsrapport,
dokumenterer at ABE-kuttene i kriminalomsorgens driftsbudsjett i
perioden 2015–2021 var kombinert med manglende styring og oppfølging
av effektiviseringsarbeidet og av kvalitet og innhold i kriminalomsorgen.
For flertallet fremstår
det som om politisk prioritering av kutt har trumfet andre vesentlige
hensyn. Det viser en manglende forståelse for kriminalomsorgens
samfunnsoppdrag og er en viktig årsak til manglene Riksrevisjonen
har påvist i tjenestetilbudet til de innsatte. Flertallet mener dette forklarer
behovet for den vedtatte økningen i kriminalomsorgens driftsbudsjett
for 2022 og 2023 på til sammen 145 mill. kroner.
Flertallet vil trekke frem
den manglende kunnskapen om samordning av tiltakene i departementene og
manglende samordnet tilrettelegging for å sikre en best mulig tilbakeføring
til samfunnet. Det er flertallets vurdering
at dette hensynet ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener,
og flertallet peker særlig på at kriminalomsorgen ikke tilrettelegger
godt nok for at de innsatte skal ha tilgang til forvaltningssamarbeidspartnernes
digitale løsninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at kriminalomsorgen ble styrket på flere
områder under regjeringen Solberg. Det gjelder blant annet etablering av
nye, og rehabilitering av gamle, fengselsbygg, satsing på sikkerhet
i kriminalomsorgen, tilbud for rusavhengige innsatte og innsats
mot isolasjon. Moderne fengsler gir bedre forhold for både innsatte
og ansatte og legger til rette for et godt innhold i soningen. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres merknader i Innst. 6 S (2022–2023).
Disse medlemmer viser til
at det i offentlig sektor har vært og vil være en produktivitetsvekst
som kan hentes ut, uten at tilbud og aktivitet nødvendigvis må reduseres. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg forutsatte at offentlig sektor effektiviserer
0,5 pst. av driften sin hvert år, uten at det førte til redusert aktivitet.
Ved å ha en fast, årlig reduksjon i driftsutgiftene som bevilges
over statsbudsjettet, stimuleres virksomhetene til å iverksette
varige effektiviseringstiltak.
Disse medlemmer mener at avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har vært et viktig steg
i arbeidet med å redusere byråkrati og skaffe nødvendig rom for
politiske prioriteringer. ABE-reformen bidro med betydelige midler
til statsbudsjettet som også gikk til å prioritere nye tiltak innenfor
kriminalomsorgen, herunder ovennevnte tiltak iverksatt av regjeringen
Solberg.
Disse medlemmer viser videre
til Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg
og straffegjennomføring. Av stortingsmeldingen, med videre henvisninger,
fremkommer det at Norge er blant medlemslandene i Europarådet som har
de høyeste utgiftene per innsatt.
Disse medlemmer viser videre
til den nevnte analysen fra regjeringen Solberg i 2018, Analyse
av driftssituasjonen i kriminalomsorgen etter innføringen av ABE-reformen.
Av rapporten fremkom det at både enhetslederne, regionadministrasjonene
og KDI vurderte at det var et stort effektiviseringspotensial i
kriminalomsorgen som ikke var realisert. Det ble pekt på at ytterligere
effektiviseringspotensial lå i hvordan kriminalomsorgen som helhet
er organisert.
Disse medlemmer viser i den
anledning videre til at regjeringen Solberg i Prop. 143 L (2019–2020)
foreslo å omorganisere kriminalomsorgen for å redusere byråkrati
og øke kvaliteten i kriminalomsorgen. Forslaget innebar å styrke
lokalt nivå, å sørge for en helhetlig straffegjennomføring som sikret
progresjon og bedre rehabilitering, økt rettssikkerhet og likebehandling
og tydeligere ledelse. Målet var å oppnå en tydeligere etatsledelse,
større likhet i fangesaksbehandlingen, bedre sammenheng i straffesakskjeden
og en effektiv ressursutnyttelse der mer av ressursene går til tjenesteproduksjon
og mindre til administrasjon. Disse medlemmer mener det
er beklagelig at forslaget ikke ble vedtatt.