Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Ahmed Lindov, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 3:4 (2022–2023).

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere om innsatte i fengsel og løslatte mottar helse-, velferds- og opplæringstjenester som er tilpasset behovene deres, og som fremmer tilbakeføring til samfunnet. Det er også undersøkt årsaker til mangler i tjenestetilbudet. Undersøkelsen omfatter hovedsakelig perioden 2016–2020.

Komiteen viser videre til at undersøkelsene blant annet har tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget:

• lov om gjennomføring av straff mv.

• lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

• lov om spesialisthelsetjenesten m.m.

• lov om pasient- og brukerrettigheter

• lov om helsepersonell m.v.

• lov om tannhelsetjenesten

• lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

• lov om folketrygd

• lov om arbeids- og velferdsforvaltningen

• lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Innst. S. nr. 169 (2008–2009) Innstilling frå justiskomiteen om straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding), jf. St.meld. nr. 37 (2007–2008)

• Innst. S. nr. 196 (2004–2005) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om opplæringen innenfor kriminalomsorgen, jf. St.meld. nr. 27 (2004–2005)

• Innst. 19 S (2016–2017) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Meld. St. 28 (2015–2016)

• Innst. 49 S (2016–2017) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet, jf. Meld. St. 33 (2015–2016)

• Innst. 506 S (2012–2013) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Byggje – bu – leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar, jf. Meld. St. 17 (2012–2013)

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Kriminalomsorgen tilrettelegger ikke godt nok i tilbakeføringsarbeidet:

  • Kriminalomsorgens kartleggingspraksis er mangelfull.

  • Oppfølgingen av de innsattes behov er ikke satt i system.

  • Mange innsatte får ikke dekket behovene sine ved løslatelse.

  • Kriminalomsorgen tilrettelegger ikke godt nok for at de innsatte skal ha tilgang til forvaltningssamarbeidspartnernes digitale løsninger.

• Det er mangler i tjenestetilbudet de innsatte har tilgang til:

  • Mange innsatte har ikke tilstrekkelig tilgang til hjelp fra Nav.

  • Innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser får ikke fullgod tilgang til helsetjenester.

  • De innsattes tilgang til opplæringstjenester avhenger av hvor de gjennomfører straff.

  • Mange innsatte får ikke opparbeidet relevant kompetanse i arbeidsdriften.

• De statlige virkemidlene brukes ikke godt nok:

  • Departementene mangler viktig kunnskap om innsattes behov og om effekter av virkemiddelbruk.

  • De statlige virkemidlene kan samordnes bedre.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har funnet ett forhold alvorlig:

• Riksrevisjonen vurderer at det er alvorlig at departementene som er involvert i arbeidet med tilbakeføringsstrategien, i liten grad har gjennomført tiltak for å tette glippsonene.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har funnet tre forhold kritikkverdige:

• Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at kriminalomsorgen ikke har en god nok praksis for å varsle samarbeidspartnerne i rimelig tid før løslatelse, fordi det svekker mulighetene for at den innsatte kan få en forberedt og vellykket tilbakeføring til samfunnet.

• Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at det er gjort lite for å kompensere for innsattes manglende tilgang til digitale tjenester.

• Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet mangler viktig kunnskap om innsattes behov for tjenester og i hvilken grad de respektive underliggende etatene dekker disse behovene.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser til Riksrevisjonenes anbefalinger:

Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet å påse at:

• Kriminalomsorgsdirektoratet kartlegger årsaker til samordningsutfordringer og videreutvikler kunnskapsgrunnlaget slik at forvaltningen blir bedre i stand til å møte de innsattes behov og gi dem et godt tjenestetilbud

• kriminalomsorgen systematisk kartlegger innsattes behov for helse-, opplærings- og velferdstjenester og at disse kartleggingene deles med samarbeidspartnerne når det er relevant og når de innsatte har gitt samtykke

• kriminalomsorgen systematisk varsler relevante forvaltningssamarbeidspartnere når innsatte overføres til andre fengsler og før løslatelse

• kriminalomsorgen systematisk varsler kommunene om løslatelser i rimelig tid, slik at kommunene kan skaffe bolig og ivareta øvrige oppgaver

• de regionale tilsynsrådene får i oppdrag å følge opp de av utfordringene som er påpekt i rapporten som ligger innenfor deres ansvarsområde

Riksrevisjonen anbefaler Arbeids- og inkluderingsdepartementet å påse at:

• Navs bistand til innsatte i fengsel er tilgjengelig og forutsigbar

• Arbeids- og velferdsdirektoratet følger opp at Nav-veiledere er til stede i fengsel i et omfang som er i tråd med intensjonen i inngåtte avtaler

Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet å:

• legge til rette for at innsatte får bedre tilgang til Navs digitale tjenester

• kompensere for en eventuell manglende digital tilgang ved å forsterke støtten fra Nav-veiledere eller ansatte i kriminalomsorgen

Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet å:

• videreutvikle samarbeidsavtaler og annet rammeverk som sikrer en god rolleforståelse og arbeidsdeling

• bedre informasjonsflyten om innsattes behov for å sikre samhandling når det er nødvendig

• faktisk gjennomføre tiltak som er besluttet

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen viser videre til svarene fra arbeids- og inkluderingsministeren, helse- og omsorgsministeren, justis- og beredskapsministeren og kunnskapsministeren. Komiteen merker seg at statsrådene vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og konklusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det har vært stor oppmerksomhet rundt forhold ved kriminalomsorgen i perioden rapporten omhandler. Flertallet viser til at den siste landsomfattende undersøkelsen av levekår blant innsatte i norske fengsler, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2014, avdekket at flertallet av de innsatte hadde levekårsproblemer på ett eller flere områder. Ifølge undersøkelsen var det en klar sammenheng mellom omfanget av de innsattes levekårsproblemer og deres egen tro på at de ville klare å unngå lovbrudd etter løslatelse. Sivilombudsmannens temarapport fra 2016 om kvinner i fengsel dokumenterte at kvinner i fengsel er en særlig sårbar gruppe.

Flertallet viser til Riksrevisjonens funn om at det lages svært få fremtidsplaner for de innsatte, og at det har vært en sterk nedgang i antallet planer fra 2016 til 2019. I 2016 var det registrert utarbeidet en fremtidsplan for 10 pst. av utvalget på 1 860 innsatte. I 2019 var andelen redusert til 3 pst. Før 2016 var antall fremtidsplaner en styringsparameter som kriminalomsorgen ble målt på, men den ble tatt bort.

Flertallet understreker betydningen av kontaktbetjentordningen, som har til hensikt å bedre soningsforholdene og den samlede innsatsen overfor innsatte. Det er viktig at kontaktbetjentene bygger gode tillitsfulle forhold med de innsatte og motiverer dem til å endre seg. Flertallet viser til Riksrevisjonens funn om at mange kontaktbetjenter jobber turnus. I tillegg jobber flere kontaktbetjenter som avløsere på andre avdelinger for å få bemanningen i fengslet til å gå opp. Det betyr at flere innsatte sjelden møter sin kontaktbetjent. I enkelte tilfeller kan det gå opptil to måneder mellom hver gang den innsatte møter kontaktbetjenten. Flertallet viser til Riksrevisjonens funn om at tilbakeføringsarbeidet kan hemmes både av ressursmangel og av en utbredt sikkerhetskultur. Betjentene har ikke nok tid til å ivareta både sikkerhets- og tilbakeføringsoppgaver og prioriterer i praksis sikkerhetsoppgavene.

Flertallet viser til at kriminalomsorgen i perioden 2015–2021 fikk et årlig budsjettkutt på mellom 0,3 og 0,7 pst. av tidligere års budsjett. Til sammen utgjorde ABE-kuttene 176 mill. kroner. Flertallet viser til at regjeringen Solberg i august 2018 mottok en analyse av driftssituasjonen i kriminalomsorgen etter innføringen av ABE-reformen i perioden 2012–2017. Denne analysen viste at ABE-reformen hadde medført at de økonomiske rammene for kriminalomsorgen isolert sett hadde blitt strammere i perioden fra 2015–2017. Det var ikke blitt utarbeidet noen tiltaks- og effektiviseringsplan for etaten samlet eller på regionalt nivå knyttet til ABE-reformen. Det var i stor grad opp til den enkelte enhet å vurdere hvilke eventuelle effektiviseringstiltak og innsparinger som skulle gjennomføres.

Flertallet viser til at regjeringen Solbergs analyse i 2018 påpekte at effektiviseringspotensialet for hver enkelt enhet allerede var tatt ut, og at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), regioner og fengslene hadde en klar oppfatning av at driftssituasjonen var blitt mer krevende under ABE-reformen. Dette skyldtes, i tillegg til trange økonomiske rammer, at innsattpopulasjonen var blitt mer krevende og at førstelinjen ble pålagt flere administrative oppgaver som reduserte tiden sammen med de innsatte.

Flertallet viser til at Sivilombudet i Dokument 4:3 (2018–2019) Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler uttalte følgende:

«Flere fengsler forklarer lang innlåsingstid delvis med manglende midler til å øke bemanningen etter omlegging til ny turnus i 2014. En annen årsak synes å være redusert bruk av vikarer. Dette har ombudsmannen funnet dokumentert ved flere fengsler. I flere tilfeller blir arbeidsdriften stengt slik at verksbetjentene kan dekke opp sykefraværet på de ordinære fengselsavdelingene. De innsatte som skulle vært på arbeid, blir da låst inne på egen celle i den tiden de skulle arbeidet.»

Flertallet viser til at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité i Innst. 172 S (2019–2020) pekte på behovet for ressurser, særlig til bemanning. Komiteen mente at tilstrekkelige ressurser måtte avses, slik at bemanningssituasjonen i fengslene ikke gir økt bruk av isolasjon.

Flertallet viser til at regjeringen Solberg fortsatte de årlige kuttene i kriminalomsorgens budsjett etter at dette var kjent. Flertallet viser videre til Riksrevisjonens påpekning i Dokument 3:4 (2022–2023) om at indikatorene i kriminalomsorgen ikke vektlegger innhold eller kvalitet, men at styringsdialogen i senere tid har lagt vekt på tiltak for å motvirke isolasjon.

Flertallet mener Riksrevisjonens og Sivilombudets rapporter, sammen med regjeringen Solbergs egen evalueringsrapport, dokumenterer at ABE-kuttene i kriminalomsorgens driftsbudsjett i perioden 2015–2021 var kombinert med manglende styring og oppfølging av effektiviseringsarbeidet og av kvalitet og innhold i kriminalomsorgen. For flertallet fremstår det som om politisk prioritering av kutt har trumfet andre vesentlige hensyn. Det viser en manglende forståelse for kriminalomsorgens samfunnsoppdrag og er en viktig årsak til manglene Riksrevisjonen har påvist i tjenestetilbudet til de innsatte. Flertallet mener dette forklarer behovet for den vedtatte økningen i kriminalomsorgens driftsbudsjett for 2022 og 2023 på til sammen 145 mill. kroner.

Flertallet vil trekke frem den manglende kunnskapen om samordning av tiltakene i departementene og manglende samordnet tilrettelegging for å sikre en best mulig tilbakeføring til samfunnet. Det er flertallets vurdering at dette hensynet ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener, og flertallet peker særlig på at kriminalomsorgen ikke tilrettelegger godt nok for at de innsatte skal ha tilgang til forvaltningssamarbeidspartnernes digitale løsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kriminalomsorgen ble styrket på flere områder under regjeringen Solberg. Det gjelder blant annet etablering av nye, og rehabilitering av gamle, fengselsbygg, satsing på sikkerhet i kriminalomsorgen, tilbud for rusavhengige innsatte og innsats mot isolasjon. Moderne fengsler gir bedre forhold for både innsatte og ansatte og legger til rette for et godt innhold i soningen. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader i Innst. 6 S (2022–2023).

Disse medlemmer viser til at det i offentlig sektor har vært og vil være en produktivitetsvekst som kan hentes ut, uten at tilbud og aktivitet nødvendigvis må reduseres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg forutsatte at offentlig sektor effektiviserer 0,5 pst. av driften sin hvert år, uten at det førte til redusert aktivitet. Ved å ha en fast, årlig reduksjon i driftsutgiftene som bevilges over statsbudsjettet, stimuleres virksomhetene til å iverksette varige effektiviseringstiltak.

Disse medlemmer mener at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har vært et viktig steg i arbeidet med å redusere byråkrati og skaffe nødvendig rom for politiske prioriteringer. ABE-reformen bidro med betydelige midler til statsbudsjettet som også gikk til å prioritere nye tiltak innenfor kriminalomsorgen, herunder ovennevnte tiltak iverksatt av regjeringen Solberg.

Disse medlemmer viser videre til Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring. Av stortingsmeldingen, med videre henvisninger, fremkommer det at Norge er blant medlemslandene i Europarådet som har de høyeste utgiftene per innsatt.

Disse medlemmer viser videre til den nevnte analysen fra regjeringen Solberg i 2018, Analyse av driftssituasjonen i kriminalomsorgen etter innføringen av ABE-reformen. Av rapporten fremkom det at både enhetslederne, regionadministrasjonene og KDI vurderte at det var et stort effektiviseringspotensial i kriminalomsorgen som ikke var realisert. Det ble pekt på at ytterligere effektiviseringspotensial lå i hvordan kriminalomsorgen som helhet er organisert.

Disse medlemmer viser i den anledning videre til at regjeringen Solberg i Prop. 143 L (2019–2020) foreslo å omorganisere kriminalomsorgen for å redusere byråkrati og øke kvaliteten i kriminalomsorgen. Forslaget innebar å styrke lokalt nivå, å sørge for en helhetlig straffegjennomføring som sikret progresjon og bedre rehabilitering, økt rettssikkerhet og likebehandling og tydeligere ledelse. Målet var å oppnå en tydeligere etatsledelse, større likhet i fangesaksbehandlingen, bedre sammenheng i straffesakskjeden og en effektiv ressursutnyttelse der mer av ressursene går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon. Disse medlemmer mener det er beklagelig at forslaget ikke ble vedtatt.