1.4.3.2 Svakheter ved styring og internkontroll i barnevernstjenesten kan være en årsak til at kompetansetiltakene så langt har begrenset effekt
Kommunenes styring,
internkontroll og rutiner er sentrale elementer for å sikre at barn
og familier får riktig hjelp til riktig tid. Barnevernloven § 2-1
slår fast at kommunen må ha internkontroll etter reglene i kommuneloven
§ 25-1. Internkontrollen skal tilpasses barnevernstjenestenes størrelse,
egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfanget som er
nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av barnevernloven.
Internkontroll innebærer at kommunen skal utvikle, iverksette, kontrollere,
evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner
eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge feil og
mangler i tjenesten.
Veiledningsteam og
dialogmøter skal styrke tjenestene. Veiledningsteam er et begrenset
tilbud om veiledning til kommuner som statsforvalterne vurderer
har mest behov for tiltaket. Hensikten med veiledningsteam er blant
annet at det skal styrke ledelseskompetansen i kommunene. Videre
skal det bidra til å få på plass systemer og arbeidsformer som møter
utfordringene tjenestene står overfor. Både små, mellomstore og
store barnevernstjenester har deltatt i veiledningsteam.
Statsforvalterne
opplyser om at hovedinntrykket deres er at veiledningsteam har vært
et nyttig tiltak og bidratt til å utvikle barnevernstjenesten.
Dialogmøtene som
statsforvalterne har ansvar for å gjennomføre, er møte mellom politisk
og administrativ kommuneledelse og ledere i barnevernstjenestene. Hensikten
med møtene er blant annet et tydelig og godt forankret eierskap
til barnevernet på ledernivå i kommunene.
Barnevernstjenestene
opplever at veiledningsteam og dialogmøter er nyttige tiltak. Riksrevisjonen
finner likevel at flere av tjenestene ikke følger rutinene som skal
sikre at barn og unge får nødvendig hjelp. Årsakene kan være at
rutinene er mangelfulle, at saksbehandlere mangler kompetanse til
å følge rutinene slik de er tenkt, eller at de av andre årsaker
ikke tar i bruk rutinene. Barnevernstjenestene må i tillegg til
å ha rutiner, også ha systemer og internkontroll som sørger for
at rutinene blir fulgt.
Vider viser undersøkelsen
at det varierer i hvilken grad barnevernstjenestene har etablert
en internkontroll i egen tjeneste, og hvordan den etterleves. Svakhetene
i internkontrollen fører til at barnevernstjenestene ikke har et
tilstrekkelig system for å få oversikt over eventuelle mangler de
har. Dermed blir det vanskelig å fange opp svakhetene i forvaltningspraksisen
som saksgjennomganen viste – som for eksempel å fange opp de tilfellene
hvor barnevernsfaglige vurderinger mangler.
I Helsetilsynets
landsomfattende tilsyn som er gjennomført av statsforvalterne, har
de sett på hvordan barnevernstjenestene arbeider med sine undersøkelser. Statsforvalterne
fant da at de fleste lovbruddene som er avdekket, kan kobles til
en mangelfull styring og internkontroll. Det betyr at ledelsen ikke
bidrar nok til å sikre kvalitet i tjenestene.
Det framgår av kompetansestrategien
for det kommunale barnevernet at de viktigste aktørene i kompetansestrategien
er medarbeidere og ledere i de kommunale barnevernstjenestene. Kompetansestrategien
gir nye muligheter for utvikling, men medfører også forpliktelser
for den enkelte barnevernstjeneste. Barnevernstjenestene må sette
av tid til kompetanseutvikling, de ansatte må prioritere å delta
og den nye kunnskapen må tas i bruk i det praktiske arbeidet.
Barnevernstjenestenes
internkontroll kan spille en viktig rolle i å sikre at ny kunnskap
tas i bruk i den daglige driften. Dersom tjenesten har en mangelfull
internkontroll, vil det blant annet være vanskelig å fange opp at
de skriftlige vurderingene er mangelfulle, og at de ikke er tilstrekkelig
dokumentert. En mangelfull internkontroll kan dermed gjøre det vanskelig
å få til endringer i saksbehandlingen. Dette kan være en forklaring
på hvorfor ny kunnskap ikke har blitt tatt i bruk på en måte som
bidrar til forbedringer i forvaltningspraksisen.
Det nasjonale initiativet
DigiBarnevern skal gjøre barnevernet i bedre stand til å gi god
og effektiv hjelp til barn og unge som trenger det. DigiBarnevern
skal gi sektoren et digitalt løft og møte behovet for mer effektive arbeidsprosesser,
bedre faglig støtte i arbeidshverdagen og bedre styringsinformasjon.
DigiBarnevern består av en statlig del og en kommunal del. I den
statlige delen inngår utviklingen av et barnevernsfaglig kvalitetssystem.
Bufdir har ansvaret for utviklingen av systemet, og produktet skal
etter planen bli levert i løpet av 2022. Riksrevisjonen ser det
som viktig å få på plass et barnevernsfaglig kvalitetssystem som
støtter saksflyten i en barnevernssak, og som skal bidra til lik
praksis.