1.3.13.1 Opprinnelig undersøkelse
Målet med undersøkelsen
var å vurdere hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser
blir ivaretatt i kommunal arealplanlegging, med hovedvekt på hvordan
innsigelsesinstituttet fungerer som verktøy for å ivareta disse
interessene. Undersøkelsen omfattet perioden 2013–2017, med hovedvekt
på årene 2015–2017.
Dokument 3:7 (2018–2019)
Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker
ble sendt til Stortinget 15. januar 2019. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ga sin innstilling 7. mai 2019, jf. Innst. 260 S (2018–2019). Saken
ble behandlet av Stortinget 21. mai 2019. Innstillingens tilråding
ble enstemmig vedtatt.
Riksrevisjonens
undersøkelse viste at bruken av innsigelsesinstituttet som verktøy
for å ivareta nasjonale interesser var strammet inn. Kommunal- og
moderniseringsdepartementet hadde gitt signaler til statsforvalterne
om å være varsomme med å fremme innsigelser, og departementet tok
i perioden 2014–2017 få innsigelser til følge i de sakene som ble
avgjort av departementet. Videre viste undersøkelsen at regionalt
planforum i liten grad bidro til å samordne interesser og redusere antall
innsigelser, at statsforvalternes samordning av innsigelser ikke
sikret tilstrekkelig åpenhet og forutsigbarhet, og at departementets
styringsinformasjon om bruk av innsigelser hadde varierende kvalitet.
Undersøkelsen avdekket også at det var behov for mer kunnskap om
innholdet i vedtatte dispensasjoner fra planer og planbestemmelser.
Riksrevisjonen anbefalte
Kommunal- og moderniseringsdepartementet å
-
vurdere om behandlingen
av innsigelser fremmer hensynet til nasjonale og vesentlige regionale
interesser som innsigelsesinstituttet skal sikre
-
sørge for at fylkesmennenes
samordning av innsigelser ivaretar kravene til åpenhet og forutsigbarhet
-
iverksette tiltak
for å veilede fylkeskommunene, kommunene og innsigelsesmyndighetene
for å sikre
-
sørge for bedre
styringsinformasjon om innsigelser gjennom
-
sikre bedre kunnskap
om kommunenes dispensasjonspraksis
Ved behandlingen
av Dokument 3:7 (2018–2019), jf. Innst. 260 S (2018–2019), understreket
kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall at det er avgjørende
at Riksrevisjonens funn blir fulgt opp. Flertallet viste til at statsråden
mente at rapporten ga en dekkende omtale av plansystemet og innsigelsesinstituttet,
og at departementet ville legge Riksrevisjonens funn til grunn for
det videre arbeidet med å forbedre innsigelsespraksisen.
Flertallet viste
til at departementet hadde oppdatert retningslinjene for bruk av
innsigelser, og at dette sammen med fylkesmennenes samordning av
statlige innsigelser hadde bidratt til at innsigelsene var bedre begrunnet
enn før. Flertallet anså dette som et godt og viktig resultat, som
også ga større forståelse og aksept for de innsigelsene som ble
fremmet.
Komiteens flertall
merket seg at innsigelser som sendes departementet for avgjørelse,
i mindre grad synes å bli tatt til følge enn tidligere. Riksrevisjonen
pekte på at departementet i flere saker hadde lagt avgjørende vekt
på det lokale selvstyret, og at når departementet ikke gir begrunnelse
i slike saker, kommer det ikke fram prinsipielle avklaringer. Flertallet
viste til at statsråden i sitt svar pekte på at det bare unntaksvis
var brukt kommunalt selvstyre som selvstendig begrunnelse.
Flertallet merket
seg at Riksrevisjonen hadde funnet stor variasjon i hvordan fylkene
organiserte og styrte planforum, og hvor godt planforum fungerte.
Flertallet registrerte at statsråden var enig med Riksrevisjonen i
at regionalt planforum i noen fylker hadde et forbedringspotensial,
og presiserte viktigheten av at fylkeskommunene bidro med ressurser
og gode rutiner for arbeidet. Det ble likevel presisert at planforum
i mange fylker fungerte godt og bidro til bedre planer og færre innsigelser.
Flertallet var enig
med Riksrevisjonen i at dersom fylkesmennenes samordning av innsigelser
skjer i lukkede prosesser, er ikke dette i henhold til lovens krav om
åpenhet og forutsigbarhet i planprosessene. Flertallet viste til
at statsråden i sitt svar pekte på at målsettingen med samordningen
var at flest mulig saker skulle løses så tidlig som mulig i planprosessene
og på lokalt nivå. Flertallet i komiteen støttet ordningen med samordning,
men forutsatte at den nødvendige åpenhet i planprosessene ble sikret.
Flertallet registrerte
at Riksrevisjonen pekte på store svakheter i kvaliteten på tallene
i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) om innsigelser som departementet
bruker som styringsinformasjon. Flertallet viste til at statsråden
var enig i at rapporteringen i KOSTRA var mangelfull, men påpekte
at lang tidsserie og høy svarprosent likevel ga et bilde av utviklingen
i bruk av innsigelser, og at SSB arbeidet med å forbedre rapporteringskravene.
Flertallet registrerte
at det var gitt et stort antall dispensasjoner. Undersøkelsen viste
at det i 2017 ble innvilget over 15 000 dispensasjoner. Flertallet
viste til at statsråden har påpekt at dispensasjoner er et virkemiddel
for å sikre nødvendig fleksibilitet i plansystemet, og at mange
dispensasjoner innebærer små avvik fra vedtatte planer som ikke
berører viktige nasjonale eller regionale interesser. Flertallet
var enig med Riksrevisjonen og statsråden i at for mange dispensasjoner
vil kunne svekke legitimiteten til vedtatte planer og de interessene
som skal ivaretas i planene. Flertallet var tilfreds med at statsråden
ville følge opp lav rapportering av dispensasjoner.