Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra
Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 10. november
2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at det ble
invitert til skriftlig høring i saken med mulighet for å komme med
innspill innen 7. desember 2022.
Komiteen viser til at det er
bred politisk enighet om at dyktige lærere er nødvendig for å sikre
opplæring av god kvalitet på alle skoler i hele landet, og at tiltak
for å satse på lærernes kompetanse og beholde kvalifiserte lærere
i skolen er viktig for å sikre elevenes læringsutbytte og kunnskap. Komiteen viser
til at forslagsstillerne peker på behov både for endringer i lærerutdanningen
og tiltak for å gjøre læreryrket attraktivt, blant annet gjennom
gode karrieremuligheter, lønnsbetingelser, arbeidsforhold og statusen
til yrket.
Komiteen mener svak rekruttering
til lærerutdanningene er bekymringsfullt, og at det er betydelige
lokale variasjoner i utfordringer og muligheter for å rekruttere
kvalifiserte lærere. Komiteen mener,
i likhet med flere høringsinstanser, at arbeidet med å rekruttere,
utvikle og beholde kvalifiserte lærere krever et bredt sett av tiltak,
slik det også fremgår av kunnskapsoppsummeringen som forslagsstillerne
refererer til.
Komiteen viser til at et offentlig
utvalg nylig har framlagt en utredning, NOU 2022:13 Med videre betydning
– Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage
og skole. Utvalget har vurdert hvordan systemet for kompetanse-
og karriereutvikling skal gjøre læreryrket mer attraktivt ved å
gi de ansatte flere muligheter for faglig utvikling i et livslangt
læringsperspektiv med sikte på å utvikle barnehager og skoler som
attraktive arbeidsplasser, også for unge mennesker som vurderer
å velge en utdanning og et yrkesliv i barnehage eller skole.
Komiteen merker seg at statsråden
har sendt rapporten på høring med frist 28. februar 2023, med ønske om
å innhente ulike synspunkter på utvalgets forslag fra fagfolk i
barnehagen og opplæringen, kommuner, fylkeskommuner, private eiere,
partene, universiteter, høyskoler, fagskoler og andre aktører i
sektoren før regjeringen konkluderer på hvilke nye tiltak og endringer som
er aktuelle. Komiteen imøteser
dette og mener både rapporten og den pågående høringen vil være
viktig for det videre arbeidet med å utvikle et nytt system for
etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage og skole.
Når det gjelder omtale
av de øvrige forslagene som fremmes i representantforslaget, viser komiteen til statsrådens
svarbrev og de respektive representantenes merknader i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at det viktigste
for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte
lærere som har tid til å se den enkelte eleven. Disse medlemmer velger å ikke
kommentere de ulike forslagene i representantforslaget, men viser
til at regjeringen, gjennom Hurdalsplattformen, har varslet at lærermangelen
skal møtes med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde
kvalifiserte lære.
Disse medlemmer vil påpeke
nødvendigheten av at alle tiltak som igangsettes, må være kunnskapsbaserte,
og viser i den forbindelse til uttalelsen fra statsråden der hun
redegjør for igangsatt arbeid. Blant annet gjelder dette tiltak
for å ivareta det faglige handlingsrommet i lærerutdanningene og
en evaluering av grunnskolelærerutdanningene. Regjeringen vil, som varslet
i Hurdalsplattformen, arbeide med å gjøre lærerutdanningene mer
praksisnære og relevante. Disse medlemmer viser for øvrig
til den varslede stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene med
vekt på blant annet lærerutdanningene.
Disse medlemmer mener det er
viktig at utviklingen av kvalitet i praksis gjøres i dialog med
partene. Derfor videreføres strategien Lærerutdanning 2025 og dialogen
med partene om praksis i lærerutdanningene gjennom Nasjonalt forum
for lærerutdanning og profesjonsutvikling. Disse medlemmer vil for øvrig
nevne satsingen på kvalitetsutvikling av praksis i lærerutdanning
som det er bevilget midler til over statsbudsjettet, kanalisert
til et partnerskapssamarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene
og praksisfeltet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg investerte i lærerne
og løftet lærernes status ved å innføre femårig mastergrad, gi et massivt
tilbud innen etter- og videreutdanning og innføre kompetansekrav
for lærerne. Regjeringen Solberg innførte videre nye karriereveier
for lærerne gjennom lærerspesialistordningen, samt styrket veiledningsordningen
for nyutdannede nytilsatte lærere.
Disse medlemmer viser til at
det har blitt over 5 000 flere kvalifiserte lærerårsverk i norske
klasserom siden 2013. Det viktige arbeidet med å gjøre læreryrket attraktivt
må fortsette. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg sitt mål var at
alle lærere skulle ha fordypning i fagene de underviser i, noe forskning
viser er viktig for at elevene skal lære mer.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg gjennomførte en historisk satsing på videreutdanning
og prioriterte norsk, matematikk og engelsk, hvor det har vært forsterkede
kompetansekrav for å undervise. Disse medlemmer viser til at
det i perioden 2013 til 2021 ble gitt nærmere 50 000 lærere tilbud
om videreutdanning. Brukerundersøkelser viser at lærere som har
tatt videreutdanning, mener at de har blitt bedre til å undervise,
og at elevene lærer mer.
Disse medlemmer er enig i at
elevene skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet, og mener arbeidet regjeringen
Solberg startet med å løfte lærernes status og sørge for gode karriereveier
må fortsette. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig å videreutvikle arbeidet med kompetansekrav
for lærerne og fortsette å satse på etter- og videreutdanning. Disse medlemmer mener
det er naturlig å avvente innspillene som kommer til NOU 2022:13
Med videre betydning, før en beslutter videre vei for etter- og
videreutdanning av lærere, veiledningsår for nytilsatte og karriereveier for
lærerne i skolen. Det vil også være en naturlig oppfølging i arbeidet
med opplæringsloven.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at forslagene er viktige
i en tid hvor skolen mangler lærere og rekrutteringen til lærerstudiet er
fallende.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til forslaget og mener det er behov for
å tenke nytt for å ta læreryrket framover. Dyktige lærere er det
viktigste for å sikre opplæring av god kvalitet på alle skoler i
hele landet. Å satse på lærerne er derfor å satse på elevene og
på kunnskap. For å sikre nok dyktige lærere i skolen må både lærerutdanningen
og læreryrket gjøres attraktive gjennom gode karrieremuligheter,
lønnsbetingelser og arbeidsforhold samt høy status.
Dette medlem viser til at det
har vært en jevn vekst både i antallet søkere som hadde lærerutdanningene
på førsteplass, og på antallet søkere som fikk tilbud om studieplass
på lærerutdanningene fra 2013 og fram til 2019/2020. I denne perioden
økte også antallet studenter med tilbud om plass på lærerstudiene
sammenliknet med det totale antallet studenter med tilbud om studieplass.
Siden har tallene gått ned, og i 2022 har fallet i begge vært markant. Dette medlem er
glad for at det var en slik god trend i søkertallene lenge, men
er bekymret over at utviklingen har snudd de siste årene.
Dette medlem mener at for å
ta læreryrket framover må det jobbes langs flere spor samtidig,
både med lærerutdanningen og overgangen til læreryrket, med mulighetene
for videreutdanning og karriere i læreryrket, med statusen til yrket
i samfunnet og ikke minst med innholdet i yrkeshverdagen til lærerne.
Praksis og veiledning av nyutdannede
lærere
Komiteen viser til at regjeringen
har varslet en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, herunder
lærerutdanningen, og ser fram til behandlingen av denne. Samtidig
er det satt i gang arbeid med en evaluering av grunnskolelærerutdanningene
av NOKUT og arbeid med å gjøre rammeplanene for lærerutdanningene
mer overordnet. Evalueringen og det påbegynte arbeidet med rammeplanene
danner et godt utgangspunkt for å legge til rette for mer variert
praksis i lærerutdanningene.
Komiteen viser til at Skolenes
landsforbund i sitt høringsinnspill peker på behovet for å motvirke
det såkalte «praksissjokket» i møte med arbeidshverdagen som lærer,
og at innholdet i lærerutdanningene må forberede lærerstudentene
på de praktiske sidene ved yrket hvis vi skal lykkes med å få flere
utdannede lærere til å forbli i skolen. Også Utdanningsforbundet
peker i sitt høringsinnspill på viktigheten av praksisopplæringen, og
at denne omfatter alle deler av læreryrket.
Komiteen mener det kan være
fornuftig å se nærmere på kvaliteten på praksis i lærerutdanningen
og vurdere eventuelle forbedringspunkter. Komiteen viser til at dette
er en del av den nasjonale strategien for kvalitet og samarbeid
i lærerutdanningene, Lærerutdanning 2025. Komiteen mener det vil være
naturlig å vurdere dette i det videre arbeidet med å revidere den
nasjonale strategien
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for mer variert praksis i lærerutdanningene
og sikre bedre oppfølging og veiledning av nye lærere i starten
av karrieren, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener en mer variert praksis i lærerutdanningene vil
gi lærerstudenter en bredere forståelse for forskjellige undervisningsmetoder
og pedagogiske tilnærminger, noe som vil gjøre dem bedre rustet
til å tilpasse seg ulike læresituasjoner og elevers behov. Bedre
oppfølging og veiledning av nye lærere i starten av karrieren vil
øke sjansene for at de vil bli mer selvsikre og trygge i sin rolle
som lærer, samt øke kvaliteten på undervisningen de gir. Dette medlem mener
strukturert oppfølging og veiledning av nye lærere vil bidra til
å holde dem i yrkesgruppen, og dermed redusere frafall og turnover
i lærerstanden.
Videre mener dette medlem at
bedre oppfølging av nye lærere kan bidra til å fremme en kultur
for kontinuerlig læring og utvikling, noe som vil være positivt
for både lærerne og elever. Mer variert praksis i lærerutdanningen
kan gi bedre lærerkompetanse og dermed bidra til økt kvalitet i
norsk skole. Dette medlem støtter
forslaget.
Sletting av studielån
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det parallelt med innføringen av den femårige masterutdanningen
høsten 2017 ble innført en ordning med avskriving av studiegjeld
for dem som tar grunnskole- og lektorutdanning, og særlige ordninger
for dem som tar jobb som lærer i Nord-Norge. Ordningen er målrettet
mot studenter som startet femårig utdanning fra og med studieåret
2017–2018, og de første studentene som ble omfattet av denne ordningen,
vil få slettet gjeld fra og med 2025 etter utdanning og tre års
arbeid. Disse
medlemmer viser til at å utvide denne ordningen vil ha en
betydelig kostnad, og at det er usikkert om det er et målrettet
tiltak. Disse
medlemmer vil av den grunn stemme imot forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at ordningen
med sletting av studielån er vellykket, og at det kan være gode
grunner til å utvide ordningen til å omfatte blant annet barnehagelærere.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede utvidelse av ordningen med sletting av studielån
for lærere til å også gjelde barnehagelærere og andre grupper, og
komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener at det trenges en bred diskusjon
om hvilke tiltak som kan være mest treffsikre og hensiktsmessige for
å øke attraktiviteten til læreryrket og arbeidet med barn og unge. Dette medlem vil
også vise til at forslaget om å utvide ordningen med sletting av
studielån vil kunne ha store budsjettmessige konsekvenser, og dette medlem er
av den oppfatning at forslaget bør sees på i forbindelse med arbeidet
med neste statsbudsjett, med tilhørende utredning av mulig innretning
og kostnadene dette vil medføre.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at forslaget støttes av blant annet
KS, Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet. En utvidelse av
ordningen med sletting av deler av studielånet vil kunne bidra til
at flere nyutdannede lærere velger læreryrket. Kombinert med en
bedre overgang mellom studiet og yrkeslivet og veiledning av nye
lærere i starten av karrieren vil dette kunne gjøre at flere også
blir værende i yrket på lengre sikt. Dette medlem vil påpeke at
forslaget gjelder alle med godkjent lærerutdanning, noe som omfatter
blant annet barnehagelærere og yrkesfaglærere.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide ordningen med sletting av studielån for lærere
til å omfatte også barnehagelærere og alle andre med godkjent lærerutdanning.»
Dette medlem vil
subsidiært støtte forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt
om sletting av studielån.
Etter- og videreutdanning
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til at med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering fikk nesten 50 000
lærere tilbud om videreutdanning. Disse medlemmer mener det er
riktig og bra at flest mulig får mulighet til å ta etter- og videreutdanning,
det er viktig å være oppdatert og ha den rette kunnskapen og kompetansen.
I likhet med forslaget om sletting av studielån mener disse medlemmer at
dette forslaget må utredes videre for å få mest mulig treffsikre
tiltak, og vil komme tilbake til et eventuelt behov for økt bevilgning
i forbindelse med behandlingen av neste statsbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det i dag
er behov for etter- og videreutdanning av lærere, dette er gunstig både
for eleven og for læreren. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at
slik etterutdanning må gjøres uten egenandel for å sikre at alle
har muligheten til å benytte seg av etterutdanning.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en rett til etter- og videreutdanning for
lærere. Dette skal gjøres uten egenandel.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at en opptrapping av innsatsen på etter-
og videreutdanning av lærere vil kunne bidra til at også lærere
med lærerutdanning kan få et tilbud om videreutdanning. Dette medlem er
enig i at det er viktig å se hen til oppfølgingen av NOU 2022:13,
men det er samtidig viktig at satsingen på videreutdanning for lærere
videreføres til et eventuelt nytt system er på plass.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen trappe opp innsatsen på etter- og videreutdanning
av lærere, slik at flere søknader som er godkjent hos skoleeier,
kan innvilges.»
Veiledningsår og karriereveier
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å opprettholde trykket på etter- og videreutdanning
av lærere og skoleledere, slik at dette både kan bidra til at flere
kan sikre seg nødvendig kompetanse til å undervise i skolen, og
at lærere som allerede har denne kompetansen, kan få tilbud om relevant
faglig påfyll. Dette
medlem vil komme tilbake til behovet for flere tiltak ved
en senere anledning.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at forslaget ikke handler om å forskuttere
høringsprosessen knyttet til NOU 2022:13 som statsråden bruker mye tid
på i sin uttalelse om forslaget, men om at regjeringen skal følge
opp utredningen og raskt komme tilbake til Stortinget med et forslag
til et nytt og helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling
i barnehage og skole.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp anbefalingene i NOU 2022:13 knyttet til
rett til veiledningsår for nytilsatte og karriereveier for lærere
i skolen, og legge forslaget fram for Stortinget innen utgangen
av 2023.»
Offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d.
Komiteen er positiv til å
gjøre ordningene med offentlig sektor-ph.d. og nærings- ph.d. bedre
kjent i kommunenes oppvekstenheter. Flere av høringsinnspillene
peker på behovet for dette for å sikre at en får forskning som er
arbeidslivsrelevant.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at KS, Tekna og Universitets- og høyskolerådet
støtter forslaget. En bedre bevisstgjøring av offentlig sektor-ph.d. og
nærings-ph.d. i kommunenes oppvekstenheter er viktig for å sikre
at man får forskning som er arbeidslivsrelevant, og som sikrer at
arbeidsplassene bygger internkompetanse som de kan høste av i fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre ordningene med offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d.
bedre kjent i kommunenes oppvekstenheter.»
Sertifisering av lærere og beskyttet
lærertittel
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil
jobbe for å gjøre læreryrket mer attraktivt, både for å utdanne
flere og beholde de nåværende i læreryrket. Dette medlem vil også vise
til den lange rekken av tiltak som Fremskrittspartiet var med på
å innføre og styrke i regjering i tidsperioden 2013 til 2020, herunder satsingen
på etter- og videreutdanning. Dette medlem mener også at
man må se til Finland og andre land som har lykkes med å øke statusen
til læreryrket for inspirasjon. Dette medlem mener imidlertid
at det er behov for økt kunnskap for de fullstendige konsekvensene
av tiltaket som her foreslås, herunder hvordan det påvirker lærerressurser
som har sin kompetanse fra annen erfaring enn lærerstudiet, og vil
i denne omgang derfor ikke stemme for dette forslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er særdeles viktig
at alle elever blir undervist av en lærer som er lærerutdannet. Dette medlem viser
her til Sosialistisk Venstrepartis forslag i trontaledebatten i
2022 om å lovfeste elevenes rett til lærerutdannede lærere Dette medlem mener
at elevene trenger en sterkere lovfestet rettighet til å ha utdannede
lærere i alle fag. En sertifiseringsordning er en forenklet løsning
som dette medlem ikke
mener vil ha noen reell effekt. Dette medlem viser til at
det er viktigere å sikre elevene en lovfestet rett til å bli undervist
av lærere med lærerutdanning.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at statsråden i sin uttalelse om representantforslaget
skriver at det finnes andre og bedre måter å løfte lærernes status
og sikre at lærere har nødvendig kompetanse enn å innføre en sertifiseringsordning
og beskyttede titler, uten å komme med noen alternative forslag.
Dagens rapportering i Grunnskolens informasjonssystem (GSI) på hvor
mange som er i en undervisningsstilling og som ikke oppfyller kompetansekravene
i opplæringsloven, er ikke det samme som en oversikt over hvem som
jobber i slike stillinger uten godkjent lærerutdanning. Kommunene
og skolene kan skjønnsmessig anse at en person oppfyller kompetansekravene
etter dagens opplæringslov selv om vedkommende ikke har fullført
en av lærerutdanningene.
Dette medlem deler ikke oppfattelsen
av at en sertifiseringsordning vil måtte være byråkratiserende og
dyrt. I prinsippet kan det gjøres veldig enkelt, og dette kunne
man ha fått klarhet i dersom regjeringen var villig til å utarbeide
et forslag for Stortinget med tilhørende utredninger og høring.
Dette medlem deler synet som
kommer fram i flere av høringssvarene om at forslaget bør utredes
videre, herunder hvordan ordningen skal forholde seg til de som
ansettes på vilkår etter opplæringsloven § 10-6a, hvilke krav som
eventuelt skal stilles til de som har fått sertifiseringen, om den
bare skal innføres for nyutdannede lærere som i Sverige, og hvordan
en slik ordning kan administreres.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram et forslag om sertifisering av lærere,
med sikte på å innføre beskyttede titler for lærerstillinger.»
Laget rundt læreren og eleven
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget
om en strategi for å styrke laget rundt læreren og eleven, slik
at lærerne får mer tid til sine kjerneoppgaver, herunder å øke antallet
helsesykepleiere i skolen. Disse medlemmer viser til
at en må sikre god tilgang på helsesykepleiere, gjerne gjennom supplerende digitale
tilbud. Disse
medlemmer mener også at det kan vurderes innføring av tverrfaglige
innsatsteam, og at kommunene kan dele erfaringer om hvordan dette kan
organiseres på best mulig måte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødter opptatt av å styrke
laget rundt eleven og ser også viktigheten av å ha ulike yrkesgrupper
inn i skolen i tillegg til lærere og helsesykepleiere. Disse medlemmer mener
det er et stort problem at det i dagens skole er for få ansatte.
Mangelen på nok folk i skolen rammer elevene aller hardest, men
det kan også være en grunn til at flere lærere blir utbrente. Disse medlemmer viser
til at mangelen på ansatte i dagens skole bidrar til at læreren
ikke får nok tid til sine kjerneoppgaver, det bidrar også til at
hver enkelt elev ikke for nok oppfølging. Disse medlemmer mener at trengs flere
ansatte med forskjellige kompetanser i skolen og laget rundt eleven
i tillegg til helsesykepleiere. Andre yrkesgrupper slik som spesialpedagoger
og miljøarbeidere er også viktige for å ivareta elevene. Disse medlemmer viser
til Utdanningsforbundets høringsinnspill, som peker på at laget
rundt eleven må bestå av flere yrkesgrupper.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener økt tilstedeværelse av helsesykepleiere
i skolen kan bidra til å forbedre elevenes helse og velferd, noe
som kan ha en positiv innvirkning på deres læring og utvikling.
Helsesykepleiere i skolen kan også hjelpe lærerne med å identifisere
og håndtere elever med helseproblemer, noe som kan bidra til å redusere
sykefravær og øke tilstedeværelsen i skolen. Dette medlem mener også at
det trenges økt fokus på psykisk helse som del av helsetilbudet
på skolen. Dette
medlem mener en strategi for å styrke laget rundt lærerne
og elevene kan bidra til å øke trivselen og læringen for elever og
kan ha en positiv innvirkning på hele skolemiljøet. Dette medlem støtter
på bakgrunn av dette forslaget.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til kunnskapsoppsummeringen fra Universitet
i Stavanger for Kunnskapsdepartementet, der ulike faktorer for å rekruttere
og beholde lærere i skolen belyses. I rapporten heter det:
«Det aller viktigste
arbeidet med å beholde lærere i barnehage og skole foregår i barnehagen
og skolen. Arbeidsmiljø, opplevelse av kommunikasjon med og støtte
fra ledelse, godt kollegaskap, opplevelse av mestring og glede i
å være sammen med barn og elever er alle faktorer som gjør at lærere
blir i jobben. Når arbeidsoppgavene blir for mye til å håndtere
og både opplevelse av mening og nytte og å bli verdsatt minsker,
da er faren for oppsigelser større.»
Dette medlem deler dette synet.
God ledelse av skolen, støtte fra ledelsen og kollegaer i arbeidet
som lærer og tid til å utøve fagprofesjonen sin i lærerstillingene er
en svært viktig del av løsningen for både en god skole for elevene
og en attraktiv arbeidsplass for lærere.
Dette medlem viser til at
det er mange store utfordringer som barn og unge tar med seg inn
i skolen, blant annet psykiske lidelser, vanskelige levekår og familieforhold.
Å gi barn og unge i vanskelige situasjoner en god og tilrettelagt
opplæring er en krevende nok oppgave i seg selv. Selv om lærere
ofte er viktige voksenpersoner i elevenes liv og har ansvar for
det brede samfunnsmandatet til skolen, er det andre deler av det
offentlig finansierte tjenestetilbudet som må inn for å bistå barn
og unge med ikke-pedagogiske utfordringer som kommer i veien for
opplæringen. Det er avgjørende at helsetjenesten, pedagogisk psykologisk
tjeneste, barnevern, miljøarbeidere og andre tilbud har tilstrekkelig kapasitet
og kompetanse til å ivareta deres behov. Når slike tjenester svikter,
vil det først og fremst ramme barn og unge selv, men det skaper
også økt press på lærere og andre yrkesgrupper som står nær barnet.
En strategi for å styrke laget rundt barn og unge må derfor belyse
hvordan ulike offentlige tjenester kan videreutvikles og samarbeide
for å gi et bedre tilbud til elevene, hjelpe lærerne og spare ressurser.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en strategi for å styrke laget rundt
læreren og eleven slik at læreren får bedre tid til sine kjerneoppgaver
og eleven får tettere oppfølging, herunder øke antall ansatte og
styrke samarbeidet mellom faginstanser og få flere yrkesgrupper med
helse- og sosialfaglig kompetanse inn i skolen».