Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Lars Rem, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 3:8 (2021–2022).

Rapportens bakgrunn og undersøkelser

Komiteen viser til at formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger om å avdekke overgrep, ivareta voldsutsatte og straffeforfølge overgrep som allerede har skjedd. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2015–2020, men på enkelte områder inngår data til og med 2021.

Komiteen viser videre til at undersøkelsene blant annet har tatt utgangspunkt i følgende vedtak og forutsetninger fra Stortinget:

• lov om barnevernet

• lov om barnehager

• lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten

• lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

• lov om folkeregistrering

• lov om grunnskolen og videregående opplæring

• lov om helsepersonell m.v.

• lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

• lov om kommunale krisesentertilbud

• lov om politiet

• lov om rettergangsmåten i straffesaker

• lov om straff

• Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Ratifisert av Stortinget.

• Innst. 339 S (2012–2013) Innstilling fra justiskomiteen om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve.

• Innst. 347 L (2014–2015) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner).

• Innst. 247 (2016–2017) Innstilling fra justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Om Riksrevisjonens konklusjoner

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten, om avvergingsplikten og om avdekking av vold i nære relasjoner.

• Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan innebære at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

  • Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, med det er fortsatt utfordringer.

  • Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeidet mellom involverte offentlige tjenester.

  • Varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.

• Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak.

  • Risikostyringsverktøy i saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold, brukes, men det er mangler ved kompetanse og kapasitet i distriktene for bruk av verktøyene.

  • Andelen oppklarte saker har gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

  • Kompetansen er styrket, men politiet mangler etterforskningskapasitet.

  • Voldsutsatte har stort behov for beskyttelse, men det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak.

  • Intensjonen med opprettelsen av støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad.

• Mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan føre til at saker ikke avdekkes, og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp.

• Det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Om Riksrevisjonens kritikk

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har funnet to alvorlige forhold:

• De samlede svakhetene som undersøkelsen viser, er alvorlige fordi de kan få betydelige konsekvenser for de voldsutsatte.

• Samlet vurderes det som alvorlig at saksbehandlingstiden er lang, at oppklaringsprosenten har gått ned, at risikostyringsverktøy ikke benyttes i alle partnervoldssaker, at det er svakheter ved bruken og oppfølgingen av beskyttelsestiltak, og at det er for liten kompetanse om æresrelatert vold.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Om Riksrevisjonens anbefalinger

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet å

• sørge for å iverksette nye tiltak for å øke kunnskapen om avvergings- og opplysningsplikt hos relevante aktører

• stimulere kommunene til bedre koordinering av det kommunale hjelpetilbudet

Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet å

• sørge for at regelverket om barnevernets meldeplikt til politiet om barn på skjult og sperret adresse klargjøres, og at det sikres nødvendige rutiner for informasjonsutveksling

Riksrevisjonen anbefaler Barne- og familiedepartementet å

• sørge for at barnevernet gir betryggende tilbakemelding på bekymringsmeldingene barnevernet får

Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet å

• sørge for at Politidirektoratet og Riksadvokaten iverksetter tiltak for å øke oppklaringsprosenten og sikre kort saksbehandlingstid for saker om vold i nære relasjoner

• sørge for at Politidirektoratet får bedre oversikt over bruken og oppfølgingen av beskyttelsestiltak

• sørge for at Politidirektoratet sikrer kunnskap i politidistriktene om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

• påse at Politidirektoratet sikrer at støttesentrene for kriminalitetsutsatte fungerer i tråd med forutsetningene for opprettelsen av disse

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen merker seg videre at justis- og beredskapsministeren mener at Riksrevisjonens undersøkelse er grundig og gir et godt grunnlag for læring og videre utvikling. Statsråden synes det er gledelig at Riksrevisjonen konkluderer med at politiet prioriterer vold i nære relasjoner, og at politiets kompetanse på området er styrket. Statsråden viser samtidig til at revisjonen peker på flere forbedringsområder. Statsråden vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og konklusjoner. Komiteen ser positivt på at statsråden vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen merker seg videre at helse- og omsorgsministeren er glad for Riksrevisjonens undersøkelse. Statsråden peker i likhet med Riksrevisjonens undersøkelse på at vold i nære relasjoner er en betydelig folkehelseutfordring, og statsråden er enig med Riksrevisjonen i at det fortsatt er flere utfordringer på feltet til tross for mangeårig innsats fra myndighetshold.

Komiteen viser videre til at barne- og familieministeren, arbeids- og inkluderingsministeren og kunnskapsministeren merker seg Riksrevisjonens funn og anbefalinger. Komiteen merker seg videre at statsrådene vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen viser til at et liv uten vold er en menneskerettighet. Vold i nære relasjoner er varslede katastrofer, og mange ofre og gjerningsmenn har én eller flere levekårsutfordringer. Det aller viktigste man kan gjøre i kampen mot vold i nære relasjoner, er derfor å styrke det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep samt å sikre bedre levekår for flest mulig. At Riksrevisjonen har funnet to alvorlige forhold, er svært bekymringsverdig, særlig i lys av at begge forholdene omfatter svakheter i flere ulike deler av det offentliges innsats. Komiteen viser videre til justiskomiteens Innst. 64 S (2022–2023), jf. Dokument 8:218 S (2021–2022) om bedre forebygging og bekjempelse av partnerdrap, hvor Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner også diskuteres.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at ett av fire drap i Norge blir begått av en ektefelle eller partner. Bekjempelse av partnerdrap og partnervold er et essensielt ledd i bekjempelse av vold mot kvinner. Dette medlem viser til at kvinner er mer utsatt for vold fra partner enn menn, og at kvinner i større grad drepes av sine partnere, som regel av menn. I tillegg utsettes kvinner for seksuell vold i større grad enn menn, og seksuelle overgrep og voldtekt utføres i mange tilfeller av en i nær relasjon – som ofte er en ektemann, samboer eller kjæreste. Dette medlem viser til at partnerdrap i hovedsak handler om voldt mot kvinner. Usynliggjøring av kjønnsperspektivet tildekker maktubalansen og forståelsen av samfunnsproblemet. Norge har tidligere fått kritikk av FNs kvinnekomité, som har vært bekymret for at kjønnsnøytral lovgivning, politikk og programmer kan føre til mangelfull beskyttelse av kvinner og kan hindre oppnåelsen av faktisk likestilling mellom kjønnene. Dette medlem understreker at alle former for vold må motarbeides og bekjempes. Synliggjøring av maktperspektivene vil gi oss bedre verktøy i dette arbeidet. Dette medlem påpeker at vold mot kvinner er både et resultat av manglende likestilling og en årsak til manglende likestilling. Forebygging av vold mot kvinner og likestillingsarbeid kan redde liv.

Dette medlem viser til at rapporten påpeker at politi og andre hjelpetjenester ikke tidsnok iverksatte forebyggende tiltak som kunne redusert risikoen for alvorlig partnervold og partnerdrap. Dette medlem viser til at i majoriteten av partnerdrap har det vært registrert partnervold i forkant. I halvparten av de registrerte partnerdrapene har det vært registrert mer enn fem voldsepisoder i forkant. Dette medlem mener dette understreker behovet for styrket arbeid mot vold i nære relasjoner og beskyttelse av spesielt kvinner og barn.