Meld feil

Merknad

5. Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

5.1 Tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at Nobelinstituttet har hatt dialog med Stortinget vedrørende driftssituasjonen for Det Norske Nobelinstitutt. Flertallet viser til Innst. 204 S (2021–2022) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, som behandlet brev fra Nobelinstituttet datert 8. september 2021. Det er kjent at Nobelinstituttet har hatt tiltagende økonomiske driftsutfordringer over flere år og har ønsket en finansieringsløsning fra Stortinget. I innstillingen kom flertallet, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rødt til at de ville innvilge en engangsstøtte.

Flertallet viser til følgende merknader fra flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 204 S (2021–2022):

«Flertallet mener at en engangsstøtte er det som best kan forene hensynet til en forutsigbar finansiering av Nobelinstituttets arbeid og behovet for uavhengighet fra norske myndigheter. Flertallet er innstilt på å legge til rette for en slik engangsstøtte i forbindelse med ordinære budsjettprosesser i Stortinget.

En forutsetning for at en overføring kan finne sted, er at Nobelinstituttet har etablert en form for fond eller stiftelse som kan forvalte midlene på en tillitvekkende måte som sikrer nødvendig kontroll, slik at de benyttes til formålet og samtidig sørger for årlig forutsigbar finansiering av instituttets arbeid. Etter flertallets oppfatning bør en slik løsning også innebære at dagens årlige bevilgninger til Nobelinstituttets bibliotek opphører.

På den måten vil det i fremtiden ikke være noen videre økonomisk relasjon mellom Nobelinstituttet og norske myndigheter. Flertallet er kjent med at bystyret i Oslo kommune har besluttet å støtte instituttets arbeid, og imøteser et bidrag også fra Oslo kommune.

Etter flertallets syn er det også nødvendig å sørge for en endelig avklaring av forholdene rundt Nobelinstituttets bygning, slik at det kan oppnås trygghet for at annonseringen av fredsprisen også i fremtiden kan skje i de tradisjonsrike lokalene. En slik avklaring bør kunne ses i sammenheng med engangsstøtten, og spørsmålet bør være endelig avklart før en overføring finner sted.»

For ytterligere bakgrunn viser flertallet til Innst. 204 S (2021–2022).

Flertallet viser til Nobelinstituttets brev til Stortinget av 8. desember 2022, som er vedlagt denne innstillingen, hvor det fremgår at Alfred Nobels norske minnestiftelse er opprettet. Denne har følgende formål:

«Stiftelsen har til formål å yte varig økonomisk støtte til Det Norske Nobelinstitutt for å sikre virksomheten ved instituttet og instituttets uavhengighet. Stiftelsen kan også yte støtte til Det Norske Nobelinstitutt for anskaffelse av eiendommen Henrik Ibsens gt. 51 og til påkostninger på og vedlikehold av denne eiendommen, med det formål at den varig skal være i Det Norske Nobelinstitutts eie.»

Flertallet viser for øvrig til Nobelinstituttets brev og mener Alfred Nobels norske minnestiftelse oppfyller kontroll- og konstitusjonskomiteens forutsetninger. Flertallet viser også til at Nobelinstituttet skriver følgende:

«Det er utarbeidet et utkast til kjøpskontrakt mellom Nobelstiftelsen i Stockholm (selger) og Det Norske Nobelinstitutt (kjøper) for anskaffelse av nevnte eiendom for 70 millioner norske kroner.»

Videre skriver Nobelinstituttet:

«I Nobelinstituttets dialog med representanter for Kontroll- og konstitusjonskomiteen har vi diskutert en løsning der Stortinget bevilger 300 millioner kroner i engangsstøtte til den nye minnestiftelsen, hvorav 70 millioner kroner øremerkes til kjøp av eiendommen Henrik Ibsens gt. 51. Det er vår overbevisning at en ansvarlig forvaltning av det gjenværende beløpet over tid vil kunne gi en gjennomsnittlig avkastning stor nok til å sikre Nobelinstituttets videre drift og tilhold i Henrik Ibsens gt. 51.»

For ytterligere detaljer viser flertallet til Nobelinstituttets brev.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn 300 mill. kroner som engangstilskudd til Alfred Nobels norske minnestiftelse. Flertallet forutsetter at tilskuddet også brukes til å yte støtte til Det Norske Nobelinstitutt for å anskaffe eiendommen Henrik Ibsens gate 51 og til påkostninger på og vedlikehold av denne eiendommen, med formål om at den varig skal være i Det Norske Nobelinstitutts eie.

Som følge av dette vedtaket vil tilskuddet fra Stortinget til Nobelinstituttets bibliotek opphøre fra og med 2024. Det skal da ikke være noen økonomisk relasjon mellom Nobelinstituttet og norske myndigheter, noe som vil understreke og sikre uavhengigheten til både Nobelinstituttet og Nobelkomiteen.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
41		Stortinget
	71	(NY) Tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse, kan overføres, bevilges med	300 000 000»

5.2 Økning i rammetilskuddet til kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke kommunerammen med 100 mill. kroner i inneværende år, med formål om å gi mottakere av sosialhjelp en ekstra utbetaling i desember. En økt bevilgning på 80 mill. kroner tilsvarer utgiften ved å gi 1 000 kroner ekstra til mottakere av sosialhjelp i desember og 1 000 kroner ekstra per barn til de som har mottatt, eller som kommer til å motta, sosialhjelp i desember. De resterende 20 mill. kroner bevilges for å sikre tilstrekkelige midler dersom kostnadene blir høyere enn anslått. Pengene fordeles til kommunene gjennom økt rammetilskudd etter gjeldende fordelingsnøkkel.

Flertallet understreker at mange er i en krevende situasjon inn mot julehøytiden, og oppfordrer derfor kommunene til å sørge for at midlene utbetales så raskt som mulig. Det er videre Stortingets intensjon at en slik ekstrabetaling ikke skal medføre at det skjer en avkortning av andre ordninger.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner
	60	Innbyggertilskudd, økes med	100 000 000
		fra kr 140 467 649 000 til kr 140 567 649 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti støtter forslaget om at sosialhjelpsmottakere får 1 000 kroner ekstra i desember samt ytterligere 1 000 kroner per barn. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene blir oppfordret til ikke å avkorte økonomisk sosialhjelp som følge av engangsbeløpet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg under pandemien ga politiske føringer om at Nav skulle være tilbakeholdne med å forlange at sosialhjelpsmottakere måtte selge bolig og andre eiendeler for å kunne motta sosialstønad. Disse medlemmer mener at dette er noe som også bør vurderes i dagens situasjon med kraftige prisøkninger. Disse medlemmer peker på at de som har minst fra før, kjenner prisøkninger på matvarer, strøm og drivstoff og renteøkninger mest.

Disse medlemmer vil fremheve veilederen om forenklet saksbehandling av sosialstønader som ble sendt ut til Nav under pandemien. Den åpnet for at sosialhjelpsmottakere ikke måtte selge egne eiendeler, og at Nav kunne gi vedtak for en lengre periode. Dette gjorde hverdagen litt lettere for dem som slet mest. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en liknende veileder som kan hjelpe på i en krevende tid. Disse medlemmer antar at å innføre en liknende veileder nå også vil forenkle Navs arbeid og potensielt frigjøre kapasitet til å behandle flere søknader.

5.3 Representantforslag 55 S (2022–2023)

Sammendrag

Det vises til forslaget for nærmere omtale og forslag.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Matsentralen, Blå Kors og Røde Kors, samt ulike tros- og livssynssamfunn, gjør en uvurderlig viktig jobb for dem som sliter mest. Disse medlemmer viser til at regjeringa foreslår å fordele 20 mill. kroner til et utvalg organisasjoner, men at mange av disse har uttalt at de har kapasitet til å hjelpe enda flere dersom de får økte ressurser. Disse medlemmer foreslår derfor at staten dobler regjeringas foreslåtte bevilgningsøkning til disse tiltakene med ytterligere 20 mill. kroner, fordelt etter samme fordelingsnøkkel som regjeringa foreslår.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
846		Familie- og oppveksttiltak
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71, økes med	8 000 000
		fra kr 615 489 000 til kr 623 489 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	78	Ymse faste tiltak, økes med	7 000 000
		fra kr 32 766 000 til kr 39 766 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner, økes med	5 000 000
		fra kr 48 302 000 til kr 53 302 000»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det går mot jul, men at altfor mange i Norge vil få en høytid preget av økonomisk usikkerhet. Priskrisa rammer norske familier knallhardt, og aller verst går det ut over dem som har minst fra før. Undersøkelser viser at flere hundre tusen nordmenn nå må oppsøke hjelp for å unngå å måtte droppe måltider. Jula 2022 er sult tilbake som fenomen i Norge.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås en stor priskrisepakke på en rekke områder for å hjelpe familiene som rammes, og at forslaget i denne innstillingen til sammenligning er et forsøk på å få på plass et minimum av ekstra bevilgninger på tampen av budsjettåret 2022 for å hjelpe folk gjennom priskrisa.

Dette medlem mener det haster med å nå dem som sliter mest, og at Stortinget derfor bør vedta et minimum av ekstra hjelpetiltak allerede før jul. Priskrisa krever langt kraftigere tiltak, men dette er noen enkle og rimelige grep som raskt kan gi effekt. På tross av stigende priser er givergleden stor blant vanlige folk i jula. Det skulle bare mangle at staten også stiller opp og gir et lite bidrag for at alle skal få en litt mer gledelig jul.

Dette medlem viser til Dokument 8:55 S (2022–2023), der representanter fra Rødt foreslår å sette av midler slik at kommunene skal kunne gi 1 000 kroner ekstra til alle mottakere av sosialhjelp pluss 1 000 kroner per barn i desember, og at dette kan anslås å koste staten 100 mill. kroner. Dette medlem viser til omtalen i kapittel 5.2 av det inngåtte forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og mener det er gledelig at flertallet sørger for at dette forslaget om økt sosialhjelp nå blir vedtatt.

Dette medlem minner om at Nav er til for å hjelpe folk i nød, men dessverre opplever mange at de ikke mottar hjelpen de har rett på. Dette medlem foreslår derfor også å øke bevilgningen til brukerstyrte frivillige organisasjoner som Nav-oppryddingen, Stiftelsen Rettferd, AAP-aksjonen og foreningen For Økt Levestandard Norge med 10 mill. kroner, da dette er organisasjoner som hjelper folk med å få det de har krav på fra Nav.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
	70	Frivillig arbeid, kan overføres, økes med	10 000 000
		fra kr 103 201 000 til kr 113 201 000»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning, økes med	25 000 000
		fra kr 84 840 000 000 til kr 84 865 000 000»

Disse medlemmer viser til at mange barnefamilier sliter økonomisk når levekostnadene øker. Disse medlemmer understreker at barnetrygden er det mest treffsikre tiltaket for å redusere barnefattigdom og styrke barnefamilienes økonomiske trygghet, og registrerer med glede at stadig flere partier vil fortsette den styrkingen av barnetrygden som Kristelig Folkeparti startet for noen år siden. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2023 la opp til en styrking av barnetrygden på 4 000 kroner årlig. Disse medlemmer vil i denne innstillingen foreslå en økning i barnetrygden for desember som utbetales så raskt som mulig, slik at barnetrygden for barn under seks år i desember blir 2 000 kroner per barn, mens den for barn over seks år blir 1 375 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, økes med	296 000 000
		fra kr 18 110 000 000 til kr 18 406 000 000»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at enslige minstepensjonister er den gruppen eldre med klart dårligst råd, og at mange av disse rammes hardt av bl.a. økte strømpriser. Dette medlem viser til at for mange av disse er det ikke andre alternativer enn å skru ned varmen når strømprisene går opp, og at dette kan få alvorlige konsekvenser for de eldres liv og helse, ettersom eldre mennesker har et helsemessig behov for høyere temperatur enn unge har. Dette medlem viser til at dette er en viktig begrunnelse for en bedre strømstøtte og økt pensjon til enslige minstepensjonister, slik Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2023 legger opp til. Dette medlem vil her foreslå en økning i pensjonen for enslige minstepensjonister på 4 000 kroner for desember som utbetales så snart som mulig.

Dette medlem viser til at de kraftig økte strømprisene er som en regressiv skatt som er størst som andel av husholdningsbudsjettene for dem med de laveste inntektene. Dette medlem reagerer på at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke i større grad ønsker å kompensere for det betydelige velferdstapet som husholdningene lider som følge av dette. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2023, der det ble foreslått en strømstøtte som gir husholdningene 100 pst. kompensasjon for strømpriser over 50 øre per kWt. Dette medlem viser til at dette ville ha dempet de sterke usosiale utslagene som høye strømpriser gir, det ville ha styrket oppslutningen i befolkningen om støtten til Ukraina, og det kunne ha bidratt til å dempe lønnskravene til våren.

Dette medlem vil her foreslå 100 pst. kompensasjon for strømpriser over 50 øre per kWt for desember som utbetales så raskt som mulig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	75	Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning, økes med	1 800 000 000
		fra kr 33 200 000 000 til kr 35 000 000 000»

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

5. Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

5.1 Tilskudd til Alfred Nobels minnestiftelse

5.2 Økning i rammetilskuddet til kommunene

5.3 Representantforslag 55 S (2022–2023)

Sammendrag

Komiteens merknader