Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til Prop. 108 S (2021–2022) og merker seg at EUROSUR er rammen for informasjonsutveksling
og samarbeid mellom medlemsstatene og Byrået.
Komiteen merker seg videre
at den Den europeiske helhetlige grenseforvaltning blant annet består
av grensekontroll, lete- og redningsaksjoner for personer i havsnød,
analyse av risikoene for den indre sikkerhet og analyse av truslene
som kan påvirke de ytre grensenes funksjon eller sikkerhet. Komiteen merker
seg også at arbeidet med retur av tredjelandsborgere uten lovlig opphold
og Schengens evalueringsmekanismer og solidaritetsmekanismer er
ytterligere elementer som omfattes av den helhetlige grenseforvaltningen. Komiteen registrerer
at grunnleggende rettigheter, utdanning og opplæring samt forskning
skal være overordnede komponenter i gjennomføringen av den helhetlige grenseforvaltningen.
Komiteen viser til at ansvaret
for den helhetlige grenseforvaltningen er felles mellom Byrået og
medlemsstatene. Komiteen viser
videre til at medlemsstatene beholder hovedansvaret for forvaltningen
av sine respektive grensestrekninger.
Komiteen merker seg at den
europeiske helhetlige grenseforvaltningen skal forankres gjennom
en flerårig strategisk politisk prosess som tar utgangspunkt i en
risikovurdering som danner grunnlag for et strategisk politisk dokument
for grenseforvaltningen. Komiteen viser til at det er
Byrået som på grunnlag av dette utarbeider en teknisk og operativ
strategi som skal fremme og støtte ivaretakelsen av en helhetlig
grenseforvaltning i medlemsstatene. Komiteen registrerer at medlemsstatene
på dette grunnlaget skal fastsette sin nasjonale strategi.
Komiteen registrerer at en
medlemsstat kan anmode Byrået om bistand til å oppfylle sine forpliktelser med
hensyn til kontroll på de ytre grensene. Komiteen merker seg at en medlemsstat
som står overfor en situasjon med spesifikke og uforholdsmessig
store utfordringer på de ytre grensene, kan be Byrået sette inn en
rask grenseinnsats for et begrenset tidsrom.
Komiteen registrerer at en
medlemsstat som står overfor uforholdsmessig store migrasjonsutfordringer, også
kan be om teknisk og operativ forsterkning fra støttegrupper for
migrasjonshåndtering.
Komiteen merker seg at når
grupper for grenseforvaltning, returgrupper eller bistandsgrupper
for migrasjonshåndtering utstasjoneres, skal vertsstaten gi instrukser
til disse, og at Byrået skal kunne gi sin uttalelse til instruksene
som blir gitt av vertslandet.
Komiteen merker seg at returvedtak
hører under medlemsstatenes eneansvar, og at Byrået skal etablere en
styrke av observatører ved tvangsreturer. Komiteen registrerer at observatører
ved tvangsretur med særlig fagkunnskap om vern av barn skal inngå
i reserven.
Komiteen registrerer at Byrået
får ansvaret for å etablere og drive sentralenheten til det europeiske
systemet for innreiseautorisasjon (ETIAS). Komiteen merker seg at Byrået
skal samarbeide med andre EU-organer og også kan samarbeide med
andre internasjonale organisasjoner. Dette omfatter FN via dets
relevante kontorer, byråer, organisasjoner og enheter, INTERPOL,
OSSE, Europarådet og Maritime Analysis and Operations Centre – Narcotics
(MAOC-N). Byrået skal også støtte nasjonale myndigheter som utfører
kystvaktoppgaver.
Komiteen merker seg også rettsaktens
alminnelige bestemmelser. Det fremgår at Byrået når det utfører sine
oppgaver, skal sikre vern av grunnleggende rettigheter i samsvar
med relevant unionsrett og folkeretten. Komiteen registrerer at Byrået
skal utarbeide, gjennomføre og vedlikeholde en strategi og en handlingsplan
for grunnleggende rettigheter.
Videre registrerer komiteen at
det skal utarbeides og videreutvikles adferdsregler som gjelder
for alle grensekontrolloperasjoner som koordineres av Byrået, og
for alle personer som deltar i Byråets aktiviteter.
Komiteen merker seg at utøvelse
av fullmakter, særlig dem som krever utøvende myndighet, skal kreve tillatelse
fra vertsstaten på dens område og med overholdelse av gjeldende
unionsrett, nasjonal rett og folkerett. Komiteen merker seg videre
at personell skal ha tillatelse av både vertsstaten og hjemstaten
til å kunne utføre oppgaver som krever bruk av makt, herunder å bære
og bruke tjenestevåpen.
Komiteen merker seg spesielt
at forordningen innebærer at Norges bidrag til Frontex’ budsjett
øker, og vi må stille med større personellbidrag enn tidligere, samt
at bidraget til arbeidet med en helhetlig politisk planleggingssyklus
også vil innebære merarbeid.
Komiteen registrerer at det
er usikkerhet knyttet til kostnadsanslag, blant annet ved at Frontex’
budsjett fastsettes årlig av Europaparlamentet, samt at mannskapsstyrken
skal evalueres i 2023.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
mener det er positivt at forordningen styrker de kapasitetene som
er tilgjengelige for å kunne møte det økte presset mot Schengens
yttergrenser.
Flertallet viser til at etableringen
av mer forpliktende, systematisk og helhetlig grenseforvaltning
i hele Schengen-området vil gi et betydelig bidrag til reduksjon
i ulovlig migrasjon og grensekryssende kriminalitet og til en styrket
sikkerhet i Schengen-området, samt at det også styrker Norges sikkerhet.
Flertallet mener at det er
i Norges interesse at mangler ved Schengen-medlemsstatenes yttergrensekontroll
oppdages på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at ukontrollert
innpassering over yttergrensene unngås. Flertallet viser videre til
at det er i Norges interesse at yttergrensekontrollen tilføres ressurser,
organiseres og gjennomføres på en måte som sikrer at de internasjonale
forpliktelsene overholdes.
Flertallet mener at etableringen
av en mannskapsstyrke på 10 000 operative personell i betydelig grad
vil styrke Byråets kapasitet til å bistå medlemsstatene. Flertallet viser
til at forordningen forutsetter at mannskapene som tilbys, skal
inneha den nødvendige kompetanse til å kunne utøve den myndighet
som oppdraget krever. Flertallet viser
videre til at forordningen inneholder sikkerhetsmekanismer som sikrer
at medlemsstatene uttrykkelig må gi sin autorisasjon til de oppdrag
som gis, og at oppdragene som hovedregel skal utføres under tilstedeværelse
av, og instruksjon fra, personell fra vertsstaten. Flertallet anser dette for
å være tilstrekkelig til å sikre at personell som tilbys, kan utelukkes
fra tjeneste i Norge dersom de etter en norsk vurdering ikke ansees
kvalifiserte.
Flertallet mener det er positivt
at medlemsstatenes bidrag til mannskapsstyrken i den nye forordningen gjøres
mer forpliktende, og mener det vil gi bedre forutsigbarhet med hensyn
til hvilke personellbidrag den enkelte medlemsstat skal gi, samt
betingelsene for disse bidragene.
Flertallet mener at Byråets
styrkede rolle på returområdet vil kunne gi et viktig bidrag til
at antallet personer som oppholder seg ulovlig i Schengen-området,
reduseres, og at det kan bidra til en koordinert tilnærming til
tredjestater i arbeidet med tilrettelegging og gjennomføring av
returer. Flertallet ser
det som positivt at samarbeidet med tredjestater blir styrket, og at
dette kan lette arbeidet med å hindre ulovlig migrasjon til Schengen-området,
så vel som å lette arbeidet med retur av personer uten lovlig opphold.
Flertallet mener samlet sett
at den nye rettsakten innebærer at Schengen-områdets yttergrenser
blir styrket, både ved en mer systematisk tilnærming til sikkerheten
ved grensene og ved at arbeidet med å returnere personer uten lovlig
opphold blir styrket.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil vise til at bakgrunnen for
forordningen er det sterke migrasjonspresset mot Europa i 2015 og
påfølgende sekundærbevegelse av asylsøkere og migranter innad i
Schengen. Disse medlemmer vil
påpeke at internasjonalt samarbeid på asyl- og flyktningfeltet er
viktig for å etablere en helhetlig praksis og for å sikre at rettighetene
til asylsøkere og migranter blir oppfylt i henhold til flyktningkonvensjonen
og folkeretten. Det er en menneskerettighet å søke asyl og ikke
bli returnert til situasjoner hvor man kan bli utsatt for tortur
og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller
straff.
Disse medlemmer viser til at
det i juli 2022 ble kjent at EUs antikorrupsjonsmyndighet OLAF i
en gransking har avslørt at Frontex rutinemessig har dekket over
at Hellas har presset asylsøkere og migranter i Middelhavet tilbake
og hindret dem i å komme i land. Til sammen har over 38 000 mennesker
blitt utsatt for denne ulovlige praksisen de siste tre årene. Granskerne fra
OLAF oppdaget minst seks tilfeller der den greske kystvakten brukte
skip som delvis var finansiert av Frontex, til å presse migranter
tilbake på havet. Ved ett tilfelle filmet et Frontex-fly at kystvakten
slepte en gummibåt med 30 migranter mot tyrkisk farvann, selv om de
egentlig skulle blitt tatt med til Hellas. I praksis betyr dette
at Frontex har vært med på å sette menneskeliv i fare, samt at de
har begått grove menneskerettighetsbrudd. Disse medlemmer viser til at
EU-parlamentet 19. oktober 2022 derfor har sagt nei til å godkjenne Frontex‘
årsregnskap for 2020, og at Frontex’ tidligere direktør har gått
av.
Disse medlemmer viser til at
forordningen innebærer at Norges bidrag til Frontex’ budsjett øker,
og at vi må stille med større personellbidrag enn tidligere. Disse medlemmer viser
til at med mer bidrag øker også Norges ansvar for å påse at asylsøkere
og migranters grunnleggende rettigheter ved yttergrensene blir ivaretatt
i praksis, og ikke bare på papiret.
Komiteens medlem
fra Venstre vil påpeke at dersom Norge var medlem i EU, hadde
vi i større grad enn i dag hatt mulighet til å påse at Frontex opererte
på en måte som er forenlig med våre menneskerettslige forpliktelser,
slik at rettighetene til asylsøkere og migranter blir oppfylt i
henhold til flyktningkonvensjonen og folkeretten.