Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even
A. Røed, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Thorleif Fluer
Vikre og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Stina Baarne
Hassel, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik
Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene
framsatt i Dokument 8:263 S (2021–2022) om et helseregister for sjøfolk.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget
i brev til helse- og omsorgskomiteen 29. september 2022. Brevet
følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen mottok ingen
skriftlige innspill i saken.
Komiteen viser til at helseregisterloven,
lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger, regulerer
opprettelse av helseregistre. Komiteen merker seg at helse-
og omsorgsministeren i sitt svarbrev vurderer helseregistre hjemlet
i helseregisterloven til å rette seg mot sykdomsgrupper og ikke
uensartede grupper som sjøfolk. Kreftregisteret er et eksempel på
en sykdomsgruppe med helseregister.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Pasientfokus,
viser til at Stortinget, gjennom behandling av St.prp. nr. 1 (2004–2005),
vedtok å slutte seg til opprettelse av et senter for sjøfartsmedisin,
som i dag heter Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin:
«I St.prp. nr. 1
(2003–2004) orienteres det om at Helsedepartementet vil samarbeide
med Helse Vest RHF om å samle berørte fagmiljøer og organisere et
nasjonalt senter for sjøfartsmedisin. Et planlagt senter skal samle
og formidle kunnskap om sjøfartsmedisin til redere, fartøy, myndigheter
og andre brukere. Senteret skal kunne initiere og utføre forskning,
registrere forekomst av sykdom og ulykker til sjøs, gi undervisningsstøtte
ved utdanning av sjøfolk og være kontaktpunkt for internasjonalt
samarbeid på feltet. Senteret tenkes også å omfatte den operative
legerådgivningstjenesten Radio Medico. Helse Vest RHF vil av departementet
bli bedt om å opprette et norsk sjøfartsmedisinsk senter, i nært
samarbeid med andre fagmiljøer innen helsetjeneste og forskning.»
Flertallet viser til at mandatet
for opprettelse av senteret inkluderte registrering av forekomster
av sykdommer og ulykker til sjøs. Etableringen sørget for å samordne
flere grupper i helsetjenesten som arbeidet dedikert med helsetjenester
og forskning for denne arbeidsgruppen. Radio Medico Norway (RMN)
er en av disse, og er Norges offisielle legevakt for skip og sjømenn
uavhengig av flagg.
Flertallet understreker at
det i dag ikke finnes nasjonale helseregistre innenfor spesifikke
arbeidsgrupper, bortsett fra Forsvarets helseregister (FHR), som er
et sentralt helseregister som omfatter alle personer i Norge som
er rulleført eller har vært ansatt i Forsvaret. Forsvarets sanitet
har det faglige og operative ansvaret for FHR.
Flertallet viser til at det
i dag finnes en rekke ulike helseregistre som gir tilgang til data
for forskningsmiljøer. For eksempel Nasjonalt register over hjerte-
og karlidelser og Kreftregisteret.
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev i sakens anliggende. Norsk senter for maritim medisin og
dykkemedisin og andre fagmiljøer kan i dag etablere samtykkebaserte
registre og lignende for forskning. Dette svarer ut intensjonen
bak forslagsstillers bakgrunn for saken. I kombinasjon med tilgang
til ulike helseregistre støtter flertallet statsrådens vurdering
om at det ikke er behov for opprettelse av et slikt register.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus, mener det er viktig å få mer kunnskap
om hvorfor det er slik at forventet levealder hos matroser er den
laveste blant alle yrkesgrupper. Dette flertallet vil likevel
peke på at det finnes flere måter man kan innhente denne informasjonen
på, gjennom egne forskningsprosjekter, slik statsråden peker på
i sin vurdering av saken.
Dette flertallet er gjort kjent
med at en del sjøfolk sliter med senskader og plager etter yrkeslivet,
som følge av at de har jobbet i yrket i en tid der kravene til trygt
arbeidsmiljø og bruk av beskyttelse ved kontakt med gasser, løsemidler
og liknende ikke var like strenge. Noen av disse sitter igjen med
store helseplager, lav inntekt og liten tillit til systemet.
Dette flertallet mener derfor
at det er viktig å sørge for gode helsetjenester til disse pasientene.
Det er likevel stor variasjon innenfor paraplybetegnelsen «sjøfolk»,
og egne forskningsprosjekter innenfor enkelte av disse yrkesgruppene
vil kunne bidra til innhenting av ny kunnskap og bedre behandlingsmetoder. Forskningsprosjektene
kan enkelt opprette egne registre basert på frivillig innhenting
av informasjon fra en gitt gruppe, og det er derfor ikke nødvendig
med et eget helseregister i statlig regi for å kunne oppnå målene
i forslaget.
Dette flertallet mener derfor
det vil være mer hensiktsmessig å se på hvordan man kan bidra til
å trygge yrket og sørge for gode og helsemessig forsvarlige rammer
for sjøfolk i dag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil bemerke at
helseregistrene retter seg mot helsetjenesten og ikke en gitt yrkesgruppe
som mottar helsetjenester, noe et helseregister over sjøfolk vil
være.
Disse medlemmer merker seg
statsrådens svar, som påpeker at populasjonen av «sjøfolk» vil være
vanskelig å definere, og at gruppen av personer som er «sjøfolk»
med tilknytning til norsk skipsfart, er uensartet og vil inkludere
norske og utenlandske statsborgere med og uten rett til nødvendig
helsehjelp i Norge. Disse medlemmer mener
kunnskap om sjøfolks helse og utøvelsen av deres yrke er viktig,
og denne kunnskapen kan innhentes gjennom forskning blant annet
via Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at ifølge
Statistisk sentralbyrå er ulykkesfrekvensen for sjøfolk blant de høyeste
i noe yrke, og forventet levealder for matroser er den laveste av
alle yrkesgrupper. Det er i dag ingen oversikt over hvilke sykdommer
og skader som gjør seg gjeldende blant sjøfolk. For å kartlegge
årsakene til dette trenges mer kunnskap og systematisk innsamling
av strukturerte data over tid. Å kjenne til detaljer omkring sykdoms-
og skadebelastning gjør det mulig å sette inn målrettede, effektive
og kunnskapsbaserte tiltak for å forbedre sjøfolks helse. Til tross
for at maritim næring er en av de viktigste næringene i Norge, finnes
det ingen oversikt over hvem som arbeider i yrket. Det gjør det vanskelig
å finne informasjon på gruppenivå. Opprettelsen av et helseregister
for sjøfolk er derfor en nødvendig forutsetning for å kunne forske
på sjøfolks helse.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i 2005 besluttet å samle et kompetansemiljø i maritim
medisin på Haukeland sykehus i Bergen. Det ble til Norsk senter
for maritim medisin og dykkemedisin. Dette kan være et naturlig
kompetansemiljø å bygge videre på i etableringen av et helseregister
for sjøfolk.
Disse medlemmer merker seg
at helse- og omsorgsministeren i sitt svar mener at et slik register
ikke ligger innenfor helseregisterlovens innretning. Formålet med
helseregisterloven er imidlertid
«å legge til rette
for innsamling og annen behandling av helseopplysninger, for å fremme
helse, forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester.»
Innretningen av helseregistre
er ulik, avhengig av hvilke helseutfordringer de er ment å løse.
For forebygging av sykdommer står sykdomsgruppen i fokus (som register
for kreft, hjerte/kar-sykdommer og smittsomme sykdommer). For forbedring
av helsetjenestene står helsetjenestene i fokus (som Norsk pasientregister
og Kommunalt pasient- og brukerregister). For andre spesifikke helseutfordringer
finnes det andre målrettede registre (som bl.a. System for bivirkningsrapportering). Selv
om det stemmer at de fleste av dagens registre tar utgangspunkt
i sykdomsgrupper, handler dette om hvilke helseutfordringer som
har blitt prioritert, ikke om hvordan helseforskningsloven er innrettet.
Disse medlemmer viser til at
sjøfolk ikke trenger å være en vanskelig gruppe å definere. Sjøfolk
forutsettes i utgangspunktet å ha en norsk sjømannsattest dersom
de jobber på et norskflagget skip. Kravet til sjømannsattest gjelder
uavhengig av nasjonalitet, ansettelsesforhold eller fartsområde.
Det vil være svært enkelt å hente ut denne informasjonen fra Sjøfartsdirektoratets database,
da dette allerede rapporteres inn elektronisk fra sjømannsleger
i Norge og i utlandet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om etablering
av et helseregister for sjøfolk.»