Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Dokument 8:262 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ola Elvestuen om skjerpa klimakrav til bygg. Komiteen merker seg at forslagsstillerne vil at regjeringen skal sende på høring forslag om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som stiller krav om klimagassregnskap for bygg med virkning senest fra 1. januar 2024. Forslagsstillerne ber videre om at dette må omfatte hele livsløpet for byggeprosessen (inkludert arbeidet på byggeplassen, montasjen og gjennomføringen) og gjelde hele bygget. Videre ber forslagsstillerne regjeringen om å sende på høring forslag om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som stiller maksimalkrav til klimagassutslipp for alle nybygg med virkning senest fra 1. januar 2024, med gradvis skjerpede krav fram mot 2030. Forslagsstillerne ber også om at regjeringen skal sende på høring forslag om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som øker kravet til sortering av avfall på byggeplass fra 70 til minst 80 pst. fra 1. januar 2024, og varsle om gradvis ytterligere økning av prosentkravet i årene fremover.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne i representantforslaget viser til at det i de endringene av energi-, klima- og miljøkravene i byggteknisk forskrift og tilhørende endringer i byggesaksforskriften som regjeringen la frem 29. mai 2022, ikke er lagt inn klimakrav til nye bygninger og heller ikke krav om klimaregnskap for alle typer bygg eller for hele byggeprosessen.

Komiteen viser videre til svarbrevet fra statsråden til komiteen datert 22. oktober 2022. Der viser statsråden til at regjeringen vedtok flere endringer i byggteknisk forskrift fra 1. juli, basert på et forslag som var på høring i 2021. Statsråden viser videre til at regjeringen har innført krav om klimagassregnskap ved bygging av større bygg, som bostedsblokker og næringsbygg, som vil gi verdifull innsikt og økt kunnskap om hva som skal til for å redusere utslippene. Statsråden viser også til at kravet til sortering av avfall ved tiltak i nye og eksisterende bygg ble økt fra 60 til 70 pst., og at det også ble innført krav om at nye bygg skal være tilrettelagt for senere demontering, samt at det skal kartlegges for ombruk ved endringer i eksisterende bygg.

Komiteen har mottatt to skriftlige innspill ved behandlingen av saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrevet fra statsråden, der det står at regjeringen vedtok flere endringer i byggteknisk forskrift fra 1. juli 2022, basert på et forslag som var på høring i 2021. Statsråden viser videre til at regjeringen har innført krav om klimagassregnskap ved bygging av større bygg, som boligblokker og næringsbygg, som vil gi verdifull innsikt og økt kunnskap om hva som skal til for å redusere utslippene. Statsråden viser også til at kravet til sortering av avfall ved tiltak i nye og eksisterende bygg ble økt fra 60 til 70 pst.

Disse medlemmer mener kravet om sortering av avfall vil være naturlig å stramme til gradvis og ytterligere på sikt, men kravet må være overkommelig i hele landet. Disse medlemmer viser også til at det ved endringene som ble gjort i byggteknisk forskrift fra 1. juli 2022, ble innført krav om at nye bygg skal være tilrettelagt for senere demontering, samt at det skal kartlegges for ombruk ved endringer i eksisterende bygg.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og målet om at klimakravene til byggenæringen må skjerpes samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig. For å få til dette vil regjeringen bruke offentlig innkjøp til å stille høye miljøkrav og stimulere til mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av byggematerialer i byggeprosesser. Videre vil regjeringen gjøre nødvendige grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornyelse av bygg. Disse medlemmer mener at det av hensyn til klimaet bør tilstrebes å benytte kortreiste materialer i alle offentlige byggeprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i problematikken representantforslaget tar opp.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:254 S (2021–2022), fremmet av representantene Nikolai Astrup og Mathilde Tybring-Gjedde, hvor følgende forslag er til behandling i energi- og miljøkomiteen:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om klimagassregnskap for næringsbygg og boligbygg og fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i næringsbygg og boligbygg fra 2024.

Stortinget ber regjeringen fase inn krav om andel ombrukte, gjenvunne og fornybare materialer ved nybygg og ombygging fra 2025. Regjeringen bes vurdere graden av, og områder for, innfasing og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.

Stortinget ber regjeringen støtte etablering av digitale materialbanker for ombrukte byggematerialer.

Stortinget ber regjeringen effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til klima- og miljøministerens svarbrev til Dokument 8:254 S (2021–2022) som svarer ut disse fire forslagene fra Høyre. Til forslaget om å innføre krav om klimagassregnskap skriver statsråden følgende:

«Regjeringen innførte 1. juli i år krav om klimagassregnskap ved oppføring boligblokk og yrkesbygning. Slike regnskap vil gi verdifull innsikt og økt bevissthet om hva som skal til for å redusere utslippene. Hurdalsplattformen slår også fast at vi skal skjerpe klimakravene til byggenæringen. Samtidig skal vi holde byggekostnadene så lave som mulig. Regjeringen er opptatt av å balansere disse to samfunnsmålene, slik at vi kan komme gjennom det grønne skiftet på en måte som sikre både klimamessige og sosial bærekraft. Direktoratet for byggkvalitet har fått i oppdrag å utrede hvordan klimagassutslippene fra bygg kan reduseres blant annet ved bruk av klimavennlige materialer. Når dette oppdraget er levert vil regjering vurdere hvordan vi kan redusere klimagassutslippene fra bygg samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig.»

Disse medlemmer viser til at statsråden skriver om forslaget om krav til ombruk, gjenvinning og fornybare materialer at det fra 1. juli i 2022 er stilt krav om at bygg skal være tilrettelagt for demontering, og at materialer skal kartlegges for ombruk ved riving og endring av eksisterende bygg. Samtidig peker statsråden på at ombruksmarkedet ikke er modent for krav til andelen ombrukte materialer i nybygg. Disse medlemmer vektlegger at vi har et fungerende marked som med forutsigbarhet kan levere tilstrekkelig store kvanta. Etter hvert som erfaringen med ombruk og ombruksmarkeder etableres, og vi får mer kunnskap om kostnader og tilgang, mener disse medlemmer at dette kan vurderes på nytt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen bidrar til mer bruk av digitale verktøy i byggenæringen. Det er viktig at næringsaktørene som ønsker å satse på ombruk, får tilgang på bedre informasjon om hvor donorbyggene er, og hva de inneholder av byggevarer. Disse medlemmer mener det må bli lettere å kartlegge hva som er i byggene våre, og hva som kan ombrukes. En nøkkel for å sikre denne dataflyten er bedre samordning mellom aktørene i næringene. Regjeringen finansierer Samordningsrådet for digitalisering, som har satt i gang flere pilotprosjekter for å samordne digitaliseringsarbeidet i byggenæringen, og stimulerer til bedre digital informasjonsflyt, særlig for byggevarer med stort potensial for ombruk. Disse grepene vil også støtte opp om etableringen av digitale materialbanker. Målet er at data om byggevarer flyter mer sømløst fra byggevareprodusent til arkitekt, videre til entreprenør og så til eier og forvalter av bygget.

Disse medlemmer viser til at bedre samordning mellom aktørene i bygg- og anleggsnæringen vil kunne bidra til bedre flyt av digitale produktdata. Det skaper nye muligheter for å effektivisere og digitalisere innrapporteringen av avfall fra bygge- og anleggsbransjen. Regjeringen finansierer Samordningsrådet for digitalisering, som stimulerer næringsaktørene til å bruke nye metoder og arbeidsmåter for å forbedre datagrunnlaget knyttet til avfallsmengde. Samordningsrådet arbeider med et eget pilotprosjekt om digital avfallsrapportering. De arbeider i tillegg med å implementere verktøy for digital handel på byggeplassen. Det vil effektivisere arbeidsprosesser, øke sporbarhet og redusere materialsvinn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsråd Sigbjørn Gjelsviks brev av 21. oktober 2022 om at det allerede har blitt innført klimagassregnskap ved bygging av større bygg og krav om sortering av avfall ved tiltak i nye eksisterende bygg fra 60 til 70 pst. Disse medlemmer mener det ikke er nødvendig å skjerpe disse kravene ytterligere, og at en økning vil føre til økte utgifter for byggenæringen. Disse medlemmer er opptatt av å gjøre det lettere og ikke vanskeligere for byggenæringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enig i utfordringene som presenteres i representantforslaget, og vil understreke alvoret i klimakrisen ved å vise til sommerens klimakatastrofer. Flom i Pakistan har rammet millioner av mennesker, mens tørke i Europa har forverret kraftkrisa. Klimaendringene rammer dem med minst hardest, og derfor kreves det kraftige tiltak for å nå klimamålene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sende på høyring framlegg om endringar i byggteknisk forskrift og byggesaksforskrifta som stiller krav om klimagassrekneskap for bygg med verknad seinast frå 1. januar 2024. Rekneskapen må omfatte heile livsløpet for byggeprosessen (inkludert arbeidet på byggeplassen, montasjen og gjennomføringa) og gjelde heile bygget.»

«Stortinget ber regjeringa sende på høyring framlegg om endringar i byggteknisk forskrift og byggesaksforskrifta som stiller maksimalkrav til klimagassutslepp for alle nybygg med verknad seinast frå 1. januar 2024, med gradvis skjerpa krav fram mot 2030.»

«Stortinget ber regjeringa sende på høyring framlegg om endringar i byggteknisk forskrift og byggesaksforskrifta som aukar kravet til sortering av avfall på byggeplass frå 70 til minst 80 pst. frå 1. januar 2024, og varsle om gradvis ytterlegare auking av prosentkravet i åra framover.»

Disse medlemmer vil berømme forslagsstillerne for å fremme dette representantforslaget. I 2020 var utslippene fra anleggsbransjen på om lag 2,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Disse medlemmer viser til at de største utslippene i sektoren imidlertid ikke skjer på selve anleggsplassen, men de er knyttet til produksjon av materialer og transport av disse. Disse medlemmer viser, i likhet med forslagsstillerne, til at en stor del av utslipp knyttet til produksjon av materialer skjer i og fra utlandet, og at utslippene derfor ikke vises i det norske klimaregnskapet. Dette er like fullt reelle utslipp som vi bør ta et ansvar for, generert av etterspørsel og aktivitet i Norge. Et anslag er at internasjonal materialproduksjon og import av dette står for mellom 5 og 6 millioner tonn utslipp årlig globalt. Nasjonal byggevareproduksjon utgjør til sammenlikning bare om lag 2 millioner tonn utslipp.

Disse medlemmer viser til at det både i offentlig og privat sektor rives eksisterende bygninger for å erstattes av nye, ofte med samme funksjon. Når sykehjem eller skoler må totalrehabiliteres, har det dessverre blitt vanlig å i stedet bygge nytt over hele landet. Disse medlemmer vil påpeke at det samme er tilfellet i privat sektor, hvor spesielt kontorbygninger rives og erstattes av nye kontorbygninger framfor å oppgradere eller fornye dem.

Disse medlemmer er for å bygge mindre og gjenbruke mer. For staten og offentlig sektor er det enklest, og det må derfor innføres en hovedregel om at bygninger ikke skal rives hvis de kan rehabiliteres. Disse medlemmer mener derfor det bør innføres krav til fylkene og kommunene om at arealplaner og utbyggingsplaner på ulike nivåer inneholder et mål om utslippsreduksjon gjennom mindre utbygging og mer gjenbruk.

Disse medlemmer vil understreke at dette ikke bør skje ved å begrense boligbygging og nødvendig næringsutvikling, men ved å begrense unødvendige prosjekter og hyttebygging samt å rehabilitere mer i stedet for å rive.

Disse medlemmer mener det parallelt bør innføres krav om at det for alle større utbygginger skal lages helhetlige utslippsanalyser som synliggjør faktiske utslipp utbyggingen vil utløse, inkludert utslipp ved produksjon av materialer og innsatsfaktorer. Disse medlemmer viser til at slike analyser lages allerede, men bare for utslipp knyttet til veitrafikk (det såkalte nullvekstmålet for personbiltrafikk).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige krav til fylker og kommuner om at arealplaner og utbyggingsplaner på ulike nivåer inneholder et mål om utslippsreduksjon gjennom mindre utbygging og mer gjenbruk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer viser til at ifølge rapporten Circularity Gap Report Norway føres kun 2,4 pst. av materialene som forbrukes i Norge, tilbake til kretsløpet. Rapporten viser at Norge har potensial til å heve nivået til 45,8 pst. ved å legge om til sirkulærøkonomi i noen nøkkelsektorer. Byggebransjen regnes som en av disse. Disse medlemmer mener ombruk og gjenvinning er to metoder for å føre byggematerialer tilbake til kretsløpet. Disse medlemmer vil påpeke at dette også gjelder ved gjenbruk av masser. Ved å gjenbruke overskuddsmasser kan utbyggere begrense uttaket av nye masser, beslaglegge færre nye arealer og redusere klimagassutslipp og forurensning, helt i tråd med prinsippene i en sirkulær økonomi. Disse medlemmer viser til vellykkede kommuner på dette området som Asker, der kommunen angivelig har spart 20 mill. kroner på kommunale byggeprosjekter gjennom å benytte brukte materialer. Disse medlemmer viser også til Trondheim kommune, der de prøver ut deling av byggematerialer med en eiendomsaktør.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som styrker incentivene til gjenbruk av materialer og masser i byggeprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen innhente erfaringer fra kommuner som har lykkes med å gjenbruke materialer og masser, samt se på muligheten for å styrke arbeidet med dette i hele landet.»