Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles
Dokument 8:262 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Alfred
Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ola Elvestuen om skjerpa klimakrav
til bygg. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne vil at regjeringen skal sende på høring
forslag om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften
som stiller krav om klimagassregnskap for bygg med virkning senest
fra 1. januar 2024. Forslagsstillerne ber videre om at dette må
omfatte hele livsløpet for byggeprosessen (inkludert arbeidet på
byggeplassen, montasjen og gjennomføringen) og gjelde hele bygget.
Videre ber forslagsstillerne regjeringen om å sende på høring forslag
om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som
stiller maksimalkrav til klimagassutslipp for alle nybygg med virkning
senest fra 1. januar 2024, med gradvis skjerpede krav fram mot 2030.
Forslagsstillerne ber også om at regjeringen skal sende på høring forslag
om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som
øker kravet til sortering av avfall på byggeplass fra 70 til minst
80 pst. fra 1. januar 2024, og varsle om gradvis ytterligere økning
av prosentkravet i årene fremover.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
i representantforslaget viser til at det i de endringene av energi-,
klima- og miljøkravene i byggteknisk forskrift og tilhørende endringer
i byggesaksforskriften som regjeringen la frem 29. mai 2022, ikke
er lagt inn klimakrav til nye bygninger og heller ikke krav om klimaregnskap
for alle typer bygg eller for hele byggeprosessen.
Komiteen viser videre til svarbrevet
fra statsråden til komiteen datert 22. oktober 2022. Der viser statsråden
til at regjeringen vedtok flere endringer i byggteknisk forskrift
fra 1. juli, basert på et forslag som var på høring i 2021. Statsråden
viser videre til at regjeringen har innført krav om klimagassregnskap
ved bygging av større bygg, som bostedsblokker og næringsbygg, som vil
gi verdifull innsikt og økt kunnskap om hva som skal til for å redusere
utslippene. Statsråden viser også til at kravet til sortering av
avfall ved tiltak i nye og eksisterende bygg ble økt fra 60 til
70 pst., og at det også ble innført krav om at nye bygg skal være
tilrettelagt for senere demontering, samt at det skal kartlegges
for ombruk ved endringer i eksisterende bygg.
Komiteen har mottatt to skriftlige
innspill ved behandlingen av saken.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrevet
fra statsråden, der det står at regjeringen vedtok flere endringer
i byggteknisk forskrift fra 1. juli 2022, basert på et forslag som
var på høring i 2021. Statsråden viser videre til at regjeringen
har innført krav om klimagassregnskap ved bygging av større bygg,
som boligblokker og næringsbygg, som vil gi verdifull innsikt og
økt kunnskap om hva som skal til for å redusere utslippene. Statsråden
viser også til at kravet til sortering av avfall ved tiltak i nye
og eksisterende bygg ble økt fra 60 til 70 pst.
Disse medlemmer mener kravet
om sortering av avfall vil være naturlig å stramme til gradvis og
ytterligere på sikt, men kravet må være overkommelig i hele landet. Disse medlemmer viser
også til at det ved endringene som ble gjort i byggteknisk forskrift
fra 1. juli 2022, ble innført krav om at nye bygg skal være tilrettelagt
for senere demontering, samt at det skal kartlegges for ombruk ved
endringer i eksisterende bygg.
Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og
målet om at klimakravene til byggenæringen må skjerpes samtidig
som byggekostnadene holdes så lave som mulig. For å få til dette
vil regjeringen bruke offentlig innkjøp til å stille høye miljøkrav
og stimulere til mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk
av byggematerialer i byggeprosesser. Videre vil regjeringen gjøre nødvendige
grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle
offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og
renovering. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen i Hurdalsplattformen
vil etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornyelse
av bygg. Disse
medlemmer mener at det av hensyn til klimaet bør tilstrebes
å benytte kortreiste materialer i alle offentlige byggeprosjekt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er enig i problematikken representantforslaget tar
opp.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:254 S (2021–2022), fremmet av representantene Nikolai Astrup og
Mathilde Tybring-Gjedde, hvor følgende forslag er til behandling
i energi- og miljøkomiteen:
«Stortinget ber regjeringen
innføre krav om klimagassregnskap for næringsbygg og boligbygg og
fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i næringsbygg
og boligbygg fra 2024.
Stortinget
ber regjeringen fase inn krav om andel ombrukte, gjenvunne og fornybare
materialer ved nybygg og ombygging fra 2025. Regjeringen bes vurdere graden
av, og områder for, innfasing og komme tilbake til Stortinget på
egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2023.
Stortinget
ber regjeringen støtte etablering av digitale materialbanker for
ombrukte byggematerialer.
Stortinget
ber regjeringen effektivisere og digitalisere innrapportering av
avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til klima- og miljøministerens svarbrev
til Dokument 8:254 S (2021–2022) som svarer ut disse fire forslagene
fra Høyre. Til forslaget om å innføre krav om klimagassregnskap
skriver statsråden følgende:
«Regjeringen innførte
1. juli i år krav om klimagassregnskap ved oppføring boligblokk
og yrkesbygning. Slike regnskap vil gi verdifull innsikt og økt
bevissthet om hva som skal til for å redusere utslippene. Hurdalsplattformen
slår også fast at vi skal skjerpe klimakravene til byggenæringen.
Samtidig skal vi holde byggekostnadene så lave som mulig. Regjeringen
er opptatt av å balansere disse to samfunnsmålene, slik at vi kan komme
gjennom det grønne skiftet på en måte som sikre både klimamessige
og sosial bærekraft. Direktoratet for byggkvalitet har fått i oppdrag
å utrede hvordan klimagassutslippene fra bygg kan reduseres blant
annet ved bruk av klimavennlige materialer. Når dette oppdraget
er levert vil regjering vurdere hvordan vi kan redusere klimagassutslippene
fra bygg samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig.»
Disse medlemmer viser til at
statsråden skriver om forslaget om krav til ombruk, gjenvinning
og fornybare materialer at det fra 1. juli i 2022 er stilt krav
om at bygg skal være tilrettelagt for demontering, og at materialer
skal kartlegges for ombruk ved riving og endring av eksisterende
bygg. Samtidig peker statsråden på at ombruksmarkedet ikke er modent
for krav til andelen ombrukte materialer i nybygg. Disse medlemmer vektlegger
at vi har et fungerende marked som med forutsigbarhet kan levere
tilstrekkelig store kvanta. Etter hvert som erfaringen med ombruk
og ombruksmarkeder etableres, og vi får mer kunnskap om kostnader
og tilgang, mener disse
medlemmer at dette kan vurderes på nytt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen bidrar til mer bruk av digitale verktøy i byggenæringen.
Det er viktig at næringsaktørene som ønsker å satse på ombruk, får
tilgang på bedre informasjon om hvor donorbyggene er, og hva de
inneholder av byggevarer. Disse medlemmer mener det må
bli lettere å kartlegge hva som er i byggene våre, og hva som kan
ombrukes. En nøkkel for å sikre denne dataflyten er bedre samordning
mellom aktørene i næringene. Regjeringen finansierer Samordningsrådet
for digitalisering, som har satt i gang flere pilotprosjekter for
å samordne digitaliseringsarbeidet i byggenæringen, og stimulerer
til bedre digital informasjonsflyt, særlig for byggevarer med stort potensial
for ombruk. Disse grepene vil også støtte opp om etableringen av
digitale materialbanker. Målet er at data om byggevarer flyter mer
sømløst fra byggevareprodusent til arkitekt, videre til entreprenør
og så til eier og forvalter av bygget.
Disse medlemmer viser til at
bedre samordning mellom aktørene i bygg- og anleggsnæringen vil kunne
bidra til bedre flyt av digitale produktdata. Det skaper nye muligheter
for å effektivisere og digitalisere innrapporteringen av avfall
fra bygge- og anleggsbransjen. Regjeringen finansierer Samordningsrådet
for digitalisering, som stimulerer næringsaktørene til å bruke nye
metoder og arbeidsmåter for å forbedre datagrunnlaget knyttet til
avfallsmengde. Samordningsrådet arbeider med et eget pilotprosjekt
om digital avfallsrapportering. De arbeider i tillegg med å implementere verktøy
for digital handel på byggeplassen. Det vil effektivisere arbeidsprosesser,
øke sporbarhet og redusere materialsvinn.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til statsråd Sigbjørn Gjelsviks
brev av 21. oktober 2022 om at det allerede har blitt innført klimagassregnskap
ved bygging av større bygg og krav om sortering av avfall ved tiltak
i nye eksisterende bygg fra 60 til 70 pst. Disse medlemmer mener det ikke
er nødvendig å skjerpe disse kravene ytterligere, og at en økning
vil føre til økte utgifter for byggenæringen. Disse medlemmer er opptatt
av å gjøre det lettere og ikke vanskeligere for byggenæringen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er enig i utfordringene
som presenteres i representantforslaget, og vil understreke alvoret
i klimakrisen ved å vise til sommerens klimakatastrofer. Flom i
Pakistan har rammet millioner av mennesker, mens tørke i Europa
har forverret kraftkrisa. Klimaendringene rammer dem med minst hardest,
og derfor kreves det kraftige tiltak for å nå klimamålene.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sende på høyring framlegg om endringar i byggteknisk
forskrift og byggesaksforskrifta som stiller krav om klimagassrekneskap
for bygg med verknad seinast frå 1. januar 2024. Rekneskapen må
omfatte heile livsløpet for byggeprosessen (inkludert arbeidet på
byggeplassen, montasjen og gjennomføringa) og gjelde heile bygget.»
«Stortinget
ber regjeringa sende på høyring framlegg om endringar i byggteknisk
forskrift og byggesaksforskrifta som stiller maksimalkrav til klimagassutslepp for
alle nybygg med verknad seinast frå 1. januar 2024, med gradvis
skjerpa krav fram mot 2030.»
«Stortinget
ber regjeringa sende på høyring framlegg om endringar i byggteknisk
forskrift og byggesaksforskrifta som aukar kravet til sortering
av avfall på byggeplass frå 70 til minst 80 pst. frå 1. januar 2024,
og varsle om gradvis ytterlegare auking av prosentkravet i åra framover.»
Disse medlemmer vil
berømme forslagsstillerne for å fremme dette representantforslaget.
I 2020 var utslippene fra anleggsbransjen på om lag 2,2 millioner tonn
CO2-ekvivalenter. Disse medlemmer viser
til at de største utslippene i sektoren imidlertid ikke skjer på
selve anleggsplassen, men de er knyttet til produksjon av materialer
og transport av disse. Disse
medlemmer viser, i likhet med forslagsstillerne, til at en stor
del av utslipp knyttet til produksjon av materialer skjer i og fra
utlandet, og at utslippene derfor ikke vises i det norske klimaregnskapet.
Dette er like fullt reelle utslipp som vi bør ta et ansvar for,
generert av etterspørsel og aktivitet i Norge. Et anslag er at internasjonal
materialproduksjon og import av dette står for mellom 5 og 6 millioner
tonn utslipp årlig globalt. Nasjonal byggevareproduksjon utgjør
til sammenlikning bare om lag 2 millioner tonn utslipp.
Disse medlemmer viser til at
det både i offentlig og privat sektor rives eksisterende bygninger
for å erstattes av nye, ofte med samme funksjon. Når sykehjem eller
skoler må totalrehabiliteres, har det dessverre blitt vanlig å i
stedet bygge nytt over hele landet. Disse medlemmer vil påpeke
at det samme er tilfellet i privat sektor, hvor spesielt kontorbygninger
rives og erstattes av nye kontorbygninger framfor å oppgradere eller fornye
dem.
Disse medlemmer er for å bygge
mindre og gjenbruke mer. For staten og offentlig sektor er det enklest,
og det må derfor innføres en hovedregel om at bygninger ikke skal
rives hvis de kan rehabiliteres. Disse medlemmer mener derfor
det bør innføres krav til fylkene og kommunene om at arealplaner
og utbyggingsplaner på ulike nivåer inneholder et mål om utslippsreduksjon
gjennom mindre utbygging og mer gjenbruk.
Disse medlemmer vil understreke
at dette ikke bør skje ved å begrense boligbygging og nødvendig
næringsutvikling, men ved å begrense unødvendige prosjekter og hyttebygging
samt å rehabilitere mer i stedet for å rive.
Disse medlemmer mener det parallelt
bør innføres krav om at det for alle større utbygginger skal lages helhetlige
utslippsanalyser som synliggjør faktiske utslipp utbyggingen vil
utløse, inkludert utslipp ved produksjon av materialer og innsatsfaktorer. Disse medlemmer viser
til at slike analyser lages allerede, men bare for utslipp knyttet
til veitrafikk (det såkalte nullvekstmålet for personbiltrafikk).
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede mulige krav til fylker og kommuner om at
arealplaner og utbyggingsplaner på ulike nivåer inneholder et mål
om utslippsreduksjon gjennom mindre utbygging og mer gjenbruk, og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer viser
til at ifølge rapporten Circularity Gap Report Norway føres kun
2,4 pst. av materialene som forbrukes i Norge, tilbake til kretsløpet. Rapporten
viser at Norge har potensial til å heve nivået til 45,8 pst. ved
å legge om til sirkulærøkonomi i noen nøkkelsektorer. Byggebransjen
regnes som en av disse. Disse
medlemmer mener ombruk og gjenvinning er to metoder for å
føre byggematerialer tilbake til kretsløpet. Disse medlemmer vil påpeke
at dette også gjelder ved gjenbruk av masser. Ved å gjenbruke overskuddsmasser
kan utbyggere begrense uttaket av nye masser, beslaglegge færre
nye arealer og redusere klimagassutslipp og forurensning, helt i
tråd med prinsippene i en sirkulær økonomi. Disse medlemmer viser til
vellykkede kommuner på dette området som Asker, der kommunen angivelig
har spart 20 mill. kroner på kommunale byggeprosjekter gjennom å
benytte brukte materialer. Disse medlemmer viser også
til Trondheim kommune, der de prøver ut deling av byggematerialer
med en eiendomsaktør.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede tiltak som styrker incentivene til gjenbruk
av materialer og masser i byggeprosjekter, og komme tilbake til
Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget
ber regjeringen innhente erfaringer fra kommuner som har lykkes
med å gjenbruke materialer og masser, samt se på muligheten for
å styrke arbeidet med dette i hele landet.»