Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget om at Norge stanser handel med mat, fôr og fôrråvarer med Russland og utvider havneforbudet for russiske fartøy til å omfatte fiskefartøy.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til vedlagte uttalelse fra Utenriksdepartementet og merker seg at regjeringen har vært tydelig på at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina og reagere kraftig mot Russland. Norge har derfor sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at også at regjeringen har vært tydelig på at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina og reagere kraftig mot Russland, og at Norge derfor har sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland. Dette medlem mener imidlertid at å omtale unntaket i havneforbudet som «enkelte nasjonale tilpasninger» er å underdrive betydningen av unntaket. Ifølge tall presentert av Teknisk Ukeblad hadde de tre havnene som russiske fiskefartøy nå kan anløpe, allerede 78 pst. av alle havneanløp for russiske fartøy hittil i år. Det er dermed liten grunn til å anta at innskjerpingene vil medføre en vesentlig reduksjon av aktivitet eller russiske oligarkers inntekter. I 2021 var førstehåndsverdien til de russiske landingene i Norge 1,3 mrd. kroner, ifølge Råfisklaget. De store pengesummene går inn i den russiske økonomien og bidrar til å finansiere Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Komiteen merker seg at sanksjonene blir stadig strengere, og mulighetene for å drive handel med Russland er sterkt innsnevret. Det er kun varer som står på EUs sanksjonslister, som det er forbudt å handle med. Komiteen registrerer at samhandelen mellom Norge og Russland er betydelig redusert fra første kvartal til andre og tredje kvartal i 2022.

Komiteen er oppmerksom på at den åttende pakken med sanksjoner mot Russland ble innført av EU den 6. oktober 2022. Regjeringen har besluttet at Norge også skal slutte opp om denne sanksjonspakken, og Utenriksdepartementet arbeider nå med å gjennomføre de nyeste tiltakene i norsk rett.

Komiteen merker seg at mat og dyrefôr ikke står på EUs sanksjonslister. EU har også tilpasset sitt regelverk for å sikre at blant annet dyrefôr og gjødsel kan fraktes til tredjeland. EUs begrunnelse for ikke å sanksjonere handel med mat og dyrefôr, er at de ikke ønsker at matvareprisene skal øke.

Komiteen støtter at Norge hegner om fiskerisamarbeidet med Russland i Barentshavet og slik legger til rette for bærekraftig forvaltning av de viktige fiskebestandene. Norge har en geografi som forutsetter felles forvaltning sammen med Russland av den viktige torskebestanden i Barentshavet.

Komiteen er oppmerksom på at dersom Norge skulle fjerne unntaket for russiske fiskefartøy fra det norske havneforbudet, vil fartøyene fortsatt ha rett til uskyldig gjennomfart i norsk sjøterritorium og til å oppholde seg i norske soner. Fiskefartøy som ikke er sertifisert etter relevante internasjonale konvensjoner, vil fortsatt ha adgang til norske havner, som de også har i EU.

Komiteen merker seg at unntaket for russiske fiskefartøy fra havneforbudet ikke innebærer et unntak fra øvrige deler av sanksjonsregelverket, herunder forbudet mot å stille penger eller formuesgoder til rådighet for listeførte personer og enheter.

Komiteen mener det er svært viktig at Norge ikke blir en frihavn for russiske fartøy som ikke kan anløpe annen europeisk havn. Komiteen viser til regjeringens beslutning 6. oktober 2022, med virkning fra 14. oktober 2022, om at russiske fiskefartøy på 500 bruttotonn eller mer bare kan anløpe havnene i Tromsø, Kirkenes eller Båtsfjord. Fartøyene som kommer til disse havnene, skal kontrolleres. Komiteen støtter denne beslutningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker betydningen av at Norge støtter opp om det felleseuropeiske sanksjonsregimet mot Russland. I dette ligger det også at man raskt implementerer EUs sanksjonspakker og i minst mulig grad innfører særnorske unntak fra sanksjonene.

Disse medlemmer viser til at Høyre flere ganger har etterlyst raskere implementering av EUs sanksjoner fra regjeringens side. Disse medlemmer har helt siden EU besluttet å innføre et havneforbud for russiske fartøy, vært en pådriver for at regjeringen skulle fatte en beslutning om å gjennomføre denne sanksjonen, om nødvendig med relevante unntak. Det kan argumenteres for å gi unntak fra havneforbudet av hensyn til fiskerisamarbeidet, og det er regjeringen som sitter på informasjon som grunnlag for å vurdere eventuelle unntak. Da er det etter disse medlemmers vurdering svært viktig at regjeringen gjør reelle og løpende vurderinger av utviklingen for å beslutte om unntaket fortsatt kan begrunnes, og om vilkårene for det stadig er oppfylt. Disse medlemmer har en tydelig forventning om at regjeringen løpende vurderer om unntaket kan opprettholdes etter hvert som situasjonen i Ukraina har utviklet seg i negativ retning, og i lys av den sterkt økte bekymringen rundt risiko for at fiskefartøyene er utstyrt med militære kapasiteter for overvåkning, kartlegging, spionasje og sabotasje. Det er også betydelig bekymring for at fiskefartøyene brukes til å omgå norsk eksportkontroll- og sanksjonsregelverk.

Disse medlemmer understreker at det er avgjørende at regjeringen fører faktisk og reell kontroll med de russiske fiskefartøyene som anløper norske havner.

Disse medlemmer forventer at regjeringen løpende gjør vurderinger av de resterende unntakene fra havneforbudet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ønsker å straffe Russland hardere for landets folkerettsstridige og blodige angrepskrig mot Ukraina. Disse medlemmer ønsker også en bærekraftig forvaltning av verdens største torskebestand. Disse medlemmer mener begge hensyn kan ivaretas ved at russiske oligarker med bånd til Putin-regimet og eierinteresser i Barentshavet i større grad omfattes av straffetiltak. Disse medlemmer viser til at Vitaly Orlov, en av Russlands rikeste menn og en finansiell støttespiller til Putins parti, har store eierinteresser i fisket i Barentshavet, men står i dag ikke på EUs sanksjonsliste.

Disse medlemmer går ut fra at Norge har bedre kjennskap til Russlands aktivitet, og eierposisjonene bak denne aktiviteten, i Barentshavet enn de fleste av EUs medlemsland. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at regjeringen bidrar til at flere relevante russiske personer og selskaper omfattes av økonomiske straffetiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ, enten unilateralt eller i samråd med andre land, til at russiske personer og selskaper som er involvert i fisket i norsk økonomisk sone, og som har bånd til russiske styresmakter, omfattes av økonomiske straffetiltak.»