Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og lederen
Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:247 S (2021–2022)
om å tillate at kommunene kan innvilge søknader om salgsbevilling
for alkoholholdig drikke klasse 1, også når søknaden kommer fra
servicehandelsbedrifter. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg
om forslaget i brev til komiteen av 1. juni 2022. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen viser til at den mottok
fire skriftlige høringsinnspill fra næringen, som støtter forslaget.
Komiteen viser til at formålet
med alkoholloven er i størst mulig utstrekning å begrense både de
individuelle og samfunnsmessige skader som alkoholforbruk kan medføre.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at alkoholholdige
drikkevarer ikke er en vanlig vare på lik linje med andre varer som
selges i dagligvarebransjen. Det er strengt regulert hvem som skal
kunne selge alkohol, og alkohol kan gi skader og problemer for den
som drikker, pårørende, arbeidsliv og samfunn.
Flertallet merker seg at alkoholforskriften
§ 3-4 har fastsatt forbud mot å gi salgsbevilling for alkoholdig drikke
til bensinstasjoner og kiosker. Regelverket har til hensikt å begrense
tilgjengeligheten til alkohol, her ved å begrense antall utsalgssteder.
Flertallet viser til alkoholforskriften
§ 3-4, som har fastsatt forbud mot å gi salgsbevilling for alkoholdig drikke
til bensinstasjoner og kiosker, hvor hensikten er å begrense tilgjengeligheten
til alkohol ved å begrense antall steder forbruker kan kjøpe alkohol. Flertallet støtter
opp om statsrådens syn på ikke å åpne opp i regelverket for at servicehandelsnæringen,
slik som bensinstasjoner og kiosker, kan selge alkoholholdig drikke. Dette
da forslaget ikke vil kunne begrense forekomsten av alkoholrelaterte
skader og problemer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientforum, mener at det er
viktig å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk. Dette flertallet viser til at
det innebærer at en opprettholder de virkemidler som begrenser tilgjengeligheten
av alkoholholdig drikke, slik at en begrenser totalforbruket av
alkohol i befolkningen. Dette
flertallet mener som statsråden at man ved å åpne for salg
av alkoholholdig drikke fra servicehandelsbedrifter oppnår det motsatte,
å øke tilgjengeligheten. Dette flertallet viser også
til at statsråden bemerker at alkohol ikke er en vare på lik linje
med andre varer som selges i dagligvarebransjen. Salg av alkohol
er strengt regulert, da alkohol kan medføre skader og problemer
for den som drikker, pårørende, arbeidsliv og samfunn. Alkoholloven
er ment å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som
alkoholbruk kan innebære.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Kristelig Folkeparti, registrerer at regjeringens
uttalte mål i Hurdalsplattformen er å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk.
Her vektlegger en å begrense tilgjengeligheten av alkoholholdig
drikke og dermed begrense totalforbruket av alkohol i befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til høringsinnspillene, der samtlige
bensinstasjoner peker på at dagligvarebransjen har et stort konkurransefortrinn,
da dagligvarekjedene har anledning til å selge alkoholholdig drikke
gruppe 1. Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at utviklingen blant bensinstasjoner har vært stor
de siste tiårene. Bensinstasjoner tilbyr ofte de samme varene som
dagligvarebutikkene. Disse
medlemmer mener derfor dagens lovverk har blitt utdatert og
ikke er tilpasset dagens situasjon i servicehandelsnæringen. Disse medlemmer viser
til at flere etablerte dagligvarekjeder har drivstoffpumper på sine
områder, noe som poengterer likheten mellom bensinstasjonene og
dagligvarekjedene. Disse
medlemmer viser til tall fra Statistisk sentralbyrå som viser
at 80,9 pst. av all reising skjer med personbil, inkludert reising
til butikk og dagligvarehandel.
Disse medlemmer mener tilrettelegging
for et fullverdig dagligvaretilbud på bensinstasjonene særlig vil
komme distriktene til gode. Disse medlemmer påpeker at
det eksempelvis kan være markedsgrunnlag for å etablere en bensinstasjon
uten at det er grunnlag for å etablere en dagligvarebutikk, eller
omvendt. Disse
medlemmer mener derfor tilrettelegging for et helhetlig tilbud
gjennom å tillate salg av alkoholholdig drikke gruppe 1 på bensinstasjon
vil styrke markedsgrunnlaget og muligheten for å etablere dagligvaretilbud
og arbeidsplasser i distriktene.
Disse medlemmer mener at konkurranse
på like vilkår er en forutsetning for å ha et velfungerende næringsliv,
og at eventuelle forfordelinger skal ha spesielle strategiske begrunnelser. Disse medlemmer mener
det ikke finnes en slik begrunnelse for at kun dagligvarehandler
skal kunne selge alkoholholdig drikke gruppe 1.
Disse medlemmer mener at dette
i tillegg til å være en helse- og alkoholpolitisk sak også i høyeste
grad er en næringspolitisk sak. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at
saken bør oversendes til næringskomiteen for uttalelse.
Disse medlemmer viser til at
lokalpolitikere i kommunestyrer og bystyrer over hele landet er
vant til å ta store avgjørelser. Stortinget lar lokalpolitikere
ta avgjørelser om skole, helsetilbud, barnevern og skjenkebevilling
for å nevne noe. Disse
medlemmer stiller seg undrende til hvorfor enkelte skulle
mene at lokalpolitikerne ikke skulle evne å ta gode avgjørelser
om hvorvidt servicehandelen skulle få salgsbevilling eller ikke. Disse medlemmer viser
til at det er det enkelte kommunestyret som kjenner sitt nærområde
best og bør kunne ta disse avgjørelsene. De ulike kommunene vil
sannsynligvis ta ulike avgjørelser ut ifra hva som er best for sin
kommune.
Disse medlemmer mener fysiske
arbeidsplasser for unge er svært viktig. Muligheter i arbeidslivet
er viktig for samfunnet, men også for individet. Dette gir egen
inntekt, autonomi og fellesskap. Disse medlemmer viser til Circle
K sitt høringssvar, hvor de skriver at nå er 60 pst. av de ansatte
på de egeneide stasjonene under 25 år og sannsynligvis i sin første
jobb. Dette viser hvor viktig bensinstasjonene er i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener det har
blitt vanskeligere og vanskeligere å se forskjell på dagligvarebutikk, kiosk,
bensinstasjon og lignende. Disse medlemmer forstår ikke
hvorfor en dagligvarebutikk kan tilby lading og drivstoff, og hvorfor
en kiosk eller en bensinstasjon ikke kan tilby et komplett dagligvareutvalg. Disse medlemmer merker
seg at bransjen ikke ber om at konkurrentene i dagligvarebransjen
skal miste retten til å tilby lading eller drivstoff, men kun ber
om å få konkurrere på like vilkår. Disse medlemmer viser til at
alle politiske partier har ønsket å øke konkurransen i dagligvaremarkedet.
Bransjen har gjennom media og muntlige og skriftlige høringer gjennom
mange år gitt tydelig beskjed om ønsket om å utfordre dagligvarebransjen
og dermed øke konkurransen, men at de trenger muligheten til å tilby
et komplett vareutvalg.
Disse medlemmer merker seg
også at et av argumentene imot at bensinstasjoner skal kunne selge
alkohol, er at kunder kjører bil til bensinstasjonen. Veldig mange
kjører også bil til dagligvarebutikken. Disse medlemmer mener derfor
at dette argumentet faller på sin egen urimelighet.
Disse medlemmer viser til at
enkelte ikke ønsker å øke tilgjengeligheten av alkohol. Det kan
man derimot løse på andre måter enn ved å ha ulike konkurransevilkår. Disse medlemmer viser
til at antall salgsbevillinger har økt fra 4 200 i 2009 til 4 648
i 2020 ifølge Folkehelseinstituttet. Dette viser at dagens regelverk ikke
sikrer intensjonen om å begrense antall utsalgssteder, men kun hindrer
enkelte aktører fra å konkurrere på like vilkår. Disse medlemmer mener at dersom man
skal begrense tilgjengeligheten av alkohol, bør dette gjøres på
en næringsnøytral måte.
Disse medlemmer mener det hemmer
konkurranse at bransjen ikke har anledning til å konkurrere på like
vilkår, og at det er kommunene selv som bør få bestemme om bensinstasjoner
skal kunne selge alkohol.
Disse medlemmer fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tillate at kommunene kan innvilge søknader om salgsbevilling
for alkoholholdig drikke klasse 1, også når søknaden kommer fra
servicehandelsbedrifter.»
Disse medlemmer viser
til at bransjen gjennom sine høringssvar også har pekt på en alternativ
løsning. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan servicehandelen kan konkurrere på
like vilkår med dagligvarehandelen uten at det fører til økt tilgjengelighet
av alkohol.»
Disse medlemmer mener
at dette vil sikre økt kunnskap og er noe alle bør kunne støtte
uansett hva man mener om norsk alkoholpolitikk.