Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og lederen
Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold,
fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar,
fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus,
Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:252 S (2021–2022)
om å sikre migrenepasienter som har fått individuell refusjon ved
bruk av CGRP-hemmere. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 8. juni 2022.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har mottatt to skriftlige høringsinnspill,
fra Hodepine Norge og Den norske legeforening.
Komiteen viser til at representantforslaget
foreslår at vedtaket om innstramming av reglene for å kunne få,
samt beholde, individuell refusjon (blå resept) for CGRP-hemmere
for migrenepasienter blir opphevet, slik at den enkelte legespesialist
som behandler pasienten, avgjør når det er på sin plass å forsøke
en behandlingspause.
Komiteen merker seg at utgangspunktet
for representantforslaget er at reglene for å kunne få, og beholde,
refusjon for CGRP-hemmere ble endret 1. april 2022. Komiteen viser
til at begge de mottatte høringsinnspillene støtter at kravet fjernes,
og at avgjørelsen overlates til den enkelte lege i samråd med pasienten.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev og merker seg at statsråden mener at de vilkårene som ble
innført 1. april, bidrar til riktig bruk av folketrygdens midler.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det bryter
med pasienters grunnleggende rettigheter at mennesker som har kronisk
migrene, må ta pause fra medisinen som har vist seg å være effektiv
for dem. Flertallet mener
at en slik pauseordning ikke oppfyller retten til individuell vurdering,
retten til forsvarlig helsehjelp og retten til å klage. Flertallet mener
det er urimelig at det fattes en kollektiv beslutning knyttet til
behandlingen av den enkelte pasient, og spør seg om det finnes andre
diagnosegrupper som må avslutte vellykket behandling i 12 uker hvert tredje
år for å bevise virkningsgrad og fortsatt behov.
Flertallet etterlyser en konsekvensvurdering
av de medisinske, menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene
det har for denne pasientgruppen dersom de hvert tredje år må seponere
effektiv behandling i tre måneder.
Flertallet viser til Legeforeningens
høringsinnspill, der de mener man kan gjøre endringer i gjeldende refusjonsvilkår
og heller legge opp til kliniske vurderinger gjort av den enkelte
fastlege, som gjør individuelle vurderinger for hver enkelt pasient.
Flertallet viser til at å legge
behandlingspause inn som refusjonsvilkår er brutalt for pasienten,
og det viser liten tillit til klinikerne som kunne gjort disse vurderingene
mer hensiktsmessig og skånsomt. Flertallet viser til at det
ikke var noen bruker- eller pasientrepresentanter eller -organisasjoner
involvert i utformingen av de nye vilkårene for refusjon av CGRP-hemmere. Flertallet anerkjenner
at migrene er en sykdom som vil kunne variere gjennom et livsløp,
og at det verken er samfunnstjenlig eller gunstig for pasientene
at de skal stå på medisiner over lang tid dersom behovet er endret, men
at behandlingspausene må gjennomføres som et samarbeid mellom behandlende
lege og pasienten og dermed ikke kan ligge inne som et skjematisk
krav.
Flertallet viser til høringsinnspillet
fra Hodepine Norge, der det argumenteres for at pålegget om behandlingspause
påfører pasienter unødig lidelse, samtidig som det også opplyses
om at vedtaket om innstramming av reglene for individuell refusjon
for CGRP-hemmere har gitt svært rigide regler også om evaluering
av effekt etter 3 måneder og om at hver pasient kun kan få stønad
til to av CGRP-hemmerne på blå resept. Alt dette er rigide regler
som etter flertallets syn
bør fjernes. Bruk av CGRP-hemmere bør ta utgangspunkt i pasientens
individuelle behov, og bruk bør avgjøres av den enkelte legespesialist
i samråd med pasienten.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oppheve vedtaket om innstramming av reglene for
å kunne få, samt beholde, individuell refusjon (blå resept) for
CGRP-hemmere for migrenepasienter.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner og forstår høringssvaret
både fra Hodepine Norge og Den norske legeforening. Samtidig viser disse medlemmer til praksis
i de fleste europeiske land, blant annet i Danmark – hvor det er
krav om behandlingspause etter omtrent halvannet år for å sikre
indikasjon for fortsatt behandling.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svar, hvor det presiseres at
«dersom særskilte
og tungtveiende individuelle medisinske vurderinger tilsier det,
er det rom for at behandlingspausen kan avsluttes tidligere.»
Disse medlemmer forutsetter
at dette følges opp i praksis, og at klinikerne følger særskilt
med på dette under behandlingspausene.
Disse medlemmer viser til at
norske nevrologer som Legemiddelverket har vært i dialog med, var samstemte
om at det er fornuftig med tydeligere retningslinjer for forsøksvis
seponering, og at behandlingspause fra CGRP-hemmere er basert på
faglige råd fra klinikere. Disse medlemmer vil understreke
at det grunnleggende handler om at ressursbruken ved å ta i bruk
et legemiddel skal stå i rimelig forhold til nytten, hensyntatt
tilstandens alvorlighet, jf. prioriteringsmeldingen som er behandlet
av Stortinget.
Disse medlemmer erkjenner at
behandlingspause vil være belastende for pasientene. Likevel er
migrene en type sykdom som kan endres i løpet av sykdomsforløpet,
og behovet for medisiner kan endres over tid. Dog er det forståelig
at pasienter kan oppleve at behandlingspauser som har for rigide
rammer, kan bli en ekstrabelastning i seg selv, for eksempel ved
studier, store livshendelser og lignende.
Disse medlemmer forstår at
en ikke skal stå på unødvendig behandling, og at migrenesykdommen
kan endre seg over tid, og således kan det være gode kliniske grunner
til en behandlingspause.
Likevel fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en ny vurdering av behovet, og eventuelt tidsintervallet,
for behandlingspause for CGRP-hemmere.»
Disse medlemmer vil
understreke at en viktig årsak til at Legemiddelverket anbefalte
en behandlingspause, er å undersøke om pasienten fortsatt har indikasjon
og oppfyller inngangskravet til behandling, nemlig at de har kronisk
migrene. Dersom dette ikke er tilfellet, kan pasienten slutte med
behandling de ikke lenger har behov for, noe som har en verdi i
seg selv for pasienten. Disse
medlemmer mener det er riktig å minimere risiko for å utsette
pasienten for eventuelt unødig behandling som de i tillegg kan ha
bivirkninger av – og som påfører trygden store merutgifter.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus mener
det er svært uheldig at personer med kronisk migrene må gjennom
tre måneder uten medisiner for å «teste» om man fortsatt har sykdommen. Disse medlemmer påpeker
at migrene kan være en svært smertefull sykdom, og at en behandlingspause
på tre måneder vil for mange migrenekronikere bety enorme psykiske
og fysiske smerter. Disse
medlemmer oppfatter en stor uro blant de om lag 10 000 kroniske migrenepasientene,
som nå er redd de må låse seg inne i mørke rom, sykemelde seg fra
jobb og leve gjennom enorme smerter, kun for å bevise at de fortsatt
har en kronisk sykdom. Disse
medlemmer vil fremheve at blåresept på CGRP-hemmere gis til
kronikere, og at kroniske sykdommer nettopp er kroniske.
Disse medlemmer mener norske
pasienter ikke skal måtte testes med egen smerte og ubehag for å bekrefte
en sykdom pasienten allerede har fått påvist. Disse medlemmer mener slike
vurderinger kan gjøres i samråd mellom pasient og fastlege. Disse medlemmer mener
et slikt rigid regelverk blottet for skjønn og sunn fornuft setter
systemet i fokus fremfor pasienten.