Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at representantforslaget omhandler lik grunnpensjon for enslige og gifte/samboende pensjonister. Grunnpensjon er en del av minstesikringen i folketrygden og ytes på bakgrunn av trygdetid. Videre viser komiteen til at full grunnpensjon utgjør 90 pst. av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar uføretrygd eller alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, eller har en årlig inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Komiteen viser til at regelverket likestiller ektepar med samboerpar dersom samboerparet har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre, i tillegg til samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene.

Komiteen viser til at ulik sats for enslige og gifte/samboende pensjonister har vært praktisert siden alderstrygden ble innført i 1936, og at denne er økt fra 75 pst. av grunnbeløpet da folketrygden ble innført i 1967, til 90 pst. i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, påpeker at begrunnelsen for at enslige pensjonister har høyere grunnpensjon enn gifte og samboende pensjonister, er at de enslige ikke har noen å dele utgiftene med. Dette har vært gjeldende siden den første alderstrygden ble innført i 1936. Full grunnpensjon for gifte utgjorde 75 pst. av grunnbeløpet da folketrygden ble innført i 1967, mens den siden da har økt til 90 pst. av grunnbeløpet.

Flertallet viser til at forslagsstillerne feilaktig hevder at gifte og samboende pensjonister får avkortet pensjonen de selv har opparbeidet seg gjennom yrkeslivet. Dette stemmer ikke. Grunnpensjonen baseres ikke på den enkeltes opptjening, men gis uavhengig av tidligere inntekt, kun justert for trygdetid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet alltid har kjempet for å bedre pensjonistenes kår. Alle skal ha en anstendig pensjon den dagen de blir pensjonister, og det var derfor Fremskrittspartiet som eneste parti stemte imot pensjonsreformen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har en lang historie i kampen mot avkortning for gifte og samboende pensjonister. Fremskrittspartiet fikk forhandlet frem en reduksjon av avkortningen fra 25 pst. til 15 pst. med regjeringen Bondevik II i 2003. Videre fikk Fremskrittspartiet forhandlet frem en ytterligere reduksjon fra 15 pst. til 10 pst. som en følge av Sundvolden-erklæringen, som dannet grunnlag for Fremskrittspartiets regjeringsdeltakelse, og som senere ble fulgt opp i Innst. 106 L (2015–2016), jf. Prop. 11 L (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener den enkeltes sivilstatus ikke bør påvirke nivået på grunnpensjonen. Derfor ønsker disse medlemmer å fortsette reduksjonen av avkortningen i pensjon for gifte og samboende pensjonister, med sikte på å fjerne den helt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for en trinnvis avvikling av avkortningen i pensjoner med bakgrunn i sivilstatus.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at pensjonssystemet bør styrkes og bli mer rettferdig. Dette medlem mener at det er viktigere å prioritere andre endringer, som økte minstesatser og økt pensjonsopptjening for uføre, enn at grunnpensjonen til gifte og samboende blir hevet. Likevel ønsker dette medlem at en opptrappingsplan for grunnpensjon blir lagt frem for Stortinget. Dette medlem viser også til partiets alternative statsbudsjett for 2022.