Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen,
fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt,
Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 144 S (2021–2022)
fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Seher Aydar og
Hege Bae Nyholt om å sikre reell streikerett, samt statsrådens svarbrev
av 30. mars 2022.
I forslaget blir
det satt frem forslag om at Stortinget ber regjeringen, i samarbeid
med partene, gjennomgå bruken av tvungen lønnsnemnd, og at gjennomgangen bør
gjentas rutinemessig.
Videre foreslås det
at Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, fremme forslag
som sikrer kontradiksjonsrett, slik at begge parter blir hørt og
får si sin mening før en konflikt stanses med tvungen lønnsnemnd.
I tillegg foreslås
det at Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene, gjennomgå
bruken av tvungen lønnsnemnd og fremme forslag som sikrer at tvungen lønnsnemnd
ikke kan brukes på en måte som kan undergrave streikeretten. Målet
er at pågående konflikter ikke stoppes, med mindre det er helt nødvendig.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev og støtter at det er partene i arbeidslivet som har ansvaret
for lønnsfastsettelsen gjennom forhandlinger. Det er også partene
som må sørge for å bruke kampmidlene de har til rådighet, som streik
og lockout, på en forsvarlig måte. Det er viktig at partene planlegger
streik og lockout slik at det ikke oppstår fare for liv og helse.
Som en del av denne forsvarligheten forstår komiteen det dithen at på samme
måte som at den ene part under en konflikt plikter å behandle dispensasjonssøknader,
plikter den andre å ta i bruk den arbeidskraft som stilles til dispensasjon
som følge av dette. Et forbud mot streik eller lockout gjennom tvungen
lønnsnemnd er en siste utvei for å beskytte liv og helse dersom
partene selv ikke klarer eller ønsker å ta ansvar for konflikten
og konsekvensene av den.
Statsråden understreker
at departementet i lang tid har hatt dialog med partene i arbeidslivet
om disse spørsmålene. Videre at det er viktig å fortsette dialogen med
partene om hvordan det kan unngås å måtte gå til inngrep i konflikter
og ta i bruk tvungen lønnsnemnd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det understrekes i
svarbrevet at det ikke er aktuelt å gjøre noe på dette feltet uten
at det skjer i samråd med partene. Signalene fra partene i dialogen departementet
har hatt så langt, er at dagens system i hovedsak fungerer godt,
og at det ikke er ønskelig at myndighetene skal regulere dette ytterligere.
Statsråden varsler
i sitt svarbrev at hun vil fortsette dialogen med partene om alternativer
til bruk av tvungen lønnsnemnd. Foreløpige signaler er at partene
er fornøyde med systemet, og at eventuelle endringer må foretas
i tett dialog med partene. Til syvende og sist er det partene selv
som har ansvar for å gjennomføre streik og lockout på en måte som
gjør inngrep unødvendig.
Flertallet mener at det i tråd
med den norske modellen påhviler partene et stort og viktig ansvar
i å finne løsninger i tariffoppgjørene. Partssamarbeidets spesielle
karakter og forhandlingspartenes rett til autonomi tilsier at Stortinget
ikke pålegger særskilte prosesser mellom partene. Det finnes allerede
medbestemmelsesarenaer hvor partene på sentralt nivå håndterer slike
spørsmål.
Flertallet forutsetter at forvaltningen,
før en konflikt stanses med tvungen lønnsnemnd, skal sørge for at
saken er så godt opplyst som mulig og i tråd med forsvarlighetskravene
Stortinget har vedtatt. Det faglige rådet statsråden får, før det
tas en beslutning om tvungen lønnsnemnd, må belyse alle relevante
spørsmål og bygge på korrekt faktum. I saksbehandlingen både hva gjelder
alvorlige samfunnsmessige konsekvenser og fare for liv og helse,
bør det også inngå en undersøkelse av om velferdstjenester overholder
forsvarlighetskravene Stortinget har vedtatt. Dette har både statsråden
og embetsverket gitt uttrykk for at ligger som forventning til det
helsefaglige rådet som gis Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Flertallet foreslår derfor
at Representantforslag 144 S (2021–2022) ikke vedtas.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til skriftlig innspill fra LO i forbindelse med behandlingen
av Representantforslag 144 S (2021–2022), hvor LO uttrykker støtte
til intensjonen til forslagsstillerne, men ikke til at forslagene
i seg selv bør vedtas av Stortinget. Dette flertallet er enig i
de skriftlige innspillene fra LO. Dette flertallet viser videre
til svarbrev fra statsråden, hvor statsråden forsikrer om at departementet
har tett dialog med partene om hvordan man kan unngå inngrep i konflikter og
bruk av tvungen lønnsnemd, og hvor statsråden formidler at partene
i dialog med departementet har gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig
at myndighetene skal regulere dette ytterligere.
Dette flertallet viser videre
til skriftlig innspill fra YS og Unio, som også er positive til
å intensivere den pågående dialogen i trepartssamarbeidet. Partene
bør finne frem til regler som så langt som mulig sikrer at vedtak
om tvungen lønnsnemnd fattes på et mest mulig riktig grunnlag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslagene som blir fremmet
i representantforslaget. Disse medlemmer ser ikke at problematikken
med tvungen lønnsnemnd brukes «for ofte», og da først når det står
om liv og helse.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til svarbrevet fra statsråden, der hun understreker
at det ikke er aktuelt å gjøre noe på dette feltet uten at det skjer
i samråd med partene. Dette
medlem ser seg nødt til å presisere at forslagsstillerne aldri
har ment at systemet med tvungen lønnsnemnd skal gjennomgås eller
endres uten partene. I forslagene står det at regjeringen skal gjennomgå
bruken av tvungen lønnsnemnd og fremme forslag, i samarbeid med
partene. Dette medlem viser
videre til at statsråden sier at signalene fra partene i dialogen
departementet har hatt så langt, er at dagens system i hovedsak
fungerer godt, og at det ikke er ønskelig at myndighetene skal regulere
dette ytterligere. Dette
medlem viser til at det er flere eksempler på fagforeninger
som har et annet syn, og som ønsker både en gjennomgang av dagens
system og en såkalt kontradiksjonsrett før en streik blir stoppet
med tvungen lønnsnemnd – Norsk Sykepleierforbund, Unio, Lederne
og YS utrykker støtte til forslagene i høringssvarene. Og det er
en rekke eksempler fra media på fagforeningsledere som er bekymret
for den reelle streikeretten, og som har tatt til orde for å se
på ordningen. Leder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, sa
til avisen Klassekampen at når staten griper inn med tvungen lønnsnemnd,
så blir utfallet så å si alltid til arbeidsgivers fordel, og at
det derfor kan være en idé å endre måten lønnsnemnd fungerer på.
Dette sa Andersen etter at Stein Lier Hansen i Industri og Energi
sa offentlig at det må være legitimt å sidestille streik og lockout.
Og senest i fjor sa lederen i Fagforbundet, Mette Nord, etter at streiken
i private omsorgsbedrifter ble stoppet, at hun er kraftig provosert
over NHOs opptreden i konflikten, fordi NHO burde ha søkt om dispensasjoner,
og at de ved å ikke gjøre det setter hele streikeinstituttet i fare. Videre
utdypet Nord at det er tydelig at NHOs strategi har vært å provosere
frem tvungen lønnsnemnd. Dette medlem viser også til
fagforeningsledere i Fagforbundet som nylig rykket ut i Klassekampen
og sa at de mener at streikeretten er svekket, at bruken av tvungen lønnsnemnd
de siste årene har endret grunnlaget for når myndigheten kan gripe
inn og stanse en streik, og at en gjennomgang med partene er nødvendig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med partene, gjennomgå bruken av tvungen
lønnsnemnd. Gjennomgangen bør gjentas rutinemessig.»
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med partene, fremme forslag som sikrer
kontradiksjonsrett, slik at begge parter blir hørt og får si sin
mening før en konflikt stanses med tvungen lønnsnemnd.»
«Stortinget
ber regjeringen, i samarbeid med partene, gjennomgå bruken av tvungen
lønnsnemnd og fremme forslag som sikrer at tvungen lønnsnemnd ikke kan
brukes på en måte som kan undergrave streikeretten. Målet er at
pågående konflikter ikke stoppes, med mindre det er helt nødvendig.»
Dette medlem viser
til den ordinære spørretimen onsdag 12. oktober 2022, der statsråd
Ingvild Kjerkol stilte som stedfortreder for statsråd Marte Mjøs Persen
i replikkveksling om dette forslaget. Dette medlem spurte statsråd
Kjerkol om regjeringen virkelig er så sikker på at arbeidsgiverne
ikke spekulerer i tvungen lønnsnemnd, at den ikke er villig til
å støtte det forslaget som Rødt har fremmet, om å ha en grundig gjennomgang
av bruken av tvungen lønnsnemnd for å sikre at det ikke blir spekulert
i, og at ikke streikeretten blir begrenset. På dette svarte statsråd
Ingvild Kjerkol følgende, for ordens skyld siterer dette medlem
hele svaret:
«Siden jeg er en
blek erstatning for arbeidsministeren, vil jeg ikke kommentere konkrete
forslag som er blitt fremmet i andre sammenhenger. Da kan jeg fort trå
inn på et annet konstitusjonelt ansvarsområde og ikke kunne gi tilstrekkelige
vurderinger. Det ber jeg om forståelse for.»
Videre sier statsråden:
«Det har vært dialog
mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og partene over tid.
Jeg synes det er viktig at denne dialogen fortsetter, at man gjennomfører
den med basis i forslag om hvordan man kan sikre at tvungen lønnsnemnd
ikke blir utfallet av en arbeidskonflikt, og at man bør ha en gjennomgang
og se på viljen til å søke om og gi riktige dispensasjoner, slik
at partene har mulighet til å forhandle med framdrift når man har
en konflikt.»
Det er særlig den
siste delen av svaret dette
medlem er opptatt av. Dette medlem tolker statsråd Ingvild
Kjerkols svar dithen at regjeringen vil diskutere konkrete forslag
med partene om hvordan man kan hindre tvungen lønnsnemnd. Dette medlem synes det
er veldig viktig at det som kommer ut av dialogen, og forslagene,
blir presentert for Stortinget og alle som er bekymret for den reelle
streikeretten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sammen med partene gjennomgå forslag om hvordan
man kan sikre at tvungen lønnsnemnd ikke blir utfallet av en arbeidskonflikt, og
hvordan man kan bruke dispensasjoner slik at partene har mulighet
til å forhandle med framdrift når man har en konflikt, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.»