Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 1 (2022–2023) for rammeområde 18.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 18

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 1

Utgifter

Kommunal- og distriktsdepartementet

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

24 942 000

60

Innbyggertilskudd

155 734 938 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

837 275 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 331 395 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

950 000 000

65

Regionsentertilskudd

212 149 000

66

Veksttilskudd

173 901 000

67

Storbytilskudd

635 647 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

42 495 056 000

62

Nord-Norge-tilskudd

735 939 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

382 000 000

573

Kommunestruktur

62

Delingskostnader

200 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

11 658 513 000

61

Tilleggskompensasjon

82 800 000

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

114 918 000

70

Informasjonstiltak

5 665 000

Sum utgifter rammeområde 18

216 575 138 000

Netto rammeområde 18

216 575 138 000

5.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 18 er fastsatt til 217 665 138 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og distriktsdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023).

5.2 Generelle merknader

5.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene og felles merknad om dette under rammeområde 1.

5.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

Dette flertallet mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktig i folks hverdag og det viktigste man kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener dette flertallet at det trengs en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder. Penger til kommunene er penger til de grunnleggende tjenestene folk trenger i hverdagen. Fylkeskommunene har viktige oppgaver knyttet til både fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferje, tannhelse, videregående skole og som samfunnsutviklere. En grunnleggende forutsetning for at det fortsatt skal bo folk i hele landet, er at det skal være gode tjenester der folk bor.

Dette flertallet viser til tidligere merknader om at vi står i en krevende tid med krig i Ukraina, økte strømpriser, prisvekst, renteøkninger med mer. Dette flertallet mener det er avgjørende for kommunene med trygg økonomisk styring av landet. Øker renten og prisene, øker kommunenes kostnader med milliarder. Dette flertallet viser til at hvis renta øker med ett prosentpoeng, øker kommunens årlige kostnader på sikt med 2,7 mrd. kroner per år. Derfor er et stramt, men rettferdig statsbudsjett viktig for neste års kommunebudsjetter.

Dette flertallet viser til at kommunenes inntekter for 2023 øker mer enn varslet i kommuneproposisjonen for 2023. Økningen i inntekter sørger for at økte kostnader som følge av befolkningsendringer dekkes, for eksempel betydelig flere flyktninger.

Dette flertallet viser til at i et normalår ville en vekst i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner, slik regjeringen foreslår, vært nok til å gi kommunene økt økonomisk handlingsrom. Dette flertallet anerkjenner at dette allikevel er et stramt budsjett hvor renta og prisene fortsatt vil kunne øke, og at kostnadene har økt betydelig mer enn forutsatt i 2022.

Dette flertallet vil videre understreke viktigheten av at regjeringspartiene og budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti har prioritert velferd i budsjettet med flere styrkinger som gir bedre velferd i Kommune-Norge, som billigere barnehage, gratis SFO, en tannhelsereform der flere får billigere tannhelsehjelp, økt bostøtte og sosialhjelp. Dette flertallet mener det er viktig at dette budsjettet ivaretar de svakeste og mest sårbare i samfunnet. Der har kommunene en sentral rolle.

5.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen Solberg har styrt, og at det er denne satsingen man nå ser resultatene av. Disse medlemmer viser videre til at antallet kommuner på ROBEK fortsatt er meget lavt.

Det har bidratt til at kommunene har bygget opp betydelige disposisjonsfond. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren derfor er godt stilt til å håndtere økte utgifter, selv om det er stor variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer understreker at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 ble antallet kommuner redusert med 17 pst. fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser.

Disse medlemmer viser til at det fra 1. januar 2020 er 11 fylker i Norge, og at ingen fylkeskommune har under 240 000 innbyggere. Disse medlemmer mener at vedtaket om å dele opp tre av fylkeskommunene til syv nye er svært uheldig, og spesielt viser utredningene for disse oppdelingene at det vil påvirke tjenesteproduksjonen og tilbudet til innbyggerne negativt. Disse medlemmer mener på et prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. En viktig faktor for å kunne fordele oppgavene mellom stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er å fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, som er omtalt i Innst. 2 S (2022–2023), og Høyres merknader der.

5.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. Fremskrittspartiet ønsker sterke kommuner som kan være en positiv bidragsyter for folk sitt liv, enten ved å sørge for gode tjenester eller legge til rette for aktivitet.

Fortsatt styrking av kommuneøkonomien

Disse medlemmer viser til viktigheten av at kommunene er i stand til å levere gode tjenester. Fremskrittspartiet ønsker at mer av kommunen sine inntekter skal komme fra næringsliv og folk lokalt og mindre som overføringer fra staten. På den måten sikres det at det er kopling mellom lokal verdiskaping og lokale inntekter. Men også at det er fokus på å tiltrekke seg næringsliv og folk fremfor fokus på å øke overføringene. Landet viser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Staten må lage gode digitale virkemidler, slik at effektivisering av offentlig sektor blir mulig. Det er et stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil landet ha mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de siste årene, og at man nå har et lavt antall kommuner på den såkalte ROBEK-listen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å fortsette arbeidet med å stimulere til god skattevekst i kommunene ved å legge til rette for verdiskapning, særlig i distriktene. Disse medlemmer viser til at svært mange kommuner opplever at 2023-budsjettet lokalt er krevende og vanskeligere å lage enn på mange år.

Familien trenger det private barnehagetilbudet

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om å kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene er en målrettet giftpil inn i de private barnehagene. Dette forslaget vil sette en rekke private barnehager i fare for konkurs. Private barnehager er et viktig supplement til de kommunale barnehagene, og foreldre med barn i de private barnehagene er mer fornøyd enn foreldre med barn i de kommunale barnehagene. Disse medlemmer ønsker en fullstendig gjennomgang av finansieringen av de private barnehagene. Derfor vil det være helt feil å trekke ut ett av elementene i denne finansieringen og gjøre endringer i den, før man ser hele systemet i sammenheng. Disse medlemmer kan ikke akseptere dette kuttet, og prioriterer derfor å reversere regjeringens kuttforslag. Videre er regjeringspartienes ambisjon om å tvangskommunalisere effektive og godt fungerende private tjenester å gå i helt feil retning. Dette vil ødelegge mangfoldet i ulike tjenester, og det vil koste skattebetalerne dyrt om kommunene skal kjøpe opp det som i dag, med fordel, drives privat.

Kutt i unødvendige skatter og avgifter

Disse medlemmer vil vise til at mange husstander sliter økonomisk, og at eiendomsskatten er en belastning. Dette er en god grunn for kommunene til å fjerne eiendomsskatten. Som et minimum forventer disse medlemmer at husstander og næringsliv bør få en reduksjon i eiendomsskatten som Stortinget har vedtatt, gjennom at den maksimale satsen for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. For å sikre at kommunene ikke øker eiendomsskatten, vil disse medlemmer legge opp til at det blir satt et tak på hvor mye en kommune og nå staten, med innføring av formueskatt på boligens verdifastsettelse, kan kreve inn per husstand eller hytte. Disse medlemmer mener taket skal settes til en årlig sum på 3 000 kroner per enhet fram til skatten blir fjernet i sin helhet.

Sikre gode og rimelige kollektivtilbud i distriktene

Disse medlemmer vil legge til rette for fergeavløsning ved å legge til rette for mer bygging av bruer der det er mulighet for det. Disse medlemmer viser til at det finnes og har vært målrettete ordninger for fylkeskommunene for å vedlikeholde og investere i fylkesveinettet. Disse medlemmer vil styrke disse ordningene, slik at fylkeskommunene kan gjøre flere investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.

Norske verdier skapes i distriktene

Disse medlemmer vil styrke det lokale handlingsrommet ved å la kommunene forvalte større deler av skatteinntektene og skatteinnkreving. Distriktene vil ha en større egeninteresse av vekst dersom de får beholde mer av egne midler. Distrikts-Norge er rikt på areal med kystlinje, fjell og skog. Dette er arealer som kommuner, næring og privatpersoner må få forvalte uten overstyring fra staten og statsforvalteren. Distriktene trenger ikke bistand fra byene om de får råde over egne inntekter og arealer. Bygging i strandsonen og særlig lokale kutt i formuesskatten er avgjørende tiltak for å tiltrekke næringslivet til å etablere seg i usentrale strøk. Disse medlemmer mener formuesskatten skal fjernes i sin helhet, men at kommunene i større grad må få styre over nødvendige skattekutt uten at det påvirker skatteutjevningen. Disse medlemmer vil fjerne statsforvalterens innsigelsesmulighet i areal-, plan- og bygningslovgivningen. Disse medlemmer vil styrke eiendomsretten ved å fjerne boplikten og fjerne Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer vil endre skatteutjevningssytemet, slik at kommunene selv kan velge å kutte i formuesskatten uten at det påvirker resten av landets kommuner. Det er viktig å la kommunene sitte igjen med mer av verdiene de selv skaper. Disse medlemmer ser at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av vernebestemmelser for å forenkle lovverket og legge til rette for vekst uten for mange hindringer. Å sette et tak på byggesaksgebyrer ut ifra de mest effektive kommunene er en nødvendighet for å stimulere til vekst og utvikling.

Fylkeskommunen

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets partiprogram om å avvikle fylkeskommunen. Disse medlemmer mener at Norge i dag vil klare seg fint med to forvaltningsnivåer. Fylkeskommunen opptrer i dag som en overkommune som gjør det vanskelig for kommunene å få utvikling. Disse medlemmer mener at flere av oppgavene fylkeskommunen har, kan overføres til kommune og stat.

5.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Velferd starter i kommunene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener sterke fellesskap gir mennesker frihet og muligheter uavhengig av bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange, og ikke kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og privilegerte.

Alle bor og lever livet sitt i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne bli gamle og arbeidsplassen og hverdagslivet fungere. Dette medlem mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for dette. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås å styrke kommunene og fylkeskommunene med drøyt 5,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås gratis SFO til alle førsteklassinger, flere lærere i barnehagene, mer kultur i skolen, flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping av lavterskel psykisk helsetilbud og tilbud på rusfeltet og bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimagassutslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Da trenger de penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging. Gjør Norge disse oppgavene godt, vil det gi arbeid til mange og et tryggere og bedre liv for store og små.

Dette medlem viser til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og at den enda ikke er implementert i norsk lov om menneskerettigheter på linje med andre grupper og minoriteters rettigheter. Av konvensjonens artikkel fire, som fastsetter statenes generelle forpliktelser, følger det at staten også i utviklingsfasen av saker plikter aktivt å trekke inn, og rådføre seg inngående med, mennesker med nedsatt funksjonsevne og de organisasjoner som representerer dem. Dette medlem påpeker at regjeringen ikke har gjennomført slike drøftelser når svært sentrale områder nettopp for mennesker som er omfattet av konvensjonen, endres.

Dette medlem viser også til at flere saker har for lang behandlingstid i barnevernet, og mange eldre må vente lenge på eller får for lite nødvendig hjelp. Dette medlem understreker at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav, og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer, men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.

Dette medlem er imot å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud vil det være svært vanskelig å sikre at pengene går til formålet i stedet for til profitt i selskapene.

Dette medlem mener det er behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system. Det bør legges inn levekårskriterier, og skatteandelen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut inntektsforskjellene mer enn i dag.

En sterk distriktspolitikk

Dette medlem vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser, og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal det kuttes utslipp og skapes arbeidsplasser vi kan leve av. Dette medlem mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i et rettferdig grønt skifte.

Dette medlem mener det må være høy kvalitet på fellesskapets tjenester, som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Dette er viktig for både folk og bedrifter i distriktene.

Sosialt

Dette medlem viser til at mange nordmenn opplever en mer utrygg tilværelse i år enn i fjor. Det blir dyrere å leve. Mange har mistet sin økonomiske trygghet og har ikke lenger råd til de viktigste tingene. Energi- og matvareprisene øker, og renten er på vei opp. Når alle får det verre, er det de med minst fra før som rammes hardest. Derfor er dette medlem opptatt av å gi nordmenn flest mer å leve for i dyrtiden.

Dette medlem viser til at økonomisk sosialhjelp er en midlertidig støtte folk kan få dersom de ikke kan forsørge seg selv. Med flere rentehevinger og økte priser på mat, strøm og drivstoff sliter flere med å få endene til å møtes, matkøene vokser, og for noen står valget mellom mat og å betale strømregninga. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke sosialhjelpssatsene med 10 prosent fra 2022-nivå. Dette medlem mener at satsene bør ligge på et nivå det er mulig å leve av, da dårlig råd gir dårligere helse og øker avstanden til arbeidslivet. Dette medlem understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. Dette medlem viser til at fattigdommen blant barnefamilier har økt under regjeringen Solberg, og at totalt 115 000 barn vokser opp i fattigdom. Derfor trenger kommunene rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper. Dette medlem viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det ble enighet om å endre sosialtjenesteloven slik at barnetrygden blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp. Praksisen om å ta barnetrygden fra de fattigste familiene var urettferdig, usosialt og diskriminerende, og var derfor et veldig viktig gjennomslag for de som har minst. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti fikk gjennomslag for at de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ble prisjustert fra 1. juli 2022. Dette medlem mener det er viktig å kompensere kommunene for merutgiftene av å øke sosialhjelpssatsene, og setter derfor av midler til kommunene for å kunne øke hjelpen til sårbare familier med 487 mill. kroner ut over regjeringens forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023.

Dette medlem viser til at det de siste årene har vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke barnetrygden for dem mellom 6 og 18 år.

Trygge og gode barnehager

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet, og som veileder barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap. Dette medlem understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere og andre ansatte med kompetanse og forståelse for barns behov. Samtidig er det viktig at alle barn får mulighet til å gå i barnehagen, da trengs det flere barnehageplasser. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å opprette 3 200 nye barnehageplasser. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2023 vil stoppe velferdsprofitten. Dette medlem mener at tiden er overmoden for å sørge for at hver krone som fellesskapet gir til barnehage, faktisk går til barnas tilbud.

Nok kvalifiserte lærere

Dette medlem understreker at det viktigste for å lykkes med skolen er nok kvalifiserte lærere med tid og tillit til å gjøre jobben sin. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2023 en rekrutteringspakke for flere lærere i grunnskolen, økt lærertetthet i yrkesfaglig opplæring og ikke minst økte ressurser til laget rundt eleven. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti ønsker å ytterligere styrke laget rundt eleven ved å øke bemanningen på skoler i levekårsutasatte områder samt øke antall helsesykepleiere i videregående skoler.

SFO for alle, uten klasseskiller

Dette medlem viser til at mange familier ikke har råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kan fortsette leken og læringen, så må noen barn gå alene hjem. Dette medlem mener at dette klasseskillet må fjernes. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4. trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store, prioriterte velferdsreformer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å fortsette opptrappingen ved å gjøre SFO gratis for alle barn på andre trinn i 2023. Dette medlem understreker også at når alle barna kan delta i SFO, vil arbeidet med økt kvalitet i tilbudet settes inn i et helt nytt spor, med økt kompetanse, bedre bemanning og et variert innhold i samarbeid med kulturskole og andre lokale fritids- og kulturaktiviteter.

Krafttak for yrkesfag

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått et krafttak for yrkesfagene med flere lærere og flere lærlingplasser. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må rekrutteringen til yrkesfag og fullføringen opp. Skal landet lykkes med det, mener dette medlem at utstyrsstipendene må dekke de faktiske kostnadene for kjøp av utstyr, særlig på yrkesfagene, hvor elever i dag må legge ut mange tusen kroner av egen lomme. Videre må alle elever i videregående opplæring sikres en reell rett til å fullføre utdanningen sin, også den delen av opplæringen som foregår i lære. Derfor vil dette medlem at lærlingplass skal lovfestes som en rettighet for elevene, med en tilsvarende plikt for fylkene til å sørge for at alle elever får lærlingplass og kvalifiseres til å gå ut i lære. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å starte en opptrapping for å sette fylkeskommunene i stand til å følge opp dette, samt å i tillegg prisjustere lærlingtilskuddet. Videre vil dette medlem fremheve at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2023 foreslår å starte arbeidet med økt lærertetthet i videregående skole, og at yrkesfagene prioriteres i denne satsingen. Nok kvalifiserte lærere er avgjørende for å lykkes med opplæringen, og særlig i yrkesfagene er det behov for tett undervisning i mindre grupper.

Kultur

Dette medlem viser til at da Enger-utvalget evaluerte kulturløftet til den rød-grønne regjeringen, konkluderte utvalget med at det fortsatt gjensto et løft for den kulturelle grunnmuren, som består av bibliotekene, fritidsklubbene og kulturskolene. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti dette i sitt alternative statsbudsjett for 2023. Det er også på høy tid å styrke kulturloven med mål om å sikre bedre tilgang på kultur i hele landet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti over ramme 2 prioriterer støtte til fritidsklubbene, over ramme 3 har et løft for regionale kulturfond og over ramme 18 setter av 150 mill. kroner til å styrke bibliotekene. Over kulturbudsjettet (ramme 3) foreslår òg Sosialistisk Venstreparti å styrke tilskuddsordninger til idrettslag som legger til rette for deltagelse uavhengig av lommebok, og til ordningen som støtter utvikling av lokale kulturrom, som øvingslokaler, i hele landet.

Storby- og vekstkommuner

Dette medlem viser til egne forslag i Innst. 393 S (2017–2018) om å finansiere vekst- og storbytilskuddene som et rent påslag til disse kommunene og ikke som et fratrekk for alle kommunene.

Dette medlem viser til behovet for innsats i områder med særlige levekårsutfordringer i de store byene. Områdesatsingene skal bidra til forbedring av tjenester, og bo- og nærmiljø som er bedre tilpasset behovene i levekårsutsatte områder, og sikre gode lokalsamfunn for alle. Dette medlem understreker at det er viktig å følge opp flere av anbefalingene i NOU 2020:16 om levekår i byer, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2023, hvor det er satt av midler til å styrke områdesatsingene.

Lokale helsetjenester

Dette medlem viser til et stort behov for å styrke helsetjenesten lokalt. Etter pandemiutbruddet er dette behovet blitt større fordi mange har fått redusert sitt tilbud pga. omdisponering av helsepersonell, og sårbare ensomme mennesker er blitt enda mer isolerte. Ansatte i hjemmetjenestene rapporterer om svært tøffe forhold, og det er store utfordringer med tilgang på helsepersonell i hele primærhelsetjenesten. Det er avgjørende å sikre faste og hele stillinger, slik at det blir attraktivt å jobbe i helsetjenesten, og generelt er det behov for å bemanne opp helsetjenestene. Helse- og omsorgstjenestene er en av de største utgiftene i kommunenes budsjett, og en økning i kommuneramma har stor betydning for denne sektoren.

Det er på høy tid med en tannhelsereform, og Sosialistisk Venstreparti har derfor satt av 1 mrd. kroner til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2023. Samtlige av disse er satt av til å gå over fylkesramma for å styrke den offentlige tannhelsetjenesten og gi eldre over 75 år og unge voksne opp til 30 år billigere tannhelsetjenester i offentlig regi. Dette medlem viser til helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling for full gjennomgang av Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer.

Særlig ressurskrevende tjenester

Dette medlem viser til at tilskuddet til særlig ressurskrevende tjenester ikke er tilstrekkelig for å dekke kommunenes behov. Samhandlingsreformen og medisinsk og demografisk utvikling medfører stadig økende oppgaver for kommunene. Mange kommuner melder om vansker med å prioritere tilstrekkelige ressurser til de tjenestene innbyggerne har behov for. Den enkeltes rett til et selvstendig liv med samfunnsdeltakelse og medvirkning krever ressurser. Det er derfor helt avgjørende at man har en ordning og prioriterering som tar høyde for det. Dette er kanskje den aller viktigste ordningen for utjamning av uforutsette og uunngåelige utgifter for kommunene, fordi dette tilskuddet fanger opp ulikhetene i utgifter veldig godt, men da må alle utgifter som er nødvendige, regnes med. Dette medlem mener ordningen må styrkes kraftig.

Klima

Dette medlem viser til at kommunene og fylkeskommunene må spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene og redusere skader fra farlige klimaendringer, som skader på veier, hus og vannforsyningen. Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommunenes og fylkenes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur. De trenger mer penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2023 setter av mer penger til Klimasats – en tilskuddspott der kommunene kan søke om penger til klimatiltak. Dette medlem mener det er nødvendig å øke totalrammene for kommuner og fylkeskommuner til dette formålet, og foreslår derfor i alternativt statsbudsjett for 2023 å styrke ordningen. Dette medlem mener det bør opprettes en permanent finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.

Dette medlem viser til klimabudsjettet i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023. For å klare å kutte utslippene med 70 pst. innen 2030, relativt til 1990, må det stilles strenge krav for å få ned utslippene og utvikle ny teknologi, og mye av denne jobben skjer i kommunene.

Dette medlem viser til at klima, naturvern og miljø ofte taper i planprosesser lokalt. Det er uholdbart og må endres. Det er behov for å stille klare krav om kompetanse i kommunesektoren. Dette kan ivaretas også gjennom interkommunalt samarbeid. Det er nødvendig å styrke plan- og miljøkompetansen i kommunene og utrede hvordan det rettslige grunnlaget for biologisk mangfold, natur og friluftsliv og allemannsretten kan styrkes.

Dette medlem viser til at det er helt nødvendig med et grønt skifte i hele landet. Utslippsfri kollektivtrafikk kutter store utslipp og bidrar til viktig næringsutvikling i industrien. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås en omstillingspakke for kollektivtrafikken på 500 mill. kroner. Skal Norge få til en omstilling, må alle nye anbud på kollektivtrafikk baseres på nullutslipp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2023 at staten må kompensere mer for fylkenes økte utgifter til elferger, elhurtigbåter og utslippsfrie busser.

Selv om utfordringen er stor, har Norge gode forutsetninger: Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høykompetente arbeidere. For at landet skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever økte satsinger i budsjettet og at virkemidlene vris fra forurensende til fornybare satsinger.

Dette medlem understreker at Norge må kutte så mye klimagassutslipp som mulig, så fort som mulig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2023 å opprette en grønn investeringsbank som skal få i oppgave å utvikle et marked for grønne obligasjoner i Norge, slik at landet får vridd kapital fra eiendom og over i grønne investeringer. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke Bionova – et klimafond for bioøkonomi med satsing på landbruk, havbruk og skogbruk, og partiet vil ha et omstillingsfond for norsk sokkel hvor selskapene betaler per produsert enhet olje eller gass. Det gir penger til å få ned utslippene, utvikle ny teknologi og fjerne den minst lønnsomme oljen og gassen først.

Redningspakke for naturen

Dette medlem viser til at naturen er grunnleggende for vår eksistens. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Naturvernpanelets rapport fra 2019 slår fast at tapet av naturmangfold går historisk raskt og vil true hele menneskeheten. Dette medlem viser til at det er en økt bevissthet rundt behovene for vern og restaurering av urørt natur, og at dette må følges opp politisk.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det er satt av betydelige midler ut over regjeringens forslag for å ta vare på naturen i Norge. Dette omfatter nesten 503 mill. kroner i økt støtte til å ta vare på truet natur, herunder 225 mill. kroner til skogvern og 50 mill. kroner til natursats i kommunene. Pakken inneholder også tiltak for å ta vare på de truede artene og naturtypene våre. Dette medlem viser til at pakken skal sørge for økt kapasitet til de som jobber for å ta vare på naturen, og til å overvåke og kartlegge naturen vår, mer vern og restaurering av natur. I tillegg viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der det settes av 40 mill. kroner til et restaureringsfond for miljø.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ha et rettferdig grønt skifte som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Landet må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet. Dette medlem mener fylkeskommunene må spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Dette medlem viser til at det samlet på ramme 18 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023 foreslås en økt bevilgning på 5,62 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til kommuner og fylker. Dette er en reell styrking av kommunal sektor som gir et faktisk handlingsrom i frie midler, men også i styrkinger av tilskudd som frigjør midler indirekte.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås i kommuneøkonomien i forhold til regjeringens budsjettforslag:

SVs viktigste satsinger kommuneøkonomi

Mill. kroner

Økt overføring til kommuneramma

2 935

Økt overføring til fylkesramma

2 279

Særlig ressurskrevende tjenester

400

5.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Dette medlem mener alle skal kunne leve gode liv uavhengig av hva de har på konto eller hvor de bor. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor kommuneøkonomien er en av de tyngste satsningene

Pandemien har hatt store konsekvenser for kommunenes økonomi, og håndteringen av priskrisa treffer de kommunale tjenestene hardt. Dette medlem vil likevel peke på at kommunesektoren allerede var underfinansiert før pandemien traff, og mener at nye oppgaver fra staten må fullfinansieres for å sikre likeverdige tjenester på den ene siden, og faktisk lokalt selvstyre på den andre. Dette medlem viser til at Rødt øker inntektene til kommunesektoren med 10 mrd. kroner i sitt alternative budsjett, hvorav 5,1 mrd. kroner er frie inntekter fordi man har tillit til at kommunene og fylkene selv vet hva innbyggerne deres trenger mest, om det så er flere hjemmesykepleiere, lærere, mer sosial boligpolitikk eller å bygge en ny barnehage.

I tillegg til de frie midlene styrker Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2023 blant annet skolehelsetjenesten, setter av penger til flere miljøarbeidere i skolen og styrker barnevernet gjennom øremerkede midler. Det avsettes midler til gratis barnehage for 5-åringer, 2 500 flere barnehageplasser og flere fagarbeidere og barnehagelærere. I skolen settes det av midler til mer undervisningstid, flere miljøarbeidere og spesialpedagoger. Dette medlem vil videre peke på at man senker innslagspunktet for ressurskrevende tjenester og setter av penger til flere barnehagelærere. Dette medlem mener at ved å sette av midler til et fond for oppkjøp av strandsoneareal og midler til ulovlighetsoppfølging i strandsona, styrker man allemannsretten og verner mer natur til det beste for folk.

Dette medlem mener det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn og sørge for at alle barn får vokse opp i trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov. Dette medlem mener vi ikke kan overlate omsorgen for de mest sårbare barna og ungdommene til kommersielle, profittmotiverte aktører. Alle penger bevilget til barnevern må gå uavkortet til barnas beste og ikke til privat profitt. Rødt mener at barnevernsdrift skal være forbeholdt offentlige og ideelle aktører.

For å komme de kommersielle til livs kutter Rødt først der de kommersielle tjener mest penger, nemlig i de akutte plasseringene av barn i krise. 750 mill. kroner skal heller brukes til å bygge opp kapasiteten til å håndtere akutte og komplekse saker i statlig og ideelt barnevern.

Dette medlem viser til at landets kulturskoler er utilgjengelige for mange barn i familier med dårlig råd, og årsprisen varierer stort mellom kommunene. Rødt innfører i sitt alternative statsbudsjett makspris på kulturskolen, slik at flere barn kan nyte godt av kulturundervisningen landet over. Dette medlem viser til at Rødt i alternativt statsbudsjett også styrker prosjekter for mangfold og inkludering i idretten og øremerker ekstra midler til inkluderingstiltak for ungdom i særlig sårbare byområder.

Dette medlem mener fylkeskommunene spiller en stor rolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt. Når nye fylkeskommuner igjen skal skapes, forutsetter dette medlem at regjeringa holder sine løfter og fullfinansierer delingskostnadene som påløper fra 2024, i tillegg til det som er avsatt for 2023.

Dette medlem viser til at Rødt styrker fylkeskommunene med 2,8 mrd. kroner i sitt alternative budsjett, hvorav 900 mill. kroner er frie inntekter. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, tannhelsetjenesten og videregående opplæring krever betydelig økonomisk innsats i årene som kommer. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett kompenserer fylkeskommunene for å senke billettprisen på kollektivtransport i sitt alternative budsjett og også satser på rassikring, som er helt essensielt for at folk skal kunne ferdes trygt. Videre vil dette medlem peke på at det settes av midler til opprustning av verksted på yrkesfag og økt lærlingtilskudd.

Dette medlem viser til regjeringens avvikling av tilskuddet i til heis og tilstandsvurdering, samt tilskuddet til kommunale utleieboliger, og vil understreke at disse grepene legger store hindre i veien for kommunenes arbeid på det boligsosiale feltet i en tid hvor mange sliter med å skaffe seg et trygt sted å bo. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man reverserer disse kuttene.

Dette medlem viser til at det norske samfunnet står midt i en forskjellskrise. I en situasjon med voksende matkøer flere steder i landet og stadig flere mennesker som sliter med å få endene til å møtes, er det viktig at velferdsstaten er der for dem som trenger hjelp. Dette medlem viser til at under koronapandemien utarbeidet Arbeids- og velferdsdirektoratet en veileder for forenklet behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp. Den ga veiledning om hvordan Nav-kontoret kan sikre forsvarlig saksbehandling i en situasjon med større press på de sosiale tjenestene. I veilederen ble Nav-kontorene oppfordret blant annet til å være mer tilbakeholdne med å stille vilkår om salg av bolig, bil eller andre verdigjenstander. Som følge av ekstreme mat- og strømpriser og økende rente er det stadig flere som opplever en økonomisk krise, og derfor er det etter dette medlems syn nødvendig å gjeninnføre veilederen for behandling av saker om økonomisk stønad, som gjaldt fram til 30. juni 2022. Dette medlem viser derfor til Dokument 8:43 S (2022–2023), der Rødt foreslår at regjeringen sørger for at Nav gjeninnfører en forenklet veileder for behandling av saker om økonomisk stønad, tilsvarende den som gjaldt fram til 30. juni 2022.

5.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

5.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at kommunale tjenester som eldreomsorg, skole, barnehage og helsetjenester er tjenester alle innbyggere er avhengig av i løpet av livet. De siste årene har det vært gjennomført en rekke endringer i inntektssystemet som har gitt ulike utslag i kommunene. Flertallet viser til at det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. Det regjeringsoppnevnte inntektssystemutvalget avga sin innstilling sommeren 2022. Det er et mål at alle innbyggere skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bakgrunn, egen lommebok og hvor de bor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene Solberg-regjeringen har styrt, og at det er denne satsingen man nå ser resultatene av. Disse medlemmer viser videre til at disposisjonsfondene har vokst fra om lag 30 mrd. kroner ved utgangen av 2013, til om lag 71 mrd. kroner i 2021. Disse medlemmer viser til at som følge av gode driftsresultater de senere årene, har antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned. I november 2022 var kun 14 kommuner registrert i ROBEK. Til sammenligning var tallet 46 i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, hvor kommunesektoren tilføres mer midler. Disse medlemmer viser til at disse midlene går til at kommunene kan løse flere av statsforvalterens oppgaver. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre de private barnehagene, både små og store, kommersielle og ideelle. Private barnehager sparer skattebetalerne for flere milliarder kroner og gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt.

Disse medlemmer viser til at private barnehager ikke får dekket pensjonskostnadene sine. Derfor reverserer Fremskrittspartiet kuttet til regjeringen og tar med effekten for 2023 slik at de private får dekket pensjonskostnadene. Miksen mellom kommunale, ideelle og private barnehager har vært suksessen til nær sagt full barnehagedekning. Disse medlemmer er opptatt av kvaliteten som gis, ikke hvem som driver barnehagen. Disse medlemmer mener reell likebehandling av de private barnehagene er en forutsetning for et godt og rettferdig barnehagetilbud.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås en økning på 685 mill. kroner for å dekke pensjonsutgiftene til private barnehager.

Komiteens medlem fra Rødt viser til beskrivelsen i partiets generelle merknader til dette kapitlet om økning i de frie midlene, samt øremerkede midler til barnehage, skole, kommunale tjenester og kompensasjon for kutt og underfinansiering av kommunesektoren i Rødts alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at mange kommuner signaliserer at de sliter med de økonomiske konsekvensene som følge av implementeringen av barnevernsreformen. Dette medlem deler bekymringene for de økonomiske utfordringene dette gir særlig for de mindre folkerike kommunene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en beregning av hva det vil koste å fullfinansiere barnevernsreformen, både i form av tiltak i barnevernet og tiltak til forebygging.»

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor man avsetter midler til kommunenes ulovlighetsoppfølging i strandsona i henhold til plan- og bygningsloven. Dette medlem mener det er avgjørende å etablere en ordning slik at kommunene sikres tilstrekkelig plan- og miljøfaglig kompetanse og kapasitet også i stort og som står i forhold til de utfordringene klima- og naturkrisen faktisk er, og de stadig flere oppgavene kommunene får ansvar for.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kommunenes behov for plan- og miljøfaglig kompetanse med sikte på å etablere en ordning for å løfte denne kompetansen i kommunene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

5.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene er foreslått å øke barnetillegget på kvalifiseringsprogrammet til 35 kroner per dag med virkning fra 1. februar 2023. Det innebærer at bevilgningen økes med 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 er foreslått å bevilge til sammen 708 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for andreklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2023, herunder at bevilgningen til kommunene økes med 690 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 økes med ytterligere 690 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det på grunn av endringer i skatteopplegget i budsjettforliket må gjøres tekniske endringer som innebærer at kap. 571 post 60 økes med 25 mill. kroner. Dette er en ren teknisk endring, som ikke påvirker kommunenes faktiske økonomiske handlingsrom, men skyldes at skatteanslaget er nedjustert, og at rammetilskuddet oppjusteres tilsvarende. Flertallet foreslår, på bakgrunn av både den reelle og den tekniske endringen, at bevilgningen på kap. 571 post 60 økes med 725 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteen viser til regjeringens forslag om et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 mrd. kroner fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest strømpriser. I budsjettproposisjonen er dette omtalt som områdene NO 1, NO 2 og NO 5. Kommunene er gitt anledning til å rapportere inn hvordan konsesjonskraften er disponert, og regjeringen vil på bakgrunn av innsendt informasjon fastsette endelig fordeling av trekket. Komiteen viser samtidig til at det i tillegg kan være enkelttilfeller hvor kommuner ligger utenfor grensen til disse høyprisområdene, men hvor deler av konsesjonskraften blir solgt i et høyprisområde. Komiteen understreker at det vil være i tråd med intensjonen bak trekket at også slike tilfeller omfattes, slik at konsesjonskraft som selges i høyprisområder, inngår som grunnlag for fordeling av trekket. Det kan også være kommuner som ligger i høyprisområder, men som har avtalt å selge deler av konsesjonskraften utenfor høyprisområder, og som har anledning til å rapportere dette til departementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at frie inntekter i hovedsak bør fordeles etter objektive kriterier og ikke kriterier som legger føringer på kommunens prioriteringer lokalt. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å la kommunene bruke midlene som har vært bundet til antall skoler, fritt for å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer mener det er viktigere at kommunene bruker sine midler på å utvikle kvaliteten i skolen istedenfor å bruke penger på å opprettholde flest mulig skoler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom en ekstra time naturfag på ungdomsskolen, men regjeringen Støre kuttet dette forslaget.

Disse medlemmer viser til at Norge, sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS, er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i naturfag ligger en god del under de andre nordiske landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene, har trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, og svakere sammenliknet med andre nordiske land.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for det. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra naturfagtime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve elevenes resultater i faget.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å styrke satsingen på naturfag med en ekstra uketime, og dermed øke innbyggertilskuddet til kommunene med 114 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å sikre dem som trenger det mest, billigere barnehage. Derfor foreslås det å beholde maksprisen på samme nivå som i 2022, og å omprioritere midler for å senke den maksimale summen man må betale for barnehage fra 6 til 5 pst. av samlet inntekt, slik at flere vil få billigere barnehagepris. Om lag 51 000 barn og mer enn 40 000 husholdninger vil omfattes av ordningen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å øke post 60 med 85,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett fortsetter den forrige regjeringens underfinansiering av kommunene, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man øker bevilgningen med 6,4 mrd. kroner.

5.3.1.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man styrker posten med 132 mill. kroner.

5.3.1.4 Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man styrker posten med 368 mill. kroner.

5.3.1.5 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.6 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.7 Post 66 Veksttilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.8 Post 67 Storbytilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fylkeskommunene har viktige oppgaver knyttet til både fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferge, tannhelse og videregående skole. Dette er grunnleggende tjenester som utgjør en forskjell i folks hverdag. Flertallet viser til at et ekspertutvalg har gått gjennom inntektssystemet for fylkeskommunene for å sikre at det fortsatt er treffsikkert ved endringer i fylkesinndelingen. Utvalget har gjort en helhetlig vurdering av inntektssystemet for fylkeskommunene og leverte en rapport i desember 2022 med forslag til endringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fylkeskommunene blant annet har ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene under regjeringen Solberg har hatt gode økonomiske resultater, og viser videre til økt rammetilskudd og handlingsrom til fylkeskommunene de siste årene. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunenes disposisjonsfond har økt fra 7,3 mrd. kroner i 2013 til 24 mrd. kroner i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fergeavløsningsordningen sikrer at flere øysamfunn får erstattet ferger med bro eller tunnel gjennom at staten, istedenfor å subsidiere fergedrift hvert år fremover, gir et stort bidrag til bro eller tunnel over 45 år. Denne ordningen sikrer at det er økonomisk mulig å etablere disse sambandene.

Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at ordningen blir gjort godt kjent for fylkeskommunene og at henvendelser håndteres raskt slik at man kan få erstattet flere ferger med broer og tunneler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt er positive til forslaget om å innføre gratis ferger til flere samfunn, men er fremdeles overraska over at man skiller mellom båtruter og fergeruter. Mange samfunn, og spesielt småsamfunn, blir betjent med båtruter istedenfor, og det fremstår som merkelig at disse småsamfunnene skal ha store utgifter til transport. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 vurdere å innlemme båtruter til øysamfunn uten omkjøringsvei i ordningen med gratis ferge.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til beskrivelsen i partiets generelle merknader, hvor man redegjør for Rødts alternative statsbudsjetts satsinger på økte frie og øremerkede midler til fylkeskommunene.

Dette medlem vil berømme regjeringens initiativ for å sterkt redusere priser eller gjøre fergestrekninger gratis. Dette medlem mener dette er et svært viktig distriktspolitisk virkemiddel, men vil peke på at kriteriene i ordningen er noe uklare, og at noen strekninger faller utenfor ordningen eller mottar utilstrekkelig kompensasjon for fergedriften.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre kriterier og presentere en plan for fullfinansiering av ordningen med gratis ferge.»

5.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene er foreslått å styrke satsingen på tannhelse til 50 pst. rabatt for 23-, 24-, 25- og 26-åringer med 280 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 572 post 60 økes med 280 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det på grunn av endringer i skatteopplegget i budsjettforliket må gjøres tekniske endringer som innebærer at kap. 572 post 60 økes med 85 mill. kroner. Dette er en ren teknisk endring som ikke påvirker kommunenes faktiske økonomiske handlingsrom, men skyldes at skatteanslaget er nedjustert, og at rammetilskuddet oppjusteres tilsvarende. Flertallet foreslår, på bakgrunn av både den reelle og den tekniske endringen, at bevilgningen på kap. 572 post 60 økes med 365 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen har foreslått gratis ferge på trafikksvake samband med under 100 000 passasjerer årlig. Disse medlemmer vil heller redusere takstene for å gi bedre tilbud til flere.

Disse medlemmer viser til oppfølging av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen, jf. Innst. 585 S (2020–2021). Reformen innebærer en utvidelse av retten til videregående opplæring, blant annet ved at elever gis rett til å fullføre og til å ta et nytt fagbrev. Stortingsmeldingen inneholdt en rekke kostnadsestimerte tiltak, som for eksempel systematisk oppfølging av elever som står i fare for å falle fra, ett ekstra års opplæring for elever som har innvandret og har svake ferdigheter, utvidelse av målgruppa for Oppfølgingstjenesten, utprøving av innføringsfag og tiltak for å forebygge psykiske plager, men bare noen av tiltakene følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Disse medlemmer vil særlig trekke fram det viktige arbeidet som gjøres av Oppfølgingstjenesten (OT), som har ansvar for å følge opp ungdom med rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. OT er et godt virkemiddel for å fremme inkludering i samfunnet og legge bedre til rette for at flere kan fullføre videregående opplæring. Skoleåret 2021/22 var det registrert 13 521 ungdommer i Norge i OTs målgruppe, og tallet ventes å øke til ca. 30 000 ungdommer med ny opplæringslov og utvidelse av målgruppen, altså 17 000 flere i målgruppen. Disse medlemmer mener det kommer til å kreve en større satsing på arbeidet i OT i årene framover.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å styrke Oppfølgingstjenesten med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at det er viktigere å prioritere ventetiden fremfor å innføre gratis og halv pris hos tannlegen for nye aldersgrupper. Tannbehandling er allerede gratis for én av fire innbyggere, inkludert blant annet barn og unge, personer med ruslidelser og dem som får hjemmesykepleie.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å kutte post 60 med 1 917,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

5.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.2.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 571 post 64

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.3 Kap. 573 Kommunestruktur

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 113 LS (2021–2022) og Prop. 127 S (2021–2022), jf. Innst. 451 L (2021–2022), Innst. 452 S (2021–2022) og Innst. 467 S (2021–2022), har vedtatt å dele fylkeskommunene Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark og Viken samt Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2024. Komiteen viser videre til at direkte delingskostnader vil bli kompensert gjennom en søknadsbasert ordning. Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner i 2023. Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere behov for bevilgning i senere års budsjetter på bakgrunn av behandlingene av søknadene fra fylkeskommunene og Ålesund.

5.3.3.1 Post 62 Delingskostnader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av i Prop. 113 LS (2021–2022) og merknader Innst. 452 S (2021–2022). Disse medlemmer mener at innholdet og kvaliteten i tjenestene er det viktigste for innbyggerne. Disse medlemmer påpeker at regjeringen heller velger å bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer. Disse medlemmer mener at samfunnets ressurser heller må prioriteres til de viktigste oppgavene, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å kutte post 62 med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at de estimerte kostnadene for å rydde opp i høyresidens rasering av fylkesnivået er høye. Dette medlem viser videre til hvordan fylkene og Ålesund kommune har uttrykt bekymring for hvorvidt splittelsene vil bli finansiert på tilstrekkelig måte, og at Ålesund kommune har vurdert å ikke deles dersom garantiene ikke kommer. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett setter av 200 mill. kroner til formålet fordelt i kap. 571.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets partiprogram, hvor partiet ønsker å legge ned fylkeskommunen. Disse medlemmer mener at det ikke vil være hensiktsmessig å bevilge midler til fylkesoppløsninger når partiet foreslår at fylkeskommunen skal legges ned. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der bevilgningen på post 62 kuttes med 175 mill. kroner. Summen til Ålesund beholdes og vurderes nærmere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett når departementet har behandlet søknaden fra kommunen og avklart nøkterne nødvendige kostnader for å dele opp Ålesund.

Disse medlemmer registrerer at Ålesund kommune har skissert en løsning som ville vært rimeligere og som regjeringen har avslått. Den gikk ut på at kun én av de to nye kommunene blir ny, og at dagens Ålesund fortsetter med dagens juridiske enhet med en fraskilt del. Dette framstår som en langt mindre byråkratisk og mer praktisk måte å møte situasjonen på.

5.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

5.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. I Prop. 1 S (2022–2023) er det foreslått en bevilgning på 11 685,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår å sette innslagspunktet til 1 526 000 kroner. Dette er en økning som tilsvarer den anslåtte lønnsveksten for 2022 på 3,8 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der Fremskrittspartiet tilføyer ytterligere 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker med disse midlene at det legges til rette for en ordning med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester i kommunene for å hindre at ekstraordinært store utgifter til sterkt hjelpetrengende personer skal hemme kommunens øvrige tjenesteleveranser. Denne ordningen er betydningsfull for kommunene og bidrar til verdighet for dem som er mottakere av disse tjenestene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man styrker denne posten med 130 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at ordningens aldersgrense på 67 år slår uheldig ut for kommunene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en konsekvensutredning med mål om å innlemme brukere over 67 år i ordningen for ressurskrevende tjenester.»

5.3.4.2 Post 61 Tilleggskompensasjon

Komiteen viser til at formålet med tilleggskompensasjonen er å legge til rette for at mindre kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester, kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Komiteen merker seg at terskelverdien er anslått til 5 200 kroner per innbygger for 2023. Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 82,8 mill. kroner, som er en økning på 27,8 mill. kroner fra 2022. Komiteen merker seg at økningen er finansiert med omdisponering fra kommunenes innbyggertilskudd.

5.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

5.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023). Det foreslås å bevilge 114,9 mill. kroner på posten. Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter. Økningen fra 2022 må ses på bakgrunn av at det skal gjennomføres kommunestyre- og fylkestingsvalg i 2023.

5.3.5.2 Post 70 Informasjonstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 18

Tabell 3a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 18. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Komiteens tilråding (A, Sp og SV)

H

FrP

SV

R

Utgifter rammeområde 18 (i tusen kroner)

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd

155 734 938

156 459 938(+725 000)

155 820 538(+85 600)

156 919 938(+1 185 000)

158 669 938(+2 935 000)

162 148 062(+6 413 124)

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

837 275

837 275(0)

837 275(0)

837 275(0)

837 275(0)

969 275(+132 000)

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 331 395

2 331 395(0)

2 331 395(0)

2 331 395(0)

2 331 395(0)

2 699 395(+368 000)

68

Fond til oppkjøp av strandsoneareal

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

85 000(+85 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

42 495 056

42 860 056(+365 000)

40 577 756(-1 917 300)

40 495 056(-2 000 000)

44 273 556(+1 778 500)

45 256 356(+2 761 300)

64

Skjønnstilskudd

382 000

382 000(0)

382 000(0)

382 000(0)

882 000(+500 000)

382 000(0)

573

Kommunestruktur

62

Delingskostnader

200 000

200 000(0)

0(-200 000)

25 000(-175 000)

200 000(0)

200 000(0)

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning

11 658 513

11 658 513(0)

11 658 513(0)

11 688 513(+30 000)

12 058 513(+400 000)

11 788 513(+130 000)

578

Valgdirektoratet

70

Informasjonstiltak

5 665

5 665(0)

5 665(0)

5 665(0)

5 665(0)

8 665(+3 000)

Sum inntekter rammeområde 18

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

Sum netto rammeområde 18

216 575 138

217 665 138(+1 090 000)

214 543 438(-2 031 700)

215 615 138(-960 000)

222 188 638(+5 613 500)

226 467 562(+9 892 424)

Avvik fra rammevedtak

-1 090 000

0

-3 121 700

-2 050 000

4 523 500

8 802 424

Forrige kapittel
Neste kapittel