Meld feil

Merknad

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) for rammeområde 1.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 1

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok
Utgifter
Det kongelige hus
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje	13 904 000
	50	Det kongelige hoff	240 008 000
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje	11 572 000
Regjeringen
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	97 084 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	176 589 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter	112 828 000
	21	Spesielle driftsutgifter	15 600 000
Kommunal- og distriktsdepartementet
502		Tariffavtalte avsetninger mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	2 000 000
	70	Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	16 500 000
	71	Opplæring og utvikling av tillitsvalgte	221 900 000
	72	Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene	34 050 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	697 588 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	71 687 000
	22	Fellesutgifter	142 771 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	96 237 000
	46	Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres	11 977 000
525		Statsforvalterne
	1	Driftsutgifter	1 931 161 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	185 294 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	87 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	2 505 950 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres	34 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	726 500 000
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter	30 129 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	39 304 000
533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter	26 470 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	35 000 000
540		Digitaliseringsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	150 766 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	12 683 000
	22	Bruk av nasjonale fellesløsninger	191 200 000
	23	Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres	319 870 000
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres	123 980 000
	26	Stimulab, kan overføres	4 925 000
	27	Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres	26 375 000
	29	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres	136 000 000
	71	IT-standardisering	867 000
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	78 127 000
546		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter	2 641 000
577		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter	7 478 000
	70	Sentrale organisasjoner	311 133 000
	71	Kommunale organisasjoner	34 590 000
	73	Fylkesorganisasjoner	75 584 000
	75	Fylkesungdomsorganisasjoner	22 451 000
	76	Sentrale ungdomsorganisasjoner	8 927 000
Statens forvaltningsbedrifter
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-324 596 000
		1 Driftsinntekter	-5 820 000 000
		2 Driftsutgifter	2 270 404 000
		3 Avskrivninger	1 548 000 000
		4 Renter av statens kapital	1 677 000 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	262 700 000
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	61 200 000
	32	Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres	277 000 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	6 139 450 000
	34	Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres	850 000 000
	39	Byggelånsrenter, kan overføres	490 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	326 266 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	805 976 000
		Sum utgifter rammeområde 1	17 958 696 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker	21 300 000
3510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Diverse inntekter	42 427 000
	3	Brukerbetaling	70 350 000
3525		Statsforvalterne
	1	Inntekter ved oppdrag	185 294 000
3533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Diverse inntekter	5 140 000
3540		Digitaliseringsdirektoratet
	3	Diverse inntekter	2 285 000
	5	Bruk av nasjonale fellesløsninger	191 200 000
	7	Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn	136 000 000
		Sum inntekter rammeområde 1	653 996 000
		Netto rammeområde 1	17 304 700 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 510 post 1	kap. 3510 postene 2 og 3
kap. 525 post 1	kap. 3525 post 2
kap. 525 post 21	kap. 3525 post 1
kap. 533 post 1	kap. 3533 post 2
kap. 540 post 1	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 21	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 22	kap. 3540 post 5
kap. 540 post 23	kap. 3540 post 3
kap. 540 post 27	kap. 3540 post 4
kap. 540 post 29	kap. 3540 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan omdisponere

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.
2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.
3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan foreta bestillinger og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som bevilges under kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet, kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor vedtatte kostnadsrammer.

Brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan:

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. foreta bestillinger og pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 400 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VII

Kostnadsramme ombygging av Ring 1

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan starte opp arbeidet med ombygging av Ring 1 innenfor en kostnadsramme på 3 100 mill. kroner (kroneverdi per 1. juli 2023).

VIII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
540		Digitaliseringsdirektoratet
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter	124,1 mill. kroner

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.
2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.
3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.
4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene nettoføres på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

Diverse fullmakter vedrørende eiendom

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023 kan:

1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.
2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.
3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

3.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 1 er fastsatt til 17 314 700 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 29. november 2022 mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, forbedringer i tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer: enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner i året får også skattekutt sammenlignet med 2022. Flertallet understreker at forslaget til statsbudsjett fortsatt er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Dette flertallet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett fremfor å bruke mer skal prioritere tydeligere for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettforslaget ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Dette flertallet mener vårt velferdssamfunn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby brede universelle velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Dette flertallet vil styre offentlig sektor basert på verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Dette flertallet mener at det blir bedre velferdstjenester og tettere kontakt mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov. Folk på jobb i offentlig sektor har mye å være stolte av. De står på hver dag for fellesskapet og for at velferdsstaten skal gå rundt.

Dette flertallet vil peke på at det likevel er mange ansatte i velferdstjenestene som i dag bruker mer og mer tid på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Dette flertallet viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler at en tillitsreform i offentlig sektor skal bli et av regjeringens viktigste prosjekter. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante. Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene, og gi dem mer tid til primæroppgavene. Tillitsreformen innebærer at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder fra beslutningstaker til de som står i klasserommet eller på sykehjemmet for å utføre jobben. Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne. Dette flertallet imøteser dette arbeidet.

Dette flertallet viser til at Hurdalsplattformen varsler en forsterket og fornyet distriktspolitikk, blant annet med et løft for bredbåndsatsingen. Regjeringspartienes og Sosialistisk Venstrepartis forslag i budsjettforliket av 29. november 2022 om å styrke midlene til bredbånd med ytterligere 58 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2022, bidrar således til at flere personer raskere sikres tilgang til høyhastighets bredbånd.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til et grønt, nyskapende og bærekraftig næringsliv, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha en videre satsing på en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det må legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og at dette arbeidet derfor må forsterkes i årene som kommer.

Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform ved at de offentlige tjenestene flyttes nærmere innbyggerne. Disse medlemmer mener at ny teknologi må tas i bruk for at innbyggere og næringsliv skal kunne få gode offentlige tjenester også i fremtiden. Disse medlemmerviser til at samarbeid på tvers av sektorer, offentlig og privat, vil være avgjørende for å kunne utnytte potensialet i digitaliseringen. Disse medlemmer mener at morgendagens behov for offentlig sektor ikke løses med gårsdagens løsninger, og påpeker på den bakgrunn at innovasjon i offentlig sektor er viktig.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra må prioriteres. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et sterkt reelt selvstyre.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2023 som er omtalt i Innst. 2 S (2022–2023), og Høyres merknader der.

3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlig ansatte og gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer vil legge ned statsforvalteren og overføre oppgavene til kommunene. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå, fremfor å legge seg opp i detaljer som naturlig hører til det lokale selvstyret.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig for byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner i å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

Nettilgang i distriktene

Disse medlemmer viser til at utvikling av fibernettet og 5G-nettet er avgjørende for å legge til rette for næringsvirksomhet og tilflytting til distriktskommunene. God internettilgang bør være en selvfølge i distriktssatsingen. Det er viktig å bruke midler på tilstrekkelig internettsatsing. Disse medlemmer vil derfor understreke at man må sørge for bedre internettilgang i distriktene. Videre er det nødvendig å utvikle fibernett eller 5G i distriktene for at det skal være mulig for næringslivet å holde til også utenfor de mest sentrale strøk.

Nytt regjeringskvartal

Disse medlemmer viser til at prosessen med etablering av et nytt regjeringskvartal har vært en lang og vanskelig prosess der sikkerhet har vært viktig. Disse medlemmer er opptatt av en ryddig prosess der man får et godt sluttresultat med en forståelig og nøktern pengebruk. Disse medlemmer mener summen som det nå legges opp til å bruke på regjeringskvartalet, er for høy. Det er viktig å gå en ekstra runde for å se om man kan få til bedre løsninger, og for å redusere bruken av skattebetalernes penger. Disse medlemmer vil stoppe planene for nytt regjeringskvartal for å vurdere andre og billigere løsninger enn dem som er foreslått av regjeringen.

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2023 som vil verne om dette, og foreslår kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden og fellesskapet. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater. Dette medlem mener dette må skje på både statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt på å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem viser til at det er behov for en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på kontrollsystemer basert på New Public Management.

Dette medlem viser til at konkurranseutsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde Stortinget ikke bør akseptere. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester må organiseres slik at de er underlagt demokratisk styring og kontroll. Dette medlem viser til Innst. 75 L (2020–2021) og forslag om å sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge. Dette medlem understreker betydningen av å etablere en offentlig drevet skytjeneste for offentlig virksomhet.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og rapportering.

Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møte med statlig forvaltning. Dette gjør seg også gjeldende på flere områder i både statlig og kommunal sektor. Dette medlem mener regjeringen må ta dette på største alvor, og styringen av forvaltningen må endres som en konsekvens av dette.

Dette medlem mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å kvalifisere og ansette personer med innvandrerbakgrunn og mennesker med funksjonsvariasjoner. Det er viktig at regjeringen systematisk jobber med rekrutteringsarbeid og langsiktig kompetanseheving for de arbeidsledige.

Dette medlem mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Det er viktig at offentlige etater og virksomheter bruker anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling og stimulering av lokalt og regionalt næringsliv. Det offentlige er en meget stor innkjøper av varer og innenfor bygg og anlegg. Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelingsbrev, rundskriv, lovverk, anbud og bevilgninger gis klare føringer om å gjøre innkjøpene grønnere. Dette medlem mener regjeringen må forplikte seg til å følge opp dette i egen virksomhet. I en overgangsfase kan det bety økte kostnader, og det forutsetter at regjeringen tar høyde for dette også i rammene som foreslås i kommuneproposisjonen for 2024. Tilsvarende føringer om å gjøre innkjøpene bærekraftige må også legges overfor kommuner og fylker.

3.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man har omdisponert midler fra kongehuset og godtgjørelsen til regjeringsmedlemmer til mer prioriterte områder. Dette medlem viser til at man har foreslått å nedskalere byggeprosjektet Ocean Space Center og kutte utgifter til regjeringskvartalet tilsvarende 615 mill. kroner. Dette medlem viser til at man i Rødts alternative statsbudsjett har styrket tilskuddsordningen for økt valgdeltakelse.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2022–2023), der det går fram at posten dekker driftsutgifter for kontoret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at det ikke lenger er behov for posten, da Koronakommisjonen har levert sin siste rapport.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

3.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2022–2023), der det går fram at posten skal dekke godtgjøring til regjeringsmedlemmene, statssekretærene og politiske rådgivere. Komiteen merker seg at fra 2023 overtar politiet ansvaret for kostnader knyttet til sikkerhetstiltak for regjeringen, og derfor er det foreslått en reduksjon på posten med 5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 440 Politiet, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å kutte i godtgjørelsen for medlemmer av regjeringen med 20 pst. sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem vil påpeke at politikerlønningene over altfor lang tid har vokst seg for store. Derfor mener Rødt at også godtgjørelsen for medlemmer av regjeringen må reduseres.

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Komiteen viser til Prop. 1 S (2022–2023), der det går fram at bevilgningen går til lønns- og driftsutgifter hos Regjeringsadvokaten.

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Komiteen viser til Prop. 1 S (2022–2023), der det framgår at posten dekker inntekter i saker der staten blir tilkjent saksomkostninger. Komiteen merker seg at behovet for spesialkompetanse innenfor menneskerettigheter, EØS-rett og allmenn folkerett øker.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

Det kongelige hus

3.3.5 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til at bevilgningene dekker apanasjen, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 utgjør 253,9 mill. kroner for 2023.

3.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der man foreslår å kutte i apanasjen med 25 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader. Økningen til Det kongelige hoff skyldes i hovedsak behov for leie av nye lagerlokaler til de statlige kongelige samlingene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å ikke øke bevilgningen på posten slik regjeringen gjør i sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

3.3.6 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

3.3.6.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en bevilgning på 11,6 mill. kroner for 2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å kutte i apanasjen med 25 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.7 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

3.3.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.7.2 Post 70 Kompetanseutvikling mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.7.3 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.7.4 Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen vil vise til prioriteringer og budsjettforslag for 2023, hvor det fremkommer av budsjettproposisjonen at DSS skal videreføre arbeidet med felles saks- og arkivsystem for departementene, bidra i arbeidet med program for ny felles IKT-plattform for departementene, bidra i arbeidet med nytt regjeringskvartal, herunder nytt kontrollsenter for post og varer, og bidra i oppfølgingen av ny strategi for departementsfellesskapet for perioden 2021–2025.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023.

Komiteens medlem fra Rødt er glad for at regjeringen har skrotet ABE-reformen. Dette medlem vil likevel rette oppmerksomheten mot Norsk Tjenestemannslag (NTL) sitt høringssvar der de er kritiske til at det foreslås såkalte målrettede kutt i form av kutt i reiseutgifter og kutt i kostnader til arealer. Dette medlem mener regjeringen må følge nøye med for å unngå at kuttet rammer virksomhetenes mulighet til å løse sine samfunnsoppdrag. Dette medlem viser videre til høringssvaret fra NTL, der det etterlyses en helhetlig plan fra regjeringen for å ta tilbake privatiserte tjenester i egenregi. Dette medlem viser til at private tilbydere benyttes i stor grad til tjenester innen renhold, IKT, juridisk rådgivning på personalområdet og omstilling i statlig sektor. Dette medlem er av den oppfatning at mest mulig skal gjøres i egenregi i statlig sektor.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for å ta tilbake privatiserte tjenester i egenregi i statlig sektor samt å pålegge statlige virksomheter å redusere bruken av private tilbydere på områder virksomhetene kan utføre med egne ansatte.»

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.3 Post 22 Fellesutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer,kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man kutter i bevilgningene til regjeringskvartalet med 500 mill. kroner sammenliknet med regjeringens budsjettforslag.

3.3.9 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

3.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.2 Post 3 Brukerbetaling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10 Kap. 525 Statsforvalterne

Komiteen viser til at statsforvalteren er kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Statsforvalterembetene utfører fagoppgaver for tretten departementer og ti direktorat/tilsyn.

Komiteen registrerer at Statsforvalterens fellestjenester (STAF) har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for statsforvalterne.

Komiteen viser til at statsforvalteren er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut ifra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer og samordning av statens styring av kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der Fremskrittspartiet vil flytte store midler fra statsforvalteren og over til kommunene. Disse medlemmer mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål, og at flytting av makt fra stat til kommunene er med på å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer dersom samfunnet skal lykkes med tilflytting til distriktene. Statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åpningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Fremskrittspartiet vil legge ned statsforvalterembetet helt uten å ta høyde for hverken kostnader, prosess eller oppsigelsestid for ansatte. Flertallet vil vise til at det må forventes at Fremskrittspartiet finansierer en slik prosess i sin helhet. Flertallet vil understreke at konsekvensen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ville være at alle ansatte i både fylkeskommuner og statsforvalterembeter hadde vært arbeidsledige om bare få uker. Flertallet vil også påpeke at overføring av oppgaver ikke gjøres med et tastetrykk, men ville kreve en overgangstid som Fremskrittspartiet heller ikke har gjort rede for i sitt alternative statsbudsjett. Flertallet mener derfor dette er blant flere forslag fra Fremskrittspartiet det er vanskelig å ta på alvor. Flertallet mener det er mange gode argumenter for å se på muligheten til å flytte oppgaver fra statsforvalter til for eksempel fylkeskommunene, men at det må gjøres på en god og grundig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringspartiene i merknader har kraftig ordbruk om Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, som foreslår kutt i offentlige utgifter med nedlegging av statsforvalter og fylkeskommuene. Det er feil som det står i disse merknadene, at alle ansatte blir arbeidsledige. Faktum er at kuttet på fylkeskommunen kun omhandler administrasjon i sentralleddet og fylkespolitikere, ikke tjenesteyting i opplæring, samferdsel, tannhelse osv. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiets forslag, som er i tråd med partiprogrammet, viser en retning der partiet vil organisere landet uten fylkeskommuner og statsforvaltere, men heller med sterkere kommuner. Disse medlemmer registrerer ikke samme engasjement fra regjeringspartiene når det gjelder effekten av deres eget budsjettforslag på ansatte i privat sektor som blir kraftig berørt. Det gjelder ansatte i private barnehager, i institusjoner som leverte tjenester innenfor fritt behandlingsvalg, eller ansatte innen videreforedling av fisk som noen eksempler.

3.3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.11 Kap. 3525 Statsforvalterne

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

3.3.11.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapitlet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

3.3.12.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å kutte posten med 72 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.12.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å kutte posten med 115 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.12.3 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023.

3.3.12.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.13 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige kongelige eiendommene som H.M. Kongen har disposisjonsrett til.

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man foreslår å kutte posten med 10 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader. I 2023 vil bygningsmessig rehabilitering av Gamlehaugen og Stiftsgården, restaurering og rehabilitering i Stallbygget og istandsetting av Stallgården med omkringliggende areal ved Det kongelige slott bli prioritert.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man kutter posten med 10 pst. sammenliknet med regjeringens forslag.

3.3.14 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at kapitlet omfatter forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm. og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer, Bygdøy kongsgård og det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøya. Statsbygg skal utøve faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep ved flere av eiendommene. Statsbygg utarbeider løpende tilstandsanalyser og har en plan for en bærekraftig kulturminnefaglig sikring av porteføljen i en ti-årsperiode (2020–2029). Det er fra 2019 satt av 35 mill. kroner årlig til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere av de historiske bygningene har høye oppvarmingskostnader som det ikke blir gjort noe med, siden Stortinget har stemt ned Fremskrittspartiets forslag om makspris på strøm. Derfor er dette en stor ekstrabelastning for drifterne av bygningene som staten bør bidra mer til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi strømstøtte til kulturhistoriske eiendommer og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

3.3.14.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15 Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.15.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at det i all hovedsak føres inntekter fra parkering ved Bygdøy kongsgård på denne posten.

3.3.16 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det er et stort potensial for å utnytte ny og digital teknologi for å tilby innbyggerne enda bedre og mer brukervennlige tjenester og legge til rette for at nye bedrifter kan starte opp basert på nye forretningsmodeller. Disse medlemmer viser til at Startoff er en ordning som gjør at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartsmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette utvikles nyanskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Disse medlemmer viser til at målet er å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å øke satsingen på post 21 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.16.3 Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.4 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger,kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til høringen, hvor bruken av eInnsyn ble brakt opp av Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund. Dette medlem mener det er svært viktig at eInnsyn blir implementert i alle landets kommuner og fylkeskommuner snarest for å sikre økt innsyn i beslutninger som angår allmennheten.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 utrede hvordan alle landets kommuner og fylkeskommuner skal bli tilknyttet eInnsyn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

3.3.16.5 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.6 Post 26 Stimulab,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til Stimulab med 16 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette kuttet vil gå ut over arbeidet for en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer viser videre til at Stimulab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. Stimulab skal prioritere prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har problemstillinger som lett «faller mellom flere stoler» på grunn av sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet som for eksempel livshendelsene som er beskrevet i «Én digital offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025». Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å øke satsingen på post 26 med 16 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.16.7 Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.8 Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.9 Post 71 IT-standardisering

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

3.3.17.1 Post 3 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17.2 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.18 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet både har tilsyns- og ombudsoppgaver, der tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes opp. Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. Komiteen viser til at både tillit og sikkerhet er verdier som skal ivaretas i arbeidet med personvern. Komiteen ønsker å påpeke at teknologi og digitalisering kan utfordre personvernet, men at det også kan gi nye muligheter å sikre personvernet på.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

3.3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.19 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet. Oppgaven er en del av den nasjonale håndhevingen av personvernregelverket. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år.

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader. Det foreslås i proposisjonen å bevilge 2,6 mill. kroner.

3.3.20 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av moderpartiets stemmeandel gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Tilskuddet skal sikre at politiske partier kan løse sine kjerneoppgaver.

3.3.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.2 Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket av 29. november 2022 mellom disse partiene er foreslått å øke bevilgningen til politiske partier med 10 mill. kroner mot en tilsvarende samlet reduksjon for Stortinget og partigruppene på Stortinget. Flertallet foreslår derfor at kap. 577 post 70 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å øke satsingen på post 70 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor man kutter i støtten til politiske partier med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å fordele disse til andre formål.

3.3.20.3 Post 71 Kommunale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.4 Post 73 Fylkesorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.5 Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.6 Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Statens forvaltningsbedrifter

3.3.21 Kap. 2445 Statsbygg

3.3.21.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.2 Post 30 Prosjektering av bygg,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i budsjettforliket mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene av 29. november 2022 er omtalt at fellesprosjektet på Dokken mellom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal fortsette. Disse medlemmer støtter dette og mener at en slik samlokalisering er bra for landet og bygger opp under havbyen Bergen. I tillegg til lokalisering av Akvariet i dette området vil det være bra for helheten. Disse medlemmer forutsetter at staten videre er positiv til å inkludere Akvariet i planene for utviklingen. For å sikre fremdrift og forankring i Stortinget fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 redegjøre for Stortinget for hvordan regjeringen ser for seg å realisere fellesbygget på Dokken i Bergen for Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.»

3.3.21.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår å utvide Romerike fengsel, avdeling Ullersmo som en del av erstatningskapasiteten for nytt Oslo fengsel. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har lansert et forslag til løsning hvor fengselskapasiteten deles mellom tre lokaliteter. I vedtak 507 den 28. april 2022 ba Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om plassering av nytt Oslo fengsel før endelig beslutning fattes. Disse medlemmer avventer at regjeringen fremmer sak for Stortinget, og vil derfor utsette utvidelsen av Romerike fengsel, avdeling Ullersmo. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å kutte posten med 61,2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.21.4 Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.5 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen vil vise til at driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehald av eigedomane og dessutan avskrivingar og renter av statens kapital. Komiteen vil vidare vise til at Statsbygg kan fordele midlane på posten mellom dei ulike prosjekta, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjektet i 2023. Komiteen vil vise til at for nærare omtale av nytt regjeringskvartal blir det vist til programkategori 13.00, mål 3 Eit sikkert og effektivt nytt regjeringskvartal.

Komiteen vil vise til at det i 2021 blei brukt 993,3 mill. kroner på posten. Dei største prosjekta var energiløysing for nytt regjeringskvartal, nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana (NB Fjellanlegget), nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa og rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel. Komiteen merkar seg at Saemien Sijte på Snåsa blei ferdigstilt i 2021, mens prosjektet NB Fjellanlegget blei ferdigstilt i 2022.

Komiteen vil vidare vise til at det blir foreslått å løyve 6 139,5 mill. kroner til Statsbygg på post 33 til vidareføring av ordinære byggeprosjekt i 2023. Komiteen viser elles til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at prosessen med etablering av et nytt regjeringskvartal har vært en lang og vanskelig prosess der sikkerhet har vært viktig. Disse medlemmer er opptatt av en ryddig prosess der man får et godt sluttresultat til en forståelig og nøktern pengebruk. Disse medlemmer mener summen som det nå legges opp til å bruke på regjeringskvartalet, er for høy. Det er viktig å gå en ekstra runde for å se om man kan få til bedre løsninger, og for å redusere bruken av skattebetalernes penger. Disse medlemmer vil stoppe planene for nytt regjeringskvartal for å vurdere andre og billigere løsninger enn dem som er foreslått av regjeringen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der bevilgningen på post 33 kuttes med 2 mrd. kroner.

3.3.21.6 Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.7 Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.8 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.9 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.22 Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor Statens forvaltningsbedrifter

3.3.22.1 Post 40 Salgsinntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det er foreslått å selge Bankplassen 4, og det er derfor foreslått å øke kap. 5447 post 40 med 450 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	Komiteens tilråding (Ap, Sp og SV)	H	FrP	SV	R
Utgifter rammeområde 1 (i tusen kroner)
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje	13 904	13 904(0)	13 904(0)	13 904(0)	8 904(-5 000)	10 404(-3 500)
	50	Det kongelige hoff	240 008	240 008(0)	240 008(0)	240 008(0)	225 008(-15 000)	228 368(-11 640)
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje	11 572	11 572(0)	11 572(0)	11 572(0)	6 572(-5 000)	8 672(-2 900)
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	97 084	97 084(0)	97 084(0)	87 084(-10 000)	85 084(-12 000)	97 084(0)
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	176 589	176 589(0)	176 589(0)	156 589(-20 000)	156 589(-20 000)	170 749(-5 840)
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	697 588	697 588(0)	697 588(0)	657 588(-40 000)	697 588(0)	697 588(0)
525		Statsforvalterne
	1	Driftsutgifter	1 931 161	1 931 161(0)	1 931 161(0)	0(-1 931 161)	1 931 161(0)	1 931 161(0)
	21	Spesielle driftsutgifter	185 294	185 294(0)	185 294(0)	0(-185 294)	185 294(0)	185 294(0)
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg	87 000	87 000(0)	87 000(0)	87 000(0)	87 000(0)	15 000(-72 000)
	33	Videreføring av byggeprosjekter	2 505 950	2 505 950(0)	2 505 950(0)	2 505 950(0)	2 505 950(0)	2 390 950(-115 000)
	36	Kunstnerisk utsmykking	34 000	34 000(0)	34 000(0)	14 000(-20 000)	34 000(0)	34 000(0)
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter	30 129	30 129(0)	30 129(0)	30 129(0)	30 129(0)	27 029(-3 100)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	39 304	39 304(0)	39 304(0)	39 304(0)	39 304(0)	35 404(-3 900)
540		Digitaliseringsdirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter	12 683	12 683(0)	22 683(+10 000)	12 683(0)	12 683(0)	12 683(0)
	26	Stimulab	4 925	4 925(0)	20 925(+16 000)	4 925(0)	4 925(0)	4 925(0)
577		Tilskudd til de politiske partier
	70	Sentrale organisasjoner	311 133	321 133(+10 000)	321 133(+10 000)	311 133(0)	311 133(0)	301 133(-10 000)
2445		Statsbygg
	30	Prosjektering av bygg	262 700	262 700(0)	262 700(0)	262 700(0)	272 700(+10 000)	262 700(0)
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter	61 200	61 200(0)	0(-61 200)	61 200(0)	61 200(0)	61 200(0)
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter	6 139 450	6 139 450(0)	6 139 450(0)	4 139 450(-2 000 000)	6 139 450(0)	5 639 450(-500 000)
		Sum utgifter rammeområde 1	17 958 696	17 968 696(+10 000)	17 933 496(-25 200)	13 752 241(-4 206 455)	17 911 696(-47 000)	17 230 816(-727 880)
Inntekter rammeområde 1 (i tusen kroner)
5447		Salg av eiendom utenfor statens forvaltningsbedrifter
	40	Salgsinntekter	0	0(0)	450 000(+450 000)	0(0)	0(0)	0(0)
		Sum inntekter rammeområde 1	653 996	653 996(0)	1 103 996(+450 000)	653 996(0)	653 996(0)	653 996(0)
		Sum netto rammeområde 1	17 304 700	17 314 700(+10 000)	16 829 500(-475 200)	13 098 245(-4 206 455)	17 257 700(-47 000)	16 576 820(-727 880)
		Avvik fra rammevedtak	-10 000	0	-485 200	-4 216 455	-57 000	-737 880

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

3.1 Innledning

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.2.6 Generelle merknader fra Rødt

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

3.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

3.3.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

3.3.5 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

3.3.5.1 Post 1 Apanasje

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff

3.3.6 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

3.3.6.1 Post 1 Apanasje

3.3.7 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

3.3.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

3.3.7.2 Post 70 Kompetanseutvikling mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

3.3.7.3 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

3.3.7.4 Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

3.3.8 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

3.3.8.3 Post 22 Fellesutgifter

3.3.8.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold,kan overføres

3.3.8.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer,kan overføres

3.3.9 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

3.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

3.3.9.2 Post 3 Brukerbetaling

3.3.10 Kap. 525 Statsforvalterne

3.3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.10.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

3.3.11 Kap. 3525 Statsforvalterne

3.3.11.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

3.3.12 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

3.3.12.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

3.3.12.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

3.3.12.3 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

3.3.12.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3.3.13 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

3.3.14 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.14.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

3.3.15 Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.15.1 Post 2 Diverse inntekter

3.3.16 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

3.3.16.3 Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

3.3.16.4 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger,kan overføres

3.3.16.5 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

3.3.16.6 Post 26 Stimulab,kan overføres

3.3.16.7 Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt,kan overføres

3.3.16.8 Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn,kan overføres

3.3.16.9 Post 71 IT-standardisering

3.3.17 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

3.3.17.1 Post 3 Diverse inntekter

3.3.17.2 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

3.3.17.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

3.3.18 Kap. 545 Datatilsynet

3.3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.19 Kap. 546 Personvernnemnda

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.20 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

3.3.20.1 Post 1 Driftsutgifter

3.3.20.2 Post 70 Sentrale organisasjoner