3.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til oversikten
i Meld. St. 4 (2022–2023) som viser anmodnings- og utredningsvedtak
fra henholdsvis Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet,
Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det
vises videre til omtale av de ulike anmodningsvedtakene i de respektive
departements budsjettproposisjoner, jf. Prop. 1 S (2022–2023).
Komiteen registrerer at det
fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) for de nevnte departementene at
regjeringen anså at oppfølgingen av i alt 60 anmodnings- og utredningsvedtak
(ASD 49 og KUL 11) under rammeområdet 7 ikke er avsluttet. Komiteen legger
til grunn at arbeidet med oppfølging av disse vedtakene videreføres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i
budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen
ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens
konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort
ved behandlingen av Meld. St. 4 (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til Vedtak 409, 3. mars
2022, i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 160 S (2021–2022),
jf. Representantforslag 45 S (2021–2022), som en ikke anser for
tilstrekkelig fulgt opp. En del av vedtaket var følgende:
«Tilrettelagt oppfølging
for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være
av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres
i HELT MED-modellen.»
Disse medlemmer merker seg
videre at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 omtaler
ny VTA-O-ordning på følgende måte:
«[t]ett oppfølging
av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter
ansettelse»
og videre:
«Oppfølgingen vil
da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid
en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne
få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.»
Disse medlemmer viser til
at regjeringen presiserer at oppfølgingen etter noe tid i hovedsak
vil overlates til virksomheten selv. Disse medlemmer mener dette
strider mot all den erfaringen som er gjort når det gjelder faktorer
som kan bidra til at slike arbeidsforhold kan fungere. Det dreier
seg om personer som i utgangspunktet står langt fra arbeidslivet,
men kan mestre dette når oppfølgingen fra en ekstern jobbspesialist
er tilstrekkelig god og omfattende og varer gjennom hele yrkeskarrieren. Disse medlemmer noterer
seg at regjeringen viser til en beredskap hvor virksomhetene skal
få støtte på kort varsel når det blir nødvendig. Det er imidlertid
ikke slik god oppfølging fungerer. Det holder ikke å rykke inn med
oppfølging først på det stadiet hvor arbeidsgiver melder om store
problemer. Disse medlemmer erkjenner
at det i de fleste tilfeller da allerede vil være for sent å redde
arbeidsforholdet, særlig fordi den som «rykker inn», ikke har opparbeidet
seg gode nok relasjoner og kunnskap om arbeidstaker og arbeidsgiver.
God oppfølging forutsetter at jobbspesialisten jevnt og trutt er
nærværende og kan fange opp utfordringer mens de enda er små og
håndterbare.
Disse medlemmer erkjenner
at en allerede nå kan slå fast at modellen regjeringen legger opp
til, ikke vil virke godt nok for målgruppen. Disse medlemmer er bekymret
for at andelen personer som ikke lykkes, grunnet manglende oppfølging,
vil bli vesentlig høyere enn i en modell med den typen oppfølging
HELT MED tilbyr. Det betyr at arbeidstakerne opplever nederlag,
og arbeidsgivere vil kvie seg for å ansette personer med nedsatt
funksjonsevne igjen. Disse
medlemmer erkjenner at ordningen, slik den er skissert, ikke
vil være egnet for å bidra til flere vellykkede arbeidsforhold for
personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv.
Disse medlemmer viser til
Vedtak 907, 11. mai 2021 der Stortinget ber regjeringen legge frem
en opptrappingsplan for VTA-plasser. Disse medlemmer viser til
at vedtaket ble truffet ved stortingets behandling av Innst. 351
S (2020–2021) jf. Representantforslag 130 S (2020–2021), der et
enstemmig storting stemte for forslaget våren 2021. Disse medlemmer peker
på at Stortinget ikke har fått presentert noen opptrappingsplan.
Videre viser disse medlemmer til
at representanter fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti beklageligvis
ikke fikk flertall for en forpliktende opptrappingsplan for flere
varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i både skjermet og ordinær
virksomhet under Stortingets behandling av Innst. 160 S (2021–2022)
jf. Representantforslag 45 S (2021–2022) om en opptrappingsplan
for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).
Disse medlemmer påpeker at
Vedtak 907, 11. mai 2021 ikke bør oppheves før regjeringen legger frem
en opptrappingsplan. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen
peker på forslagsdelen i Prop. 1 S (2022–2023). Disse medlemmer viser til
at det i proposisjonen står at det i 1. halvår 2022 i snitt ble gjennomført
om lag 12 450 tiltaksplasser. For 2023 foreslår regjeringen bevilgninger
som beregningsteknisk vil gi grunnlag for å gjennomføre om lag 12 300
plasser. Disse
medlemmer anser ikke den beregningstekniske reduksjonen på
150 plasser som noe som likner på en opptrappingsplan.
Disse medlemmer vil derfor
fremheve viktigheten av at det kommer på plass en forpliktende opptrappingsplan
som ikke er avhengig av at antall plasser økes i en budsjettenighet
med Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Vedtak 909, 11. mai 2021, i forbindelse
med Stortingets behandling av Innst. 379 S (2020–2021), jf. Representantforslag
154 S (2020–2021), og 156 S (2020–2021) som en ikke anser for å
være fulgt tilstrekkelig fulgt opp. Dette medlem viser til at
det ikke er laget nasjonale retningslinjer som sørger for at de
svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.
Videre viser dette medlem til
at tilgjengeligheten til Arbeids- og velferdsetaten er for dårlig,
jf. Helsetilsynets landsomfattende undersøkelse av tilgjengelighet
til sosiale tjenester i Nav fra 2022. Dette medlem viser også til
tall fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo som tyder på at flere
oppsøker frivillige organisasjoner fremfor Nav når de har behov
for akutt hjelp til mat og andre livsnødvendigheter. I denne situasjonen
finner dette
medlem det merkelig at regjeringen ikke vil følge opp et enstemmig
stortingsvedtak om nasjonale retningslinjer som kan gjøre de sosiale
tjenestene i Nav mer tilgjengelige for de svakeste brukerne.
Dette medlem viser til Vedtak
63, 24. november 2022, i forbindelse med Stortingets behandling
av Innst. 62 S (2022–2023), jf. Representantforslag 1 S (2022–2023). Dette medlem anser
dette vedtaket for å være mindre forpliktende enn Vedtak 909, 11. mai
2021. Dette medlem mener
derfor at Vedtak 909, 11. mai 2021 ikke bør oppheves før nasjonale
retningslinjer er kommet på plass.