Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked der det legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, og som blant annet sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at alle som kan jobbe, skal få muligheten til det. Derfor trenger vi en god skole med lavt frafall, tilgjengelig helsehjelp av høy kvalitet og et næringsliv som skaper de jobbene folk skal inkluderes i. Disse medlemmer peker på at enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand som styrker deres muligheter til å komme i jobb. Regjeringen Solberg arbeidet i hele regjeringsperioden med å sikre at færre faller utenfor og flere inkluderes i arbeids- og samfunnsliv.

Disse medlemmer peker på at det er svært stor mangel på arbeidskraft. Ifølge Navs bedriftsundersøkelse for 2022 mangler Norge 70 000 arbeidstakere. Samtidig står 250 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor både jobb og utdanning. Disse medlemmer mener derfor det må legges til rette for at flere kommer i arbeid, og at bedriftene har god tilgang på arbeidskraft.

I en tid hvor arbeidsledigheten er lav og bedriftene mangler folk, er det et behov for klok bruk av arbeidsmarkedstiltak, slik at den ledige arbeidskraften mobiliseres. Disse medlemmer peker derfor på viktigheten av at det satses på tiltak som effektivt bidrar til at flere av de som står utenfor, får en fot innenfor.

Disse medlemmer understreker at selv om antallet ledige som har behov for bistand, er lavere i perioder med fallende eller lav arbeidsledighet, er det fortsatt mange som uavhengig av konjunkturene vil trenge bistand. Om lag tre av fire tiltaksplasser går til personer med nedsatt arbeidsevne, som er vurdert å ha et mer omfattende behov for bistand til å komme i arbeid enn arbeidsledige ellers. Disse medlemmer understreker at arbeidsmarkedstiltak derfor er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken på tvers av konjunkturene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 prioriterer 1 000 flere tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne.

Disse medlemmer viser til at innleieandelen i Norge ligger godt under 2 pst. av den totale arbeidsstokken. Disse medlemmer mener at det må være adgang til å benytte innleid arbeidskraft, både fordi næringslivet har behov for det på grunn av sesongbaserte behov, og for å inkludere flere arbeidstakere i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet, og rundt 40 pst. av ansatte i bemanningsbransjen kommer fra arbeidsledighet. På denne bakgrunn er det desto større grunn til å sette spørsmålstegn ved regjeringens innleieinnstramminger, da disse stenger én av flere veier inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at en mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging av dem som trenger det mest. Det er derfor viktig å automatisere og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for dette. Disse medlemmer trekker frem den vellykkede automatiseringen av foreldrepengeordningen i Nav som ble gjennomført av regjeringen Solberg. Det har frigjort nærmere 200 saksbehandlere til andre saker. En målrettet satsing på IKT i Arbeids- og velferdsetaten vrir flere ressurser til hjelp som er tilpasset den enkeltes behov, og som bidrar til raskere overgang til arbeid.

Et inkluderende arbeidsliv

Disse medlemmer peker på at deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin familie. Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. Den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Disse medlemmer mener derfor at det viktigste man kan gjøre for å redusere forskjellene, er å sørge for at flere får muligheten til å jobbe. Disse medlemmer viser til Høyres visjon om et samfunn der alle kan delta, hvor det også legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg i 2018 etablerte inkluderingsdugnaden. Den ble årlig styrket for å få flere i arbeid. Disse medlemmer viser til at inkluderingsdugnaden la til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid. Samarbeid med relevante aktører og satsing på virkemidler som gjør det enklere for arbeidsgivere å ansette personer i målgruppen, er en viktig del av dette arbeidet.

Disse medlemmer merker seg at ulike studier har vist at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid. Regjeringen Solberg endret regelverk for arbeidsmarkedstiltak for å øke bruken av arbeidsmarkedstiltak som har høy overgang til ordinært arbeid, slik som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter. Endringene har økt bruken av lønnstilskudd.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg økte antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med om lag 3 000 i sin regjeringstid. Høyre har fulgt opp dette i sine alternative statsbudsjetter med forslag om 325 nye plasser i 2022 og ytterligere 1 000 plasser i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringens egen kartlegging stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser årlig. Disse medlemmer mener at alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette for at flest mulig får delta i det fellesskapet en arbeidsplass er.

Disse medlemmer viser til den rekordlave arbeidsledigheten og at flere bedrifter har stort behov for mer arbeidskraft. Allikevel er det for mange i yrkesaktiv alder som av ulike grunner har problemer med å få innpass i arbeidslivet. Disse medlemmer merker seg at særlig utsatte arbeidssøkere er unge, innvandrere og personer som mangler formell kompetanse, har helseutfordringer eller har hull i CV-en. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å styrke inkluderingen i arbeidslivet og prioriterer tiltak som arbeidstrening, lønnstilskudd, kompetansetiltak og individuell jobbstøtte for å hjelpe flere i jobb.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solbergs integreringsløft har lagt bedre til rette for at innvandrere kommer i jobb og blir aktive deltakere i samfunnet.

Økonomisk og sosial sikkerhet

Disse medlemmer viser til at økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener at velferdssamfunnet alltid skal stille opp for de som trenger det mest. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg styrket samfunnets sosiale sikkerhetsnett, blant annet gjennom en stor satsing på barnefamilier og en inkluderingsdugnad i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at arbeidsdeltakelse er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom og redusere forskjeller. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at velferdsordninger, insentiver til omstilling og inkludering av flere i arbeid må spille sammen. Arbeid gir inntekt og fellesskap og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier. Kompetanse og utdanning øker videre mulighetene på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer peker på at utenforskap ikke bare svekker velferdsstatens bærekraft, men også forsterker fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som regjeringen Solberg la frem i juni i 2021. Meldingen beskriver både årsaker til at folk faller utenfor, og tiltak for å motvirke dette. Disse medlemmer fremmet sammen med representanter fra Fremskrittspartiet og Venstre Representantforslag 212 S (2021–2022) om å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb. Representantforslaget inneholdt flere av regjeringen Solbergs forslag fra Meld. St. 32 (2020–2021).

Disse medlemmer viser til at en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene er viktige virkemidler for å hindre utenforskap og bidra til at folk kommer inn i eller tilbake i arbeid. Ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige aktører med et mangfold av virkemidler som bidrar til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, blant annet ved å få flere inn i arbeidslivet og hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer.

Disse medlemmer viser til at en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, mottar en helserelatert ytelse, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener at det er grunn til å bekymre seg over den samlede veksten i disse to ytelsene blant personer under 30 år i løpet av de siste tjue årene. Det er viktig at unge mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet får rask og riktig oppfølging for å komme inn i arbeid, aktivitet eller utdanning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la vekt på å kunne kombinere trygd og arbeid. Regjeringen Solberg gjorde flere endringer i inntektssikringsordningene for å oppnå et bedre og mer målrettet stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. Disse medlemmer viser også til at plikten for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år ble innført i 2017.

Disse medlemmer viser til at det fra 2006 ble lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle arbeidstakere som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter opp under målene med pensjonsreformen, samt legger til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet, og et robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre ikke bare insentiver til arbeid, men også økonomisk og sosial bærekraft.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha et samfunn med små forskjeller. Videre mener disse medlemmer at det viktige arbeidet med å redusere fattigdom og bidra til sosial mobilitet må fortsette. Flere må inkluderes i arbeidslivet, og risikoen for at levekårsutfordringer går i arv, må reduseres. Arbeid gir inntekt og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det i likhet med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti foreslås en engangsutbetaling på 3 000 kroner til uføre på minstesats. En slik utbetaling vil hjelpe noen av de som har minst, til å klare økningen i utgifter som følge av prisstigning og økende renter.

Videre viser disse medlemmer til Høyres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått igangsetting av arbeidet med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning.

Det er behov for å bedre tilbudet om og tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i arbeids- og velferdsforvaltningen. Dagens tjenestetilbud innen økonomisk rådgivning bygger i hovedsak på personlig oppmøte på Nav-kontoret. I en tid der mange sliter med økte utgifter og gjeld, mener disse medlemmer at det er særlig viktig å prioritere de mange som sliter økonomisk, og at digital rådgivning gjør tilbudet tilgjengelig for flere.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer viser til at useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet ellers. Den enkelte arbeidstaker risikerer å måtte jobbe under uverdige forhold, og seriøse virksomheter risikerer å bli utkonkurrert av useriøse aktører som ikke forholder seg til spillereglene. Disse medlemmer mener at arbeidslivskriminalitet er tyveri fra fellesskapet. For samfunnet er konsekvensen både tapt verdiskaping, et svekket grunnlag for velferden og et uverdig arbeidsliv. Disse medlemmer viser til at kampen mot arbeidslivskriminalitet var en av regjeringen Solbergs øverste prioriteringer i arbeidslivspolitikken.

Regjeringen Solberg satset på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser for eksempel til at det har blitt innført straffeansvar for lønnstyveri, at strafferammen i arbeidsmiljøloven ble økt fra tre til fem år, og at det ble lagt til rette for at samarbeidsetatene i større grad kan dele taushetsbelagt informasjon seg imellom. Arbeidstilsynet har også fått utvidet sitt mandat til å forfølge ulovlig innleie av arbeidskraft.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 prioriterer kampen mot arbeidslivskriminalitet ved å styrke Arbeidstilsynet og omprioriterer regjeringens avsatte midler til oppfølging av nytt innleieregelverk. Disse medlemmer mener det er viktigere å gjennomføre flere kontroller med dagens regler og å slå hardere ned på kriminelle aktører fremfor å stramme inn overfor hele næringslivet og dermed gjøre det vanskeligere for de seriøse. Disse medlemmer viser til at Høyre på denne bakgrunn ikke støtter innføringen av nye og strenge regler for innleie gjennom bemanningsbyrå, og at denne omprioriteringen av midler til Arbeidstilsynet er en naturlig følge av dette.

Disse medlemmer registrerer at mye har skjedd siden dagens øvre gebyrgrense for overtredelsesgebyr ble vedtatt i 2013. Kriminaliteten blir stadig mer kompleks og aktørene mer profesjonelle. Disse medlemmer er videre kjent med at store aktører med solid økonomi kan oppnå store besparelser og gevinster som følge av alvorlige brudd på reglene. Det man sparer på manglende lønnsutbetaling til ansatte, overtredelse av stansingsvedtak eller andre brudd, kan i flere tilfeller overgå det maksimale gebyret Arbeidstilsynet kan ilegge.

Disse medlemmer understreker betydningen av å slå hardere ned på kriminelle aktører som begår grove brudd på arbeidslivets regler. Disse medlemmer understreker derfor at Arbeidstilsynet – innenfor proporsjonalitetens grenser – ved grove brudd må benytte handlingsrommet og skjerpe nivået på de tvangsmulkter og overtredelsesgebyr som ilegges.

Disse medlemmer peker videre på viktigheten av den styrkede innsatsen mot arbeidslivskriminalitet gjennom regjeringen Solbergs etablering av syv a-krimsentre rundt i landet der personell fra Nav, Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet er samlokalisert. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S (2021–2022) om å opprette et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark, lokalisert i Alta. Disse medlemmer registrerer at a-krimsenteret i Alta åpnet i november 2022.

Disse medlemmer viser til viktigheten av et a-krimsenter i Alta. Utfordringene i Nord-Norge knyttet til a-krim er ganske like som i resten av landet, men det finnes i tillegg særlige utfordringer knyttet til fiskerinæringen. Det er derfor viktig at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet styrkes i denne delen av landet.

Disse medlemmer peker på at Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene, vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer vil fremheve at dette samtidig vil ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske virksomheter.

Disse medlemmer understreker at for å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom.

Stimulere til arbeid og målrettede ytelser

Disse medlemmer ønsker at arbeidslivet skal være trygt, fleksibelt og familievennlig, med plass til alle. Stadig flere står utenfor arbeidslivet, og antall eldre vil øke kraftig i årene fremover. For å sikre vår velferdsmodell for fremtiden mener disse medlemmer at det er nødvendig at alle bidrar etter evne. Virkemidlene må innrettes på en måte som gjør at arbeid alltid lønner seg. Slik får den enkelte utnyttet sin arbeidsevne, til nytte for både seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor det legges vekt på tiltak som både vil opprettholde formålet med velferdsytelsene, og som samtidig bidrar til å sikre bærekraften i ordningene fremover. Det innebærer at det ligger inne flere tiltak for å stimulere til arbeid og avvikling av flere særytelser til funksjonsfriske mennesker som i hovedsak bidrar til å forlenge utenforskap på passive ytelser. Det gjelder for eksempel overgangsstønad for enslige forsørgere. Disse medlemmer viser videre til at det er lagt inn forslag om harmonisering av ytelsesnivå mellom dagpenger og arbeidsavklaringspenger, som vil fjerne de økonomiske incentivene mot å aktivt søke seg mot helserelaterte ytelser.

Løfte alderspensjonistene

Disse medlemmer viser til at i tillegg til å målrette inntektssikringsordningene prioriterer Fremskrittspartiet å løfte alderspensjonistene. Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen ble innført i 2011, mot Fremskrittspartiets stemmer. Reformens reguleringsmodell førte til at alderspensjonen ble underregulert med 0,75 pst., noe som resulterte i at pensjonene har tapt seg i verdi, og at pensjonistene med det har tapt kjøpekraft. Under Stortingets behandling av Innst. 221 S (2020–2021), jf. Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonistene, i februar 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne underreguleringen, og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisveksten. Disse medlemmer mener likevel at det gjenstår flere grep for å gi pensjonistene et løft for å sikre en rettferdig pensjon og gode levekår. Gifte og samboende pensjonister får sin pensjon avkortet med ti pst. hvert eneste år. Tidligere var denne avkortningen på 15 pst., før Fremskrittspartiet i regjering fikk den redusert. Disse medlemmer mener det er grunnleggende urettferdig at pensjonister på grunn av sivilstatus får lavere pensjon enn de har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Derfor foreslår disse medlemmer å fjerne avkortningen for gifte og samboende over to år, der første skritt tas i 2023 med virkning fra 1. juli 2023.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon. Det er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å øke minstepensjonen med 7 500 kroner med virkning fra 1. juni 2023.

Trygghet i utrygge tider

Dette medlem viser til at mange nordmenn opplever en mer utrygg tilværelse i år enn i fjor. Det blir dyrere å leve. Mange har mistet sin økonomiske trygghet og har ikke lenger råd til de viktigste tingene. Energi- og matvareprisene øker, og renten er på vei opp. Når alle får det verre, er det de med minst fra før som rammes hardest. Derfor er dette medlem opptatt av å sikre folk i dyrtiden.

Dette medlem viser til at når levekostnadene øker, rammer det folk som har lite, hardest. Flere sliter med å få endene til å møtes, matkøene vokser, og for noen står valget mellom å betale for mat, medisiner eller strømregningen. Dette medlem viser til at husholdningene i snitt har fått 18 000 kroner mindre å rutte med i 2022, og at én av tolv har ikke råd til mat og enten må stå over måltider, oppsøke matstasjoner eller kontakte Nav for å få nødhjelp. I utrygge tider må det finnes trygghet i fellesskapet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke minstesatsen for uføretrygd med 3 000 kroner. Dette medlem mener at arbeidslinjen i årevis har utgjort en blind tro på at lavere ytelser og krav til aktivitet kan sørge for at både fattige og syke kan komme ut i jobb. Allikevel vet man at folk blir fattige av å være syke og syke av å være fattige, og derfor trenger vi en ny kurs hvor sosiale ordninger og ytelser sørger for at folk ikke blir fattige dersom de skulle bli syke eller skadet.

Dette medlem viser til at nivået på barnetillegget for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke har vært endret siden 2010, og at tillegget i dag utgjør kun 27 kroner per barn fem dager i uken. Dette medlem mener dette er altfor lavt, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2023, hvor det forslås å øke barnetillegget.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å reversere det usosiale forslaget til regjeringen om å svekke dagpengeordningen for arbeidsløse. Dette medlem mener at en slik innstramming straffer de som av ulike grunner ikke har sterkt fotfeste i arbeidslivet, og gjør det vanskeligere å få jobb og vanskeligere å få hjelp i utfordrende tider. Dette medlem mener at kuttet er dypt usosialt og vil føre til at 15 000 mennesker vil få mindre i dagpenger eller miste retten til dagpenger.

Et mer rettferdig pensjonssystem

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke minstepensjonen og garantipensjonen for enslige med 7 500 kroner. Dette medlem viser til at tall fra SSB viser at 74 pst. av enslige minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense (EU60), og mener derfor at det er nødvendig med en opptrappingsplan som sikrer et nivå på minstepensjonen som er over EUs fattigdomsgrense, for å forebygge fattigdom blant eldre. Dette medlem viser videre til at stadig flere vil motta garantipensjon fremfor minste pensjonsnivå i fremtiden, og at nivået på garantipensjonen bør harmoniseres med nivået på minste pensjonsnivå. Dette vil skape større solidaritet på tvers av generasjoner, slik at også unge i dag sikres et pensjonsnivå som minimum tilsvarer dagens minstepensjon.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås at uføre skjermes helt mot effekten av levealdersjusteringen, og hvor uføre gis opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell. Dette medlem viser til at folk som er syke og skadet eller av andre årsaker ikke kan jobbe frem til pensjonsalderen, ikke har den samme muligheten til å velge å stå lenger i arbeid for å kompensere for tapet som følge av levealdersjusteringen. Dette medlem viser til at uføre både har dårligere helse og lever gjennomsnittlig kortere enn den yrkesaktive befolkningen, og at dagens pensjonssystem er usosialt og urettferdig på flere områder.

Et mer inkluderende arbeidsliv

Dette medlem mener at kortere arbeidstid er nødvendig for mer rettferdig fordeling av helse, fritid og inntekt, og at kampen for heltid og redusert arbeidstid henger tett sammen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til en søknadsbasert ordning for erfaringer med kortere arbeidstid.

Dette medlem mener at det også er viktig at flere enn i dag får delta i arbeidslivet. Dette medlem mener at det bør prioriteres flere VTA-plasser for å få et mer inkluderende arbeidsliv hvor flere kan delta, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås en økning på 500 nye VTA-plasser.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Helt Med for å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at deler av midlene er bundet opp i inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres i 2023. Det omfatter blant annet innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, pågående evalueringer, forskningsavtaler og internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å styrke bevilgningen med 35 mill. kroner for 2023 til evaluering av et tidsavgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, som er nærmere omtalt under kap. 605 post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg startet det forberedende arbeid knyttet til å vurdere et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn. Dette ble lansert som et eget tiltak i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som ble lagt frem våren 2021. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at regjeringen innfører en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023) kap. 601, hvor post 21 om prøveprosjekt om arbeidstilpasset trygd kuttes med 35 mill. kroner.

Post 23 Tiltak for redusert deltid og økt heltidsandel

Komiteen viser til at det for 2023 foreslås en treårig satsing for perioden 2023–2025, som innebærer en ordning med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være hele, faste stillinger. Det er viktig å aktivt jobbe for å redusere ufrivillig deltid. Disse medlemmer peker på at under regjeringen Solberg avtok andelen deltidsansatte fra 26,4 pst. i 2013 til 24,6 pst. i 2020. Fra 2013 til 2020 ble det 90 000 flere heltidssysselsatte kvinner, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen – Statistisk Sentralbyrå (AKU). I samme periode sank andelen deltidssysselsatte kvinner fra 40 pst. til 35 pst.

Disse medlemmer mener at en søkbar pott til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid ikke er veien å gå. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble gjennomført ulike prosjekter og holdningsskapende tiltak mot ufrivillig deltid, særlig i helse- og omsorgssektoren. Et eksempel på dette er heltidserklæringen «Det store heltidsvalget» fra 2013, som ble fornyet i 2018 og 2021. Heltidserklæringen er signert av KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fellesorganisasjonen, som alle har forpliktet seg til å jobbe for å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er videre gjennomført flere prosjekter som har fokusert på alternative tilnærminger til organisering av turnus, for eksempel langvakter, bemanningsenheter og flerpoststillinger. Disse tiltakene har hatt effekt.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, i august 2021 tok initiativ til å intensivere arbeidet for mer heltid og mindre sykefravær i helsesektoren. Daværende helseminister, Bent Høie fra Høyre, tok til orde for å instruere helseregionene om å gjøre flere deltidsstillinger til heltidsstillinger, i tillegg til å nedsette et partssammensatt utvalg som skulle legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene. Utvalgets mandat skulle være å se heltid i sammenheng med behovet for bemanning, fremtidsrettet arbeidsdeling mellom ulike profesjoner, redusert vikarbruk og en turnus som tar hensyn til behovet for balanse mellom arbeid og fritid. En bemanningsnorm er ett av virkemidlene utvalget kunne vurdere. På grunn av regjeringsskiftet kort tid etter rakk ikke daværende helseminister å nedsette utvalget. Disse medlemmer håper regjeringen vil følge opp dette initiativet.

Det vises videre til Stortingets behandling av Innst. 53 L (2022–2023) jf. Prop. 133 L (2021–2022), der disse medlemmer fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere helseregionene til å intensivere arbeidet med å øke deltidsstillinger til heltid.

Stortinget ber regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg, med blant andre Norsk sykepleierforbund, som skal legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten.»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 601 post 23 ble foreslått redusert med 14,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. For 2023 foreslås posten styrket med 2 mill. kroner til Fair Play Bygg, som en del av en satsing til styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører bør ytterligere forsterkes. Et viktig bidrag i arbeidet med å avdekke og bekjempe slik kriminalitet gjøres av bransjene selv, og et godt eksempel på dette er Fair Play Bygg, og disse medlemmer støtter derfor bevilgningen til organisasjonen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprette 250 flere VTA-plasser i 2023, og at det bevilges til sammen 36,5 mill. kroner til dette formålet, herunder at bevilgningen økes med 9,1 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 605 post 1 økes med 9,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 605 post 1 ble foreslått redusert med 172,1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor det på kap. 605 post 1 settes av midler til 100 flere stillinger i Nav for å styrke saksbehandlingen, samt administrere flere tiltaksplasser, og kuttes i den rådgivende legetjenesten i Nav. Totalt foreslås det å redusere kap. 605 post 1 med 7,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Nav-brukere blir ivaretatt av et ombud, og er glad for at et Nav-ombud er under opprettelse etter at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for dette i forbindelse med behandlingen av Innst. 254 S (2019–2020), jf. Representantforslag 56 S (2019–2020). Hensikten er å bedre rettssikkerheten for brukere og kvaliteten på avgjørelser i arbeids- og velferdsforvaltningen. Feil i saksbehandlingen kan få store konsekvenser for de som rammes. En ombudsordning for dette området vil kunne både ivareta brukere og bidra til nødvendige forbedringer i forvaltningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette kommer på plass raskt, og at ordningen blir ubyråkratisk og brukervennlig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 605 post 21 økes med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, komme tilbake til Stortinget med et forslag om å starte etableringen av Nav-ombudet.»

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en varig økning av minste pensjonsnivå til enslige med 4 000 kroner, og at bevilgningen som følge av dette reduseres med 9 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 612 post 1 reduseres med 9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets behandling av Innst. 519 L (2020–2021), jf. Prop. 138 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordningen for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense), der det ble vedtatt å fjerne fratredelsesplikten for offentlig ansatte med særaldersgrenser, slik at nær en tredjedel av ansatte i offentlig sektor kan velge selv om de vil jobbe etter aldersgrensene, ikke være prisgitt arbeidsgivers avgjørelse. Disse medlemmer viser videre til Prop. 1 S (2022–2023), der regjeringen skriver:

«Opphevelsen av plikten til å fratre ved særaldersgrense innebærer ingen endringer i rettighetene til pensjon for personer med særaldersgrense.»

Disse medlemmer merker seg at dette sitatet står i sterk kontrast til retorikken som føres av enkelte partier når særaldersgrenser debatteres. Disse medlemmer stiller seg undrende til regjeringens ønske om å reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense. Disse medlemmer mener at samfunnsutviklingen har medført at det er på høy tid å tilpasse reglene for særaldersgrenser til dagens samfunn. Vi forventes å leve lenger, og dermed er det naturlig å anta at vi også er arbeidsdyktige i høyere alder enn tidligere.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 363 L (2021–2022), jf. Representantforslag 206 L (2021–2022) om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret, som beklageligvis ikke fikk flertall. Disse medlemmer viser til en spørreundersøkelse, arrangert av Forsvarets forskningsinstitutt, der åtte av ti svarte at de kunne tenke seg en fortsatt militær karriere om det hadde vært mulig. Videre sier om lag to tredjedeler av de militære særalderspensjonistene at de benytter seg av muligheten til å forlenge arbeidskarrieren enten heltid eller deltid andre steder.

Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål 558 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon av 18. oktober 2022 om at en oppheving av fratredelsesplikten i forsvarsloven vil kunne redusere utbetalingene.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 612 post 1 ble foreslått redusert med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet over mange år har arbeidet for å få fjernet avkortningen i uførepensjonen til gifte og samboende pensjonister. Avkortningen i grunnpensjon var 25 pst. for tjue år siden, men har over år blitt redusert takket være Fremskrittspartiet. Kampen for å sikre at pensjonistene skal få utbetalt egen opparbeidet pensjon, startet allerede da regjeringen Bondevik II forhandlet med Fremskrittspartiet om budsjettene på 2000-tallet. Fremskrittspartiet fikk da igjennom en reduksjon i avkortningen fra 25 pst. til 15 pst. – over tre år. I 2013 fikk partiet på nytt gjennomslag for en ytterligere reduksjon, fra 15 til 10 pst. Ved avkortning av pensjon for gifte og samboende pensjonister på 10 pst. ved en grunnpensjon på 106 399 kroner taper et vanlig par 10 640 kroner i pensjon hvert eneste år. Disse medlemmer ønsker å fjerne avkortningen over to år ved at første skritt tas med virkning fra 1. juli 2023.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, komme tilbake til Stortinget med et forslag om å halvere avkortningen av pensjoner i Statens pensjonskasse, med virkning fra 1. juli 2023.»

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 612 post 1 økes med 9,5 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omdisponeringen til 0-24-samarbeidet i Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 612 post 63 ble foreslått redusert med 8,61 mill. kroner. Kap. 226 post 64 (Ny) ble foreslått økt med tilsvarende beløp.

Post 70 Frivillig arbeid

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 621 post 70 foreslås økt med 11 mill. kroner for å øke tilskuddet til brukerstyrte organisasjoner som Nav-opprydningen, Stiftelsen Rettferd for taperne, FØL og liknende, og for å øremerke støtte til Kielland-nettverket.

Post 21 Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med at mange arbeidssøkere som er i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten, ikke har fullført videregående opplæring. Disse har økt risiko for varig utenforskap. Disse medlemmer ser det derfor som positivt at det av regjeringen Solberg ble foreslått økte midler til forsøk med en ny finansieringsordning som skulle bidra til at flere av Navs brukere får gjennomført tilrettelagt videregående opplæring. Disse medlemmer registrerer at det i statsbudsjettet for 2022 ble foreslått en bevilgning på 32,6 mill. kroner, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket for 2022 valgte å skrote.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti omsider tar grep for å rette opp sine feiltrinn og nå likevel velger å gjennomføre regjeringen Solbergs forslag. Samtidig registrerer disse medlemmer at bevilgningen i budsjettforliket for 2023 er 25 mill. kroner, som fortsatt innebærer et kutt på 7,6 mill. kroner fra regjeringen Solbergs foreslåtte satsing.

Disse medlemmer viser til at midler fra posten kan benyttes til forsøk med skoleprosjekt flere steder i landet, for eksempel etter modell fra Skoleprosjektet i Modum. Skoleprosjektets mål er å få ungdom, som ikke passer inn i det tradisjonelle skolesystemet, til å fullføre videregående skole og få fagbrev eller svennebrev og komme i fast jobb. Prosjekter som Skoleprosjektet baserer seg på å engasjere ungdom gjennom reelle prosjekter innen bygg og anlegg, og kan gjennomføres som et samarbeid mellom næringsliv, fylkeskommune og Nav.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 634 post 76 ble foreslått økt med 123,6 mill. kroner til 1 000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 634 post 76 økes med 227,7 mill. kroner, slik at antallet tiltaksplasser økes med 1 000 og tiltakspenger for ledige økes med 12 000 kroner i året.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprette 250 flere VTA-plasser i 2023. Det bevilges til sammen 36,5 mill. kroner til dette formålet, herunder at bevilgningen økes med 27,4 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 634 post 77 økes med 27,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at varig tilrettelagte jobber var en sentral prioritering for regjeringen Solberg og det ikke-sosialistiske flertallet med Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Antallet plasser har derfor blitt jevnlig økt, og senest høsten 2021 ble det innført 300 nye. Til sammen økte regjeringen Solberg antallet VTA-plasser med nærmere 3 000.

Disse medlemmer understreker at man med denne styrkingen nå kan gi arbeid til mer enn 12 000 personer som ellers ville stått utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmerviser til at det nå er flere VTA-plasser enn noen gang tidligere i historien, og dette må man fortsette å trappe opp.

Disse medlemmer viser til at regjeringens egen kartlegging, som svar på disse partiers og flertallets anmodningsvedtak i Stortinget, stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye VTA-plasser årlig. Disse medlemmer finner det derfor underlig at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 ikke var foreslått en eneste ny VTA-plass, og at regjeringspartiene slo seg til ro med en forventet faktisk nedgang. Disse medlemmer ser det som positivt at det omsider kom inn 250 jobber i budsjettforliket, men vil understreke det store gapet til det dokumenterte årlige behovet. Med budsjettforliket risikerer man at køene av unge folk med nedsatt arbeidsevne uten jobb vil øke, noe disse medlemmer finner uheldig. Alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette.

Disse medlemmer merker seg at i forbindelse med de senere års opptrapping av varig tilrettelagt arbeid har omtrent halvparten av veksten kommet i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O). Mens varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) følges opp av tiltaksbedrifter, følges personer i VTA-O-tiltaket opp av Nav. Disse medlemmer viser videre til kartleggingen gjort av Oxford Research, på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Her kommer det frem at VTA-O ofte har lav prioritet i Nav, både hva angår rekruttering av arbeidsgivere som ønsker å ansette, og graden av oppfølging av den enkelte VTA-O-arbeidstaker.

Disse medlemmer registrerer samtidig at tiltaksbedrifter og blant annet den ideelle aktøren HELT MED har vist at flere med nedsatt funksjonsevne og andre innenfor VTA-målgruppen kan jobbe i ordinært arbeidsliv, med noe bedre oppfølging overfor både arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener det er mulig å få enda større dynamikk inn i VTA-O-tilbudet ved at også andre aktører enn Nav får ansvar. Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi et mer sømløst tilbud, men også en større gjennomstrømming som kan frigjøre ledig kapasitet hos tiltaksbedrifter, til folk som i dag er i kø.

Disse medlemmer viser til Vedtak 407 og 409, 3. mars 2022, og anser ikke disse for tilfredsstillende innfridd med regjeringens forsøksprosjekt. Disse medlemmer understreker, i likhet med det Stortinget den gang gjorde, at den tilrettelagte oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fulgt opp i sine alternative statsbudsjetter, med forslag om 325 nye VTA-plasser i 2022 og ytterligere 1 000 plasser i 2023.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 634 post 77 ble foreslått økt med 109,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser hvor viktig det er for personer med nedsatt funksjonsevne å ha en jobb å gå til. Dette er en gruppe mennesker som bidrar stort til samfunnet på sine arbeidsplasser, enten det er i en skjermet bedrift eller ordinær virksomhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 634 post 77 ble foreslått økt med 73,15 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, komme tilbake til Stortinget med et forslag om å øke antall VTA-plasser med 400 plasser, hvorav 200 plasser i skjermet virksomhet og 200 plasser i ordinær virksomhet.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 634 post 77 økes med 55 mill. kroner, slik at antall tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) økes med 500.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg i 2021 innførte flere regelverksendringer for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Disse endringene medfører at Arbeidstilsynet blant annet har fått myndighet til å føre tilsyn med at arbeidsgiver utbetaler lønn via bank. Arbeidstilsynet fikk også myndighet til å forhåndsgodkjenne og gjennomføre etterfølgende tilsyn med virksomheter som tilbyr tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn. Disse medlemmer peker på at dette er viktige regelverksendringer som skal bidra til å sikre lønnsutbetalinger i alle bransjer, samt styrke seriøsiteten i bilbransjen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg også klargjorde den nye godkjenningsordningen for virksomheter som tilbyr tjenester innen bilpleie, hjulskift og hjullagring.

Disse medlemmer viser til at Arbeidstilsynet også forvalter andre godkjenningsordninger og registre som bidrar til økt seriøsitet, blant annet godkjenning av renholdsvirksomheter og registrering av bemanningsforetak. Regjeringen Solberg foreslo i 2017 viktige innstramminger i godkjenningsordningen for renholdsbransjen for å styrke seriøsiteten i denne bransjen. Disse medlemmer fremhever viktigheten av regelverksendringene fra 2021, som gir Arbeidstilsynet utvidet myndighet til å gi pålegg om utbetaling av forskriftsfestet minstelønn på områder som er omfattet av en allmenngjort tariffavtale.

Disse medlemmer ser det som positivt at det nye a-krimsenteret i Alta, som ble foreslått av regjeringen Solberg, nå er i gang. Arbeidslivskriminalitet var et viktig prioriteringsområde for regjeringen Solberg, og det vises til at siden 2013 har blitt opprettet hele åtte arbeidslivskriminalitetssentre. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Arbeidstilsynet har et tett samarbeid med de andre etatene i a-krimsenterne, herunder Skatteetaten, politiet og Nav.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 53 L (2022–2023), jf. Prop. 133 L (2022–2023) Endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid), der arbeidsgiver skal drøfte spørsmålet om deltidsansettelse med tillitsvalgte, og merker seg at Arbeidstilsynet blir bedt om å håndheve at dokumentasjons- og drøftingsplikten etterleves. Disse medlemmer registrerer at det kan beslaglegge kapasitet som tilsynet heller burde bruke på å avdekke alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og arbeidslivsrelaterte bestemmelser i straffeloven.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til innstramminger i innleie er dårlig utredet og vil få store konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser i hele landet. I stedet for å stramme inn mot hele næringslivet, og gjøre det vanskeligere for de seriøse, ønsker disse medlemmer i stedet å prioritere kampen mot arbeidslivskriminaliteten. Disse medlemmer omprioriterer derfor 25 mill. kroner til å heller gjennomføre flere kontroller av dagens regler og slå hardere ned på kriminelle aktører. Høyre foreslår i tillegg en ytterligere bevilgning på 20 mill. kroner, slik at styrkingen sammenliknet med 2022 blir 45 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at mye har skjedd siden dagens øvre gebyrgrense for overtredelsesgebyr ble vedtatt i 2013. Kriminaliteten blir stadig mer kompleks og aktørene mer profesjonelle. Disse medlemmer er videre kjent med at store aktører med solid økonomi kan oppnå store besparelser og gevinster som følge av alvorlige brudd på reglene. Det man sparer på manglende lønnsutbetaling til ansatte, overtredelse av stansingsvedtak eller andre brudd, kan i flere tilfeller overgå det maksimale gebyret.

Disse medlemmer understreker betydningen av å slå hardere ned på kriminelle aktører som begår grove brudd på arbeidslivets regler. Disse medlemmer understreker derfor at Arbeidstilsynet – innenfor proporsjonalitetens grenser – ved grove brudd må benytte handlingsrommet og skjerpe nivået på de tvangsmulkter og overtredelsesgebyr som ilegges.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 640 post 1 ble foreslått økt med 20 mill. kroner til økt innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 640 post 1 økes med 40 mill. kroner, slik at Arbeidstilsynet kan tilføres 40 nye stillinger, øremerket tilsynsvirksomhet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 640 post 21 økes med 5 mill. kroner – øremerket Fair Play Bygg Norge.

Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker betydningen av å slå hardere ned på kriminelle aktører som begår grove brudd på arbeidslivets regler. Disse medlemmer understreker derfor at Arbeidstilsynet ved grove brudd – innenfor proporsjonalitetens grenser – må benytte handlingsrommet til å ilegge større tvangsmulkter.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 3640 post 85 ble foreslått økt med 1,435 mill. kroner grunnet forslag om en 20 pst. økning av tvangsmulkt.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at mye har skjedd siden dagens øvre gebyrgrense for overtredelsesgebyr ble vedtatt i 2013. Kriminaliteten blir stadig mer kompleks og aktørene mer profesjonelle. Disse medlemmer er videre kjent med at store aktører med solid økonomi kan oppnå store besparelser og gevinster som følge av alvorlige brudd på reglene. Det man sparer på manglende lønnsutbetaling til ansatte, overtredelse av stansingsvedtak eller andre brudd, kan i flere tilfeller overgå det maksimale gebyret.

Disse medlemmer erkjenner at Arbeidstilsynets verktøykasse, herunder overtredelsesgebyret, i slike tilfeller mister sin effektive og preventive virkning. Disse medlemmer erkjenner derfor at det utvilsomt er behov for en betydelig heving av det øvre taket for Arbeidstilsynets overtredelsesgebyr.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av til Innst. 51 S (2022–2023), jf. Representantforslag 278 S (2021–2022), Vedtak 61, 24. november 2022 der:

«Stortinget ber regjeringen betydelig heve den øvre grensen for ileggelse av overtredelsesgebyr samt sørge for at arbeidslivskriminalitet av grov karakter skal rutinemessig politianmeldes.»

Disse medlemmer ser frem til at dette følges opp, og understreker betydningen av å slå hardere ned på kriminelle aktører som begår grove brudd på arbeidslivets regler. I påvente av regelendringene understreker disse medlemmer at Arbeidstilsynet allerede nå – innenfor proporsjonalitetens grenser – bør heve nivået på de overtredelsesgebyrene som ilegges innenfor dagens makstak.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 3640 post 86 ble foreslått økt med 5,718 mill. kroner grunnet forslag om en 20 pst. økning av overtredelsesgebyr.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens forslag til innstramminger i innleie, som er dårlig utredet og vil få store konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser langs hele kysten. Disse medlemmer merker seg at regjeringen på budsjettspørsmål 560 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon av 18. oktober 2022 svarer at:

«Petroleumstilsynet bruker om lag 1,1 prosent av driftsbudsjettet på oppfølging av nytt innleieregelverk.»

Disse medlemmer merker seg at dette overstiger regjeringens bevilgning. Med andre ord betyr regjeringens forslag at Petroleumstilsynet vil måtte prioritere innleieregler på bekostning av andre områder.

Disse medlemmer motsetter seg derfor de foreslåtte innstrammingene mot hele næringslivet, som vil gjøre det vanskeligere for de seriøse. Disse medlemmer ønsker heller å prioritere Petroleumstilsynets kamp mot arbeidslivskriminaliteten og forebygging av storulykkerisiko.

Disse medlemmer understreker at innsatsen for å forhindre storulykker på sokkelen fortsatt må ha høy oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket Petroleumstilsynet, slik at en fikk forbedret oppfølgingen av alvorlige hendelser, bedre brukerrettet kunnskapsdeling,samt økt læring og forbedring i næringen, som igjen var viktige bidrag for å redusere antall hendelser og derav redusere risikoen for storulykker.

Disse medlemmer registrerer at det for nye industrivirksomheter til havs må utarbeides nye risikobaserte og virksomhetstilpassede forskrifter, et arbeid som innenfor fornybar energiproduksjon til havs har startet – i samarbeid med partene. Disse medlemmer viser til at havvind har potensial for å utvikle seg til et nytt norsk industrieventyr. Det forutsetter imidlertid at man avklarer hvilke rammevilkår som skal gjelde, slik at aktørene vet hva man skal planlegge for. Disse medlemmer understreker derfor betydningen av at man så snart som mulig avklarer HMS-regelverket for offshore vind.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Petroleumstilsynet i sin oppfølging av næringen er tydelig i sin virkemiddel- og reaksjonsbruk og tar i bruk hele bredden av virkemidler i hele tilsynsområdet om nødvendig. Bruken av virkemidler og reaksjoner må innrettes slik at den samsvarer med alvorligheten i de forhold som avdekkes, og på en slik måte at virksomhetene tar sitt ansvar og sikrer etterlevelse av regelverket.

Disse medlemmer erkjenner at den endrede geopolitiske situasjonen som følge av Russlands invasjon av Ukraina blant annet har medført økt oppmerksomhet om energisikkerhet i Europa. Trusselbildet for petroleumssektoren har ytterligere aktualisert viktigheten av sikker drift på norsk sokkel. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen og Petroleumstilsynet følger dette arbeidet tett, og gjør de grep som er nødvendige for å trygge både energisikkerhet og de ansattes liv og helse.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 642 post 1 ble foreslått redusert med 2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der supplerende stønad foreslås avviklet og kap. 667 post 70 derfor reduseres med 435 mill. kroner.

Post 70 Overgangsstønad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at overgangsstønad i dag gis til funksjonsfriske mennesker hvor eneste særskilte utfordring er at mottaker av stønaden er alene med barn. Disse medlemmer mener det ikke er behov for en særskilt stønad for enslige forsørgere, og ser det som mer hensiktsmessig og rettferdig at disse henvises til ordinære studieordninger som Lånekassen, og eventuelt gis veiledning og ordinær oppfølging hos Nav.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2620 post 70 reduseres med 1 045 mill. kroner. Med dette foreslår disse medlemmer å avvikle overgangsstønaden for de som er i ordningen, fra 1. juni 2023 og stanse adgangen til nye søkere fra 1. januar 2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2620 post 70 foreslås økt med 68 mill. kroner for å øke overgangsstønaden med 0,1 G fra 1. januar 2023.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2620 post 72 ble foreslått redusert med 104 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønad og stønad til skolepenger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2620 post 73 ble foreslått redusert med 15 mill. kroner.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Komiteen understreker at sykepengeordningen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet som gir kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.

Komiteen viser til at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed justeres etter behovet. Komiteen viser til at merkostnadene som følge av covid-19-pandemien og endringene for arbeidstakere og frilansere på usikkert grunnlag er anslått til om lag 592 mill. kroner i 2022. Som følge av normalisering av regelverket og smittesituasjonen er utgiftene anslått å gå ned tilsvarende i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er positivt at det legges til rette for graderte omsorgspenger i forbindelse med sykt barn. Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 349 S (2019–2020) jf. Representantforslag 100 S (2019–2020), der Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fikk flertall for at det skulle bli gjort en vurdering om å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst. for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen. Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 106 L (2022–2023) jf. Prop. 7 L (2022–2023) Endringer i folketrygdloven (kapittel 8 og 9) og arbeidsmiljøloven, der dette ble vedtatt.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at det under covid-19-pandemien ble innført midlertidige regler for å styrke selvstendig næringsdrivendes rett til sykepenger ved sykefravær som skyldes covid-19-pandemien. Normalisering av reglene og smittesituasjonen er anslått å trekke utgiftene på disse områdene ned tilsvarende økningen i 2022.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Komiteen viser til at utgifter til omsorgspenger har økt som følge av covid-19-pandemien og de midlertidige regelendringene. Normalisering av reglene og smittesituasjonen er anslått å trekke utgiftene på disse områdene ned tilsvarende økningen i 2022.

Post 75 Feriepenger av sykepenger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår at også eventuelle sykepenger på grunnlag av dagpenger skal gi opptjening til ferietillegg. Disse medlemmer støtter ikke et ferietillegg på dagpenger, fordi utbetalingen kommer året etter opptjening, og dette er et tidspunkt da de fleste allerede er tilbake i jobb. Disse medlemmer mener det er viktigere å prioritere tiltak for å få flere ut i jobb, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det bevilges penger til 1 000 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser og 1 000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2650 post 75 ble foreslått redusert med 59 mill. kroner.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke barnetillegget på arbeidsavklaringspenger fra 27 kroner til 35 kroner per dag, per barn med virkning fra 1. februar 2023. Det innebærer at bevilgningen økes med 143 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2651 post 70 økes med 143 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2651 post 70 ble foreslått redusert med 690 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2651 post 70 reduseres med 1,4 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2651 post 70 foreslås økt med 1 460 mill. kroner for å øke minstesatsene med 0,1 G fra 1. januar 2023 og reversere kuttet til unge mottakere.

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en engangsutbetaling til uføre som mottar en minstesats i 2023. Engangsutbetalingen er på 3 000 kroner. Første mulige tidspunkt for iverksettelse er februar 2023. Flertallet foreslår derfor at kap. 2655 post 70 økes med 370 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, til dette formålet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at intensjonen er at engangsbeløpet skal komme uavkortet fram til uføre på minstestønad som et påslag i dagens situasjon med høye kostnader, og vil sterkt oppfordre kommunene om ikke å avkorte økonomisk sosialhjelp som følge av engangsbeløpet.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for utbetaling av et engangsbeløp på 3 000 kroner så raskt som mulig for alle som mottar en minstesats for uføretrygd i januar 2023. Utbetalingen skal ikke være skattepliktig, pensjonsgivende, oppgavepliktig eller trekkpliktig.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de som har minst fra før, kjenner prisøkninger på matvarer, strøm, drivstoff og renteøkninger mest. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det i likhet med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, foreslås en engangsutbetaling på 3 000 kroner til uføre på minstesats. En slik utbetaling vil hjelpe noen av de som har minst, til å klare utgiftsøkningen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke skal utgjøre mer enn 95 pst. av tidligere inntekt. Dette var en endring regjeringen Solberg innførte fra 2016 som ble fjernet av de rød-grønne partiene i januar 2022. Disse medlemmer viser til at det er viktig å sørge for en anstendig inntekt for uføretrygdede, men samtidig bør ikke tilleggene utgjøre så mye at de som er syke eller har vært syke, går ned i inntekt dersom de kan og vil gå ut i jobb. Det er et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe, og det er urimelig at de som går fra trygd til arbeid, skal risikere en lavere inntekt ved å jobbe. Disse medlemmer viser for øvrig til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår å øke minstefradraget på arbeid og trygd, noe alle uføretrygdede vil merke på sine utbetalinger. Disse medlemmer viser også til at Høyre styrker økonomien til barnefamilier, og foreslår en kraftig økning i barnetrygden med 3 000 kroner per barn for barn mellom 0–18 år.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2655 post 70 ble foreslått økt med 283,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at det er viktig at vi har en god uføretrygd som fanger opp de som ikke har helse til å stå i arbeid. Samtidig er det et viktig prinsipp at inntekt fra arbeid alltid bør være høyere enn mottak av passive ytelser. Selv om det er slik for de aller fleste, så vil det for en del, ved å kombinere eksempelvis uføretrygd, barnetillegg, bostøtte og andre ytelser, gi høyere ytelse enn en ville fått i arbeid. Det mener disse medlemmer er urimelig og kan undergrave arbeidslinjen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2015 fikk gjennomslag for at maksimal uføretrygd og barnetillegg skulle være 95 pst. av tidligere inntekt. Disse medlemmer mener nivået på uføretrygd og barnetillegg totalt ikke skal kunne overstige 90 pst. av tidligere inntekt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), der kap. 2655 post 70 reduseres med 167,5 mill. kroner. Samtidig ønsker disse medlemmer å fjerne den urettferdige avkortningen på uførepensjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, komme tilbake til Stortinget med et forslag om å halvere avkortningen av uførepensjon, med virkning fra 1. juli 2023.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2655 post 70 foreslås økt med 1 810 mill. kroner for å øke minstesatsene med 12 000 kroner fra 1. januar 2023 og øke fribeløpet til 0,5 G.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at om lag 1 000 personer i Norge lever med hudsykdommen alopecia areata, som medfører helt eller delvis hårtap på hele kroppen. Hårerstatning i form av parykk og lignende er derfor et svært viktig hjelpemiddel som gjør at gruppen kan fungere tilnærmet normalt på skole og i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at det i dag bare er personer under 30 år som kan få dekket alle utgifter til hårerstatning. Stønaden til de over 30 år er i dag på 5 725 kroner. Kostnaden for hårerstatning vil for de fleste være på over 40 000 kroner i året. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at stønadsnivået for personer over 30 år med diagnosen alopecia areata bør økes.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2661 post 70 ble foreslått økt med 5 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor det foreslås å øke minstepensjonen med 7 500 kroner med virkning fra 1. juli 2023. Det er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Disse medlemmer viser til at alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen ble innført i 2011, mot Fremskrittspartiets stemmer. Disse medlemmer viser til at det i 2021 ble vedtatt å fjerne underreguleringen av pensjoner på 0,75 pst. som hvert år har ført til at pensjonister har tapt kjøpekraft. Dette er nå vedtatt fjernet, og pensjoner skal reguleres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Disse medlemmer er opptatt av at pensjonister skal få utbetalt opptjente rettigheter som pensjonister. I dag får gifte og samboende pensjonister sin pensjon avkortet med 10 pst. utelukkende basert på sivilstatus. Det mener disse medlemmer ikke er riktig, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor partiet halverer avkortningen partiet virkning fra 1. juli 2023. Forslagene om redusert avkortning av pensjon og økt minstepensjon betyr at kap. 2670 post 70 økes med 1 740 mill. kroner i 2023.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, komme tilbake til Stortinget med et forslag om å halvere avkortningen av alderspensjon med virkning fra 1. juli 2023.»

«Stortinget ber regjeringen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, komme tilbake til Stortinget med et forslag om å øke minstepensjon med 7 500 kroner for minstepensjonister med virkning fra 1. juli 2023.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2670 post 70 foreslås økt med 938 mill. kroner for å fryse levealdersjusteringen i 2023 og gi uføretrygdede pensjonsopptjening til 67 år.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en varig økning av minste pensjonsnivå for enslige med 4 000 kroner, og at bevilgningen som følge av dette økes med 292 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2670 post 73 økes med 292 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2670 post 73 foreslås økt med 1 531 mill. kroner for å øke minstepensjonen med 12 000 kroner fra 1. januar 2023.

Post 70 Grunnpensjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2680 post 70 økes med 0,9 mill. kroner som følge av forslag om å fjerne avkortningen av pensjoner for gifte og samboende pensjonister over to år, hvor første skritt tas i 2023 med virkning fra 1. juli 2023.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2023, komme tilbake til Stortinget med et forslag om å halvere avkortningen av gjenlevendepensjon med virkning fra 1. juli 2023.»

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke barnetillegget på dagpenger fra 17 kroner til 35 kroner per dag per barn med virkning fra 1. februar 2023. Det innebærer at bevilgningen økes med 114 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2541 post 70 økes med 114 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er enighet om ikke å avvikle lang opptjeningsperiode for dagpenger, slik det ble foreslått i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det medfører at ordningen beholdes slik den er, og at bevilgningen økes med 190 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 2541 post 70 økes med 190 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2541 post 70 ble foreslått redusert med 995 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 2541 post 70 styrkes med hele 1 947 mill. kroner. for å styrke dagpengeordningen varig. Den økte bevilgningen går til å heve dagpengene til 80 pst. av inntekter opp til 3 G, halvere nedre inntektsgrense til 0,75 G, fjerne 3 ventedager uten lønn, redusere perioden uten dagpenger når man avslutter arbeidsforholdet, fra 18 til 12 uker, reversere regjeringens usosiale kutt i dagpenger og reversere kutt i perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 352 post 21 ble foreslått redusert med 0,194 mill. kroner.

Post 71 Universell utforming og økt tilgjengelighet

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 352 post 71 om aktivitetshjelpemiddelordningen foreslås styrket med 20 mill. kroner.

Post 72 Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet

Komiteen viser til at fra 2020 har Bufdir i samarbeid med SSB publisert årlig statistikk om levekårssituasjonen til personer med funksjonsnedsettelse basert på ulik registerdata. Komiteen mener publisering av offisiell levekårsstatistikk om situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse er et svært viktig arbeid, og ser frem til mer informasjon om denne statistikken i fremtidige budsjettproposisjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge midler til stiftelsen HELT MED, for å bidra til arbeidet med å opprette arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming, med en økning på 4,4 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 352 post 72 økes med 4,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 352 post 72 ble foreslått økt med 2,5 mill. kroner øremerket til tilskuddsordningen for tiltak som kan bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse.

Disse medlemmer vil at flere skal inkluderes i arbeidsfellesskapet, og viser til det viktige arbeidet HELT MED bidrar med for mangfold og inkludering ved at personer med utviklingshemming også blir inkludert i det ordinære arbeidslivet. Disse medlemmer støtter HELT MEDs arbeid for at personer med utviklingshemming skal få samme muligheter som andre til å velge blant jobber de er interessert i, oppleve at de gjennom deltakelse i arbeidslivet er inkludert og deltakende i samfunnet på lik linje med andre, og oppleve at de er til nytte for andre.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 352 post 72 ble foreslått økt med 5 mill. kroner øremerket til HELT MED. Økningen vil sikre den nødvendige oppfølgingen arbeidstakerne trenger fra jobbspesialister.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er et viktig mål med mer mangfold og representasjon i ordinære medier, men at det samtidig er behov for egne kanaler og programmer. TV BRA er en tv-kanal for og med personer med utviklingshemming som ivaretar dette på en god måte. Disse medlemmer mener det er viktig at personer med utviklingshemming blir sett og hørt og har et talerør som løfter deres saker og legger til rette for deltakelse på lik linje med andre. TV BRA er en viktig aktør for å synliggjøre personer med utviklingshemming, som ellers er underrepresentert i media og har liten anledning til å uttale seg på egne vegne. Regjeringen Solberg ga TV BRA en tilleggsbevilgning for å lage egne valgsendinger i 2021. Disse sendingene ble en suksess, og TV BRA ønsker å videreføre dette nybrottsarbeidet med egne valgsendinger ved valget i 2023. Disse medlemmer mener at det er viktig at utviklingshemmede får delta ved valg, og det er nødvendig at TV BRA får styrket sitt arbeid for å kunne ivareta dette viktige samfunnsoppdraget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 352 post 72 ble foreslått økt med 1,5 mill. kroner øremerket til TV BRA for å kunne lage tilrettelagte valgsendinger av og for utviklingshemmede ved kommune- og fylkestingsvalget i 2023.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023), hvor kap. 352 post 72 ble foreslått økt med totalt 9 mill. kroner.