5.2.1 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil presisere at formålet med regulering av pengespill i Norge først
og fremst dreier seg om å sikre at spill tilbys i trygge og ansvarlige
former. Dessverre opplever altfor mange enkeltpersoner og familier
å bli rammet av spilleproblemer.
Flertallet støtter enerettsmodellen,
gjennom Norsk tipping og Rikstoto, og viser til Stortingets tilslutning
til regjeringens nye pengespillov. Gjennom enerettsmodellen kan
vi sikre at kunnskapen om pengespillenes negative konsekvenser brukes
til å gjøre endringer og forbedringer. Det gjelder også kunnskapen
om at betydelige summer som er i spill, kan øke risikoen for økonomisk
kriminalitet, som hvitvasking, underslag og kampfiksing.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at det utvidede reklameforbudet
for utenlandske spill betyr mindre behov for profilering av Norsk
Tipping AS for å motvirke spillavhengighet i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norsk Tipping
AS brukte om lag 450 mill. kroner på reklame, konsulenter og profilering. Disse medlemmer mener
det er rom for å kutte ned disse driftsutgiftene med 250 mill. kroner
for å frigjøre spillemidler og øke potten til formålsmottagerne
i 2023. Dette vil for eksempel kunne skape rom for å gjeninnføre
en gaveforsterkningsordning som et insentiv for kunst- og kulturinstitusjoner
til selv å skaffe økt privat finansiering. Det vil kunne bidra til
å etablere bedre tilskuddsordninger for egenorganisert aktivitet,
også tilskudd for en videreutvikling av tiltak som Stolpejakten,
og til å etablere en søkbar ordning for møteplasser og arrangementer
for gaming og e-sport. Det vil også kunne legge til rette for økt
utbygging av nærmiljøanlegg og idrettsanlegg i kommunene og kunne
øke tilskudd til inkludering i idrettslagene og utstyr for mennesker
med nedsatt funksjonsevne. Et annet viktig satsingsområde for idretten,
arbeidet mot kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser, vil kunne styrkes
ved et økt tilskudd over spillemidlene. En slik omfordeling vil
også kunne brukes til å styrke samfunnsnyttige formål som f.eks.
Redningsselskapet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen påse at en større andel av omsetningen til Norsk
Tipping skal gå til formålsmottakerne ved å redusere administrative
driftskostnader til reklame, konsulenter og profilering.»
Disse medlemmer viser
til at det er bred enighet om at de overordnede målene for pengespillpolitikken
er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av
pengespill, og sikre at pengespill gjennomføres på en ansvarlig
og trygg måte. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i ny pengespillov og senere
forskrifter gjennomfører endringer som vil svekke ikke minst frivillighetens
rammebetingelser, og at endringene ikke kan begrunnes med behovet
for å forebygge spilleproblemer eller for å føre en ansvarlig og trygg
pengespillpolitikk.
Disse medlemmer vil vise
til at Høyre og Venstre ved behandlingen av Prop. 220 L (2020–2021)
Lov om pengespill beskrev hvordan det for innehaverne av tillatelse
til å tilby pengespill med omsetning inntil 360 mill. kroner hadde
vært vanskelig å etablere lotterier med en bærekraftig økonomi under
reguleringen som gjelder for større lotterier. Bare to av innehaverne
av tillatelsene var, og er, aktive – Pantelotteriet og Postkodelotteriet.
Dette har rammet aktører som UNICEF og WWF. UNICEF Norge har i sitt
høringsinnspill til komiteen pekt på at barna som UNICEF Norge skal
hjelpe, går glipp av millioner av kroner som kunne ha reddet veldig
mange barn og deres familier. UNICEF Norge, WWF og SOS-barnebyer
ønsker å kunne samarbeide for å sikre at enda flere kan nyte godt
av deres arbeid, men Stortingets flertall og regjeringen setter
i praksis en stopper for dette. Regjeringen har i ny forskrift for
pengespilloven åpnet for at det kan tildeles inntil tre tillatelser
til slike lotterier, og disse medlemmer beklager at
regjeringen har gått ned fra fem til tre mulige tillatelser. Disse medlemmer mener
at det er enda mer beklagelig at regjeringen ikke vil legge bedre
til rette for at organisasjonene kan lykkes med å etablere økonomisk bærekraftige
lotterier. Det er bra at det legges til rette for at flere organisasjoner
kan samarbeide om lotteriene, men det er da også behov for at det
totale beløpet det kan omsettes for, gjenspeiler at det er flere
organisasjoner som gjør nettopp det.
Disse medlemmer vil derfor
gjenta våre forslag for å bedre rammebetingelsene for organisasjonene som
kan få tillatelser til å tilby slike større pengespill.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede mulighetsrommet, innenfor enerettsmodellens
og EØS-rettens rammer, for heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing
av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»
Disse medlemmer vil
videre vise til at det fremdeles er behov for en modernisering på
lotterifeltet, noe det også ble vist til i Stortingets vedtak ved
behandlingen av Innst. 14 S (2020–2021).
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer i regelverket for
private lotterier for å legge til rette for digitale løsninger for
betaling og distribusjon så snart som praktisk mulig.»
Disse medlemmer viser
også til de innstrammingene som er gjort i ny forskrift til pengespilloven
for bingovirksomheter. Bransjen har selv ønsket å innføre sterkere
tiltak for å motvirke spilleproblemer, og har i innspill til høringen
av ny forskrift også foreslått tiltak som går lenger enn det regjeringen
foreslo. Dette gjelder for eksempel at de ønsket en nasjonal registreringsordning,
en ordning som er mer omfattende enn den regjeringen foreslo. Andre
tiltak som regjeringen har valgt å innføre, svekker likevel frivillighetens
inntektsmuligheter og frivillighetens muligheter til å stå på egne
bein. Disse medlemmer kan
ikke se at innstrammingene som er gjort, kan begrunnes i verken
ansvarlighetstiltak eller tiltak mot spilleproblemer.
Disse medlemmer viser til
at siden 2015 har bingovirksomheten overført mer enn 1,7 mrd. kroner
til over 3 000 lag og foreninger i hele landet. Bransjen har ved
hjelp av Oslo Economics fått beregnet at forskriftsendringen i verste
fall vil innebære at det utbetales så mye som 123 mill. kroner mindre
til samfunnsnyttige formål. Dette vil gå sterkt ut over idrettslag,
korps, kor, barneteater, sosiale velferdsorganisasjoner og mange andre
frivillige organisasjoner. For noen vil inntektene helt kunne falle
bort, for andre vil inntektene kunne reduseres. Disse medlemmer vil derfor
gi en klar oppfordring til regjeringen om å gå i dialog med bransjen for
å sørge for at nødvendige tiltak er på plass for å sikre at frivilligheten
ikke rammes så sterkt økonomisk av unødvendige innstramminger.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til Norsk Blindeforbunds høringsnotat
til komiteen, hvor de skriver om en ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at frivillige organisasjoner som har konsesjon
til å selge skrapelodd, kan gjøre dette digitalt, på lik linje med
Norsk Tipping. Stortinget ber også regjeringen om å sørge for at
lag og foreninger kan drive bingovirksomhet.»