4.5.5 Hovedprioriteringer fra Venstre
En styrket kunstnerøkonomi
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at all kultur er ytringer. Et åpent og liberalt samfunn legger til
rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke
kulturinstitusjoner og et fritt kulturfelt som blomstrer. Det vil
gi oss et mangfoldig kulturtilbud med mange forskjellige ytringer.
Etter pandemien er det ikke kultur det lønner seg å kutte i. Kultur
er limet som holder oss sammen, og som danner grunnlaget for et
demokratisk og liberalt samfunn. I krisetider er det nettopp kulturen
og kunstnerne vi må hegne om.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett og foreslår å opprette 30 nye stipendhjemler
for kunstnere for å la flere stemmer slippe til. Kunstnerstipendene
er blant de mest treffsikre kulturpolitiske virkemidlene. De går
direkte til kunstnere over hele landet innen alle sjangre og gir
kunstnere den økonomiske forutsigbarheten de behøver for å kunne
fordype og utvikle kunstnerskapet sitt. Kunstnerstipendene spiller
en vital rolle ved å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk
deltakelse i kunstneryrket.
Dette medlem viser til at
regjeringen i sitt forslag til kulturbudsjett skriver at det er
viktig at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere
på linje med andre arbeidsfolk. Men ikke alle kunstnere kan være
arbeidstakere, og mange ønsker de heller ikke. Kulturfeltet er preget
av mange enkeltstående frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener
at det er viktig for utviklingen av næringen at flere får muligheter til
å skaffe seg stabil inntekt, for å sikre forutsigbarhet og sørge
for at flere orker å stå lenger i kulturyrker.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett og foreslår å styrke bevilgningene til Skuespiller-
og danseralliansen (SKUDA), som sikrer dansere og skuespillere rettigheter
og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag. Dette medlem foreslår
også å opprette en musikerallianse, etter modell av SKUDA. Det bør
i den forbindelse vurderes om også låtskrivere og komponister skal
inkluderes i en slik allianse.
Bak etablering
av slike allianser ligger en grunnleggende forståelse av at arbeidsmarkedet
for dansere, skuespillere og musikere ikke fungerer på samme måte som
for de fleste andre yrkesgrupper. Arbeidshverdagen kan være uforutsigbar
og gi vekslende inntekter. Mange jobber i perioder svært mye og
med flere prosjekter parallelt, mens de i andre perioder tar ekstra
«brødjobber» for å få økonomien til å gå rundt.
Mange kunstnere
livnærer seg i all hovedsak gjennom enkeltpersonforetak og fakturerer
for jobbene de utfører. Dette innebærer at de ikke får opptjent
trygderettigheter. Selvstendig næringsdrivende kunstnere har anledning
til å kjøpe tilleggsforsikring gjennom Nav, men ikke alle finner
økonomisk rom for å skaffe seg denne tilleggsforsikringen, og ordningen
fungerer heller ikke optimalt for dem med kombinasjonsinntekter.
Alliansene styrker
kunstnernes stilling på arbeidsmarkedet. Både i Norge og i Sverige
har alliansene vist seg å være svært viktige under pandemien, også
i åpningsfasen. Alliansene har bidratt til å forhindre kompetanseflukt
fra scenekunstfeltet og sikret kulturlivet og kulturinstitusjoner
fortsatt tilgang til kunstnere som leverer på høyeste nivå. I tillegg
har ordningene minsket behovet for generelle arbeidsmarkeds- og
sosiale tiltak.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett, hvor det i tillegg foreslås å styrke utstillingshonorarordningen
for billedkunstnere og kunsthåndtverkere. Formålet med ordningen
er å sikre at selvstendig næringsdrivende kunstnere som opererer
i det visuelle kunstfeltet, får anstendige honorarer for arbeidet
de utfører i forbindelse med utstillinger, samtidig som statlig
finansierte visningssteder ansvarliggjøres.
Utvikling av kulturell og kreativ
næring
Dette medlem viser til at
kultursektoren har et stort potensial for utvikling. Etter pandemien
er det viktig å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring
og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det
vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører
muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser.
Mulighetene for
vekst og verdiskaping er store, men Norge ligger i dag bak andre
sammenlignbare land, slik som Sverige. Norge bør ha som ambisjon
å ta en større del av det globale markedet for kreativ næring. For
å få til dette må vi styrke innsatsen og sikre bedre tilrettelegging
for vekst i denne næringen.
Dette medlem savner en mer
ambisiøs satsingsvilje i regjeringens forslag til kulturbudsjett.
Det er nødvendig å styrke organisasjoner som arbeider operativt gjennom
prosjekter som er tilpasset de forskjellige bransjenes behov for
å legge til rette for internasjonal aktivitet og gjennombrudd. Eksempelvis
har organisasjonene tilknyttet nettverket Norwegian Arts Abroad
(NAA) en struktur som gjør dem til et effektivt virkemiddel for
å tilrettelegge for og realisere internasjonale satsinger.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett og foreslår å styrke en rekke ordninger som
legger til rette for profilering av Norge i utlandet. For å markere at
det trengs en egen satsing på internasjonalisering og eksport, foreslås
det opprettet en egen post dit hvor de reelle tilskuddsmottakerne
er flyttet.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett og foreslår å styrke Norsk Publikumsutvikling.
Dette er et eksempel på et viktig tiltak som kan være med på å gi
kreativ næring et nødvendig løft, gjennom å øke kunnskapen om publikum
i kulturlivet og for å nå ulike publikumsgrupper, med mål om å øke
egeninntjeningen. Norsk Publikumsutvikling har de siste to årene
utviklet NPU Monitor, et nasjonalt analyseverktøy som vil bidra
til å styrke kulturinstitusjoner økonomisk i gjenoppbyggingen etter
pandemien og i den omstillingen de står foran som følge av den internasjonale
krisen vi nå står midt oppe i.
Likestilling, språk og tilgjengelighet
Dette medlem mener at alle
mennesker har rett til å velge hvordan de vil leve livet sitt. Venstre
vil ha et samfunn som sikrer at alle mennesker opplever trygghet, like
muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og egen kropp,
uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder,
etnisitet, religion og kjønnsidentitet.
Dette medlem ønsker å understreke
at det målrettede angrepet mot skeive i Oslo 25. juni 2022 viser
at et slikt samfunn ikke er noe vi kan ta for gitt, men er noe vi
må fortsette å kjempe for hver eneste dag. Dette medlem er glad for
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å øke tilskuddene
til organisasjonene som arbeider med å fremme aksept for mangfoldet innen
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og at regjeringen foreslår å styrke
tilskuddsordningen for LHBT+-organisasjonene.
Dette medlem viser til at
samfunnet er preget av sterke normer og strukturer som fører til
skjevfordeling av makt og ulike forutsetninger. Dette medlem er glad for
at regjeringen bevilger økte midler til organisasjonen Balansekunst,
som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv og mot diskriminering
og seksuell trakassering.
Dette medlem viser til at
Venstre og regjeringen Solberg under forrige regjeringsperiode la
fram forslag til ny språklov. Formålet med språkloven er å gi norsk språk
lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også status for
samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Språkloven
trådte i kraft 1. januar 2022.
Dette medlem mener at det
uheldig at den delen av kulturbudsjettet som går til nynorsk, har
blitt redusert over tid. For å styrke nynorsk som det minst brukte
norske skriftspråket er det nødvendig med et nynorskløft. Det er
særlig behov for å styrke kulturtilbudet til barn og unge gjennom
produksjon av nynorsklitteratur og målrettede tiltak for å gjøre
nynorsk mer synlig og tilgjengelig i områder der nynorskbruken er
svekket. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår
å styrke en rekke nynorske språk- og kulturinstitusjoner.
Dette medlem viser til at
Venstre og regjeringen Solberg sørget for å gi norsk tegnspråk status
som det nasjonale tegnspråket i språkloven. Med dette ønsket regjeringen
Solberg å verne og fremme norsk tegnspråk som kulturbærer og som
del av det språklige mangfoldet.
Dette medlem viser i den
forbindelse til Prop. 108 L (2019–2020), hvor det står at det er
«viktig å syte
for at teiknspråklege får møte og bruke språket sitt på så mange
arenaer som råd. Særleg viktig er det å skape teiknspråklege arenaer
der det ikkje blir bruka teiknspråktolk, men der all kommunikasjon skjer
på teiknspråk. Dette vil føre til at norsk teiknspråk verkeleg blir
fremja, og bidra til å inkludere teiknspråklege på deira eigne premissar.
Ei utfordring i denne samanhengen er at teiknspråklege bur spreidd
ut over heile landet. Det må derfor vere eit mål at det skal finnast
sterke teiknspråkarenaer i alle regionane i landet.»
Dette medlem ønsker å understreke
at hørselstekniske hjelpemidler alene ikke er nok for døve og hørselshemmede.
Får barn tilgang til tegnspråk, kan det motvirke negative konsekvenser
for både kognitiv utvikling og utvikling av sosial kompetanse. Dette medlem viser
til at Venstres alternative budsjett har flere tiltak for å styrke
posisjonen til norsk tegnspråk samt å gjøre kultur mer tilgjengelig
for døve og hørselshemmede.
Dette medlem viser til at
det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse
for landet, og mener videre at det er viktig å bevare og videreutvikle
samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles
kulturarv.
Dette medlem viser til Innst.
164 S (2021–2022) om Meld. St. 37 (2020–2021) Samisk språk, kultur
og samfunnsliv. Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn,
der Venstre blant annet foreslo at regjeringen skulle lage en plan
for å videreutvikle desentraliserte utdanninger innenfor ulike fag
og samfunnsområder i de ulike samiske områdene. Regjeringen Solberg
la fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning, og dette medlem forutsetter
at regjeringen fortsetter å følge opp denne strategien.
Fjerne barrierer for idrettsdeltakelse
Dette medlem ønsker å understreke
at det fremgår av FNs barnekonvensjon artikkel 31 at barn har rett til
å delta i fritidsaktiviteter, og at konvensjonspartene skal oppmuntre
tilgangen til egnede og like muligheter for fritidsaktiviteter.
Av Fritidserklæringen, som dette medlem støtter varmt,
fremgår det at for å realisere dette må alle barn, uavhengig av
foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, ha mulighet til å delta
jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.
Dette medlem mener at ingen
skal behøve å stå utenfor idretten på grunn av familiens økonomi.
Denne vinteren og våren kommer til å bli krevende for mange. Høy
inflasjon og prisøkninger skaper i dag, og vil i tiden fremover
fortsette å skape, økonomiske utfordringer for flere familier. Å
opprettholde møteplasser og aktivitet er noen av de viktigste tiltakene
for å forhindre utenforskap. Det er avgjørende at barn og unge har
et godt fritids- og aktivitetstilbud, og idretten er en viktig aktør
for å sikre nettopp dette.
Dette medlem mener også at
ingen skal behøve å stå utenfor idretten på grunn av funksjonsnedsettelser.
Dessverre er det slik at mennesker med funksjonsnedsettelser støter
på barrierer for å kunne delta i fritids- og idrettsaktiviteter
på lik linje med alle andre. Disse barrierene kan for eksempel være
tilgang på transport, tegnspråktolk, ledsager eller aktivitetshjelpemidler
som for eksempel sitski.
Dette medlem mener at tilgangen
til hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser bør rettighetsfestes
for å sikre at de skal kunne leve aktive liv. Videre mener dette medlem at
rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har
stor betydning for å sikre alle like muligheter til å delta i idretten,
både som aktive og som frivillige. Med en slik rett kan brukeren
selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser på personlig assistanse. Dette medlem ønsker
å understreke at det er den enkeltes behov for assistanse som må
styre tildelingen, ikke et fastsatt timeantall.