3.4.5 Hovedprioriteringer fra Venstre
Økt og mer rettferdig fordelt barnetrygd
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at tall fra SSB viser at om lag 115 000 barn vokser opp i fattigdom
i Norge. Det er urovekkende høye tall og gjør at barn ikke har muligheten
til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino
og kafé. De blir stående utenfor fellesskapet, noe dette medlem mener er uakseptabelt.
Barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt, men det
er svært dyrt å øke den for alle. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett og foreslår å øke og skattlegge barnetrygden,
slik at personer med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig
mer penger hver måned. En forsørger med to barn på 8 og 12 år og
en skatteprosent på 25 pst. vil sitte igjen med ca. 500 kroner ekstra
i barnetrygd hver eneste måned for hvert barn, selv etter skattlegging.
Forsvarlige barnevernstjenester
Dette medlem viser til at
det norske barnevernet står overfor en alvorlig systemsvikt. 31. mars
2022 publiserte Helsetilsynet sitt landsomfattende tilsyn med undersøkelsesarbeidet
i det kommunale barnevernet, som har pågått i 2020 og 2021. Tilsynet
avdekket at 80 av de 90 gjennomgåtte barnevernstjenestene hadde begått
lovbrudd eller hadde forbedringsområder. Helsetilsynet har aldri
sett en så høy andel lovbrudd i sine tilsyn.
Noen av de mest
sentrale funnene er at barnevernet ikke foretar grundige nok undersøkelser
før sine mest inngripende konklusjoner. Barnevernets dokumentasjon,
vurderinger og begrunnelser er ikke tydelige nok til at de kan etterprøves.
Det er stor forskjell på de ulike saksbehandlernes holdninger og
kompetanse. Barnevernet involverer heller ikke i tilstrekkelig grad
barna i sakene.
Dette medlem viser til at
den nye barnevernsreformen, initiert av Venstre og regjeringen Solberg,
trådte i kraft 1. januar 2022. Reformen skal bidra til å styrke det
forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Målet i reformen blir kun
oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen
i tillegg omtalt som en oppvekstreform. Målet er at flere barn og
familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, og
at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale forhold.
Tidlig innsats er først og fremst en investering i innbyggernes
velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen
for mer inngripende og kostbare tiltak senere.
Barnevernsreformen
flytter mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet. Ansvaret
for barnevernet har tidligere vært delt mellom stat og kommune.
En rekke utredninger og evalueringer av barnevernet har pekt på
at denne ansvarsfordelingen har bidratt til utfordringer. Enkelte
beslutninger tas langt fra brukerne. Uklare ansvarsforhold kan føre
til uforutsigbarhet i tilbudet og samhandlingsutfordringer. Reformen
tydeliggjør kommunenes forebyggende ansvar og styrker kommunenes styring
av barnevernet.
Barnevernsreformen
stiller også krav til kompetanse i det kommunale barnevernet og
i institusjonene. Barnevernsreformen vil omfatte en flerårig, nasjonal satsing
på kompetanseheving i barnevernstjenestene, med fokus på mer relevante
grunnutdanninger, bedre tilbud om etter- og videreutdanning og bedre
tilgang på veiledning og lederstøtte. Fra 2031 vil det være krav
om mastergrad i barnevern for alle ansatte i barnevernstjenesten
som skal utføre kjerneoppgaver, ledere og stedfortredende leder,
samt krav om bachelor i barnevern for fagpersonell som ansettes
på barnevernsinstitusjoner. Frem til 2031 kan kompetansekravet oppfylles gjennom
en kombinasjon av relevant utdanning, arbeidserfaring og videreutdanning.
Dette medlem mener at det
er flere grep som kan tas for å gjøre kommunene bedre rustet til
å skjøtte sine plikter, og for å gi staten mulighet til å gripe
inn overfor kommuner som forsømmer sine plikter. Dette medlem viser til at
representantene fra Venstre i Representantforslag 22 S (2022–2023)
har fremmet en rekke forslag som tar sikte på å sikre forsvarlige
barnevernstjenester. For at kommunene skal være i stand til å tilby
forsvarlige barnevernstjenester, må de rustes både med nok ansatte
og med tilstrekkelig finansiering.
I Representantforslag
22 S (2022–2023) foreslås blant annet at regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med forslag om forbedringer i delkostnadsnøkkelen
for barnevern, basert på anbefalingene i NOU 2022:10 Inntektssystemet
for kommunene, med mål om å gjøre den mer treffsikker.
Oppgavene som skal
utføres av det kommunale barnevernet, kan være kompliserte og kostbare.
De er like fullt nødvendige for å realisere det enkelte barns rettigheter.
Etter barnevernsreformen har kommunene ikke bare fått et mer helhetlig
ansvar for barns oppvekst, men også for finansieringen av tjenestene.
I dag er det i stor grad delkostnadsnøkkelen for barnevern som bestemmer
hvor mye hver enkelt kommune får av økonomiske midler til barnevern.
I NOU 2022:10 står det at dagens delkostnadsnøkkel har «svært lav
forklaringskraft», og at det derfor er ønskelig å finne kriterier
som er bedre egnet til å fange opp variasjonen mellom kommunene.
En delkostnadsnøkkel
med svært lav forklaringskraft fører til at den enkelte kommune
ikke får økonomiske midler som svarer til det faktiske behovet i
kommunen, noe som igjen gjør det utfordrende å drifte den kommunale
barnevernstjenesten på en forsvarlig måte. Venstre ønsker med forslaget
å sikre at kommunene får tildelt de midlene de har behov for.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett og foreslår å styrke det kommunale barnevernet med
150 nye stillinger. For at det enkelte barn skal bli møtt av barnevernet
på best mulig måte, er det viktig å sikre den enkelte saksbehandler
tilstrekkelig med tid til å ivareta hvert eneste barn vedkommende
jobber med. Dette kan oppnås ved at de enkelte saksbehandlerne får færre
saker i sine porteføljer, fordi den totale saksmengden fordeles
på flere hender.
Barnevernstjenestene
har høy turnover, noe som ofte kan føre til bytte av saksbehandler.
Det er svært uheldig for det enkelte barnet, som allerede kan ha
opplevd både omsorgssvikt og relasjonsbrudd og derfor kan trenge
litt ekstra tid til å stole på nye mennesker. Som fremhevet i Dokument
3:5 (2022–2023) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningspraksisen
i det kommunale barnevernet, kan det også gi seg utslag i kvaliteten
på tjenestene barnevernet tilbyr. Av rapporten fremgår det at det
fortsatt er mangler i dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger.
Manglende dokumentasjon kan føre til at nye saksbehandlere går glipp
av viktig informasjon som er nødvendig for å velge riktige tiltak som
skal sikre barnets beste. Dette medlem mener at et
viktig første skritt for å få bukt med høy turnover i barnevernet
er å ruste opp det kommunale barnevernet med flere ansatte.
Dette medlem viser til at
Venstre i Representantforslag 22 S (2022–2023) også fremmer flere
forslag som tar sikte på å gi kommune og stat mulighet til å gripe
inn i de tilfellene hvor barnevernet allerede har sviktet.
Det er innført
flere lovendringer som skal styrke kommuneledelsens styring av barnevernstjenesten.
Fra 2021 ble det innført krav om at barnevernstjenestene årlig skal
rapportere til kommunestyret om tilstanden i barnevernstjenesten.
Rapporteringen skal gi politikere, ansatte i kommunen og befolkningen
innsikt i hvordan barnevernstjenesten jobber, og hvilke problemstillinger
tjenesten møter.
Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet har laget en nettbasert veiledning som skal
medvirke til god kvalitet på rapportering. Det finnes imidlertid
ingen formelle krav til innholdet i rapporteringen. Dette medlem mener
at det bør stilles enkelte krav til innholdet i rapporteringen.
I Representantforslag
22 S (2022–2023) foreslår Venstre å forskriftsfeste formålet med
barnevernstjenestens tilstandsrapportering, samt enkelte vesentlige punkter
alle barnevernstjenester skal rapportere om, og hvordan de skal
rapportere. Det vil gjøre det lettere for kommunepolitikere å sammenligne
sin kommunes tjeneste med andre kommuners. Dette vil kunne styrke kommuneledelsens
muligheter til å styre og kontrollere barnevernet.
Staten har i dag
begrenset mulighet til å gripe inn overfor kommuner som ikke leverer
forsvarlige barnevernstjenester. Dette medlem mener at dette
er problematisk, med tanke på hvor inngripende og omfattende barnevernets
mandat til myndighetsutøvelse overfor familier er. Det er staten
som har delegert ansvaret for barnevernet til kommunene, og staten
bør derfor ha sanksjonsmuligheter hvis kommunene ikke er i stand
til å løse oppgavene.
I Representantforslag
22 S (2022–2023) foreslår Venstre også at regjeringen skal utrede
hvordan staten kan gripe inn overfor kommuner som systematisk bryter
barns rettigheter, eksempelvis etter modell av ROBEK.
To ganger i året
oppdaterer regjeringen listen over hvilke kommuner som er meldt
inn og ut av ROBEK-registeret. Står en kommune på listen, betyr
det at den er i «økonomisk ubalanse eller ikke har vedtatt økonomiplanen,
årsbudsjettet eller årsregnskapet innen de fristene som gjelder».
Når en kommune ikke har kontroll på pengene sine, settes den under
administrasjon. Så lenge den står på listen, kan den ikke ta opp
lån eller vedta sine egne budsjetter. Alt må godkjennes av departementet.
Dette medlem mener at jo
alvorligere svikten i barnevernet er, desto større bør statens muligheter
for inngripen være. Man kan tenke seg en glideskala av inngrepsmuligheter
fra varsler og anbefalinger om forbedringer til å pålegge kommuner
å gjøre forbedringer. I særlig alvorlige situasjoner bør staten
kunne gripe direkte inn i barnevernets arbeid for å sikre barns
rettssikkerhet.
I Representantforslag
22 S (2022–2023) foreslår Venstre også at regjeringen skal utrede
hvordan barn kan få styrkede nasjonale klagemuligheter og prosessuelle
rettigheter.
I dag er det flere
prosessuelle hindre for at barn skal kunne realisere sine rettigheter
gjennom ulike klagemekanismer i Norge. Barn må i de fleste tilfeller
klage over brudd på sine rettigheter gjennom en verge, men det kan
tenkes tilfeller hvor vergen og barnet er uenige. På dette punktet
er det flere uavklarte juridiske spørsmål som bør gjennomgås. I
tillegg er ikke alltid klageordningene tilgjengelige og forståelige
for barn, og det er ofte ressurskrevende å fremsette klager og eventuelt
orientere seg i rettsapparatet.
Dette medlem mener at det
er behov for en bred offentlig utredning hvor et utvalg kan se helhetlig
på barns rett til å klage gjennom ulike instanser i norsk offentlig
forvaltning, identifisere både rettslige og faktiske hindre og vurdere
hvordan barns klagerett kan styrkes, slik at barns rettigheter i
større grad også blir oppfylt i praksis.
Grønn forbrukerpolitikk
Dette medlem viser til at
forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne og sikre
dem gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir
oppfylt. Ofte står forbrukere overfor kommersielle aktører med bedre
informasjon og kunnskap om produkter, avtalevilkår og markedsforhold.
Forbrukerpolitikkens formål er å veie opp for denne ubalansen. Dette medlem vil
understreke viktigheten av å føre en aktiv forbrukerpolitikk for
å sikre at mennesker ikke utnyttes, og at dette er særlig aktuelt
i usikre tider.
Dette medlem viser til at
åpenhetsloven, initiert av Venstre og regjeringen Solberg, trådte
i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt
for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter
håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold. Loven stiller høyere krav til større
bedrifter om aktsomhet i sine leverandørkjeder, blant annet ved
å pålegge virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre
aktsomhetsvurderinger som det så skal redegjøres for.
Dette medlem viser til at
åpenhetsloven gir forbrukere en reell mulighet til å ta bedre og
mer bevisste valg. Økt innsyn gjør det mulig for forbrukere å etterspørre
og kjøpe produkter som ikke er produsert under dårlige arbeidsvilkår.
Dette medlem viser videre
til at forbrukere spiller en essensiell rolle i det grønne skiftet,
i og med at privat forbruk utgjør en stor del av Norges BNP. Flere
studier viser at forbrukere ønsker et mer bærekraftig forbruk, men
at de mangler god og pålitelig informasjon.
Dette medlem viser til at
det grønne skiftet har høy prioritet i EU, og at EU-kommisjonen
i mars 2022 la frem forslag til regelverk om forbrukervern i det
grønne skiftet. Formålet med forslaget er å styrke forbrukerrettigheter
knyttet til informasjon om miljøaspekter knyttet til produkter,
og gjennom det legge til rette for at forbrukere kan ta miljøbevisste
og opplyste valg. EU-regelverket legger opp til at forbrukere i
forbindelse med kjøp av produkter skal få relevant informasjon om
muligheter for reparasjon av produktene, og at de skal få produsentgarantier
knyttet til levetid. Regler som skal hindre villedende miljøpåstander
i markedsføring, såkalt grønnvasking, er et annet viktig element. Dette medlem forventer
at regjeringen tar en proaktiv rolle i å få implementert dette regelverket.
Dette medlem viser til at
Svanemerket er et viktig verktøy for norske forbrukere og profesjonelle
innkjøpere når de skal ta mer miljøvennlige valg, og at miljømerking
virker som en katalysator for sirkulær økonomi og innkjøpsmakt i
det grønne skiftet. Svanemerket gir standardisert og kvalitetssikret
informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøbelastende på
markedet, og gjør det enkelt for forbrukere å ta gode miljøvalg. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke
støtten til Svanemerket.
Styrke barne- og ungdomsfrivilligheten
Dette medlem viser til at
frivillig arbeid er limet i lokalsamfunnet og en kilde til personlig
utvikling. Innsatsen til de frivillige organisasjonene utgjør en
stor verdi. Kultur, idrett og frivillighet er en samfunnsbyggende kraft
og skal være for alle. I barne- og ungdomsorganisasjoner får unge,
uansett bakgrunn, dyrke interessene sine i fellesskap med andre.
Organisasjonene styres av unge selv og er dermed en ypperlig arena
for demokratisk opplæring. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett og foreslår å øke grunnstøtten til Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).