Meld feil

3. Rammeområde 4 under Utenriksdepartementet

3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks)

Det vises til bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 4 i Prop. 1 S (2022–2023).

Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Innst. 5 S (2022–2023).

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 4

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2022-2023)
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	2 430 172 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	39 868 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	34 166 000
	70	Erstatning av skader på utenlandske ambassader	1 220 000
	71	Hjelp til norske borgere i utlandet	207 000
103		Regjeringens representasjon
	1	Driftsutgifter	52 830 000
104		Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
	1	Driftsutgifter	10 656 000
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71	23 809 000
	70	Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21	27 803 000
	71	Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21	19 364 000
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 419 002 000
117		EØS-finansieringsordningene
	77	EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres	2 437 000 000
	78	Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres	2 809 000 000
118		Utenrikspolitiske satsinger
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73	97 387 000
	50	Norges forskningsråd - utenriksområdet	49 600 000
	70	Nordområdene, Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21	201 533 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21	6 861 000
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	10 518 000
	73	Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	11 385 000
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	27 228 000
140		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	1 732 968 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	133 383 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	38 077 000
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	307 629 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	38 569 000
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	55 422 000
	70	Utvekslingsordninger, kan overføres	133 477 000
	71	Rekruttering til internasjonale organisasjoner, kan overføres	50 000 000
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres	3 901 289 000
	71	Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres	430 000 000
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og forsoning, kan overføres	420 260 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres	160 060 000
	72	Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres	144 829 000
	73	FN og globale utfordringer, kan overføres	298 138 000
	74	Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres	364 700 000
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter, kan overføres	711 617 000
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres	197 000 000
153		Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn
	70	Flyktninger og internt fordrevne, kan overføres	1 320 000 000
	71	FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), kan overføres	630 000 000
	72	Bærekraftige løsninger og vertssamfunn, kan overføres	809 504 000
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres	577 011 000
	71	Europa og Sentral-Asia, kan overføres	517 634 000
	72	Afghanistan, kan overføres	445 241 000
	73	Ukraina og naboland, kan overføres	1 975 000 000
	75	Afrika, kan overføres	2 341 193 000
	76	Asia, kan overføres	517 503 000
	77	Latin-Amerika og Karibia, kan overføres	195 839 000
160		Helse
	70	Helse, kan overføres	3 747 297 000
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres	235 500 000
	72	FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres	45 000 000
161		Utdanning, forskning og faglig samarbeid
	50	Norges forskningsråd - utviklingsområdet	206 650 000
	70	Utdanning, kan overføres	1 096 798 000
	71	Forskning, kan overføres	72 196 000
	72	Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres	770 714 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Bærekraftig næringsutvikling og handel, kan overføres	324 536 000
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres	1 651 966 000
	72	Fornybar energi, kan overføres	816 500 000
	75	Norfund - risikokapital	438 288 000
	76	Norfund klimainvesteringsfond - risikokapital	250 000 000
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima, kan overføres	1 714 431 000
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres	223 667 000
164		Likestilling
	70	Likestilling, kan overføres	203 319 000
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres	100 300 000
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	589 600 000
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn, kan overføres	2 480 665 000
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	414 400 000
	71	FNs barnefond (UNICEF)	440 600 000
	73	FN og multilateralt samarbeid, kan overføres	11 099 000
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken, kan overføres	1 276 318 000
	71	Regionale banker og fond, kan overføres	988 451 000
	72	Strategisk samarbeid, kan overføres	43 300 000
	73	Gjeldslette, kan overføres	389 578 000
179		Flyktningtiltak i Norge
	21	Spesielle driftsutgifter	1 623 976 000
Justis- og beredskapsdepartementet
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd	376 407 000
481		Samfunnet Jan Mayen
	1	Driftsutgifter	58 120 000
		Sum utgifter rammeområde 4	48 745 628 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	1	Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene	29 700 000
	2	Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene	170 000 000
	5	Refusjon spesialutsendinger mv.	45 040 000
3481		Samfunnet Jan Mayen
	1	Refusjoner og andre inntekter	6 836 000
		Sum inntekter rammeområde 4	251 576 000
		Netto rammeområde 4	48 494 052 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 4 (Utenriks)

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) er fastsatt til 48 907 052 000 kroner.

3.3 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteen slutter seg til proposisjonens innledende tekst om at Russlands ulovlige krig i Ukraina innebærer et geopolitisk vannskille og utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa. Ikke minst respekten for andre staters suverenitet.

Komiteen viser til at krigen i Ukraina gir store sikkerhetspolitiske endringer. Sverige og Finland har søkt NATO-medlemskap.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til den store støtten ratifikasjonen av deres medlemskap fikk i Stortinget.

Komiteen viser til at Norge gjennom 2022 – og videre neste år – har bidratt med donasjon av våpen til Ukraina. Komiteen viser til at Ukraina er avhengig av tilgang til våpen for å forsvare sin frihet og suverenitet.

Komiteen viser til at det er de mest omfattende sanksjonene mot Russland noensinne, som er vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet. Komiteen viser videre til at det er et mål med lav spenning i det høye nord, og at Norge skal opptre som en forutsigbar nabo. Dagens situasjonen gjør det umulig å fortsette samarbeidet som tidligere, og samarbeidet på en rekke områder er suspendert.

Komiteen viser til at regjeringen understreker at det viktig å opprettholde politisk oppmerksomhet om de mange andre krisene i verden. Komiteen støtter dette, og viser blant annet til rollen Norge har spilt i FNs sikkerhetsråd, og i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer, enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Disse medlemmer understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen. Disse medlemmer viser til at det med budsjettforliket ble inngått avtale om at Stortinget ber regjeringen fremme forslag i løpet av 1. halvår 2023 om (i) et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina og (ii) en økning av bistand og humanitær hjelp til områder som rammes av krigens ringvirkninger, særlig innenfor mat- og energiområdet. Enprosentmålet for norsk bistand ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret, både internasjonalt og i våre nærområder, som følge av Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina. Invasjonen utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa, ikke minst respekten for andre staters suverenitet og territorielle integritet, og har globale ringvirkninger i form av prisvekst, nød og matmangel. Disse medlemmer viser til at ett-prosentmålet for norsk bistand ligger fast, og at Norge skal vise solidaritet med mennesker i nød og gå foran i kampen mot fattigdom og sult. Disse medlemmer understreker at Norge har bidratt med omfattende politisk, sivil, militær og humanitær støtte til Ukraina, og at dette vil trappes opp ytterligere.

Disse medlemmer viser til at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. I en tid preget av uro og uforutsigbarhet, er det i Norges interesse å verne om en regelstyrt verdensorden og våre demokratiske verdier. Disse medlemmer fremholder at samvirket med våre NATO-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet, og at et svensk og finsk medlemskap i alliansen vil styrke sikkerheten i Norge, Norden og NATO.

Disse medlemmer legger til grunn at målet for norsk utviklingspolitikk må være samfunnsendring, ikke bare veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød. Dette inkluderer å bekjempe klimaendringene, samt kamp mot globale forskjeller, for global matsikkerhet, og for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer usikker enn på mange tiår. Den pågående krigen i Ukraina har allerede medført varige endringer i Europa, og vist at vi ikke kan ta fred i våre nærområder for gitt. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge ligger i front på militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og bidrar betydelig til innsats for gjenoppbygging av landet. Norsk innsats må skje i nært samarbeid med våre allierte og nærstående land i NATO, EU og Europa og med multilaterale organisasjoner. Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte for å øke vår felles sikkerhet. Disse medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være med oss i svært lang tid.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti har besluttet å fremme en sak for Stortinget våren 2023 om langsiktig støtte til Ukraina. Disse medlemmer mener det er avgjørende med en betydelig norsk støtte til Ukraina og innsats til landets gjenoppbygging. Disse medlemmer merker seg at budsjettavtalen ikke sier noe om størrelse eller innretning på støtten. Disse medlemmer har gitt uttrykk for viktigheten av å involvere Stortinget i dette arbeidet helt fra starten, og ikke komme til Stortinget med en ferdig løsning som partiene inviteres til å støtte. Gjenoppbyggingen av og den langsiktige støtten til Ukraina vil vare i mange år, og må være godt forankret i Stortinget så forpliktelsene vil stå seg over skiftende flertall. Disse medlemmer merker seg at statsministeren under finansdebatten signaliserte at de parlamentariske lederne vil bli invitert til et møte om støttepakken før jul, og mener dette er gode signaler. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realisme og være verdiforankret. Det er, etter disse medlemmers syn, viktig at Norge er en troverdig alliert, en pålitelig samarbeidspartner og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap medfører en stor sikkerhetspolitisk endring i Europa, og stadfester alliansens betydning. Svensk og finsk medlemskap vil bidra til et ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, og slik øke vår felles trygghet i NATO. Disse medlemmer viser til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller utenfor EØS-avtalen. Et slikt område er utenriks- og forsvarspolitikk. Kombinasjonen av denne utviklingen og at svensk og finsk NATO-medlemskap medfører at Norge og Island blir de eneste nordiske landene som ikke er medlemmer av både NATO og EU, gjør det sannsynlig at flere utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål som angår Norge vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som ethvert annet medlemsland. Disse medlemmer vil peke på at alle disse faktorene synliggjør konsekvensen av utenforskapet vårt, og øker sårbarhetene våre.

Disse medlemmer understreker hvordan krigen i Ukraina direkte og indirekte bidrar til at krisene mange andre steder i verden forverres. Energikrise og matmangel gjør at nøden vokser i sårbare regioner. Det er for disse medlemmer viktig at Norge bidrar med effektiv og langsiktig hjelp, og opprettholder vår posisjon som troverdig utviklingspartner. Disse medlemmer trekker spesielt frem vårt bidrag til global utdanning, helse og støtte til FN-organisasjonene som viktige, og peker på regjeringen Solbergs innsats for å trappe opp Norges innsats betydelig på disse områdene.

Disse medlemmer ser med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og press mot internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser til internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert i NATO og ha et nært partnerskap med EU, gjennom en dobling av det humanitære budsjettet, og betydelig styrket innsats for menneskerettigheter og langsiktig bistand.

Disse medlemmer viser til at Norge i januar 2021 tok plass i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022, etter en vellykket kampanje for å fremme Norges kandidatur. Disse medlemmer vil fremheve at Norge har benyttet perioden i rådet til å fremme norske interesser, synspunkter og verdier i krevende konfliktspørsmål, og blant annet har løftet klimautfordringen som et selvstendig sikkerhetspolitisk spørsmål.

Disse medlemmer understreker at Forsvaret er betydelig styrket siden 2013, og at regjeringen Solberg tydelig prioriterte nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, og mener at norsk utenrikspolitikks og norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Russlands invasjon av Ukraina har understreket at norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen fører også til væpnede konflikter. Det er viktig at Norge posisjonerer seg slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas. Arbeidet i utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte og likesinnede land militært gjennom NATO og økonomisk. Blant kjerneoppgavene er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen er styrket norsk økonomi og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom. Utenrikstjenesten må dimensjoneres for disse oppgavene.

Disse medlemmer mener vi har mange viktige oppgaver som skal løses innenfor Norges grenser. Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget tidligere bestemt at hele én prosent av BNI, skal gå til bistand hvert eneste år. De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI. Flere land som vi normalt sammenligner oss med, som for eksempel Danmark og Tyskland, ligger på om lag 0,7 pst. Aldri før har Norges inntekter vært så store som nå. Derfor mener disse medlemmer at Norges bistandsnivået må justeres ned til under 0,7 pst. I dag spres milliardene tynt utover til en lang rekke formål og mottakere, som fører til lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri.

Riksrevisjonen offentliggjorde i 2001 en rapport hvor den har påpekt blant annet at: Bistand gjennom fond bidrar ikke nødvendigvis til å nå Norges utviklingspolitiske mål. Flere fond kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for. Betydelige kostnader går med til administrasjon og drift. Det er uvisst om bistanden er kostnadseffektiv. Utenriksdepartementet har ikke en overordnet strategi. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt.

Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra. Tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel skal prioriteres. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringsliv i disse markedene.

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. I dag ser vi at også Europa er i en ny flyktningsituasjon som følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer er positive til at ukrainske flyktninger kommer til Norge og på annen måte mottar norsk hjelp. Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger, der de er, skal være høyt prioritert over bistandsbudsjettet. Det er viktig nå å huske flyktninger i andre deler av verden selv om verdens øyner i stor grad er rettet mot det som skjer i Ukraina.

Disse medlemmer mener det er viktig at mottakere av norske skattepenger må vite at bistanden er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med en sluttdato. Mottakerne må også forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet.

Land og aktører slik som den palestinske selvstyremyndigheten, som prioriterer å gi betydelige summer til dømte terrorister over sitt budsjett og som indoktrinerer barn i hat og vold, skal ikke få støtte fra norske skattebetalere. Disse medlemmer vil heller ikke gi støtte til land som ikke tydelig tar avstand til Russlands invasjon av Ukraina, og mener at midler som er bevilget må vurderes frosset.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstrepartiviser til at verda no står overfor fleire lag med kriser. Pandemien med økonomisk nedstenging har sett kampen mot fattigdom og ulikskap mange år tilbake. Etter fleire år med fattigdomsreduksjon har utviklinga snudd og delen som lever i fattigdom aukar i fleire land. Krigen i verdas matvarefat Ukraina har ført til ein dramatisk auke i matvareprisane rundt om i verda. Redusert eksport av russisk gjødsel vil få langvarige konsekvensar. FN varslar om at det i 2023 for fyrste gong i nyare tid vil bli produsert mindre mat enn det me treng for å mette verdas befolkning. Klimaet vert stadig varmare og ekstremvêr kjem stadig oftare. Flaumen som sette ein tredjedel av Pakistan under vatn og fire tørkeår etter kvarandre i Somalia, er toppen av isfjellet. Denne medlemen viser til FNs koordinerande nødhjelpsorgan OCHA som legg til grunn at talet på menneske som i 2023 vil trenge humanitær hjelp, aukar med 24 pst.

Denne medlemen peikar på at klimaendringar, høge matvareprisar og pandemi rammar dei som har minst hardast. Resultatet er ein aukande ulikskap mellom folk og mellom land. Denne medlemen vil framheva at det i krisetid ligg eit ekstra stort ansvar på dei rikaste landa for å visa internasjonal solidaritet. Dette er ikkje tida å redusere bidraget, men heller styrke innsatsen. Noreg er blant dei landa som har kome best ut av pandemien, som best handterer ekstremvêret, og den brutale krigen til Russland har me indirekte tent på ved at gassprisane har auka kraftig. Denne medlemen meiner at me bør bruke desse ekstraordinære inntektene til å hjelpe verda i ein svært krevjande situasjon. Med vårt alternative budsjett går me inn for å innføre eit høgprisbidrag på gass som kan brukast til eit solidaritetsfond. Med eit slikt fond vil bistandsbudsjettet utgjere 1 pst. av BNI – noko eit breitt fleirtal i Stortinget har vedteke at det skal. I ei tid då mange donorar kuttar i sine bistandsbudsjett er det ekstra viktig å oppretthalde einprosentsmålet. For dersom eit av verdas rikaste land som tener ekstraordinært mykje grunna høge gassprisar ikkje kan bruke kvar hundrede krone på internasjonal solidaritet – kven kan då?

Denne medlemen vil styrke det norske bidraget til globale klimainvesteringar og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det vert løyvt 508 mill. kroner til klimatilpassing, fornybar energi og utsleppskutt i utviklingsland. For at finansiering av utsleppskutt ikkje skal gå på kostnad av fattigdomsreduksjon tar me klimainvesteringsfondet ut av utviklingsbudsjettet.

Denne medlemenmeiner at det er på høg tid at Noreg går i spissen for å kjempa mot global ulikskap, og vil gjeninnføra dette som ei hovudsatsing for norsk utviklingspolitikk. Det bør gjerast gjennom å styrkja arbeidet med å auka skatteinntektene i utviklingsland, gjennom eit målretta arbeid mot skatteparadis og med eit krafttak for å handtera og redusera skadeleg og illegitim statsgjeld. Ved at utviklingsland får behalda ein større del av verdiskapinga sjølv, vil dei også bli mindre avhengige av bistand.

Denne medlemen viser vidare til fagrørslas rolle i utviklinga av den norske velferdsstaten. På same vis avheng utjamning i utviklingsland av sosiale rørsler. Krigen i Ukraina, militærjuntaens harde grep om Myanmar, det iranske regimets brutale handtering av demonstrantar og Talibans undertrykking av kvinner er eksempel på at demokratiet er på vikande front mange stader i verda og at menneskerettane står under sterkt press. Fred og demokrati er avhengig av eit sterkt sivilsamfunn. Denne medlemen vil derfor styrke støtta til sivilsamfunn, menneskerettsaktivistar og demokratirørsler og løyve mindre til formål som baserer seg på ein teori om at rettferd og demokrati vil renne ned på fattige folk gjennom investeringar i privat næringsliv. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, kor det er løyvd 520 mill. kroner til styrking av sivilsamfunn og vern av menneskerettsforkjemparar.

Sivilsamfunnet er også ein nøkkel i kampen for fred og nedrusting. Denne medlemen viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd 80 mill. kroner meir til globalt freds- og nedrustingsarbeid og initiativ knytt til humanitære konsekvensar av atomvåpen.

Denne medlemen merkar seg at det no er meir enn 100 millionar menneske på flukt frå krig og konflikt. Noreg må hjelpe med humanitær hjelp i flyktningleirar, men også legge politiske og økonomiske ressursar i å førebygge og handtere konflikt. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2023 der det løyvast 150 mill. kroner til slike formål. Noreg har vore ein viktig part i fredsforhandlingar rundt om i verda, mellom anna i tilrettelegginga av fredsavtala mellom colombianske styresmakter og geriljagruppa FARC. Denne medlemen meiner dette har vore eit viktig bidrag, men vil påpeike at det ikkje blir varig fred før punkta i avtalene vert sette i verk. Denne medlemen viser til den nye regjeringa i Colombia si avgjerd om å kjøpe over 5 pst. av den dyrkbare jorda for å fordele til småbønder og urfolk som har blitt fordrivne. Med dette vil styresmaktene gjere noko med årsakene til den langvarige konflikten og sette i verk eit viktig punkt i fredsavtala. Denne medlemen meiner Noreg bør støtte dette initiativet og hjelpe colombianske styresmakter med å kjøpe jord til omfordeling. Denne medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2023 der det løyvast 300 mill. kroner til dette formålet.

Denne medlemen meiner at utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet. Handel, investeringar, deltaking i internasjonale organisasjonar og avtalar, miljøpolitikk, gjeld, kamp mot finansielt hemmeleghald og freds- og tryggingspolitikk må sjåast i samanheng. Det er først og fremst ved å endra maktforholda og dei strukturelle årsakene til ulikskap og fattigdom, at me kan oppnå ei meir rettferdig verd.

Komiteens medlem fra Rødt finner ikke mening i at en stat som tjener seg enda rikere på skyhøye priser på olje og gass, skal gi en mindre del av overskuddet til de fattigste i land hvor de samme petroleumsprisene leder til hungersnød, krig og forverrede levekår. Dette medlem finner det ikke underbygd at en målrettet økning av ODA-godkjent bistand til utlandet vil gi økt prisvekst og høyere rente hjemme i Norge. Dette medlem viser videre til Stortingets vedtak nr. 370 av 19. desember 2016, som la føringer på framtidige statsbudsjetter:

«Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett tilfører 14,3 mrd. kroner til rammeområde 4 ut over regjeringens forslag og dermed ivaretar Stortingets vedtak. Midlene foreslås tilført fra Statens pensjonsfond utland.

Dette medlem viser til at FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) har kartlagt 339 millioner mennesker med behov for nødhjelp og lagt planer for å bistå 230 millioner av dem, med et totalt finansieringsbehov anslått til 51,5 mrd. dollar for 2023. OCHAs globale appell for 2022 mangler like før årets slutt finansiering for 27,4 mrd. dollar. Sett i lys av det finnes et grundig kartlagt behov, håndfaste planer og vedvarende underfinansiering, viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås ytterligere 8 mrd. kroner til dette formål, i tillegg til å øke kjernestøtten til FNs matvareprogram (WFP) med 1,17 mrd. kroner.

Dette medlem vil styrke sivile organisasjoner som drives av innbyggerne selv. Disse organisasjonene er lokalt forankret, fungerer uavhengig av myndigheter og når fram til folk og lokalsamfunn som vestlige organisasjoner ikke kan nå. Norsk støtte er også en viktig anerkjennelse av organisasjoner som forsøkes ties i hjel av egne eller okkuperende myndigheter, slik som Al-Haq, B’tselem og de øvrige fem palestinske menneskerettsorganisasjonene som Israel har forbudt, og miljøbevegelse og militærnekternettverk med utspring i Russland.

Dette medlem vil dirigere mer av bistandsmidlene over til lokalt forankrede fagforeninger, kvinneorganisasjoner og urfolksbevegelse. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett styrker bevilgningene til sivilsamfunn med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag, i tillegg til 131 mill. kroner til øvrige poster for kvinnesak og likestilling.

Dette medlem viser til at FNs utviklingsorganisasjoner jobber tett med lokalsamfunn på bakken og ikke som en forlenget arm av vestlige, kinesiske eller russiske interesser. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å kompensere for flere års kutt i kjernestøtten til sentrale FN-organisasjoner, slik at de langsiktig kan prioritere sitt eget arbeid i fora hvor utviklingslandene selv er representert. Herunder en økning på 932 mill. kroner til UNICEF, 586 mill. kroner til UNDP og 270 mill. kroner til FNs høykommissær for flyktninger.

Dette medlem viser til den eskalerende spenningen mellom øst og vest i kjølvannet av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina, herunder at FNs generalsekretær har uttalt at verden står én misforståelse unna kjernefysisk utslettelse. Dette medlem mener dette gjør arbeidet for global nedrustning og fred viktigere enn noen gang. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslår 50 mill. kroner til å reetablere det humanitære initiativet om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk, i tillegg gjenopprette posten for opplysningsarbeid for fred og reverserer regjeringens foreslåtte kutt i poster som angår fred, nedrustning og sikkerhet.

Dette medlem viser til at regjeringen i COP26-forhandlingene forpliktet seg til at norsk klimafinansiering skulle øke til 14 mrd. kroner årlig innen 2026. For å nå målet må finansieringen øke med ca. 1,5 mrd. kroner per år, noe den ikke gjør i regjeringens forslag. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke bevilgingene til fornybar energi og til miljø og klima med til sammen 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at en stor del av norsk bistand formidles som lån, med vilkår satt i organer hvor fattige land og folkebevegelser der er svakt representert. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til gjeldsslette med 110 mill. kroner, som omfatter midler til å opprette en global mekanisme for gjeldsslette slik UNCTAD har tatt initiativ til.

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at verden står i flere kriser samtidig. Det er brutt ut krig i Europa, der Ukraina kjemper tappert mot et aggressivt og autoritært Russland. Samtidig forårsaker krigen en sult- og energikrise og økende fattigdom i verden. Alt dette fordrer at vi står i solidaritet med de som trenger det, og tar ansvar for verden rundt oss.

Etter mange år med jevn nedgang i antall fattige globalt har pandemien og krigen i Ukraina satt oss flere steg tilbake i utviklingsarbeidet. Mens pandemien i størst grad rammet de fattige landene i sør, og økte den globale ulikheten, har krigen i Ukraina utløst en energi- og matvarekrise, der verdens fattige blir truffet av skyhøye energi- og matvarepriser. Verdensbanken anslår at nærmere 100 millioner har blitt ført ut i ekstrem fattigdom som følge av pandemien og matvarekrisen, mens hvert tiende menneske legger seg sulten om kvelden.

Mens krigen i Ukraina rammer verdens fattige, tjener Norge på høye energipriser. Vi har et særegent ansvar for å dele noe av vår velferd med de som har minst. Når landene rundt oss med strammere budsjetter reduserer bistandsmidlene bør Norge gjøre det motsatte og øke bistanden. I Venstres forslag til bistandsbudsjett økes den internasjonale bistanden sammenlignet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag med 1,75 mrd. kroner, pluss 2 mrd. kroner til humanitær støtte til Ukraina. Foruten Ukraina er humanitær bistand, utdanningsbistand, klimabistand og bistand knyttet til flyktninger og fordrevne, områder som Venstre foreslår å prioritere.

Dette medlem imøteser regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag for et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina og forslag om å øke bistand og humanitær hjelp til å avbøte situasjonen for områder rammet av konsekvensene av krigen i Svartehavsregionen for Stortinget første halvår i 2023. Dette initiativet er positivt, men dette medlem mener for det første at Ukrainas langsiktige behov for støtte er så pass godt kjent at økt støtte burde prioriteres i statsbudsjettet for 2023. For det andre mener dette medlem at både verdens fattige og utsatte og Ukraina har så pass akutte behov gjennom vinteren 2022/2023, at det også bør gjøres en tilleggsbevilgning i form av et engangsbeløp i høy størrelsesorden knyttet til den siste nysalderingen i 2022.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet på 22 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer at andelen som går til internasjonal solidaritet økes fra 0,75 pst. av BNI til mer enn 1,1 pst. av BNI. Dette medlem viser til de ekstraordinære inntektene Norge har på grunn av høye olje- og gasspriser, samtidig som store deler av verden opplever krig, uro og en rekke kriser. Krigen herjer i Ukraina, 9 av 10 land i verden har opplevd tilbakegang i menneskelig utvikling det siste året, for første gang er mer enn 100 millioner mennesker på flukt, klimakrisen frarøver livsgrunnlaget til stadig flere mennesker og sultkrisen i verden vokser dramatisk. Dette medlem merker seg at regjeringen tross alt dette og i strid med tidligere stortingsvedtak og i strid med sin egen regjeringserklæring, ikke oppfyller bistandsmålet på 1 pst. av BNI, men i stedet foreslår den laveste andelen av BNI til bistand på 46 år.

Dette medlem viser til Russlands brutale krigføring i Ukraina, og Ukrainas behov for bistand til å redde liv, sikre mat, beskyttelse og helsehjelp til sin befolkning og til å gjenoppbygge og reparere kritisk infrastruktur. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til en solidaritetspakke med humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging for Ukraina.

Dette medlem viser til at Norges humanitære bidrag redder liv, reduserer lidelser og bidrar til verdighet i en rekke kriser. FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) melder at tallet på mennesker som har behov for livreddende nødhjelp har økt kraftig på grunn av krig, konflikt, pandemi og ekstremvær, og er nå på 313 millioner mennesker. Dette medlem viser til denne ekstraordinære situasjonen, samt den pågående sultkrisen flere steder i verden, og mener det er behov for å øke Norges humanitære innsats. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke humanitær bistand ut over regjeringens forslag med 2 mrd. kroner, samt en økning til Verdens matvareprogram (WFP) med 1 mrd. kroner.

Dette medlem viser til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper. Dette medlem anser det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt, og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett også foreslår å øke likestillingsposten med 200 mill. kroner, med særlig vekt på å følge opp handlingsplanen mot skadelige skikker.

Dette medlem viser til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet og muligheter. Dette medlem viser til at det foregår en læringskrise der 9 av 10 barn i Afrika sør for Sahara ikke mestrer selv enkel lesning. UNESCO melder videre at 244 millioner barn står utenfor skolen. Dette medlem merker seg at regjeringen i denne situasjonen har valgt å halvere utdanningsbistanden i løpet av et år, et kutt på nær 900 mill. kroner som igjen innebærer at 1,2 millioner barn ikke får muligheten til å gå på skolen. Dette medlemviser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke utdanningsbistanden med 1,2 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at global helsebistand har gitt betydelige resultater, og bidratt sterkt til at antall dødsfall blant barn under 5 år er redusert fra 12,6 millioner barn i 1990 til 5 millioner barn i 2020. Covid-19 pandemien viste videre at gode helsesystemer og tilgang til helsetjenester i et land også påvirker andre land, fordi smittsomme sykdommer respekterer ikke landegrenser og ingen er trygge før alle er trygge. Dette medlem vil også påpeke at Norges strategi og arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykisk sykdom er banebrytende og bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke helsebistanden med 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Videre foreslås bevilgningene til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) økt med henholdsvis 150 mill. kroner og 490 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen Støre har forpliktet seg til å følge opp regjeringen Solbergs løfte om å doble klimabistanden og triple bistand som går til klimatilpasning innen 2025. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der satsing på fornybar energi styrkes med 500 mill. kroner, miljø og klima posten økes med 1,1 mrd. kroner og posten for matsikkerhet, fisk og landbruk økes med 1 mrd. kroner. Dette medlem understreker at i dette ligger også en betydelig satsing på bærekraftige matsystemer, småbønders muligheter og klimatilpasset landbruk

Dette medlem viser videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering. Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser, som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 2 mrd. kroner til Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg og administreres av Norfund. Foruten en andel risikokapital, kommer disse midlene i tillegg til og ut over bistandsprosenten.

Dette medlem viser til at mange fattige land etterspør rådgivning og eksperthjelp mer enn bistandspenger. Dette vil være viktig for å styrke næringsliv og statlige kjernefunksjoner som kan bidra til at samarbeidslandene på sikt klarer seg uten bistand. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett la inn en økning på 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med faglig samarbeid gjennom Kunnskapsbanken, og programmene Skatt for utvikling og helse for utvikling er særlig prioritert.

Dette medlem har videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke regionbevilgningen til Afrika sør for Sahara med 750 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Økningen skal konsentreres om Norges partnerland samt Madagaskar.

Dette medlem viser til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 250 mill. kroner og til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 200 mill. kroner. For UNFPA er innsatsen mot skadelige skikker som barneekteskap, preferanse for sønner og kjønnslemlestelse prioritert. Dette medlem viser vider til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke Norges bidrag til FNs høykommissær for flyktninger med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig hindring for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også at forfølgelse av religiøse minoriteter er økende og at trosfriheten er under press flere steder. Det er også er klart behov for å styrke arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til arbeid for å sikre menneskerettighetene med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for utviklingssamarbeid NORAD med 10 mill. kroner for å styrke gjennomføring og kontroll av norsk bistand. Videre foreslås det å øke bevilgningen til Utviklingsforskning i sør med 100 mill. kroner, for å bidra til å fremme en mest mulig effektiv utviklingsbistand. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å sette av 20,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for arbeidet for kjernefysisk sikkerhet og ikke spredning.

3.4 Oversikt over partienes forslag under rammeområde 4

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter. I hele tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	Komiteens tilråding	H	FrP	SV	R	V	KrF
Utgifter rammeområde 4 (i tusen kroner)
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	2 430 172	2 430 172 (0)	2 430 172 (0)	2 304 872 (-125 300)	2 430 172 (0)	2 430 172 (0)	2 430 172 (0)	2 430 172 (0)
104		Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
	1	Driftsutgifter	10 656	10 656 (0)	10 656 (0)	10 656 (0)	10 656 (0)	9 576 (-1 080)	10 656 (0)	10 656 (0)
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	21	Spesielle driftsutgifter	23 809	23 809 (0)	23 809 (0)	23 809 (0)	5 809 (-18 000)	23 809 (0)	23 809 (0)	23 809 (0)
	70	Kultur- og informasjonsformål	27 803	27 803 (0)	27 803 (0)	25 950 (-1 853)	27 803 (0)	27 803 (0)	37 003 (+9 200)	22 803 (-5 000)
	71	Næringsfremme	19 364	19 364 (0)	19 364 (0)	18 422 (-942)	10 364 (-9 000)	8 364 (-11 000)	19 364 (0)	9 364 (-10 000)
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 419 002	1 419 002 (0)	1 419 002 (0)	1 419 002 (0)	1 419 002 (0)	1 425 452 (+6 450)	1 419 002 (0)	1 419 002 (0)
117		EØS-finansieringsordningene
	77	EØS-finansieringsordningen 2014-2021	2 437 000	2 437 000 (0)	2 437 000 (0)	1 137 000 (-1 300 000)	2 437 000 (0)	2 437 000 (0)	2 437 000 (0)	2 437 000 (0)
	78	Den norske finansieringsordningen 2014-2021	2 809 000	2 809 000 (0)	2 809 000 (0)	2 807 800 (-1 200)	2 809 000 (0)	2 692 208 (-116 792)	2 809 000 (0)	2 809 000 (0)
118		Utenrikspolitiske satsinger
	70	Nordområdene, Russland og atomsikkerhet	201 533	201 533 (0)	186 533 (-15 000)	201 533 (0)	201 533 (0)	201 533 (0)	201 533 (0)	201 533 (0)
	71	Globale sikkerhetsspørsmål	6 861	6 861 (0)	6 861 (0)	6 861 (0)	6 861 (0)	10 661 (+3 800)	6 861 (0)	6 861 (0)
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.	10 518	20 518 (+10 000)	10 518 (0)	10 518 (0)	30 518 (+20 000)	100 518 (+90 000)	40 518 (+30 000)	30 718 (+20 200)
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	27 228	30 228 (+3 000)	32 728 (+5 500)	27 228 (0)	32 228 (+5 000)	30 850 (+3 622)	30 228 (+3 000)	27 228 (0)
	75	Tilskuddsordning for fredsarbeid	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	75	Opplysningsarbeid for fred i Norge	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)	0 (0)	0 (0)
	76	Humanitære konsekvenser av atomvåpen	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	50 000 (+50 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	76	Internasjonalt arbeid mot apartheid og folkemord	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)	0 (0)
119		Klimainvesteringsfondet
	76	Risikokapital	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	500 000 (+500 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
140		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	1 732 968	1 732 968 (0)	1 732 968 (0)	1 161 640 (-571 328)	1 732 968 (0)	1 732 968 (0)	1 732 968 (0)	1 732 968 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	133 383	133 383 (0)	133 383 (0)	93 368 (-40 015)	133 383 (0)	133 383 (0)	133 383 (0)	133 383 (0)
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	307 629	307 629 (0)	307 629 (0)	184 577 (-123 052)	307 629 (0)	307 629 (0)	307 629 (0)	317 629 (+10 000)
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	55 422	55 422 (0)	55 422 (0)	33 253 (-22 169)	55 422 (0)	55 422 (0)	55 422 (0)	55 422 (0)
	70	Utvekslingsordninger	133 477	133 477 (0)	133 477 (0)	80 086 (-53 391)	133 477 (0)	133 477 (0)	133 477 (0)	133 477 (0)
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand	3 901 289	3 901 289 (0)	3 901 289 (0)	4 851 289 (+950 000)	3 901 289 (0)	11 911 289 (+8 010 000)	4 401 289 (+500 000)	5 901 289 (+2 000 000)
	71	Verdens matvareprogram (WFP)	430 000	430 000 (0)	430 000 (0)	430 000 (0)	430 000 (0)	1 600 000 (+1 170 000)	430 000 (0)	1 430 000 (+1 000 000)
	72	Kjernestøtte til UNRWA	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	5 000 (+5 000)	0 (0)	0 (0)
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og forsoning	420 260	420 260 (0)	420 260 (0)	42 026 (-378 234)	420 260 (0)	440 012 (+19 752)	420 260 (0)	420 260 (0)
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning	160 060	160 060 (0)	160 060 (0)	112 042 (-48 018)	160 060 (0)	242 801 (+82 741)	160 060 (0)	160 060 (0)
	72	Stabilisering av land i krise og konflikt	144 829	144 829 (0)	144 829 (0)	144 829 (0)	244 829 (+100 000)	314 829 (+170 000)	198 329 (+53 500)	144 829 (0)
	73	FN og globale utfordringer	298 138	298 138 (0)	298 138 (0)	119 255 (-178 883)	298 138 (0)	350 000 (+51 862)	298 138 (0)	298 138 (0)
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter	711 617	741 617 (+30 000)	711 617 (0)	426 970 (-284 647)	761 617 (+50 000)	711 617 (0)	711 617 (0)	861 617 (+150 000)
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)	197 000	197 000 (0)	197 000 (0)	39 400 (-157 600)	197 000 (0)	197 000 (0)	197 000 (0)	197 000 (0)
153		Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn
	70	Flyktninger og internt fordrevne	1 320 000	1 320 000 (0)	1 320 000 (0)	2 000 000 (+680 000)	1 370 000 (+50 000)	1 320 000 (0)	1 320 000 (0)	1 320 000 (0)
	71	FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)	630 000	630 000 (0)	630 000 (0)	630 000 (0)	630 000 (0)	900 000 (+270 000)	630 000 (0)	680 000 (+50 000)
	72	Bærekraftige løsninger og vertssamfunn	809 504	809 504 (0)	809 504 (0)	809 504 (0)	809 504 (0)	926 296 (+116 792)	1 009 504 (+200 000)	809 504 (0)
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten og Nord-Afrika	577 011	577 011 (0)	577 011 (0)	115 402 (-461 609)	752 011 (+175 000)	612 011 (+35 000)	727 011 (+150 000)	577 011 (0)
	71	Europa og Sentral-Asia	517 634	537 634 (+20 000)	517 634 (0)	207 054 (-310 580)	567 634 (+50 000)	700 000 (+182 366)	517 634 (0)	517 634 (0)
	72	Afghanistan	445 241	445 241 (0)	445 241 (0)	178 096 (-267 145)	525 241 (+80 000)	510 241 (+65 000)	445 241 (0)	445 241 (0)
	73	Ukraina og naboland	1 975 000	1 975 000 (0)	1 995 000 (+20 000)	1 975 000 (0)	1 975 000 (0)	1 975 000 (0)	3 975 000 (+2 000 000)	11 975 000 (+10 000 000)
	75	Afrika	2 341 193	2 381 193 (+40 000)	2 091 193 (-250 000)	1 170 596 (-1 170 597)	2 701 193 (+360 000)	2 466 193 (+125 000)	2 491 193 (+150 000)	3 091 193 (+750 000)
	76	Asia	517 503	517 503 (0)	317 503 (-200 000)	207 001 (-310 502)	647 503 (+130 000)	551 503 (+34 000)	487 503 (-30 000)	517 503 (0)
	77	Latin-Amerika og Karibia	195 839	195 839 (0)	195 839 (0)	78 336 (-117 503)	525 839 (+330 000)	195 839 (0)	195 839 (0)	195 839 (0)
160		Helse
	70	Helse	3 747 297	3 720 797 (-26 500)	3 747 297 (0)	3 372 567 (-374 730)	3 847 297 (+100 000)	4 057 297 (+310 000)	3 847 297 (+100 000)	4 747 297 (+1 000 000)
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO)	235 500	235 500 (0)	235 500 (0)	211 950 (-23 550)	235 500 (0)	250 000 (+14 500)	235 500 (0)	385 500 (+150 000)
	72	FNs aidsprogram (UNAIDS)	45 000	45 000 (0)	45 000 (0)	9 000 (-36 000)	45 000 (0)	45 000 (0)	45 000 (0)	45 000 (0)
161		Utdanning, forskning og faglig samarbeid
	50	Norges forskningsråd - utviklingsområdet	206 650	206 650 (0)	206 650 (0)	206 650 (0)	206 650 (0)	356 650 (+150 000)	206 650 (0)	206 650 (0)
	70	Utdanning	1 096 798	1 096 798 (0)	1 196 798 (+100 000)	987 118 (-109 680)	1 296 798 (+200 000)	1 978 798 (+882 000)	1 346 798 (+250 000)	2 296 798 (+1 200 000)
	71	Forskning	72 196	72 196 (0)	72 196 (0)	36 098 (-36 098)	72 196 (0)	72 196 (0)	72 196 (0)	172 196 (+100 000)
	72	Kunnskapsbanken og faglig samarbeid	770 714	830 714 (+60 000)	770 714 (0)	462 428 (-308 286)	1 018 214 (+247 500)	770 714 (0)	800 714 (+30 000)	870 714 (+100 000)
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Bærekraftig næringsutvikling og handel	324 536	324 536 (0)	324 536 (0)	474 536 (+150 000)	0 (-324 536)	324 536 (0)	324 536 (0)	324 536 (0)
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk	1 651 966	1 651 966 (0)	1 651 966 (0)	991 180 (-660 786)	1 651 966 (0)	2 351 966 (+700 000)	1 651 966 (0)	2 651 966 (+1 000 000)
	72	Fornybar energi	816 500	816 500 (0)	616 500 (-200 000)	489 900 (-326 600)	874 500 (+58 000)	1 466 500 (+650 000)	816 500 (0)	1 316 500 (+500 000)
	75	Norfund - risikokapital	438 288	438 288 (0)	438 288 (0)	438 288 (0)	338 288 (-100 000)	288 288 (-150 000)	438 288 (0)	438 288 (0)
	76	Norfund klimainvesteringsfond - risikokapital	250 000	250 000 (0)	250 000 (0)	250 000 (0)	0 (-250 000)	250 000 (0)	250 000 (0)	500 000 (+250 000)
163		Klima, miljø og hav
	70	Miljø og klima	1 714 431	1 794 431 (+80 000)	1 598 931 (-115 500)	171 443 (-1 542 988)	1 714 431 (0)	2 564 431 (+850 000)	1 914 431 (+200 000)	2 814 431 (+1 100 000)
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling	223 667	223 667 (0)	223 667 (0)	273 667 (+50 000)	223 667 (0)	263 667 (+40 000)	223 667 (0)	223 667 (0)
164		Likestilling
	70	Likestilling	203 319	203 319 (0)	203 319 (0)	121 991 (-81 328)	203 319 (0)	223 319 (+20 000)	203 319 (0)	403 319 (+200 000)
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)	100 300	100 300 (0)	100 300 (0)	50 150 (-50 150)	100 300 (0)	120 300 (+20 000)	100 300 (0)	100 300 (0)
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	589 600	589 600 (0)	589 600 (0)	294 800 (-294 800)	589 600 (0)	630 300 (+40 700)	589 600 (0)	789 600 (+200 000)
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn	2 480 665	2 570 665 (+90 000)	2 280 665 (-200 000)	1 240 332 (-1 240 333)	2 580 665 (+100 000)	2 980 665 (+500 000)	2 552 365 (+71 700)	3 980 665 (+1 500 000)
	71	Informasjonstiltak om Nord/Sør-spørsmål	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	15 000 (+15 000)	0 (0)	0 (0)
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	414 400	454 400 (+40 000)	439 400 (+25 000)	165 760 (-248 640)	464 400 (+50 000)	1 000 000 (+585 600)	464 400 (+50 000)	664 400 (+250 000)
	71	FNs barnefond (UNICEF)	440 600	480 600 (+40 000)	465 600 (+25 000)	176 240 (-264 360)	490 600 (+50 000)	490 600 (+50 000)	440 600 (0)	930 600 (+490 000)
	72	FNs fellesfond for bærekraftig utvikling	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	70 000 (+70 000)	0 (0)	0 (0)
	73	FN og multilateralt samarbeid	11 099	11 099 (0)	11 099 (0)	0 (-11 099)	11 099 (0)	11 099 (0)	11 099 (0)	11 099 (0)
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken	1 276 318	1 276 318 (0)	1 276 318 (0)	765 791 (-510 527)	800 818 (-475 500)	676 318 (-600 000)	1 276 318 (0)	1 276 318 (0)
	71	Regionale banker og fond	988 451	988 451 (0)	988 451 (0)	593 071 (-395 380)	588 451 (-400 000)	688 451 (-300 000)	988 451 (0)	988 451 (0)
	72	Strategisk samarbeid	43 300	43 300 (0)	43 300 (0)	25 980 (-17 320)	43 300 (0)	43 300 (0)	43 300 (0)	43 300 (0)
	73	Gjeldslette	389 578	389 578 (0)	339 578 (-50 000)	389 578 (0)	419 578 (+30 000)	500 000 (+110 422)	389 578 (0)	389 578 (0)
179		Flyktningtiltak i Norge
	21	Spesielle driftsutgifter	1 623 976	1 650 476 (+26 500)	1 609 210 (-14 766)	1 623 976 (0)	1 623 976 (0)	1 623 976 (0)	1 623 976 (0)	1 623 976 (0)
		Sum utgifter rammeområde 4	48 745 628	49 158 628 (+413 000)	47 875 862 (-869 766)	38 118 405 (-10 627 223)	49 914 092 (+1 168 464)	63 041 363 (+14 295 735)	52 513 028 (+3 767 400)	70 750 828 (+22 005 200)
Inntekter rammeområde 4 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 4	251 576	251 576 (0)	251 576 (0)	251 576 (0)	251 576 (0)	251 576 (0)	251 576 (0)	251 576 (0)
		Sum netto rammeområde 4	48 494 052	48 907 052 (+413 000)	47 624 286 (-869 766)	37 866 829 (-10 627 223)	49 662 516 (+1 168 464)	62 789 787 (+14 295 735)	52 261 452 (+3 767 400)	70 499 252 (+22 005 200)

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks)

I del II til Prop. 1 S (2022–2023) fra Utenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innenfor programområde 2 utenriksforvaltning og programområde 3 internasjonal bistand.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 2 506 mill. kroner på kap. 100 og inntekt på 245 mill. kroner på kap. 3100 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03. Hvert av disse programområdene har egne driftsbudsjetter. Komiteen viser til at det under kap. 100 Utenriksdepartementet foreslås en bevilgning på 2 506 kroner for 2023. Bevilgningen dekker i all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstjenestens ansatte. Det er en samlet økning på 43,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022, som hovedsakelig skyldes pris- og valutakursjustering.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår å bevilge 52,83 mill. kroner på kap. 103 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at det planlegges for økt internasjonal reise- og besøksvirksomhet i 2023.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår å bevilge 10,656 mill. kroner på kap. 104 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle besøk og oppdrag i utlandet. Komiteen merker seg at næringslivets økte behov etter pandemien legges til grunn for planlegging og gjennomføring av kongelige besøk fremover, og vil i den sammenheng understreke den viktige rollen kongehuset spiller som døråpner for norsk næringsliv i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2022–2023) foreslås en bevilgning på 70,98 mill. kroner til Utenriksdepartementets virksomhet for å fremme norsk nærings- og kulturliv internasjonalt i 2023.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som intensjon å gi norsk kulturliv, norske bedrifter og kunnskapsmiljøer større muligheter til å lykkes internasjonalt og gjøre dem til attraktive samarbeidspartnere rundt i verden. Videre er det et mål å bidra til økt kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold internasjonalt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 9,2 mill. kroner på kapittel 115 post 70 for å fjerne kuttet i midler til arbeid med eksport av norsk kultur – et arbeid hvis hovedformål er å hjelpe norske kulturaktører å nå et utenlandsk publikum, men som kan få en økt betydning i å fremme norsk kulturell innflytelse i en tid der verdens maktforhold er i endring.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår å bevilge 1 419,002 mill. kroner på kap. 116 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner. Komiteen vil understreke at Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner er blitt satt på spissen det siste året. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling. Komiteen merker seg videre at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene med 58,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Grunnen til dette er at bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner er lavere, samt utvikling i valutakurs.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 116 post 70 foreslås økt med 6,45 mill. kroner øremerket Den internasjonale straffedomstolen for å styrke arbeidet med oppfølging av Kampala-tillegget som kriminaliserer angrepskrig.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår å bevilge 5 246 mill. kroner på kap. 117 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2023 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Komiteen viser til at støtten til sosial og økonomisk utjevning er samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene («Norway Grants»), mens den andre ordningen («EEA Grants») også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein og er basert på fordelingsnøkkelen for EFTA/EØS.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Komiteen viser til at innsatsen vil være konsentrert om de tre hovedpilarene: et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer viser til den betydelige veksten i de norske EØS-midlene, og ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2022

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 117 post 78 foreslås redusert med 116,8 mill. kroner på grunn av Polens autoritære utvikling som bryter med forutsetningene for finansieringen. Disse midlene foreslås overført som støtte til mottak av flyktninger i Polen og Moldova under kap. 153, post 72.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår å bevilge 404,5 mill. kroner på kap. 118 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapittelet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med satsingsområdene, større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, kvalitetssikring og evaluering av tilskuddsmidler, hospiteringer og sekonderinger, nordområdetiltak, globale sikkerhetsspørsmål, nedrustning, klimatiltak, forskning, samt andre tiltak som styrker norsk kompetanse og innsats.

Komiteen viser til at en stor del av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste ansvarsområde, og viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et viktig virkemiddel i vårt langsiktige arbeid for å bidra til å opprettholde Arktis og Antarktis som fredelige og stabile regioner. Komiteen merker seg at det norske lederskapet i Arktisk råd 2023–2025 vil være en av regjeringens hovedsatsinger.

Komiteen understreker at krigen i Ukraina fullstendig endrer forutsetningene for samarbeid med Russland og russiske aktører. Det er ikke mulig for Norge å gjennomføre et bredt samarbeid med Russland etter landets folkerettsstridige angrep på Ukraina. Komiteen merker seg at regjeringen like fullt planlegger å ivareta norske kompetansemiljøer om Russland, samt støtte menneskerettighetsforsvarere og frie medier i Russland, i den grad det er mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge Storbritannia, Sverige og USA (Quad Nuclear Verification Partnership), samt norsk engasjement i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen noterer seg at regjeringen ønsker å videreføre prioriteringene av innsatser under dette kapitlet innenfor klima, hav og marin forsøpling, luftforurensning, utfasing og reform av subsidier til fossile brensler, samt arbeid med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale europeiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling og menneskerettighetene til LHBTI-personer er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak. Komiteen noterer seg at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår å samle overføringer til Norges forskningsråd over Utenriksdepartementets budsjett til post 50 under dette budsjettkapittelet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 50 mill. kroner for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 15 mill. kroner for å gjenopprette og finansiere en egen post til opplysningsarbeid for fred i Norge.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 10 mill. kroner som bidrag til det internasjonale arbeidet mot apartheid og folkemord, i lys av bl.a. menneskerettssituasjonen for uigurer i Kina.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det etter krigen i Ukraina verken er ønskelig eller mulig å fortsette flere av prosjektene med aktører på myndighetssiden i Russland. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag hvor bevilgningen på kapittel 118 post 70 foreslås redusert med 15,5 mill. kroner som følge av dette.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 118 post 71 foreslås økt med 3,8 mill. kroner i lys av den kraftig spente sikkerhetssitusajonen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til en søknadsbasert organisasjonsstøtte for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, herunder 2,5 mill. kroner til Nei til atomvåpen, 3 mill. kroner til Norske leger mot atomvåpen (inkludert ICAN Norge), 1,8 mill. kroner til Norges Fredsråd, og 2,7 mill. kroner til Norsk Folkehjelp. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 72 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 118 post 72 foreslås økt med 40 mill. kroner i lys av den kraftig økte kjernefysiske spenningen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 30 mill. kroner på kap. 118 post 72. Dette medlem mener at i en tid der faren for bruk av atomkrig virker usedvanlig høy er det viktig å bevare støtte til sivilsamfunn og andre som jobber for nedrustning og ikke-spredning av kjernefysiske våpen.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til EU-opplysning, gjennom Europabevegelsen og Nei til EU med til sammen 3 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 74 økes med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Europa er vårt økonomiske, politiske og kulturelle nærområde og at kunnskap om kontinentets utvikling er viktigere enn på svært lang tid. Disse medlemmer understreker hvordan samholdet og verdifellesskapet i Europa har blitt forsterket som følge av krigen i Ukraina.

Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag ikke er tilpasset behovet for kunnskap om utviklingen av samarbeidet i EU i lys av den endrede situasjonen i Europa. Disse medlemmer mener dette både gjelder regjeringens foreslåtte kutt til EU-opplysning, og forslaget om å avvikle tilskuddet til europapolitisk forskning og overføre disse midlene til en ny, mer generell forskningspost. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til EU-opplysning, som er to millioner kroner mer enn bevilgningen som blir foreslått i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen rapportere årlig i budsjettproposisjonen om hvor stor andel av den samlede forskningsposten som går til europapolitisk forskning, og hvilke prosjekter som får forskningsmidler.»

Disse medlemmer understreker betydningen av å bekjempe falske nyheter og desinformasjon for å sikre demokratiet og offentligheten mot påvirkningskampanjer. Med den pågående krigen i Ukraina, vil dette være svært viktig i tiden som kommer, også fram mot kommune- og fylkestingsvalget høsten 2023 og stortingsvalget i 2025. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem FFIs rapport 22/01424 Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg, hvor en hovedkonklusjon er at

«[…]forebygging og håndtering av informasjonspåvirkning i forbindelse med norske valg ikke kan løses av valgmyndighetene alene, men krever en felles innsats på tvers av sektorer og involvering av politikere og politiske partier.»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å gi en oppstartbevilgning på 5 mill. kroner. for et femårig, tverrfaglig prosjekt i regi av Media City Bergen for å bidra til å øke kunnskap og kompetanse om falske nyheter og desinformasjon i tillegg til å legge til rette for å utvikle nye løsninger i kampen mot disse. Tilskuddet er postert under Kulturdepartementet, og foreslås forvaltet der. Forslaget i alternativt budsjett er en oppfølging av representantforslag fra Høyre om dette temaet, jf. Dokument 8:146 (2021–2022)

Disse medlemmer mener at Norge-Amerika Foreningen (NORAM) gir et verdifullt bidrag for økt samarbeid mellom Norge og Nord-Amerika innen høyere utdanning, og viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å øke bevilgningen til organisasjonen med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 3 mill. kroner på kap. 118 post 74 øremerket til informasjonsarbeid om Norges forhold til EU. EUs rolle i Europa og i verden er stadig viktigere, samtidig som EU utvikler seg i et tempo vi heller ikke har sett før. Oppdatert og rettidig kunnskap om EU vil være essensielt for at Norges befolkning skal kjenne til rammevilkårene for norsk økonomi og internasjonalt politisk handlingsrom.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 1 904,428 mill. kroner på kap. 140 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, og noterer at om lag 40 pst. av utenrikstjenestens ansatte jobber med forvaltning av utviklingssamarbeidet. Komiteen merker seg at dette er utgifter som kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp i henhold til OECDs utviklingskomites (DAC) regelverk. Komiteen noterer at det legges opp til en reduksjon i reisevirksomheten for 2023.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringen foreslår å bevilge 346,198 mill. kroner på kap. 141 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 346,2 mill. kroner til Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at reisebudsjettet foreslås redusert med 3,1 mill. kroner grunnet redusert reisevirksomhet og flytting av 7,8 mill. kroner til kap. 140 Utenriksdepartementet som følge av at Tilskuddsportalen flyttes fra Norad til Utenriksdepartementet. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner for etablering og drift av en ny IKT-plattform. Komiteen viser til at det foreslås bevilget 38,5 mill. kroner til Norads informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet herunder fagbladet Bistandsaktuelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag, der det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1482 post 73 Klima og skogsatsingen (Prop. 1 S (2022–2023) Klima- og miljødepartementet) med 500 mill. kroner for å finansiere andre tiltak.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Regjeringen foreslår å bevilge 238,9 mill. kroner på kap. 144 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både driftsmidler og tilskuddsmidler til utvekslingsordninger. Komiteen merker seg at det i 2023 foreslås å overføre bevilgningsposten som skal dekke finansiering av norske eksperter og praktikanter til internasjonale organisasjoner til dette kapittelet.

Kap. 150 Humanitær bistand

Regjeringen foreslår å bevilge 4 331,289 mill. kroner på kap. 150 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke posten betydelig. Midlene bør øremerkes hjelp til flyktninger i nærområdene. Dessverre er det stort behov for nødhjelp og humanitær bistand flere steder i verden. Krigen i Ukraina bidrar til å forverre situasjonen for innbyggere i også andre deler av verden. Det er derfor viktig og riktig å hjelpe der nøden er akutt. Disse medlemmer erkjenner at situasjonen for mange vil bli verre, derfor er innsatsen viktig nå og i tiden som kommer. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at norske myndigheter og andre givere har på midlene som gis, slik at de når de trengende og ikke går til berikelse av andre.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 150 post 70 foreslås økt med 8 mrd. kroner for å dekke FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) sine appeller til humanitær nødhjelp. Det foreslås også å øremerke 10 mill. kroner til støtte til kurdisk Røde Halvmåne for å hjelpe ofrene for Tyrkias invasjoner av Syria og Irak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 500 mill. kroner på kap. 150 post 70. De globale humanitære behovene er større enn noen gang og vi står nå i den største matkrisen i moderne historie. Humanitære bidrag redder liv, reduserer lidelser og bidrar til verdighet i en rekke kriser. Venstre prioriterer derfor humanitær støtte i sitt alternative budsjett. Samtidig mener dette medlem at behovene er såpass akutte at det gjøres en tilleggsbevilgning i form av et engangsbeløp i høystørrelsesorden knyttet til den siste nysalderingen i 2022.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 150 post 71 foreslås økt med 1,17 mrd. kroner i kjernestøtte til Verdens matvareprogram (WFP) for å avhjelpe den globale hungerskrisen.

Post 72 Flyktninger og fordrevne

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 150 post 72 foreslås økt med 5 mill. kroner i kjernestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 1388 mill. kroner på kap. 151 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen understreker betydningen av initiativ for avspenning, fred og forsoning i dagens spente verdenssituasjon. Komiteen støtter at Norge viderefører arbeidet for kvinners deltakelse i fredsprosesser, aktiv involvering av sivilsamfunnet og ivaretakelse av ofres rettigheter for å bygge varig fred.

Komiteen viser til at Norge er garantistland for fredsavtalen mellom FARC-EP og den colombianske regjeringen, og støtter regjeringens målsetning om å få gjenopptatt forhandlingene med geriljagruppen ELN, samt regjeringens konfliktdempende tiltak i Venezuela. Komiteen registrerer at fredsforhandlingene i Afghanistan brøt sammen da Taliban tok over makten høsten 2021 og at regjeringen ønsker å legge til rette for uformelle dialoger mellom partene i Afghanistan for å bidra til politiske løsninger fremfor militære.

Komiteen mener grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer slik som organisert kriminalitet, ulovlig handel, voldelig ekstremisme og potensiell spredning av kjernefysiske våpen skjerpes i en spent global situasjon, noe som også angår Norge. Komiteen registrerer at regjeringen utreder hvilke nedrustningsaktiviteter som kan finansieres som offisiell utviklingshjelp og imøteser at regjeringen legger dette frem for Stortinget.

Komiteen merker seg at klimaforandringer og sviktende matproduksjon skaper økt grobunn for konflikt og sårbarhet for kriser. Komiteen støtter derfor at arbeidet med stabilisering av land i krise og konflikt i økende grad må omfatte matsikkerhet, robuste institusjoner og infrastruktur, i tillegg til inkluderende fredsbygging basert på overgangsrettferdighet.

Komiteen deler regjeringens ønske om et sterkt og handlingskraftig FN, og dermed budsjettforslagets bidrag til reformarbeidet i FN. Komiteen støtter særlig FNs generalsekretærs mål om at FN skal bli bedre i stand til å forebygge voldelig konflikt og skape bærekraftig fred. Komiteen støtter derfor Norges bidrag til UN Peace-building Fund, et fond som i dag er betydelig underfinansiert.

Post 70 Fred og forsoning

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 151 post 70 foreslås økt med 19,8 mill. kroner for å kompensere for økt prisstigning.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 151 post 71 foreslås økt med 82,7 mill. kroner for å reversere akkumulerte kutt fra 2022 og regjeringens forslag for 2023, i lys av den anspente sikkerhetssituasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Post 72 Stabilisering av land i krise og konflikt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 151 post 72 foreslås økt med 170 mill. kroner for å reversere foreslåtte kutt i stabilisering av land i krise og konflikt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 53,5 mill. kroner på kap. 151 post 72. Økningen er ment å kompensere for kuttene som foreslås av regjeringspartiene, da dette medlem mener at det er viktig å prioritere langsiktig arbeid for å forebygge konflikt for å forhindre at mennesker havner i humanitær nød.

Post 73 FN og globale utfordringer

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 151 post 73 foreslås økt med 51,9 mill. kroner, slik at bevilgningen til FN og globale utfordringer når 350 mill. kroner samlet etter høringsinnspill fra FN-sambandet.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår å bevilge 908,6 mill. kroner på kap. 152 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at det foreslås 711,6 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 197 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Komiteen vil påpeke at menneskerettighetsarbeid som gis bevilgning etter dette kapitlet, både kan være nasjonale og internasjonale aktører og både sivilsamfunnsorganisasjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonale myndigheter. Komiteen viser videre til at menneskerettighetsarbeid utgjør en av FNs tre sentrale pilarer sammen med fred og sikkerhet og utvikling. Komiteen vil understreke den prioriteringen som ligger til grunn i budsjettet, hvor en styrket ytringsfrihet med særlig vekt på demokratisk handlingsrom, sivilt samfunn og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere skal være styrende for innsatsen på området. Komiteen vil videre peke på at bevilgningen også skal bidra til fremme av kvinners rettigheter og likestilling og til å fremme internasjonale arbeidsstandarder. Komiteen viser til at bevilgningen til OHCHR videreføres, men at andelen som gis som kjernestøtte økes. Øremerkingen skal bidra til å styrke organisasjonens arbeid med ytringsfrihet, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter.

Post 70 Menneskerettigheter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til menneskerettigheter på 30 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 152 post 70 økes med 30 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 153 Flyktninger og internt fordrevne

Komiteen merker seg at regjeringen i 2023-budsjettet foreslår å opprette et nytt kapittel, kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn. Komiteen noterer at dette er som oppfølging av Hurdalsplattformens mål om å bygge opp en solidaritetspott innenfor bistandsbudsjettet på minst 5 mrd. kroner for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktningene.

Komiteen oppfatter at regjeringen vil fortsette å bygge opp satsingen for flyktninger, fordrevne og vertssamfunn som lansert i Hurdalsplattformen. Komiteen ser at formålet er en helhetlig respons som skal bidra til å øke de fordrevnes verdighet og kontroll over egne liv og egen fremtid. Komiteen merker seg også at regjeringen vil bidra til å legge til rette for at flyktninger og fordrevne skal kunne returnere og reintegreres i sine opprinnelige samfunn når det er mulig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 200 mill. kroner på kapittel 153.

Post 70 Flyktninger og internt fordrevne

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke posten betydelig. Disse medlemmer ser de store utfordringen og lidelsen knyttet til flyktningsituasjonen både for internt frodrevene og andre flyktninger. For at vertsland og humanitære organisasjoner som bidrar i arbeidet med å hjelpe denne gruppen, mener disse medlemmer at bevilgingene til dette formålet må styrkes. Dagens situasjon og hva vi kan forvente i tiden som kommer fordrer at dette arbeidet intensiveres og prioriteres.

Post 71 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 153 post 71 foreslås økt med 270 mill. kroner i økt kjernestøtte til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), i møte med den globale flyktningkrisa.

Post 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor 116,8 mill. kroner foreslås overført fra kap. 117 post 78 til kap. 153 post 72 til mottak av flyktninger, herunder fra Ukraina, til Polen og Moldova.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 6 569,421 mill. kroner på kap. 159 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapitlet dekker all langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Karibia, og til land på Vest-Balkan og i Øst-Europa.

Komiteen noterer seg at innsatsen over postene bidrar til 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.

Komiteen merker seg at det i tillegg opprettes en ny post for bistand til Ukraina og naboland som dekker både humanitær bistand og annen bistand.

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 577,011 mill. kroner til denne posten. Komiteen viser til at bevilgningen dekker støtte til enkeltland og regionale tiltak i Midtøsten og Nord-Afrika og at en stor del av bevilgningen planlegges brukt på støtten til Palestina. Komiteen merker seg at de prioriterte områder under posten er å styrke samfunnsinstitusjoner, fremme godt styresett og menneskerettigheter, skape jobber, økonomisk vekst, næringsutvikling, styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og klimatilpasning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet kraftig. Disse medlemmer viser til at innholdet i palestinske skolebøker har vært gjenstand for komiteens oppmerksomhet både i Innst. 7 S (2019–2020) og Innst. 7 S (2020–2021). Det har også i senere tid fremkommet at innholdet i en del av undervisningsmateriellet ikke holder den standarden som er forutsatt. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn utsettes for politisk propaganda som bygger opp under konflikten med Israel. Disse medlemmer ser at det fortsatt er behov for å holde tilbake midler til de palestinske selvstyremyndighetene frem til myndigheten endrer sin praksis med propaganda i skolene med forherligelse av terrorister og godtgjørelse til terroristenes familier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen i sitt forslag skriver:

«Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler, og heller ikke til organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS).»

Disse medlemmer viser til at BDS i dag er en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet. Disse medlemmer mener regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for utvikling i Palestina.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 159 post 70 foreslås økt med 35 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner øremerkes til palestinske organisasjoner som Israel har terrorlistet, 10 mill. kroner øremerkes til gjenoppbygging i Gaza og 10 mill. kroner øremerkes gjenoppbygging i Kobane.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 150 mill. kroner på kap. 159 post 70 for å bidra til langsiktig bilateral bistand til land i Midtøsten og Nord-Afrika for å forhindre fattigdom og konflikt og fremme bærekraftig utvikling og demokratiske prinsipper.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 517,634 mill. kroner i områdebevilgning til Europa og Sentral-Asia. Dette inkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia. Komiteen merker seg at posten også omfatter støtte til prosjekter og programmer i regi av OSSE og Europarådet, som kan regnes som offisiell utviklingsbistand (ODA) i henhold til OECDs utviklingskomité (DAC). Komiteen noterer seg at bevilgningen primært skal støtte bærekraftsmål 16 – Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Regionbevilgninger - Europa og Sentral-Asia på 20 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 159 post 71 økes med 20 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Bevilgningen øremerkes arbeid med menneskerettigheter og demokrati.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 159 post 71 foreslås økt med 182,4 mill. kroner i økt regionbevilgning til Europa og Sentral-Asia for å kompensere for krigen i Ukraina. Til denne bevilgningen skal det knyttes krav til trepartssamarbeid og representasjon av fagbevegelse.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 445,241 mill. kroner til regionbevilgning til Afghanistan. Bevilgningen dekker langsiktig bistand til Afghanistan. Komiteen merker seg at etter Talibans maktovertakelse i august 2021 gis det ikke lenger støtte til myndighetene eller til myndighetsstyrte programmer. Komiteen merker seg at bevilgningen støtter opp under bærekraftsmål 16 – Fremme fredelige samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Bevilgningen støtter også opp under andre bærekraftsmål, som 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden, 4 – Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, 5 – Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet, og 8 – Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet betydelig. Disse medlemmer ser ikke noen positiv utvikling i Afghanistan etter at Taliban overtok makten i landet. Disse medlemmer er mener Afghanistan har utviklet seg raskt i negativ retning, Særlig kvinner og jenter blir forhindret fra å ta del i utdanning og arbeidsliv. Regjeringens samtaler med Taliban har tydelig ikke hatt noen positiv innvirkning på utviklingen i landet. Disse medlemmer oppfatter at Taliban blir sett på som legitime myndigheter og at bistanden til landet er med på å forsterke dette inntrykket også internasjonalt. Disse medlemmer ønsker derfor å stanse bistanden til Afghanistan.

Komiteens medlem fra Rødt mener Norge har et særlig ansvar for situasjonen i Afghanistan, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 159 post 72 foreslås økt med 65 mill. kroner. Dette tilskuddet skal gå til arbeid for kvinner og minoriteters rettigheter, utdanning og helse.

Post 73 Ukraina og naboland, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 1 975,0 mill. kroner til posten Ukraina og naboland. Denne bevilgningen dekker humanitær bistand, driftsstøtte til den ukrainske staten og til enkelte berørte naboland, og gjenoppbygging i Ukraina. Bevilgningen kan også dekke annen langsiktig bistand til Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er avgjørende at Norge bidrar til fortsatt militær, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og samarbeider tett med våre allierte og partnere om denne innsatsen. Disse medlemmer mener Norge bør delta i brede, internasjonale initiativ for gjenoppbygging av Ukraina, slik som EU-kommisjonens koordineringsplattform Ukraine Reconstruction Platform og Verdensbankens finansieringsmekanisme Ukraine Relief, Recovery and Reconstruction Trust Fund. Disse medlemmer understreker at vi ikke kjenner det fulle omfanget av ødeleggelsene og brutaliteten som er begått i Ukraina, og at krigen fortsatt pågår med uforminsket styrke. Russland ødelegger i stadig større grad sivil infrastruktur som vann- og energiforsyning, og bomber i stykker boliger.

Disse medlemmer viser til at det stadig avdekkes massegraver i frigjorte ukrainske områder. Disse medlemmer viser til at International Commission on Missing Persons (ICMP) har sendt søknad til Utenriksdepartementet om støtte til sitt igangsatte arbeid i Ukraina. Disse medlemmer viser til behovet for å identifisere ofre for krigen for å få vite hva som har skjedd og for å kunne samle bevis mot krigsforbrytere. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til ICMPs arbeid i Ukraina over kapittel 159 post 73.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti har besluttet å fremme en sak for Stortinget våren 2023 om langsiktig støtte til Ukraina. Disse medlemmer mener det er avgjørende med en betydelig norsk støtte til Ukraina og innsats til landets gjenoppbygging. Disse medlemmer merker seg at budsjettavtalen ikke sier noe om størrelse eller innretning på støtten. Disse medlemmer har gitt uttrykk for viktigheten av å involvere Stortinget i dette arbeidet helt fra starten og ikke komme til Stortinget med en ferdig løsning som partiene inviteres til å støtte. Gjenoppbyggingen av og den langsiktige støtten til Ukraina vil vare i mange år og må være godt forankret i Stortinget så forpliktelsene vil stå seg over skiftende flertall. Disse medlemmer merker seg at statsministeren under finansdebatten signaliserte at de parlamentariske lederne vil bli invitert til et møte om støttepakken før jul, og mener dette er gode signaler. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 2 mrd. kroner på kap. 159 post 73 til støtte for langsiktig gjenoppbygging av Ukraina. Dette medlem vil påpeke at Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina er brutal, tar livet av tusenvis av sivile og legger ukrainske byer i ruiner. Det er fornuftig å legge til grunn at krigen i Ukraina vil bli langvarig, og at landet vil ha enorme behov for gjenoppbygging etter at sivile mål og landets infrastruktur, særlig innen energi, blir utsatt for målrettede angrep. Dette medlem mener videre at Norge er unikt posisjonert til å ta en finansiell og politisk lederrolle i gjenoppbyggingen av Ukraina. De høye energiprisene, som er et direkte resultat av krigen, gir Norge usedvanlig store inntekter og et større handlingsrom enn mange av våre europeiske naboer.

Dette medlem imøteser regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag for et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina for Stortinget første halvår i 2023. Dette initiativet er positivt, men dette medlem mener for det første at Ukrainas langsiktige behov for støtte er så pass godt kjent at økt støtte burde prioriteres i statsbudsjettet for 2023. For det andre mener dette medlem at Ukraina har så pass akutte behov gjennom vinteren 2022/2023, at det også bør gjøres en tilleggsbevilgning i form av et engangsbeløp i høy størrelsesorden knyttet til den siste nysalderingen i 2022.

Post 75 Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 2 341,193 mill. kroner i områdebevilgning til Afrika. Bevilgningen dekker bilaterale tematiske satsinger i Afrika sør for Sahara, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid i partnerland og andre utvalgte land. Komiteen merker seg at bevilgningen dekker 11 av bærekraftmålene og har som mål å bidra til økt stabilitet og sikkerhet, forbedret styresett og styrke den økonomiske og sosiale bærekraften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Regionbevilgninger - Afrika på 40 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 159 post 75 økes med 40 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Bevilgningen øremerkes arbeid med menneskerettigheter og demokrati.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 250 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 150 mill. kroner på kap. 159 post 75 for å bidra til langsiktig bilateral bistand til land i Afrika sør for Sahara i henhold til det enkelte lands lokale kontekst, prioriteringer og behov. Å forhindre fattigdom og konflikt og fremme bærekraftig utvikling og demokratiske prinsipper er viktige overordnede prioriteringer.

Post 76 Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 517,503 mill. kroner på denne posten som dekker bistand til land i Asia og Oseania med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid, særlig i partnerlandene Indonesia, Myanmar og Nepal. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 200 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å kutte 30 mill. kroner i faglig samarbeid med Kina.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 195,839 mill. kroner på denne posten som inkluderer bistand til Latin-Amerika og Karibia med særlig vekt på tiltak av langsiktig karakter i partnerlandet Colombia, i Haiti og i Guatemala. I tillegg støtter bevilgningen enkelte regionale satsinger i Karibia, bl.a. på miljø, klima og marin forsøpling. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Kap. 160 Helse

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 4 027,8 mill. kroner på kap. 160 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at denne bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal redusere sykdomsbyrde og dødelighet i utviklingsland, slik som bekjempelse av smittsomme sykdommer, styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, samt faglig bistand for å oppnå universell helsedekning. I tillegg gis det bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs aidsprogram (UNAIDS) over dette kapittelet.

Komiteen viser til at Covid-19-pandemien illustrerte tydelig betydningen av investeringer i helse, spesielt i land med svake helsesystemer. Komiteen trekker spesielt frem behovet for norsk innsats for å bidra til FNs bærekraftsmål 3 om god helse, og hvordan denne støtten i hovedsak går til globale finansieringsmekanismer og støtte til forskning og produktutvikling, i tillegg til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteen er kjent med at en stor del av bevilgningen til global helse er bundet opp i langsiktige avtaler med de globale helsefondene. Dette inkluderer bevilgninger til finansiering av vaksiner og vaksinasjonsprogrammer slik som Gavi og CEPI. Komiteen merker seg at norsk innsats har bidratt til å øke vaksinasjonsgraden i utviklingsland.

Komiteen merker seg videre at dødeligheten av HIV, tuberkulose og malaria er redusert globalt, at forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer i lavinntektsland har gått ned, og at ressursbruken på helseformål i utviklingsland er økt de siste årene.

Komiteen noterer seg at budsjettforslaget ikke inneholder noen styrking av bevilgningene til Verdens helseorganisasjon (WHO) eller FNs Aidsprogram (UNAIDS).

Post 70 Helse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge på kap. 179 post 21 på 26,5 mill. kroner, og at kap. 160 post 70 reduseres tilsvarende. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 160 post 70 reduseres med 26,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag og at kap. 160 post 70 reduseres med 26,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt etterspør en større satsning på seksuelle og reproduktive rettigheter, psykisk helse og arbeid mot ikke-smittsomme sykdommer. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 160 post 70 foreslås økt med 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 100 mill. kroner på kap. 160 post 70 for å bedre helse i utviklingsland. De siste årene har vist oss hvor tett sammenvevd den globale helsesituasjonen er, og støtte helsetilbud til mennesker i land i utvikling vil gi økt verdighet og bedrede livsvilkår.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 2 146,4 mill. kroner på kap. 161 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen støtter at overføringer fra bistandsbudsjettet til Norges forskningsråd samles i post 50 under kapittelet for å gi enklere budsjettering og oversikt.

Komiteen mener satsing på utdanning, forskning og faglig samarbeid er en viktig grunnstein og forutsetning for å oppnå norske utenrikspolitiske og utviklingspolitiske målsettinger.

Komiteen vil understreke at utdanning er en forutsetning for økt yrkesdeltakelse, økt menneskelig og økonomisk utvikling og økt likestilling. Komiteen vil særlig framheve hvor viktig det er at jenters mulighet til utdanning styrkes, og at denne satsingen kan sikre at jenter kommer tilbake på skolen etter pandemien.

Post 70 Utdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at investering i utdanning er også en investering i utvikling. Millioner av barn har ikke kommet tilbake på skolen etter covid-19-pandemien, og de fleste av dem er jenter. Mange av dem giftes nå bort og får barn mens de er barn, i stedet for å gå på skolen. Disse medlemmer viser til at bistanden til utdanning ble doblet under regjeringen Solberg. På ett år har regjeringen Støre mer enn halvert den, og trukket tilbake langsiktige forpliktelser Stortinget allerede har vedtatt. Disse medlemmer ønsker å gjenopprette Norges rolle som en pålitelig og forutsigbar partner for arbeidet med å fremme utdanning globalt, og viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å øke bevilgningen på kapittel 161 post 70 med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg at dette formålet heller ikke ble prioritert i budsjettavtalen mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, og at regjeringens foreslåtte kutt dermed blir stående.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 161 post 70 foreslås økt med 882 mill. kroner for å reversere akkumulerte kutt i UNICEFs utdanningsarbeid siden 2021.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 250 mill. kroner på kap. 161 post 70. Utdanning er nøkkelen til å oppnå menneskelig og bærekraftig utvikling, og tar mennesker ut av fattigdom og kriminalitet.

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

Komiteen vil understreke viktigheten av at norske forskningsmiljø med høy kompetanse på prioriterte utenriks- og utviklingspolitiske temaer støttes, og at det legges til rette for internasjonalt forskningssamarbeid som bygger opp under FNs bærekraftsmål.

Komiteen merker seg at budsjettframlegget medfører en satsing på faglig samarbeid gjennom blant annet Kunnskapsbanken for å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i land Norge samarbeider med. Komiteen registrerer at programmet Olje for utvikling skal fases ut innen 2024 og det nye programmet Landbruk for utvikling lanseres høsten 2022.

Komiteen støtter at kunnskapsutvekslingen i det faglige samarbeidet ikke bare skal bidra til bedret forvaltning, men også til mer åpenhet, ansvarlighet og integritet hos myndighetene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Kunnskapsbanken på 60 mill. kroner, hvorav at 20 mill. kroner skal øremerkes Skatt for utvikling, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 161 post 72 økes med 60 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 161 post 72 foreslås økt med 150 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner øremerkes Kunnskapsbanken: Skatt for utvikling, og 50 mill. kroner øremerkes Kunnskapsbanken: Likestilling for utvikling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 30 mill. kroner på kap. 161 post 72, rettet mot programmet Skatt for utvikling med formål om å hjelpe land ta inn skatteinntekter.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Regjeringen foreslår å bevilge 5 471,2 mill. kroner på kap. 162 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Post 70 Næringsutvikling og handel

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 324,5 mill. kroner til dette formålet, og at prioriteringene neste år vil bidra til næringsutvikling som kan redusere de sosio-økonomiske konsekvensene av covid-19 i utviklingsland og knyttet til utforinger i forsyningskjeder og økte matvarepriser som følge av krigen i Ukraina. Komiteen har merket seg at arbeidet særlig skal rettes mot å skape bærekraftige arbeidsplasser i de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara og prioritere tiltak innenfor landbruk og havbaserte næringer, samt å bidra til økt digitalisering. Slik skal koblingen mellom næringsutvikling og sultbekjempelse styrkes. Bevilgningen skal også dekke investeringer, økt handel og strategisk partnerskap i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til næringsutvikling og handel. Disse medlemmer mener at en lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til jobbskaping og skatteinntekter, samt lokal, regional og internasjonal handel, er nøkler til fattigdomsreduksjon.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 1 652 mill. kroner til dette formålet, noe som er en økning på 200 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Komiteen viser til at den nye strategien om matsikkerhet i utviklingspolitikken vil legge føringer for prioriteringene under bevilgningene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 162 post 71 foreslås økt med 700 mill. kroner øremerket FNs organisasjon for ernæring og landbruk, for å styrke matforsyning og matsuverenitet i møte med menneskeskapte klimaendringer.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 816,5 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningene dekker tiltak som skal øke tilgangen til bærekraftig energi og redusere klimagassutslipp i utviklingsland. Komiteen merker seg at midlene på posten anvendes som utgangspunkt på områder hvor Norge kan bidra med særlig kompetanse, primært fornybar energiproduksjon fra vann, vind, sol og jordvarme.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 200 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Norges løfte om å doble klimafinansieringen innen 2026, samt Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 162 post 72 foreslås økt med 650 mill. kroner til fornybar energi for å nå denne ambisjonen.

Post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningene til Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) foreslås flyttet til kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 70 Verdensbanken for 2023. Dette da IFC tilhører Verdensbankgruppen.

Post 75 Norfund – tapsavsetting og Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 438,3 mill. kroner på post 75 Norfund – risikokapital og 1 239,9 mill. kroner på post 95 til grunnfondskapital til Norfund. Komiteen viser til at Norfund bidrar til utvikling av lønnsomme virksomheter innen sektorene ren energi, finans, grønn infrastruktur og vekstkraftige bedrifter, inkludert i verdikjeden for landbruk. Komiteen viser til at forretningsområdet fornybar energi får høyere prioritet enn tidligere etter en vedtektsendring i 2022 med mål om at andelen investeringer i fornybar energi skal være om lag 60 pst. av tilført kapital.

Post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital og Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Komiteen viser til at bevilgningen dekker risikokapital for Klimainvesteringsfondet som ble opprettet våren 2022 og den årlige tilførselen av ny investeringskapital til Klimainvesteringsfondet. Investeringene gjøres i fornybar energi, samt utvalgte tilknyttede teknologier slik som lagring og kraftoverføring. Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 1 000 mill. kroner for 2023, fordelt med 250 mill. kroner på post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital og 750 mill. kroner på post 96 Norfund klimainvesteringsfond – grunnfondskapital.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Regjeringen foreslår å bevilge 1 938,1 mill. kroner på kap. 163 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen, og til at norsk klimafinansiering til utviklingsland skal innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Parisavtalen. Komiteen noterer seg videre at støtten til Det grønne klimafondet (GCF) vil videreføres i henhold til inngått avtale at forhandlingene om påfyllingen av fondet for perioden 2024–2027 vil konkluderes i 2023.

Komiteen støtter at arbeid for klima, miljø og hav skal utgjøre ett av Norges hovedsatsingsområder. Komiteen viser til at norsk innsats innen klima og miljø i hovedsak skal gå til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasningstiltak, samt teknologisamarbeid i utviklingsland.

Komiteen ønsker særlig å trekke frem at Norge, som en høyteknologisk maritim nasjon, har verdifulle fortrinn når det kommer til bekjempelse av marin forsøpling. Et spesielt viktig tiltak i denne sammenheng er, etter komiteens syn, å øke kapasiteten for å hindre utslipp av avfall og plast til havet, samt å bidra til utvikling av bærekraftig havøkonomi i utviklingsland.

Post 70 Miljø og klima

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til miljø og klima, klimatilpasning, på 80 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 163 post 70 økes med 80 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 115 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Norges løfte om å doble klimafinansieringen innen 2026, samt Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 163 post 70 foreslås økt med 850 mill. kroner til miljø og klima for å nå denne ambisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 200 mill. kroner på kap. 163 post 70. Å styrke klimabistanden er viktig for å nå målene i Parisavtalen og mobilisere til felles innsats, og Venstre ønsker å ta Norge nærmere en dobling av klimabistand innen 2025.

Post 71 Bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås styrket. Disse medlemmer mener at maritim forsøpling og plast i havet utgjør en stor trussel mot livet i havet. Med det er også verdens matvarer ressurser og mangfold i fare. Plast og maritim forsøpling er synlig og tydelig over hele verden, i alle verdenshavene. Plast som kommer inn i næringskjeden og kjemikalier og annen forurensning som påvirker liv i havet, medføre en helserisiko også for mennesker. Ringvirkningen blir store og alvorlige. Dersom dette ikke gripes fatt i, vil vi stå overfor store utfordringer i tiden som kommer. Artsmangfold vil rammes samtidig som flere av kjemikaliene som kommer ut i havet medfører at forplantningsevnen hos både fisk og havdyr blir redusert. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å satse på konkrete tiltak for å løse problemet.

Kap. 164 Likestilling

Regjeringen foreslår å bevilge 893,219 mill. kroner på kap. 164 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen ser på satsing for likestilling internasjonalt som en grunnpilar i Norges utenrikspolitiske arbeid. Komiteen mener at en rettferdig verden også er en likestilt verden. Kvinners aktive deltakelse i samfunnet skaper utvikling og vekst. Bevilgningen skal bidra til FNs bærekraftsmål 5 om likestilling og dekker målrettede tiltak for å fremme jenters og kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, som styrker bevilgningene til likestillingsarbeid, FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og gir økt kjernestøtte til FNs befolkningsfond UNFPA for å styrke kampen for kvinners rettigheter.

Post 70 Likestilling, kan overføres

Kvinners og jenters rett til seksuell og reproduktiv helse er en forutsetning for likestilling. Derfor er komiteen opptatt av at også denne rettigheten forsterkes gjennom Norges satsing på likestilling og gjennom bevilgningen til FNs befolkningsfond.

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

Komiteen viser til det arbeidet som gjøres av FNs organisasjon for kvinners rettigheter og Likestilling (UN Women). Norges bidrag til organisasjonen skal blant annet bidra til at marginaliserte og sårbare kvinner prioriteres og at konsekvenser av klimaendringer og teknologisk utvikling for likestilling tillegges økt vekt.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Komiteen støtter forslaget om at bevilgningen på posten skal bidra til at FNs befolkningsfond (UNFPA) kan fortsette arbeidet for seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter og at kvinner skal kunne bestemme over egen kropp, samt å støtte UNFPA rolle i humanitære situasjoner.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Regjeringen foreslår å bevilge 2480, 7 mill. kroner på kap. 170 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland, inkludert deres evne og kapasitet til å fremme utvikling og samfunnsendring. Det gis hovedsakelig støtte til norske organisasjoner, men også til internasjonale og nasjonale organisasjoner. De norske og internasjonale organisasjonene har nært samarbeid med nasjonale og lokale partnerorganisasjoner i utviklingslandene. Komiteen viser til at støtten til sivilt samfunn skal bidra til å skape varige samfunnsendringer basert på menneskerettigheter og demokratiske rettsstatsprinsipper. Komiteen gjør oppmerksom på at mange har begrenset tilgang på utdanning, helse og nødhjelp, og at hjelpen spiller en avgjørende rolle for å bekjempe fattigdom og er med på å bygge opp demokratiske strukturer. Komiteen peker på at mange av de sivile organisasjonene som tar imot norsk bistand, arbeider i land der menneskerettigheter står svakt. Innbyggerne i disse landene er ofte sårbare for klimaendringer og andre kriser. Komiteen viser til uro over at menneskerettigheter og arbeid for likestilling er under press mange steder. Et sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 170 på 15 mill. kroner til å gjenopprette egen post for informasjonstiltak om Nord/Sør-spørsmål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det sivile samfunn og sivilsamfunnsarbeid er en grunnleggende drivkraft for demokrati og menneskerettigheter, og at sivilsamfunnsorganisasjonene også er viktige «vaktbikkjer» og bidragsytere for å sikre at bistand når fram til de som trenger det mest. Styrking av sivilsamfunn i sør blir stadig viktigere i kampen for demokratiske rettigheter som forsamlings- og ytringsfrihet og inkluderende utvikling. Særlig i en tid der sivilsamfunnsorganisasjoner er under press flere steder i verden, er det viktig å opprettholde og styrke denne bistanden. Dette medlem viser videre til at satsing på frivillige organisasjoner er effektiv bistand. Kirker og andre sivilsamfunnsaktører har hatt en nøkkelrolle i oppbyggingen av store deler av skoletilbud og helsetilbud i mange lavinntektsland. I flere områder er det også sivilsamfunnsorganisasjoner som har det beste nettverket og «infrastrukturen» for å få fram bistanden.

Dette medlem viser til viktigheten av arbeidet mot det moderne slaveri og skadelige skikker som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og «preferanse for sønner». Sivilsamfunnsorganisasjonene er spydspisser for å nå fram med hjelp til de mest sårbare og marginaliserte gruppene i et samfunn, inkludert ofrene for disse ødeleggende praksisene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at Norge i 2022 var arrangør av toppmøtet «Global Disability Summit» og at «Likestilling for alle», en strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken, ble lansert i vår. Begge disse prosjektene ble startet opp av regjeringen Solberg og videreført av dagens regjering. Disse medlemmer merker seg dette tverrpolitiske engasjementet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en konkret implementeringsplan med årlige måltall for strategien ‘Likestilling for alle’»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer på samme grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en opptrappingsplan for den målrettede bistanden til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne til minimum 1 prosent av bistandsmidlene innen 2025, samt en styrking av inkludering i all norsk bistand inkludert den humanitære bistanden.»

Post 70 Sivilt samfunn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Sivilsamfunn på 90 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 170 post 70 økes med 90 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på kap. 170 post 70 (sivilt samfunn) med 200 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 170 post 70 foreslås økt med 500 mill. kroner, som skal gå til fagbevegelsen, urbefolkning, miljøbevegelsen, minoriteter og kvinnebevegelser i land som mottar næringslivsbistand gjennom Norfund. 75 mill. kroner av økningen foreslås øremerket til kvinnebevegelse.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 38,7 mill. kroner på kap. 170 post 70 (sivilt samfunn). 38,2 mill. kroner av dette øremerkes til å finansiere tiltakene foreslått i Representantforslag 272 S (2021–2022) om å styrke Students at Risk-ordningen. 0,5 mill. kroner øremerkes til å støtte organisasjonen Brighter Tomorrow, en bistandsorganisasjon som bruker utdanningsteknologi for å tilby afghanske jenter utdanning.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 866,099 mill. kroner på kap. 171 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningene over posten i hovedsak går til kjernestøtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Komiteen er innforstått med at kjernestøtte er viktig for at FN-organisasjonene skal levere utviklingshjelp effektivt og fleksibelt, men at FNs utviklingsarbeid likevel mottar stadig lavere andel kjernestøtte. Komiteen er kjent med at UNDP er sentrale i FNs helhetlige innsats på landnivå, og at UNDPs tematiske prioriteringsområder er fattigdom og ulikhet, styresett, robusthet, klima og miljø, energi og likestilling. UNICEF arbeider globalt med utvikling og humanitær innsats og samarbeider med et bredt spekter av private og statlige aktører for å sikre barns rettigheter. Komiteen viser til at budsjettforslaget også støtter strategiske FN-tiltak, som Norges frivillige bidrag til nettverket for gjennomganger av multilaterale organisasjoner, kalt MOPAN, støtte til drift av generalsekretærens kontor og generalsekretærens multilaterale visjon «Our Common Agenda». Komiteen merker seg videre at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene med 163 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til UNDP på 40 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 171 post 70 økes med 40 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at krigen i Ukraina og en generelt forverret sikkerhetspolitisk situasjon gjør at eksisterende globale kriser forverres. I denne situasjonen vil forholdene kunne bli akutte mange steder i verden. Disse medlemmer understreker at de store FN-organisasjonene besitter særskilt kompetanse og lokal ekspertise som kan brukes raskt og effektivt ved slike kriser. Slik situasjonen i verden er nå, mener disse medlemmer at FN-organisasjonene trenger mer fleksible midler for å kunne respondere raskt der det er behov. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner mer i kjernestøtte til UNDP og UNICEF ut over regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 171 post 70 foreslås økt med 585,6 mill. kroner for å øke kjernestøtten til FNs utviklingsprogram UNDP opp til inflasjonsjustert trend for 2007–2012.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 50 mill. kroner på kapittel 171 post 70 til kjernestøtte til FNs utviklingsprogram.

Post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til UNICEF på 40 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 171 post 71 økes med 40 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Komiteen viser at regjeringen foreslår en bevilgning på 2 697,647 mill. kroner på kap. 172, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at kapittelet dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen, inkl. Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), regionale utviklingsbanker og fond. I tillegg støtter Norge tematiske fond innen politisk prioriterte områder i samarbeid med andre land og bankene.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 1 276,318 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen.

Komiteen merker seg at denne posten har som mål å redusere ekstrem fattigdom og økonomiske ulikheter, skape en inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, redusere klimagassutslipp og styrke klimatilpasning, samt være en langsiktig og bærekraftig finansiering for utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 172 post 70 foreslås redusert med 600 mill. kroner for å kutte bidrag til lån via banker og fond med nyliberal agenda og i stedet finansiere økte donasjoner som i større grad lar landene velge sin egen skjebne og finanspolitikk.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 988,451 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til kjøp av eierandeler i utviklingsbankene og gavebidrag til de respektive bankers fond for de fattigste landene.

Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevante på overordnet nivå er bærekraftsmål 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden, bærekraftsmål 10 – Redusere ulikhet i og mellom land, bærekraftsmål 13 – Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem, samt bærekraftsmål 17 – Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 172 post 71 foreslås redusert med 300 mill. kroner for å kutte bidrag til lån via banker og fond med nyliberal agenda og i stedet finansiere økte donasjoner som i større grad lar landene velge sin egen skjebne og finanspolitikk.

Post 72 Strategisk samarbeid, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 43,3 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker øremerkede bidrag til de multilaterale utviklingsbankene, spesielt Verdensbanken og IFC. Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevante på overordnet nivå er bærekraftsmål 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden, bærekraftsmål 10 – Redusere ulikhet i og mellom land, og bærekraftsmål 13 – Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Post 73 Gjeldslette, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 389,578 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges forpliktelser under de multilaterale gjeldsletteinitativene «Heavily Indebted Poor Countries Initiative» (HIPC) fra 1996, og «Multilateral Debt Relief Initiative» (MDRI) fra 2005 for sletting av fattige lands gjeld til multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner. Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevante på overordnet nivå er bærekraftsmål 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål: Norge oppfyller sine juridisk bindende forpliktelser til tidligere vedtatte multilaterale gjeldsletteinitiativer (HIPC og MDRI).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås en reduksjon på 50 mill. kroner som ikke allerede er forpliktet på denne posten for å prioritere andre tiltak.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 172 post 73 foreslås økt med 110,4 mill. kroner for å bidra til sletting av mer av utviklingslands gjeld til vestlige land, samt som bidrag til UNCTADs forespørsel om å opprette en global mekanisme for gjeldsslette.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 1 623,976 mill. kroner på kap. 179 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge på 26,5 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 179 post 21 økes med 26,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 481 og 3481 Samfunnet Jan Mayen

Regjeringen foreslår en bevilgning på 58,12 mill. kroner på kap 481 og inntekt på 6,8 mill. kroner på kap. 3481 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Forrige kapittel Neste kapittel

Stortinget.no

Innhold og søk