4.1 Anmodningsvedtak

Komiteen viser til at Prop. 1 S (2022–2023) gjør rede for oppfølging av i alt 14 anmodningsvedtak under Forsvarsdepartementets ansvarsområde.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer. Det angis hvorvidt departementet planlegger for at rapportering knyttet til anmodningsvedtaket avsluttes nå, eller om man vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

De enkelte anmodningsvedtak omtales under det kapitlet temaet naturlig tilhører. Når det gjelder de vedtakene som ikke er omtalt i innstillingen, har komiteen foreløpig ingen merknader, og tar departementets oppfølging til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

Komiteens medlem fra Rødt viser til stortingsvedtak nr. 31 av 15. oktober 2020 om veteranforskning. Dette medlem mener at når staten vedtar å sende norske soldater ut i militæroperasjoner i utladet, så må staten ta ansvar for at veteranene får en god oppfølging når de kommer tilbake. Veteranforskningen er sentral for statens evne til å ivareta dette ansvaret. Dette medlem understreker at både ordlyden i stortingsvedtaket, vedtakets intensjon og begrunnelse, samt komitéens merknader, viser at Stortinget ønsker at veteranforskningen skal ha en klar forankring i sivile forskningsmiljøer. Dette medlem mener imidlertid at denne intensjonen ikke er ivaretatt i mandatet for Forum for veteranforskning (FVF) som Forsvarsdepartementet i 2021 opprettet som del av oppfølgingen av stortingsvedtaket. Forsvarsdepartementet har utformet mandatet for forskningsforumet på en måte som etter dette medlems mening stenger for deltakelse fra helseforetakene og universitetssykehusene ved at det er Forsvaret som vil kontrollere både forskningens innretning og finansiering ved henholdsvis Forsvarets sanitet og Forsvarsdepartementet. Dette medlem viser til kronikk i Dagens Medisin den 8. mars 2022 fra Lars Lien, leder for Norsk psykiatrisk forening, professor ved Høgskolen i Innlandet og leder for Traumeforskningsgruppen, og Arne Ørum, rådgiver i Veteranforbundet SIOPS, der det fastslås at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene, som har de største sivile behandlings- og forskningsmiljøene, herunder universitetssykehusene, ikke deltar i Forum for Veteranforskning. Dette medlem viser videre til Afghanistan-undersøkelsen 2020 som viste en betydelig økning i antallet veteraner med psykiske helseplager, og forsvarssjefen uttalte at «det er det sivile helsevesenet vi er helt avhengige av». Samtidig, i løpet av 2021, har Forsvarets sanitet redusert tilbudet om behandling av veteraner til bare ett år etter avsluttet tjeneste. Dette medlem mener at dette anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres så lenge de viktigste sivile behandlings- og forskningsmiljøer som utdanner alle ansvarlige behandlere til helsevesenet ikke er inkludert i forskningsforumet.

Dette medlem viser til stortingsvedtak nr. 35 av 15. oktober 2020 om vektlegging av medisinsk spesialisterklæring i behandling av søknader om erstatning for skadde veteraner. Dette medlem mener at når staten vedtar å sende norske soldater ut i militæroperasjoner i utlandet, så har staten ansvar for å ivareta de som kommer skadde tilbake. Dette medlem understreker at dette var Rødts intensjon bak representantforslaget om å sikre rettmessig erstatning og kompensasjon for norske veteraner med psykiske skader (Dokument 8:101 S (2019–2020)), som ligger til grunn for anmodningsvedtaket om spesialisterklæring.

Dette medlem viser til at flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 21 S (2020–2021) begrunnet vedtaket som følger:

«Oppfatninga frå veteransida er at ein blir møtt med eit tungt system som mistenkeleggjer ein, og særs tidkrevjande prosessar, og at dette er ei ekstra tung belasting i ein allereie krevjande situasjon. Fleirtalet meiner difor at det er av interesse å styrke tilliten til spesialisterklæringar i erstatningssaker. Dette er fagpersonar med høg kompetanse, og fleirtalet stiller seg spørjande til at deira vurderingar vert sett til side i stort omfang.»

Dette medlem viser til at Statens Pensjonskasse (SPK) som behandler søknader om erstatning og kompensasjon, i høringssvar ikke støttet regjeringens forslag til forskriftsendring for å følge opp vedtaket og at Klagenemnda for krav om erstatning og kompensasjon for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner (nemnda) mente at de foreslåtte endringene ville føre til at den sakkyndiges vurdering blir tillagt for stor vekt.

Dette medlem viser videre til at Forsvarsdepartementet i kongelig resolusjon av 1. april 2022 der det foreslås fastsettelse av forskriftsendring som følger opp anmodningsvedtaket, i stor grad tar SPK og nemndas syn til følge:

«Forsvarsdepartementet understreker samtidig at det at konklusjonen om årsakssammenheng i en spesialisterklæring ikke legges til grunn, ikke er ensbetydende med at de medisinskfaglige vurderingene settes til side.»

Dette medlem viser til høringsinnspill fra Veteranforbundet SIOPS (SIOPS), med tilslutning fra Norges Reserveoffiserers forbund (NROF), som advarer om at SPK og klagenemnda feilaktig oppfatter seg som kompetente til å fravike de sakkyndiges vurderinger, til tross for en uttalelse fra lagmannsretten om det motsatte og viser videre til at Stortingets hensikt bak vedtaket var at SPK og klagenemnda ikke skal overprøve medisinskfaglige vurderinger. Dette medlem er også bekymret over meldinger fra veteranmiljøet om at SPK nå i større utstrekning også avviser å benytte psykologspesialister og psykiatere som tidligere har skrevet spesialisterklæringer for SPK, herunder også spesialister som fortsatt er knyttet til Forsvarets sanitet.

Dette medlem mener Forsvarsdepartementet plikter å legge til grunn intensjonen til flertallet i utenriks- og forsvarskomiteens om å styrke tilliten til spesialisterklæringer i erstatningssaker for å sikre skadde veteraners rettigheter og at det er skuffende at Forsvarsdepartementet i stedet legger til grunn en innskrenkende tolkning av vedtaket som ikke er i tråd med forslagsstillers eller flertallets intensjon. Dette medlem mener derfor at vedtaket ikke kan utkvitteres.

Dette medlem viser til stortingsvedtak nr. 36 av 15. oktober 2020 om veteraners mulighet til gjenopptakelse av erstatningssaker, der avslag på søknad av erstatning kan ha vært i strid med gjeldende rett. Dette medlem understreker at hele hensikten med dette vedtaket var å sikre at veteraner, i saker der vedtak fra SPK og/eller klagenemnda som kan være i strid med gjeldende rett, skulle sikres en reell mulighet til gjenopptakelse, noe som ikke fantes på det tidspunktet vedtaket ble fattet. Dette medlem mener det er uakseptabelt at regjeringen anser vedtaket som fulgt opp, uten at det som følge av vedtaket er etablert noen mekanisme eller regler for gjenopptakelse av slike saker. Dette medlem viser til at poenget med forslaget og vedtaket var at ordningene som eksisterte på det tidspunktet vedtaket ble fattet ikke i tilstrekkelig grad sikret mulighet for gjenopptakelse. Det er dermed uforståelig for dette medlem at regjeringen kan påstå at anmodningsvedtaket er fulgt opp, ved å vise til ordninger som eksisterte før vedtaket ble fattet. Dette medlem understreker at verken ordningene som eksisterte før vedtaket ble fattet eller lovendringen som overfører ansvaret for skadelidtes klager mot forvaltningen fra Ombudsnemnda for Forsvaret til Sivilombudet, som regjeringen viser til i Meld. St. 4 (2022–2023), kan sies å være en oppfølging av Stortingets vedtak om å sikre at veteraner kan få ta opp saken sin på nytt der vedtak fra SPK og/eller klagenemnda kan være i strid med gjeldende rett, og at anmodningsvedtaket derfor ikke kan utkvitteres.