1. Innledning

2. Godtgjøringsutvalgets forslag til regulering av godtgjørelsene

I henhold til føringer i lov, retningslinjer og førende prinsipper i Dokument 20 (2020–2021), og i tråd med Stortingets anmodning om å foreta regulering av godtgjørelsen etter årets lønnsoppgjør, har godtgjøringsutvalget 2. juni 2022 lagt fram sin innstilling for Stortingets presidentskap.

I henhold til retningslinjene for Stortingets godtgjøringsutvalg skal utvalget begrunne sine beslutninger og rapportere om den relative utviklingen i godtgjørelsene i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge. Videre fremgår det av retningslinjene at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjørelsen, men at utvalget likevel bør ta hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd.

I sin innstilling 2. juni 2022 skriver godtgjøringsutvalget om den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og særskilte samfunnsmessige forhold:

«[...] Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg slår fast, i tråd med Cappelen-utvalgets rapport, at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjøringen. Godtgjøringsutvalget, tidligere lønnskommisjonen, har tradisjonelt lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget ved regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

For de største forhandlingsområdene samlet har Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,4 prosent. Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 3 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021.

Resultatet av forhandlinger i frontfaget i 2022 er en ramme på 3,7 prosent. Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2022 endte noe høyere, på 3,84 prosent.

Erfaringsmessig er frontfagsrammen et godt anslag for utviklingen i det generelle lønnsnivået. Godtgjøringsutvalget anbefaler derfor at man som hovedregel legger rammen for frontfagsoppgjøret til grunn som utgangspunkt for de årlige justeringene av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette vil normalt over tid gi en utvikling av godtgjørelsene som samsvarer med den generelle lønnsutviklingen. Det er i tråd med mandatet og retningslinjene som er gitt for godtgjøringsutvalgets arbeid.

[...] TBU anslo i februar 2022 en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2021 til 2022. Usikkerheten for 2022 er blant annet knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene. Pandemien har fortsatt å prege samfunnet i 2021 og 2022, i tillegg til et urolig verdensbilde. Det går godt i norsk økonomi, med sterk økonomisk vekst og lav ledighet.

Godtgjøringsutvalget vurderer at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjørelsene bør fravikes i 2021 og 2022. Utvalgets forslag er derfor basert på de økonomiske rammene for frontfagsoppgjørene i 2021 og 2022.»

Godtgjøringsutvalget skriver i sin innstilling følgende om regulering av godtgjørelser for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer i 2022:

«[...] Godtgjøringsutvalget legger til grunn at en regulering av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer skjer med virkning fra 1. mai 2022.

Praktiske hensyn tilsier også at justering av godtgjørelsen for 2021 gjøres med virkning fra 1. mai 2022. Dette innebærer blant annet at fratredelsesytelse, etterlønn og pensjon justeres fra samme dato og ytterligere beregning og etterbetaling for perioden fra 1. mai 2021 unngås.

I følge prinsippene for fastsetting av godtgjørelsen, er den generelle lønnsutviklingen indikatoren for endring i godtgjøringene og det skal rapporteres om den relative utviklingen. Dette innebærer å vurdere utviklingen av godtgjørelsen over tid. Regulering av godtgjørelsene for 2022 tar hensyn til lønnsutviklingen siden 2019, dvs. sist godtgjørelsene ble regulert, men hvor det i samsvar med Stortingets beslutning ses bort fra lønnsutviklingene i 2020.

Resultatet for frontfagsoppgjørene i 2021 og 2022 er grunnlag for beregningene:

• 2021: 2,7 prosent

• 2022: 3,7 prosent

Beregningene er utført ved først å beregne hva godtgjørelsene for 2021 vil være med en årslønnsvekst på 2,7 prosent, som utgangspunkt for å beregne godtgjørelsen for 2022 med en årslønnsvekst på 3,7 prosent. Årslønnsveksten er for hele året. I og med at tillegget gis fra 1. mai justeres det for overheng. Lønnsoverheng beregnes matematisk som nivåforskjellen mellom gjennomsnittslønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for året. Det er trukket fra et lønnsoverheng på 1,3 prosent fra 2021 til 2022.

Regulering for 2021 på 2,7 prosent gir følgende beregnede godtgjørelser for 2021:

Stortingsrepresentanter	kr 1 028 011 per år
Statsminister	kr 1 805 977 per år
Regjeringsmedlemmer	kr 1 467 181 per år

Regulering for 2022 på 3,7 prosent gir følgende godtgjørelser for 2022:

Stortingsrepresentanter	kr 1 064 318 per år
Statsminister	kr 1 869 761 per år
Regjeringsmedlemmer	kr 1 518 999 per år

Lønnsøkningen for årene 2021–2022 foreslås med virkning fra 1. mai 2022. Årslønnsvekst for 2021 vil derved bli 0 prosent, og den samlede årslønnsveksten kommer i 2022, og blir 5,1 prosent.

[...]

Stortingets godtgjørelsesutvalg legger med dette frem sin anbefaling om endring i godtgjørelsene til stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer:

Det innstilles på at godtgjørelsene fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2022:

Stortingsrepresentanter	kr 1 064 318 per år
Statsminister	kr 1 869 761 per år
Regjeringsmedlemmer	kr 1 518 999 per år

Innstillingen er enstemmig.»

3. Presidentskapets merknader

Presidentskapet viser til at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling i forlengelsen av de ordinære lønnsoppgjørene i tråd med presidentskapets anmodning og i samsvar med det mandatet utvalget har fått av Stortinget. I henhold til retningslinjene for godtgjøringsutvalgets virksomhet har utvalget redegjort for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet, vurdert særskilte samfunnsmessige forhold og, på denne bakgrunn, begrunnet sitt forslag til regulering av godtgjørelser for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer.

Første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke og tredje visepresident Morten Wold viser til at det våren 2021 ble foretatt en grundig gjennomgang av både nivået på godtgjørelsene og reguleringen av disse. Vedtaket om dagens nivå og regulering ble støttet av et stort flertall i Stortinget, alle utenom Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Disse medlemmer kan ikke se at det har kommet nye opplysninger som gir grunnlag for å endre dette. Etter disse medlemmers oppfatning har godtgjøringsutvalget gjort en grundig og ryddig gjennomgang av lønnsoppgjørene for 2021 og 2022 og fremmet et nøkternt forslag på bakgrunn av disse to årene, slik Stortinget ba om 10. februar 2022. Disse medlemmer viser til at Stortinget også har tatt på alvor den usikre og krevende situasjonen landet var i grunnet covid-19, og derfor har sagt fra seg regulering av godtgjørelsen i 2020, og at den generelle lønnsøkningen i samfunnet det året heller ikke skal være en del av grunnlaget for videre regulering av godtgjørelsen. Disse medlemmer viser også til at det i den grundige gjennomgangen av godtgjørelsene i 2021 ble slått fast at reguleringen av stortingsrepresentantenes godtgjørelse ikke skulle følge utviklingen i lederlønninger i staten.

Disse medlemmer registrerer at godtgjøringsutvalget har lagt til grunn økningen i rammen for frontfagene i sitt forslag til regulering av godtgjørelsen, altså 2,7 pst. i 2021 og 3,7 pst. i 2022. Utvalget har videre lagt til grunn at reguleringen skal skje fra 1. mai 2022. Det skal altså ikke etterbetales fra 1. mai 2021. Disse medlemmer støtter utvalgets innstilling og fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2022:

Stortingspresident Masud Gharahkhani og fjerde visepresident Kari Henriksen viser til regjeringens arbeid med en gjennomgang av lederlønninger i staten for å kunne følge opp med politiske grep for å redusere lønnsforskjellene i Norge. Disse medlemmer viser også til prosessen som nå er iverksatt av presidentskapet for å styrke tilliten til Stortinget, herunder utvalget som skal gjennomgå alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter. Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer foreslå å fryse godtgjørelsen til statsministeren, statsråder og stortingsrepresentanter frem til disse utvalgene har lagt frem sine konklusjoner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Reguleringen av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter fryses frem til regjeringens utvalg for lederlønninger i staten og det stortingsoppnevnte representantordningsutvalget har lagt frem sine konklusjoner.»

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at stortingsrepresentantenes godtgjørelse har hatt stor vekst, og at representantene rykker fra vanlige folk i lønn. Med årets forslag fra godtgjøringsutvalget vil representantenes godtgjørelse bli på langt over en million kroner i året. For å sikre at den kraftige veksten i godtgjørelsen bremses, fremmer dette medlem flere forslag som innfører et helt nytt system for godtgjørelser. Formålet er klare regler, lavere godtgjørelser, mer rettferdige «lønnsoppgjør» og systemer som gjør at godtgjørelser samordnes.

Dette medlem viser til at moderasjonssystemet Sosialistisk Venstreparti foreslår, har flere elementer som sammen skal sikre et mer fornuftig system for godtgjørelser. Dette medlem foreslår at stortingsgodtgjørelsen først settes ned, slik at stortingsrepresentantene ikke lenger er blant landets ti prosent høyest lønnede.

Første steg i et slikt nytt system er å lovfeste en maksimal avlønning av stortingsrepresentantene, slik at det settes en grense mot å ta steget opp blant landets ti prosent høyest lønnede, samt fjerne konstruksjonen med Stortingets godtgjøringsutvalg.

For å få til en slik endring fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortingets godtgjøringsutvalg avvikles, slik at årlig justering av folkevalgtes godtgjørelser fastsettes av presidentskapet direkte.»

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om å endre stortingsgodtgjørelsesloven slik at det settes en absolutt grense for godtgjørelsen til under 91-prosentpersentilen.»

Dette medlem viser videre til at når godtgjørelsen økes i prosent, så fører det til at de folkevalgte rykker fra resten av befolkningen i lønnsvekst. For å hindre dette foreslås det en grense for hvor stort kronetillegg stortingsgodtgjørelsen kan økes med.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om at det settes en grense som sikrer at den maksimale årlige økningen i stortingsrepresentantenes godtgjørelse er et kronetillegg som tilsvarer det en arbeidstaker med gjennomsnittslønn fikk foregående år.»

Det er akseptabelt at statsråder og statsministeren har noe høyere godtgjørelse enn stortingsrepresentantene, men det må være satt klare grenser også for dette. Derfor vil dette medlem regelfeste forholdet mellom stortingsgodtgjørelsen og disse godtgjørelsene, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber presidentskapet fremme forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får et tak på godtgjørelsen på henholdsvis 1,4 og 1,75 ganger stortingsgodtgjørelsen.»

Det er for dårlige systemer for samordning av godtgjørelser i dag. Dette medlem viser til at det krever noe utredning å få på plass gode systemer som sikrer samordning der folk har mange politiske, og politisk utnevnte, verv samtidig. For å forbedre mulighetene til å innføre maksgrenser for godtgjørelser vil dette medlem fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lov om samordning av politiske godtgjørelser, som skal sikre at det ikke er mulig å oppnå totale godtgjørelser på mer enn nivået som tilsvarer en statsråds godtgjørelse. Eventuelle overskytende beløp tilbakeføres forholdsmessig til de som har utbetalt godtgjørelsene.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at hver kommune, gjennom bestemmelser i kommuneloven, pålegges å fastsette en grense for totale godtgjørelser for folkevalgte. Grensen skal også innbefatte alle verv folkevalgte innehar etter vedtak i politiske organer, herunder styreverv i kommunale foretak og lignende.»

Dette medlem foreslår at Stortinget ber regjeringen opprette en offentlig portal for offentliggjøring av alle godtgjørelser for politisk utnevnte verv, herunder lovfeste plikten til å rapportere inn godtgjørelsene. Portalen skal sikre en offentlig tilgjengelig nasjonal oversikt over godtgjørelser som følger av politiske verv og utnevnelser, slik at allmennheten har full tilgang til disse opplysningene, både samlet for hver enkelt politiker og oppdelt etter verv.

Videre viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å senke stortingsgodtgjørelsen til under lønnsnivået til landets ti pst. høyest lønnede og nytt system for lønn for statsminister og regjeringsmedlemmer, og fremmer følgende forslag som oppfølging av det:

Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2022: