1.1.5 Å skape mer velferd
Det vises i proposisjonen
til at regjeringen vil legge til rette for at kommunesektoren kan
løse sitt viktige samfunnsoppdrag, ved å sørge for at kommunene
har gode rammebetingelser til å opprettholde nivået på tjenestene,
og til å videreutvikle tjenestene og organisasjonen.
I statsbudsjettet
for 2023 foreslår regjeringen en realvekst i de frie inntektene
på mellom 1,7 og 2,1 mrd. kroner. Dette gjør at kommunesektoren
også neste år vil ha et handlingsrom til å forbedre tjenestetilbudet.
Det gjennomføres
allerede et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren
for å frigjøre ressurser, slik at kommunene skal kunne gi innbyggerne
flere og bedre tjenester. Gjennom effektivisering kan det kommunale
tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten.
Kommunenes tjenestetilbud
til innbyggerne er i hovedsak godt over hele landet, selv om det
er variasjoner kommunene imellom. Det er likevel rom for en mer effektiv
ressursbruk i kommunesektoren. Sammenlikninger mellom kommunene
avdekker forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet, også om man
sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Gjennom
et systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og effektivisering,
kan tjenestetilbudet i kommunene forbedres og ressurser frigjøres,
slik at innbyggerne får flere tjenester og tjenester med høyere
kvalitet. Kommunene kan også oppnå styrket tjenesteproduksjon gjennom
interkommunalt samarbeid.
I Hurdalsplattformen
står det at regjeringen vil at kommunenes inntektssystem skal brukes
til å utjevne de økonomiske forskjellene mellom kommunene, og inntektssystemet
til kommunene skal sikre at forholdet mellom inntekter og faktiske
oppgaver samsvarer bedre. En jevn fordeling av inntekter over hele
landet, gjennom inntektssystemet, er viktig for at alle kommuner skal
være i stand til å løse samfunnsoppdraget. Et offentlig utvalg som
ble nedsatt i mai 2020, foretar nå en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet.
Utvalget skal levere sin utredning i løpet av august 2022, og det
legges opp til at utvalgets NOU sendes på høring høsten 2022. Regjeringen
tar sikte på å legge fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene
i kommuneproposisjonen for 2024, våren 2023.
I Hurdalsplattformen
står det videre at regjeringen vil fjerne de delene i inntektssystemet
som straffer kommuner som ikke slår seg sammen. Regjeringen tar
stilling til basistilskuddet i forbindelse med et samlet forslag
på grunnlag av inntektssystemutvalgets utredning og Hurdalsplattformen
når kommuneproposisjonen for 2024 skal utarbeides.
I mars 2022 satte
departementet ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå inntektssystemet
for fylkeskommunene. Inntektssystemet må revideres for å sikre at
det fortsatt er treffsikkert ved endringer i fylkesinndelingen,
og at det sikrer at alle fylkeskommuner settes i stand til å gi
et likeverdig tjenestetilbud. Utvalget skal levere sin rapport med
forslag til endringer innen 1. desember 2022. Rapporten vil bli
sendt på høring, og det planlegges for at regjeringen legger fram
forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen
for 2024, våren 2023.
Digitalisering og
bruk av ny teknologi er en forutsetning for å lykkes med å fornye
offentlig sektor, og digitalisering er også et viktig virkemiddel
for innovasjon. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil
gjennomføre et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. For
å lykkes med denne ambisjonen, må det legges til rette for et godt
samarbeid om å utvikle sammenhengende digitale tjenester mellom
kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter.
Kommunene skal selv
ta styringen i fornyelsen av kommunal sektor. De beste resultatene
får vi når vi gir kommunene stor lokal frihet, blant annet gjennom mindre
statlig detaljstyring.
Regjeringen vil at
kommunene selv skal ha demokratisk kontroll og styring over velferdstjenestene.
Den vil derfor redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden.
Alle innbyggere skal ha tilgang til tilpassede velferdstjenester
av god kvalitet gjennom det offentlige, med minst mulig bruk av
kommersielle aktører. Regjeringen vil oppnevne et utvalg for å utrede
og vurdere alternative løsninger til kommersiell drift for den delen
av de skattefinansierte velferdstjenester som ytes av private kommersielle
aktører.
Bredbånd til alle
er et viktig politisk mål for regjeringen. I regjeringserklæringen
står det at alle husstander der det bor fastboende, skal ha tilgang
til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Bredbånds- og mobilutbygging
i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt, har gitt behov for
økonomiske bidrag fra kommunene. Demografiutvalget har pekt på at
det er rimelig å anta at kommuner som følge av mangel på velfungerende
markeder må ta et ansvar for flere oppgaver i distriktene. For mange
distriktskommuner med begrenset økonomisk handlingsrom er dette
en utfordring. De samfunnsøkonomiske gevinstene av denne typen investeringer
kan være betydelige, og tilgangen til teknologien er avgjørende
for å sikre bosetting, velferdstjenester og næringsutvikling over
hele landet. I områder hvor markedet ikke strekker til, vil staten
bidra med målrettede tiltak. Staten har tre økonomiske ordninger
for økt tilgang til internett: Tilskuddsordningen, som forvaltes
av fylkeskommunene, og som har et budsjett på 305 mill. kroner i
2022; forpliktelsen til utbygging av høyhastighets fast, trådløst
bredbånd for inntil 560 mill. kroner etter 5G-auksjonen høsten 2021;
og innkjøpsordningen for husstander og virksomheter som helt mangler
et grunnleggende tilbud, med et budsjett på 10 mill. kroner i 2022.
Fylkeskommuner og
kommuner er avgjørende for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling,
og det er inngått en samarbeidsavtale mellom KS og regjeringen om
bærekraft og innovasjon. Gjennom avtalen skal partene i fellesskap
blant annet utvikle en forståelse av hva bærekraftsmålene betyr
for kommunesektoren, og hvordan de kan operasjonaliseres.
Bærekraftsmålene
bør i størst mulig grad være en integrert del av de ordinære planleggings-
og prioriteringsprosessene i kommuner og fylkeskommuner. En undersøkelse
fra Nordlandsforskning viser at mange kommuner bruker bærekraftsmålene
i sin planlegging. For at det skal bli enklere for kommunene å ta
i bruk bærekraftsmålene, har Kommunal- og distriktsdepartementet
utarbeidet en temaside om integrering av bærekraftsmålene i kommunal
planlegging.
I møte med nye utfordringer
må offentlig sektor være utviklingsorientert. Regjeringen ønsker
i den forbindelse et forsterket partssamarbeid som sikrer et godt tjenestetilbud
framover. Regjeringen har satt i gang en tillitsreform i offentlig
sektor, der partene i arbeidslivet og kommunesektoren er sentrale,
og ønsker større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter,
og mer faglig frihet for førstelinjen. Målet er at reformen på lengre
sikt skal gi økt kvalitet på velferdstjenestene.
I tillitsreformen
kan det også være aktuelt å innføre forsøk med fritak fra lover
og regler. Det kan være interessant å hente inspirasjon fra Danmark,
hvor Folketinget i 2021 vedtok egne forsøkslover innen eldreomsorg, grunnskole
og barnehage. Med grunnlag i disse lovene har den danske regjeringen
inngått «velferdsavtaler» med sju utvalgte kommuner, som får fritak
fra det meste av lovgivning innen et av disse områdene. Forsøk i
Norge må tilpasses norske forhold og norsk lovgivning.