Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

4. Statsbudsjettet 2022 – skatte- og avgiftspolitikken

4.1 Endringer i skatte- og avgiftsreglene

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

I dette reviderte budsjettet foreslår regjeringen enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Følgende forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene har provenyvirkning for 2022:

  • Å øke formuesskattesatsen for upersonlige skattytere fra 0,15 til 0,25 pst. Det tilsvarer økningen i den statlige formuesskattesatsen som Stortinget vedtok for personlige skattytere for 2022. Upersonlige skattytere, som sparebanker, samvirkeforetak og enkelte stiftelser, er formuesskattepliktige til staten, men ikke til kommunene. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 180 mill. kroner påløpt i 2022. Hele provenyet bokføres i 2023.

I tillegg endres budsjetteringen som følge av utsatt iverksetting av fritak for elavgift for egenprodusert fornybar kraft. Utsettingen vil gi et merproveny på om lag 6 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i 2022. Budsjetteringen endres også som følge av utsatt iverksetting av omregistreringsavgift for elbiler. Det var budsjettert med innføring 1. januar 2022, men omregistreringsavgift ble først innført 1. mai 2022. Provenytapet er anslått til om lag 25 mill. kroner påløpt og bokført i 2022.

Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter og avgifter å gi et merproveny på om lag 160 mill. kroner påløpt i 2022 sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Den bokførte virkningen av forslagene er et provenytap på om lag 20 mill. kroner i 2022. Helårsvirkningen av forslagene er et merproveny på 180 mill. kroner.

I tillegg kommer virkningen av forslag til skatte- og avgiftsendringer som er vedtatt av Stortinget eller saldert budsjett for 2022. Dette gjelder utsatt gjeninnføring av flypassasjeravgiften og ny midlertidig ordning for utsettelse av skatter og avgifter. Smittespredningen av omikronvarianten og smitteverntiltak som ble innført i desember 2021, hadde konsekvenser for luftfarten. Derfor ble flypassasjeravgiften i januar 2022 opphevet også for flyginger i perioden 1. januar–30. juni 2022. Det gir et provenytap på om lag 880 mill. kroner påløpt og bokført i 2022. Den nye utsettelsesordningen for skatte- og avgiftskrav som forfalt i perioden 1. januar 2022–31. mars 2022, ble anslått å gi et provenytap på om lag 200 mill. kroner påløpt og bokført i 2022. Inkludert utsatt gjeninnføring av flypassasjeravgiften og den nye midlertidige utsettelsesordningen reduseres dermed skatte- og avgiftsinntektene med om lag 900 mill. kroner påløpt og 1 100 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med saldert budsjett.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer på skatte- og avgiftsområdet:

  • Den utsatte iverksettingen av lovendringen om merverdiavgiftsplikt for naprapati og osteopati videreføres frem til 1. januar 2023.

  • Innføring av en egen avgiftsgruppe i engangsavgiften for personbiler som er tilpasset og blir benyttet til transport av rullestolbrukere.

Videre foreslår regjeringen enkelte endringer som ikke gjelder skatt og avgift:

  • Endring i folkeregisterloven om registrering av fødselsdato for EØS-borgere.

  • Endring i reglene i skattebetalingsloven om blant annet frist ved klage over pålegg og tvangsmulkt.

  • Fullmakt fra Stortinget til å innføre tolltiltak mot Russland.

  • Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven.

I tillegg gis det en omtale av følgende saker:

  • Eiendomsskatt på grunn under kraftnett.

  • Differensiert tvangsmulkt – anmodningsvedtak nr. 176 (2020–2021).

I dette kapitlet omtales følgende saker:

  • Skattlegging av store flernasjonale konsern – innføring av Inclusive Frameworks to-pilarløsning.

  • Inntekter fra grunnrenteskatt for vannkraft.

  • Omlegging av støtte til kjøp av elbiler.

  • Tiltak for økt andel elbiler i leasing- og varebilmarkedet – anmodningsvedtak nr. 35 punkt 13 (2021–2022).

  • Veibruksavgift på biodrivstoff – anmodningsvedtak nr. 35 punkt 9 (2021–2022).

  • Overgangsordningen ved avviklingen av 350-kronersgrensen og innføringen av VOEC-ordningen.

For nærmere omtale av skatte- og avgiftssaker vises det til Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til de respektive merknadene nedenfor og i Innst. 449 L (2021–2022).

4.2 Skattlegging av store flernasjonale konsern – innføring av Inclusive Frameworks to-pilarløsning

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 4.2 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.3 Inntekter fra grunnrenteskatt for vannkraft

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 4.3 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.4 Omlegging av støtte til kjøp av elbiler

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 4.4 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at endringer i bilavgiftssystemet må behandles i statsbudsjettet på vanlig måte og vurderes helhetlig, herunder i sammenheng med nullutslippsmålet for nye personbiler i 2025.

Komiteens medlem fra Venstre ser med bekymring på signalene om å innføre moms på elbiler på kjøpesummer som overstiger 500 000 kroner. En svært stor andel av elbilene som selges i Norge, har en pris over nevnte beløp, og dette medlem mener avgiftsskjerpelsen vil føre til at konkurranseforholdet for nullutslippsbiler mot fossilbiler blir svekket. Dette medlem anerkjenner behovet for å innføre kjøpsavgifter på elbil på sikt for å øke skatteinngangen, men mener tidspunktet er for tidlig og vil gjøre det vanskeligere å nå målet om å bare selge nullutslippskjøretøy i 2025, og frykter det vil påvirke utslippsbanen for utslipp fra transportsektoren negativt.

Dette medlem ser også kritisk på at regjeringen har senket beløpsgrensen fra 600 000 kroner som ble varslet i Hurdalsplattformen, til 500 000 kroner, og frykter at innføringen av moms dermed vil ramme langt flere enn en momsgrense på et høyere nivå. Dette medlem mener også den varslede innretningen på ordningen virker byråkratisk, og frykter den vil medføre kostnader å forvalte.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å fjerne momsfritaket for kjøp av elbiler på kjøpesummer som overstiger 500 000 kroner og erstatte dette med et beløp tilsvarende momsen i tilskudd. Dette medlem mener det er uheldig å tukle med en momsfritaksordning som har fungert godt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde merverdiavgiftsfritaket for elbiler.»

4.5 Tiltak for økt andel elbiler i leasing- og varebilmarkedet – anmodningsvedtak nr. 35 punkt 13 (2021–2022)

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

I behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget 2. desember 2021 følgende anmodningsvedtak:

Vedtak 35 punkt 13: «Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til el-varebiler, og CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til el-bil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner.»

Som en del av utredningen det bes om i vedtaket, skal en vurdere å fjerne skattefordelene til biler med utslipp i leasingmarkedet. Departementet har lagt til grunn at det med dette siktes til merverdiavgiften og den avgiftsmessige behandlingen av leie- og leasingbiler.

Det vises til nærmere redegjørelse i meldingens pkt. 4.5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.6 Veibruksavgift på biodrivstoff – anmodningsvedtak nr. 35 punkt 9 (2021–2022)

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

I behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget 2. desember 2021 følgende anmodningsvedtak:

Vedtak 35 punkt 9: «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag om fritak for veibruksavgift for drivstoffblandinger med 100 prosent avansert biodrivstoff og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Innblanding av biodrivstoff i fossilt drivstoff bidrar til umiddelbare utslippskutt og er en nødvendig del av løsningen for å nå Norges klimaforpliktelser. Avansert biodrivstoff er basert på rest- og biprodukter og bidrar ikke til risiko for avskoging slik som konvensjonelt biodrivstoff kan gjøre.

Veibruksavgiften skal prise eksterne kostnader ved veitrafikken ut over utslipp av CO2, som prises gjennom CO2-avgiften på mineralske produkter. Veibruksavgiften skal gi brukerne av kjøretøy et økonomisk insentiv til å ta hensyn til de ulempene kjøringen påfører andre i form av ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp (utenom utslipp av CO2). Dette er kostnader som er uavhengig av hvilket drivstoff som benyttes. Et fritak for veibruksavgift for rent avansert biodrivstoff vil derfor være i strid med formålet med veibruksavgiften.

Det vises til pkt. 4.6 i meldingen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7 Overgangsordningen ved avviklingen av 350-kronersgrensen og innføringen av VOEC-ordningen

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 4.7 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.8 Formuesskattesats for upersonlege skattytarar

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

I statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å auke den statlege formuesskattesatsen for personlege skattytarar og dødsbu frå 0,15 til 0,25 pst. etter framlegg frå regjeringa, jf. Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 punkt 4.5 og Stortinget sitt skattevedtak for inntektsåret 2022 § 2-1. Denne skattesatsen bør vere den same for personlege og upersonlege skattytarar, slik han var i 2021 og tidlegare år. Regjeringa foreslår difor å auke formuesskattesatsen for upersonlege skattytarar frå 0,15 til 0,25 pst. for inntektsåret 2022. Auken gjeld til dømes samvirkeføretak, stiftingar og sparebankar. Dei er formuesskattepliktige til staten, men ikkje til kommunane.

Endringa vil gje eit meirproveny på 180 mill. kroner påløpt. Heile provenyet vert bokført i 2023.

Departementet syner til framlegg om endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 2-2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjett for 2022, hvor formuesskatten ikke økes, og går imot regjeringens forslag.

4.9 Eingongsavgift på rullestoldrosjer

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

I eingongsavgifta er dei avgiftspliktige køyretøya delte inn i ni grupper med ulik avgift og berekningsgrunnlag. For personbilar vert avgifta berekna ut frå vekt og utslepp av CO2 og NOx. Fram til 2019 var det ei eiga avgiftsgruppe for drosjer med redusert avgift. For drosjene gjaldt ikkje dei to høgste trinna i CO2-komponenten, og vektkomponenten var 40 pst. av den som gjaldt for personbilar. NOx-komponenten var den same som for personbilar.

Drosjer vart avvikla som eiga avgiftsgruppe i 2019. Det vart mellom anna grunngjeve med at insentiva i eingongsavgifta til å velje køyretøy med låge utslepp òg burde gjelde for drosjer. Drosjer har etter det hatt same avgift som vanlege personbilar (avgiftsgruppe a).

Stort sett vert det nytta ombygde bussar til transport av rullestolbrukarar. Bussar er ikkje omfatta av eingongsavgifta og vart difor ikkje påverka då avgiftsgruppa for drosjer vart oppheva.

Til ein viss grad har òg ombygde personbilar (minibussar) vorte nytta som rullestoldrosjer. Dette gjeld særleg i distrikta, der det er færre drosjer, og same bil må nyttast både til transport av rullestolbrukarar og til vanleg drosjekøyring. Grunna høg vekt og høgt CO2-utslepp fekk desse bilane ein stor avgiftsauke då avgiftsgruppa for drosjer vart avvikla. Dette har gjort at køyretøya ikkje lenger har vore så aktuelle som rullestoldrosjer. Det kan særleg ha påverka tilbodet til rullestolbrukarane i distrikta. Verknaden vert forsterka av at det førebels ikkje er reelle elektriske alternativ til desse køyretøya.

På oppdrag frå Finansdepartementet har Skattedirektoratet sendt eit framlegg på høyring om å innføre ei eiga avgiftsgruppe for personbilar som er tilpassa for og vert nytta til transport av rullestolbrukarar. For å kome inn under avgiftsgruppa må køyretøyet vere registrert på innehavar av ordinært drosjeløyve og godkjent etter forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. Alle høyringsinstansane som har gjeve innspel, er positive til framlegget. Dette gjeld mellom anna Funksjonshemmedes Forening, Norges Handikapforbund, Norges Taxiforbund, Samferdselsdepartementet og Statens Vegvesen.

Departementet foreslår at tiltaket vert gjennomført i tråd med framlegget som vart sendt på høyring. Avgifta for den nye avgiftsgruppa vil vere på nivå med dei satsane som gjaldt for drosjer før 2019. Utfyllande reglar vert gjevne i forskrift. Framlegget har ikkje nemneverdige konsekvensar for provenyet.

Departementet syner til framlegg om endring av stortingsvedtak om eingongsavgift. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde 1. juli 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.10 Fullmakt frå Stortinget til å innføre tolltiltak mot Russland

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

For land som er medlem i WTO (World Trade Organization), gjeld det eit grunnprinsipp om bestevilkårsbehandling. Dette vil seie at når eit WTO-medlem får ein handelsfordel – til dømes lågare tollsats på ei vare – skal dei andre medlemane som hovudregel få den same fordelen. Noreg og Russland er båe medlemar av WTO. På grunn av krigen i Ukraina har EU og G7-landa sagt at dei ikkje reknar seg som forplikta til å gje Russland bestevilkårsbehandling. Noreg har òg vore med på å gje ei sams fråsegn i WTO, der vi seier at vi vil nytte dei tiltaka mot Russland som vi meiner er naudsynte for å beskytte våre grunnleggjande tryggingsinteresser. Eit slikt tiltak kan vere å gå vekk frå bestevilkårsbehandling. Formuleringane i fråsegna er henta frå reglane om tryggleiksunntak i WTOs avtaleverk. Land som USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand har allereie auka tollsatsane overfor Russland, medan EU ikkje har. Andre tiltak kan òg bryte med bestevilkårsprinsippet, til dømes tiltak som gjer at russiske varer og tenester ikkje får like gode handelsvilkår som andre WTO-medlemar. Stortinget kan vedta auka tollsatsar overfor Russland, men dette kan ta noko tid. Departementet foreslår difor at Kongen i statsråd får fullmakt til å innføre tolltiltak i forskrift. Då kan Noreg raskare følgje opp med naudsynte endringar, på eige initiativ eller òg i lys av kva andre land føretek seg på området. Departementet foreslår at Kongen i statsråd skal ha fullmakt til å innføre tolltiltak overfor eitt eller fleire land når Noreg meiner at vilkåra i tryggleiksunntaket i Generalavtalen om tolltariffar og handel 1994 (GATT 1994) artikkel XXI er oppfylte. Fullmakta gjer då at Kongen i statsråd kan innføre tolltiltak i krigstid, eller annan krisesituasjon i internasjonale høve, når Noreg meiner dette er naudsynt for å beskytte sine grunnleggjande tryggingsinteresser. Dette avgrensar fullmakta i tråd med føremålet. Departementet foreslår at fullmakta skal følgje av ei ny føresegn i stortingsvedtaket om toll for 2022. Med ei fullmakt som nemnt ovanfor, kan regjeringa innføre fleire tiltak. Det kan særleg vere aktuelt å auke tollsatsane på russiske varer. I 2021 importerte Noreg varer frå Russland for ca. 22 mrd. kroner. Dei største varekategoriane er aluminium, mineralolje, rapsolje (mesteparten til fôr), ammoniakk, fiskefôr og bildekk. Difor kan det vere mest aktuelt å auke tollsatsane på desse varene. Det er Kongen i statsråd som etter avgjerd i regjeringa må ta ei endeleg avgjerd om å innføre eventuelle tolltiltak. Viss dette vert aktuelt, må ein fyrst vurdere dei administrative og økonomiske følgjene av tiltaka. Viss ein skal endre tollsatsane for russiske varer, må tolletaten endre sine IT-system. Etaten har difor varsla at det kan ta noko tid frå Kongen i statsråd tek ei avgjerd om tiltak til desse kan ta til å gjelde. Departementet syner til framlegg om vedtak om endring i stortingsvedtak om toll for 2022. Det er uklart om ei endring i vedtaket vil endre tollinntektene. Eit eventuelt framlegg om endra løyving for tollinntekter vil verte behandla i nysalderinga for 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.11 Fritak for elavgift for eigenproduksjon av straum – utsett iverksetjing

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

Det vises til omtale i kap. 5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget ble vedtatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022, og ber om fortgang i arbeidet.

4.12 Andre omtalesaker

4.12.1 Eigedomsskatt på grunn under kraftnett

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 9.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.12.2 Differensiert tvangsmulkt – oppmodingsvedtak nr. 176 (2020–2021)

Sammendrag

Stortinget fatta følgjande oppmodingsvedtak i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2021, sjå Innst. 2 S (2020–2021):

Vedtak 176: «Stortinget ber regjeringen utarbeide framlegg til en ordning med differensiert tvangsmulkt, og komme tilbake med en vurdering av et slikt framlegg til Stortinget på en egnet måte.»

Ein viser til nærare utgreiing i pkt. 9.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

4.13 Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

4.13.1 Personfradrag

Komiteens medlem fra Venstre mener det er et riktig signal å gi moderate, sosiale skattekutt som styrker kjøpekraften til hver enkelt husholdning i en situasjon med høy prisvekst på en rekke varer og tjenester. Dette medlem mener det samtidig ikke er store rom for skatteletter i et revidert budsjett, men vil revurdere større kutt i behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Dette medlem foreslår derfor at personfradraget økes med 1 250 kroner til 59 500 kroner fra 1. januar 2022.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Vedtak om endring i stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak):

I

I stortingsvedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 59 500 kroner i klasse 1.»

4.13.2 Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil halvere merverdiavgiften på mat og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om merverdiavgift for 2022 § 3 skal fra 1. juli 2022 lyde:

§ 3 Redusert sats med 7,5 pst. for næringsmidler

Merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»

4.13.3 Veibruksavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle veibruksavgiften på drivstoff og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

4.13.4 Mineraloljeavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle mineraloljeavgiften og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

4.13.5 Smøreoljeavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle smøreoljeavgiften og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag,

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om avgift på smøreolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

4.13.6 CO2-avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle CO2-avgiften på drivstoff som rammer mange virksomheter, og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om særavgifter for 2022 B. CO2-avgift på mineralske produkter

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om særavgifter for 2022 B. CO2-avgift på mineralske produkter oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

4.13.7 El-avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mens Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen velger å øke el-avgiften i en tid med ekstreme strømpriser, foreslår disse medlemmer at avgiften avvikles, og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om avgift på elektrisk kraft oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

4.13.8 Flypassasjeravgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke støtte Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens forslag om å gjeninnføre flypassasjeravgiften. Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften avvikles, og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om flypassasjeravgiften

I

Stortingets vedtak av 14. desember 2021 og 24. januar 2022 om flypassasjeravgift oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

Forrige kapittel
Neste kapittel