3.1 Sammendrag fra Prop. 115 S (2021–2022)

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 115 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringens forslag.

Disse medlemmer merker seg brev fra næringsministeren av 3. juni 2022 med orientering om at tilskuddsordningen til bedrifter som har inntektsbortfall i forbindelse med krigen i Ukraina, må justeres slik at ordningen i stedet for å dekke en andel av fordringene vil dekke en andel av omsetningsfall fra russiske, belarusiske og ukrainske kunder. Næringsministeren tar forbehold om endelig godkjenning fra ESA. Disse medlemmer støtter justeringen.

3.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2022 og prioriteringene der. Ifølge regjeringen er det risiko for overoppheting i norsk økonomi. Dersom finanspolitikken ikke strammes raskt nok til, kan dette utløse behov for flere og raskere renteøkninger. Det vil gå ut over vanlige folks økonomi og eksportindustriens konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår derfor budsjettendringer som reduserer oljepengebruken med om lag 5,4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Forslaget vil bidra til å dempe presset på renten og gjøre statsbudsjettet mer bærekraftig. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer innenfor kunnskap, verdiskaping, fornybar energi, helse, utenriks og inkludering.

Kunnskap for fremtiden

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens kutt på 405 mill. kroner til Ocean Space Centre, slik at byggingen av senteret kan starte opp i 2022. Senteret vil gi et stort bidrag til å utvikle havnæringene i Norge. Det er viktig at regjeringen sørger for god kostnadskontroll. Regjeringen bør vurdere risikoreduserende tiltak og løpende vurdere muligheten for å redusere byggekostnader, herunder om prosjektet kan gjennomføres med design to cost-metoden.

Friskolene utgjør en viktig del av skoletilbudet i Norge. Reduserte utgifter til kommunale grunnskoler i 2020 har ført til at tilskuddsgrunnlaget for friskoler reduseres i 2022. Rådgiver BDO har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kommet frem til at støtten til friskolene bør økes. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 166 mill. kroner for å kompensere friskolene for andre halvår.

Pasientens helsetjeneste

Det er viktig med en velfungerende fastlegeordning i hele landet. I en evalueringsrapport fra Oslo Economics svarer 76 pst. av de spurte fastlegene at redusert arbeidsbelastning vil bidra positivt til at de fortsetter i yrket. For å følge opp regjeringen Solbergs handlingsplan for fastlegene foreslår disse medlemmer å øke basistilskuddet til fastlegene med 200 mill. kroner.

Under koronapandemien har antall barn og unge med spiseforstyrrelser økt. Barn og unge venter nesten en uke lenger på psykisk helsevern nå enn i 2020. Disse medlemmer ber regjeringen prioritere 25 mill. kroner til de regionale seksjonene for spiseforstyrrelser innenfor tilskuddet på kapittel 732 regionale helseforetak, post 70 særskilte tilskudd.

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens nedleggelse av eldreombudet. Ombudet gjør en viktig jobb med å synliggjøre eldres behov og bidra til et mer aldersvennlig samfunn.

Inkludering

Etterspørselen etter arbeidskraft er rekordhøy. Dette er en unik mulighet for å inkludere flere av de om lag 600 000 personene som står utenfor arbeidslivet. Enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand for å komme i jobb. Flere studier har vist at lønnstilskudd da kan være et effektivt tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor 100 mill. kroner for å legge til rette for at flere kan få lønnstilskudd.

Frivillige organisasjoner melder om stor etterspørsel etter gratis sommerferietilbud for barnefamilier over hele landet. Disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner til den nasjonale tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, slik at flere vanskeligstilte kan få et sommerferietilbud.

Lavere matpriser

Regjeringens avtale om jordbruksoppgjøret legger opp til en ekstraordinær inntektsøkning for bøndene i 2022. Inntektsøkningen er delvis finansiert med høyere matpriser. Disse medlemmer viser til merknadene fra Høyres medlemmer i næringskomiteen om å redusere tillatt målprisøkning for 2022 med 1 mrd. kroner ved behandlingen av jordbruksoppgjøret. Dette vil gi lavere matpriser for alle, samtidig som bøndene fortsatt blir kompensert for reduserte inntekter og økte kostnader i 2022.

Større verdiskaping

I en høykonjunktur er redusert oljepengebruk et av de kraftigste tiltakene for å styrke eksportindustrien. Når det er lite ledig kapasitet i økonomien, vil økt oljepengebruk bidra til å by opp lønninger og priser, som igjen legger press på renten og kronekursen. Eksportindustrien kan i liten grad øke prisene for å dekke inn økte kostnader, fordi deres priser stort sett er satt på verdensmarkedet. Dermed svekkes lønnsomheten i industrien, og ressurser og arbeidskraft flyttes fra industrien til staten og skjermet sektor. Disse medlemmer understreker at utviklingen i kronekurs og industriens kostnader er langt viktigere for eksportmulighetene enn «myke virkemidler», som for eksempel støtte til bedrifter for å reise på messer og konferanser.

Regjeringen foreslår å legge ned eksportstrategirådet i Ålesund og legge funksjonene under departementet i Oslo. Rådet ble etablert i Ålesund for å koble eksportkompetansen langs kysten tettere på avgjørelsene og strategien rundt eksport. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å opprettholde eksportstrategirådet, jf. Innst. 463 S (2021–2022) om Prop. 77 S (2021–2022) pkt. 2.3.

Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre og Venstres representanter i energi- og miljøkomiteen i Innst. 118 L (2021–2022) om å opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter med høye strømregninger. Det foreslås 500 mill. kroner til formålet for andre halvår. Ordningen er ment å legge til rette for omstilling.

Fornybar energi

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med en satsing på hydrogen og ammoniakk. Det er uheldig at regjeringen nå foreslår å redusere satsingen på hydrogen. Disse medlemmer foreslår derfor 25 mill. kroner til å reversere regjeringens kutt på hydrogen.

Saksbehandlingstid i Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) bør ikke bli en hemsko for utviklingen av nye kraft- og nettprosjekter. NVE opplyser at ventetiden for å få tildelt en saksbehandler nå er på seks til åtte måneder. Disse medlemmer foreslår derfor å øke NVEs driftsbevilgning for å redusere ventetiden.

Utenriks og forsvar

Disse medlemmer har forståelse for at krigen i Ukraina medfører behov for omdisponeringer innenfor bistand for å gjøre Norge i stand til å bidra raskt med humanitær hjelp, mottak av flyktninger og annen støtte og bistand. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjorde det samme under flyktningkrisen i 2015 og 2016. Imidlertid stiller disse medlemmer seg uforstående til profilen på flere av kuttene regjeringen gjør.

Disse medlemmer viser til at ettervirkningene av covid-19-pandemien gjør at en rekke barn og unge, spesielt jenter, har mistet verdifull skolegang. I mange land og regioner har skolene enten ikke åpnet igjen eller har et veldig begrenset tilbud. I lys av dette mener disse medlemmer det er uheldig at regjeringen fortsetter å kutte betydelig i Norges bidrag til global utdanning. Til sammen har regjeringen fått kuttet ca. 1,2 mrd. kroner av en utdanningsbevilgning på ca. 2 mrd. kroner i løpet av snart syv måneder ved makten. Regjeringen gjennomfører også store kutt i bevilgningen til global helse. Det gjør det vanskeligere å hjelpe de fattigste og mest sårbare, og det rammer, sammen med andre kutt også jenter og kvinner. Disse medlemmer foreslår 350 mill. kroner til utdanning for å reversere mye av kuttet regjeringen foreslår i bevilgningene til utdanning. Utdanning er den viktigste kilden til utvikling, selvstendighet og likestilling. Mange steder i verden er tvangsekteskap, tidlige graviditeter og undertrykking det som venter jenter som ikke får gå på skole. Gjennom skolegang kan de få en fremtid med muligheter for egenutvikling og frihet, og utdanning for jenter er også viktig for et lands samlede politiske og økonomiske utvikling.

En konsekvens av krigen i Ukraina er at den langsiktige utviklingshjelpen blir nedprioritert av flere giverland. Disse medlemmer støtter økning til humanitær bistand og tiltak for å styrke matsikkerhet. Det er viktig i dagens situasjon, der stadig flere mennesker skyves ut i sult og fattigdom som en direkte følge av blant annet krigen. Det er samtidig viktig å kunne yte bistand som sørger for varig og langsiktig vekst. Disse medlemmer foreslår videre 700 mill. kroner til FN-organisasjoner, for å bidra til å rette opp i regjeringens kutt til blant annet UNDP, UNICEF og UN Women. Disse medlemmer viser til at kjernestøtten til disse organisasjonene i flere tilfeller har gjort dem i stand til å kunne respondere hurtig ved nød og kriser.

Menneskerettighetene er under økende press verden over. FNs høykommissær for menneskerettigheter spiller en viktig rolle nå blant annet med innsamling av bevis på krigsforbrytelser begått av russiske styrker i Ukraina. Disse medlemmer foreslår 160 mill. kroner til arbeid for menneskerettigheter og menneskerettighetsforsvarere. Disse medlemmer mener at Norge i en tid med vedvarende negativ utvikling for menneskerettigheter globalt må prioritere arbeid for å styrke menneskerettighetene.

Verden er gradvis på vei ut av pandemien, og alle land må ta lærdom og håndtere de langsiktige konsekvensene. Pandemien viste flere mangler innen den globale helseresponsen og samarbeidet mellom land, samtidig som mange andre helseutfordringer har blitt nedprioritert eller satt på vent under pandemien. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge opprettholder en høy innsats innen global helse for å håndtere også andre og alvorlige helsekriser, håndtere ettervirkningene av covid-19-pandemien og ruste verden bedre mot fremtidige pandemier. Disse medlemmer foreslår å bevilge 250 mill. kroner til dette formålet.

Forsvarsbygg bør drives mest mulig effektivt for å frigjøre ressurser til kampkraft. Disse medlemmer foreslår å avlyse statliggjøring av renhold i Forsvarsbygg og omprioritere midlene til øving i heimevernet.

Disse medlemmer foreslår å redusere inntektsbevilgningen for toll for å legge til rette for at regjeringen kan avvikle gjenværende toll på import fra Ukraina. Regjeringen har nødvendige fullmakter til å gjennomføre dette.

Inndekning

Disse medlemmer foreslår å redusere en rekke utgifter for å dempe presset i norsk økonomi og gjøre rom for noen omprioriteringer. Flere bevilgninger til offentlige etater er foreslått satt ned. Når mange bedrifter rapporterer om stor mangel på arbeidskraft, bør ikke staten legge beslag på mer av arbeidsstyrken enn strengt nødvendig. Det er foreslått å spare inn 200 mill. kroner ved å holde noen ledige stillinger i staten ubesatt ut året. Innsparingen utgjør under to promille av statens ordinære lønnsutgifter. Reduksjonene i administrasjon og statlige tiltak er ellers i stor grad innsparinger på ubrukte midler fra 2021, som er overført til 2022 og kommer i tillegg til vedtatt budsjett. Inndragningen er et engangstiltak i en helt ekstraordinær situasjon og endrer ikke overføringsadgangen i fremtidige år.

Omleggingen av utbytteskatten har ført til at kommunesektoren ifølge regjeringen får uventede merinntekter på 14 til 16 mrd. kroner. De ordinære skatteinntektene ligger også an til å bli større enn forventet, slik at kommunesektoren ligger an til å få økte skatteinntekter på 21 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Regjeringen har foreslått å trekke inn 11,5 mrd. kroner av de uventede merinntektene fra utbytteskatten. Disse medlemmer foreslår å trekke inn 14 mrd. kroner. Hvis det senere viser seg at enkeltkommuner går i tap som følge av tilpasningene til den ekstraordinære utbytteskatten, skal de bli kompensert i etterkant.

De høye strømprisene medfører at staten har store utgifter til å føre midler tilbake til strømkundene. Disse medlemmer har også foreslått en lokal omstillingsordning for mindre bedrifter med store strømutgifter. Mye av kraftoverskuddet tilfaller kommunesektoren, både i form av forventede utbytter og konsesjonskraft. Særlig fylkenes økonomi er svært god. Fylkene, medregnet Oslo, hadde i 2021 et samlet overskudd (netto driftsresultat) på 10,8 mrd. kroner og hadde plassert 24,3 mrd. kroner på disposisjonsfond. Disse medlemmer foreslår å sette ned rammetilskuddet til fylkene med 1 mrd. kroner for å dekke inn noe av statens utgifter til strømstøtte. Nedtrekket skal fordeles på de fylkene som har ekstraordinære inntektsmuligheter som følge av kraftprisene.

Det er forventet mindreforbruk på stimuleringsmidler ifb. covid-19 til kulturlivet mv. Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 950 mill. kroner.

For Bane NOR SF er det i 2022 inngått en avtale mellom staten og foretaket, som innfører større grad av rammestyring. Staten har for 2022 forpliktet seg til å yte Bane NOR en likviditet pålydende bevilgningen på kap. 1352 post 71 og 73 i saldert budsjett 2022. Utbetalingen er gjort uavhengig av foretakets produksjon og utgjør en ramme Bane NOR skal styre sine utgifter innenfor. I 2021 gjaldt en annen ordning, der Bane NOR ble tilført likviditet basert på rapporterte utgifter. Det er overført om lag 1 069 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2021, slik at disponibel bevilgning i 2022 er høyere enn beløpet i saldert budsjett staten har forpliktet seg til å utbetale og Bane NOR skulle styre innenfor. Disse medlemmer foreslår at om lag halvparten av de overførte midlene går tilbake til statskassen, mens resten tildeles Bane NOR.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om økt bevilgning til gratis ferje. Ordningen slår uheldig ut, blant annet mot øysamfunn som har hurtigbåt. Disse medlemmer vil heller fortsette arbeidet med å redusere takstene på alle samband.

Det vises til omtale av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i Innst. 449 L (2021–2022).

Disse medlemmer presiserer at dersom enkelte av budsjettreduksjonene bør fordeles på en annen måte, skal regjeringen ha adgang til dette, jf. forslag til romertallsvedtak. Slike endringer skal senest legges frem for Stortinget i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2022.

Disse medlemmer tar forbehold om at en eventuell enighet mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti kan inneholde opplysninger disse medlemmer ikke er kjent med, og som ville kunne hatt betydning for disse medlemmers forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Andre saker

Disse medlemmer viser til at det over flere år har vært gjennomført tiltak for å best mulig omsette de samlede tildelingene til Norges forskningsråd i høy forskningsaktivitet, samtidig som avsetningene holdes på et lavt nivå. Disse medlemmer viser videre til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet om håndtering av avsetningene i Norges forskningsråd:

«Kunnskapsdepartementet vil gjennomgå praksisen i Forskingsrådet for bruk av avsetningane for å sikre ivaretakinga av økonomiregelverket og løyvingsreglementet. Regjeringa vil òg vurdere om NFR bør ha større fleksibilitet i bruken av løyvingane, gitt at tildelingane over tid er i tråd med intensjonen til Stortinget.»

Disse medlemmer peker på viktigheten av at Norges forskningsråd har en økonomistyring i tråd med økonomiregelverket og bevilgningsreglementet og forutsetter at regjeringen følger situasjonen tett for å sikre at regelverket følges. Disse medlemmer merker seg i så måte at regjeringen Støre vil komme tilbake til Stortinget med status og tiltak angjeldende den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet i forbindelse med statsbudsjettene for 2023 og 2024.

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen har meldt at den vil be Stortinget om å gi Forskningsrådet en midlertidig adgang til å omdisponere mellom poster i budsjettene sine frem til 2024, og imøtekommer dette som et nødvendig og ønskelig tiltak. Det er viktig at omdisponeringene gjøres på en oversiktlig måte, som ivaretar muligheten til å føre kontroll med hvordan bevilgningene er brukt. Disse medlemmer peker på viktigheten av at regjeringen i dette arbeidet bidrar til å skape ro og forutsigbarhet, og sikrer høy forskningsaktivitet og ivaretar ambisjoner og forpliktelser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke kostnadsrammen for nytt regjeringskvartal byggetrinn 1. Forslag til kostnadsrammer skal normalt være eksternt kvalitetssikret før de legges frem for Stortinget. Disse medlemmer ber regjeringen iverksette nødvendige risikoreduserende tiltak og komme tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om prosjektet når den eksterne kvalitetssikringen er gjennomført. Det er viktig at regjeringen har stram styring med prosjektet og unngår ytterligere kostnadsøkninger.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å fravike økonomiregelverket for garanti- og tilsagnsfullmakt for norsk deltakelse i InvestEU. Disse medlemmer merker seg departementets begrunnelse i saken, men understreker at økonomiregelverket skal gjelde i fremtidige saker om statsgarantier.

Fullmakter

Disse medlemmer viser til sine merknader over og fremmer følgende forslag:

«Fullmakt til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å beslutte at en bevilgning som er satt ned ut over regjeringens forslag ved behandlingen av Prop. 115 S (2021–2022), kan overskrides inntil nedsatt beløp, mot tilsvarende innsparing under annen bevilgning.»

«Fullmakt til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Kongen i 2022 får fullmakt til å beslutte at en bevilgning til Norges forskningsråd kan overskrides, mot tilsvarende innsparing under en annen bevilgning til Norges forskningsråd. Fullmakten gjelder også ubenyttede bevilgninger fra tidligere år i form av avsetninger.»

«Fullmakt til å fordele innsparing

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele innsparingen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter, på de postene i statsbudsjettet som har lønns- og driftsmidler.»

3.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det over tid har vært en kraftig prisvekst på mange nødvendige varer for norske forbrukere og bedrifter. Prisøkningene innebærer i realiteten en formidabel inndragning av kjøpekraft som gjør både befolkningen og mange bedrifter fattigere. Samtidig tjener staten seg stadig rikere på eksport av olje, gass og strøm. Det er videre slik at økte priser samtidig gir økte avgiftsinntekter. Regjeringen anslår inntektene fra olje og gass til 960 mrd. kroner i 2022, nesten tre ganger over vedtatt budsjett. Et annet anslag, omtalt i DN 9. mars 2022, er på nesten 1 750 mrd. kroner, som er 6 ganger høyere enn vedtatt budsjett. Skatteinntektene fra Fastlands-Norge kan videre øke med 50 mrd. kroner for 2022. Disse medlemmer vil ta et oppgjør med en utvikling der staten blir stadig rikere mens befolkningen blir fattigere gjennom skatte- og prisøkninger. Disse medlemmer registrerer at selv en prisøkning på bensin fra 16 kroner per liter i mai 2021 til mer en 26 kroner per liter i mai 2022 ikke er nok til å få Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen til å reagere ved å redusere avgiftene slik at vanlige folk skjermes fra ekstreme priser. Disse medlemmer vil erstatte handlingsvegring med handlekraft og bruke av statens ekstraordinære inntekter til å redusere avgiftene for folk og bedrifter. Dette vil dempe prisveksten og gi mindre fare for inflasjon. Disse medlemmer vil videre vise til sine innledende merknader under kapittel 2.

Fremskrittspartiets hovedprioritering i revidert nasjonalbudsjett er å dempe prisutviklingen på viktige varer ved hjelp av lavere avgifter på drivstoff og mat, samt en maksimal pris på strøm for alle. Disse medlemmer foreslår følgende endringer i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett:

Redusere avgifter for vanlige folk og bedrifter

Disse medlemmer viser til at staten har store ekstrainntekter fra energieksport, skatteinntekter fra fastlandet og avgifter. Disse medlemmer mener at statens rikdom skal brukes til hjelp for folk og bedrifter gjennom en ekstrem prissituasjon, ved at staten lar være å trekke inn så mye penger gjennom avgiftssystemet.

Fjerne særavgifter på drivstoff

Disse medlemmer viser til at prisene på bensin og diesel har økt betydelig og rammer hardt både husholdninger og næringsvirksomhet. Regjeringens bidrag når det gjelder drivstoffpriser, har vært å øke avgiftene for både bensin og diesel i statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i møte med de ekstreme prisene på opp mot 27 kroner per liter velger å gjøre lite annet enn å «følge situasjonen nøye». Norske drivstoffavgifter er høye, og lavere avgifter vil dempe prisveksten og inflasjonsfaren. Videre vil det berge folks kjøpekraft og bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser som rammes hardt av prisnivået. Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften og CO₂-avgiften på mineralske produkter som omfattes av veibruksavgiften på drivstoff, men også på mineralolje som ikke omfattes av veibruksavgiften, fra 1. juli.

Avgiftsfri anleggsdiesel

Entreprenørbransjen og landbruket rammes også hardt av de økende energiprisene, og prisen på anleggsdiesel har økt betraktelig. Næringsvirksomhet med langsiktige avtaler er avhengige av forutsigbare rammebetingelser. De store økningene i drivstoffprisene setter både arbeidsplasser og bedrifter i fare. Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å ikke bidra til å avhjelpe situasjonen, enda staten kan dempe prisveksten gjennom reduserte avgifter. Disse medlemmer mener at handlekraft er viktig for å redusere prisveksten som rammer næringslivet, og vil på denne bakgrunn fjerne grunnavgiften på mineralolje fra og med 1. juli.

Halvere merverdiavgiften på mat

Norske matvarepriser er høye, og pga. høyere energipriser og krigen i Ukraina som gir sterkt økende matvarepriser i verden, øker også matvareprisene i Norge ytterligere. På verdensmarkedet har eksempelvis prisen på hvete økt betydelig. Disse medlemmer viser til at dette svekker husholdningenes kjøpekraft og rammer hardest dem som har minst. Lavere avgifter vil bidra til å dempe prisveksten og sikre kjøpekraften. Disse medlemmer ønsker å halvere merverdiavgiften på mat fra 1. juli.

Elavgiften fjernes

Disse medlemmer mener at de store prisøkningene skal møtes med avgiftskutt for alle. Staten har store ekstrainntekter fra de høye energiprisene, og da bør avgifter fjernes for å dempe prisveksten og inflasjonsfaren. Disse medlemmer registrerer med forundring at regjeringen har valgt å øke elavgiften i en tid med ekstreme strømpriser. Dette rammer alle forbrukere og bedrifter som allerede sliter med de høye prisene – selv med regjeringens utilstrekkelige kompensasjonsordning. Disse medlemmer mener at å øke elavgiften i en tid med ekstreme priser er uholdbart, og foreslår derfor å avvikle elavgiften.

Makspris på strøm

Disse medlemmer mener at regjeringens kompensasjonsordning for strøm er utilstrekkelig. Husholdningene er ikke i nærheten av å få kompensasjon for de høye prisene, og bedriftene faller helt utenfor ordningen. Disse medlemmer mener at strømstøtteordningen bør omfatte alle, og at dekningsgraden skal økes til 100 pst. over 50 øre per kWt. Disse medlemmer fremmer forslag om at makspris innføres fra 1. juli for husholdninger og fritidsboliger. Disse medlemmer vil innføre strømstøtte også for bedrifter så snart som mulig, men regjeringen må lage et beslutningsgrunnlag for dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. august 2022 fremme forslag om å inkludere næringsvirksomhet i strømstøtteordningen, med dekningsgrad 100 pst. over 50 øre per kWt.»

Flypassasjeravgiften

Disse medlemmer viser til at prisene på flyreiser øker markert, og er forundret over at regjeringen i en slik situasjon vil øke flyprisene ytterligere, ved å innføre flypassasjeravgift. Disse medlemmer minner om at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å fjerne flypassasjeravgiften i avtale med tidligere regjering. Disse medlemmer mener at ny innføring av avgiften er en uholdbar prioritering som vil ramme flytilbudet i Norge hardt. Disse medlemmer viser til at både forbrukerne og næringen som er i ferd med å bygge seg opp etter pandemiperioden, vil rammes, samt at innføring av avgiften vil øke faren for inflasjon. Disse medlemmer mener at prisveksten skal møtes med avgiftskutt for alle, og vil gå imot innføring av flypassasjeravgift fra 1. juli.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til avgiftsendringer inntatt i innstillingens kapittel 4 vil medføre at:

• Pumpeprisen for diesel reduseres med om lag 7 kroner/liter

• Pumpeprisen for bensin reduseres med om lag 8 kroner/liter

• Veibruksavgiften på gassdrevne kjøretøy fjernes

• Anleggsdiesel fritas for avgifter

• Regjeringens gjeninnføring av flypassasjeravgiften stoppes

• Boliger og fritidseiendommer skal maksimalt betale 50 øre eksl. mva. per kWt for strøm, og det skal ikke betales elavgift i tillegg

• Momsen på matvarer halveres fra 15 til 7,5 pst.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det er innbyggere og næringsliv som i hovedsak forventes å bære byrdene for å oppnå lavere inflasjons- og rentepress i økonomien, mens offentlig forbruk fortsetter å øke. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets forslag til kutt i midler til bistand (ikke nødhjelp), uforholdsmessige dyre innenlandske klimatiltak med liten påviselig effekt på globale utslipp, bevilgninger til statlige kulturformål og byråkrati i departementer og direktorater. Disse medlemmer foreslår at utbyttene for selskapene Statkraft og Argentum økes ut over regjeringens forslag, samt at det tas et større utbytte fra Folketrygdfondet basert på resultatet for 2021. Disse medlemmer legger til grunn at dette gir en bedre balanse i finansieringen av helt nødvendige satsinger, uten å tilføre norsk økonomi ytterligere press på renteutviklingen enn det regjeringen allerede gjør i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Flyktninger

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til et mottak av 30 000 flyktninger som følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer er positive til å ta imot enda flere enn dette hvis situasjonen skulle kreve det, når det nå er mange flyktninger fra våre nærområder. Disse medlemmer mener det er uansvarlig med mottak av ytterligere flyktninger ut over det antallet som man fremdeles ikke vet det endelige antallet på som nå ankommer fra Ukraina. Disse medlemmer vil derfor ha stans i mottak av kvoteflyktninger så lenge flyktningetilstrømningen fra Ukraina vedvarer. Den norske innsatsen for disse flyktningene må i stedet innrettes som hjelp i flyktningenes nærområder. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til følgende forslag i Dokument 8:241 S (2021–2022) om midlertidig stans i mottak av kvoteflyktninger:

«Stortinget ber regjeringen stanse mottak av kvoteflyktninger så lenge konflikten i Ukraina vedvarer.»

Pensjon

Disse medlemmer viser til trygdeoppgjøret for 2022 hvor pensjonene justeres. I trygdeoppgjøret er det normalt at avviket mellom anslag for lønnsvekst og faktisk lønnsvekst kompenseres. Regjeringen har valgt å kun kompensere for halvparten av avviket fra 2021, noe som innebærer at pensjonistene taper 2 mrd. kroner i pensjon i helårsvirkning. Dette er penger Fremskrittspartiet mener skal tilfalle pensjonisten. Hadde regjeringen regnet riktig i 2021 og anslaget for lønnsveksten hadde vært korrekt, ville de fått hele dette beløpet, mens de nå sitter igjen med halvparten. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om å kompensere dette avviket fullt ut.

Disse medlemmer mener alle eldre fortjener en verdig pensjonstilværelse. Med rekordhøye priser på mat, drivstoff og strøm sliter de som har minst, aller mest. Minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen EU60. Disse medlemmer mener minstepensjonen må økes hvert år frem til den når fattigdomsgrensen, og har flere ganger fremmet forslag om dette tidligere, senest ved behandling av Prop. 41 L (2021–2022) om endret regulering av alderspensjon under utbetaling. Under behandlingen av denne saken fremmet representanter fra Fremskrittspartiet forslag om å øke minstepensjonen med 7 500 kroner årlig fra 2023. Dette ble nedstemt av Stortingets flertall. I årets trygdeoppgjør ble ikke minstepensjonistene tilgodesett med noen økning ut over den årlige justeringen. Det betyr at minstepensjonistene vil fortsette å sakke akterut. Disse medlemmer foreslår at minstepensjonen skal økes med 5 000 kroner ut over økningen i trygdeoppgjøret, med virkning fra 1. juli 2022.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til omprioriteringer og satsinger innenfor Nav-området, herunder pensjonistenes vilkår, omfatter midler til:

Fastlegekrise

Disse medlemmer viser til det stadig økende antallet mennesker som ikke står på fastlegeliste. Disse medlemmer påpeker at alle norske innbyggere har en lovfestet rett til å stå på en fastlegeliste, og at det derfor må gjøres snarlige tiltak for å sørge for at de rundt 150 000 menneskene som ikke har fastlege, får et fastlegetilbud. Disse medlemmer viser til at det i valgkampen ble lovet fra Arbeiderpartiet at man skulle bevilge summer i milliardklassen til fastlegeordningen, men at det kun ble satt av 100 mill. kroner ekstra i første statsbudsjett, og at ytterligere midler er uteblitt i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener fastlegeordningen står i en prekær situasjon, og at det er nødvendig å sette av tilstrekkelige midler til fastlegeordningen straks.

Disse medlemmer viser til at helsekøene vokser, og at private aktører sitter på ledig behandlingskapasitet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke samarbeidet mellom det offentlige helsevesenet og private og ideelle tilbydere gjennom å kjøpe ledig behandlingskapasitet hos private aktører. Disse medlemmer mener sykehusbudsjettene må styrkes for å kutte i helsekøene og sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene til legemidler. Disse medlemmer påpeker at mange norske pasienter venter på å få godkjent legemidler som kan bedre livssituasjonen deres, men som ikke godkjennes med bakgrunn i pris. Disse medlemmer mener derfor det ikke er noen grunn til å kutte i bevilgningene til legemidler.

Disse medlemmer viser til at flere fødetilbud i landet er blitt lagt ned, og at dette går hardt ut over flere som er avhengig av jordmortjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke tilbudet over hele landet, slik at det er trygt å føde uavhengig av hvor man bor. Disse medlemmer reagerer derfor på at regjeringen foreslår å kutte i midlene til jordmortjenesten. Disse medlemmer foreslår derfor å heller øke midlene til jordmortjenesten.

Disse medlemmer viser til at egenandelstaket ble økt i det første statsbudsjettet til den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener en økning av egenandelstaket i praksis er en skatt på sykdom og rammer de mest sårbare i samfunnet. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til økningen av egenandelstaket og foreslår å reversere økningen som ble innført i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til den store legemangelen i Norge og at under halvparten av nyutdannede leger får komme i gang med yrkeslivet på grunn av for få LIS1-plasser. Disse medlemmer viser til at de tre sykehusene Haugesund, Stord og Odda ansetter 44 personer årlig i LIS1-stillinger – i år var søkertallet 463. Disse medlemmer mener det haster å gjøre grep for å avhjelpe legemangelen og la legestudenter bli ferdig med utdanningen sin. Disse medlemmer mener antallet LIS-plasser må økes, og undres over regjeringens manglende vilje til å få bukt med problemet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig øke antall LIS-plasser, slik at flere leger kan få fullført sin utdanning og komme seg i ut i arbeid som fastleger eller i andre legestillinger.»

Disse medlemmer viser til at statsråd Kjerkol har uttalt at regjeringen vil avvikle fritt behandlingsvalg fra 2023. Disse medlemmer vil påpeke usikkerheten avviklingen av fritt behandlingsvalg fører til for private tilbydere innen helsesektoren. Disse medlemmer viser til Barnas Fysioterapisenter, som gir et viktig tilbud til barn med skader og sykdom. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tilbudet til Barnas Fysioterapisenter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig finne en løsning som gir Barnas Fysioterapisenter nødvendig forutsigbarhet i lys av avviklingen av fritt behandlingsvalg.»

Eldreomsorg

Disse medlemmer mener eldreomsorgen trenger et løft, og mener derfor det er alvorlig at regjeringen bruker eldreomsorgen som en salderingspost for å finansiere andre deler av statsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er viktig å sette av ekstra midler til eldreomsorgen når man ser at det blir stadig flere eldre, men at midlene til pleie- og omsorgstjenester uteblir. Disse medlemmer viser også til at regjeringen valgte å avvikle forsøksordningen for statlig finansiert eldreomsorg, til tross for gode resultater i forsøkskommunene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å bygge ut flere sykehjemsplasser i årene som kommer, for å sikre et godt pleie- og omsorgstilbud til alle eldre som trenger det.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer tilstrekkelig utbygging av sykehjemsplasser, for å møte behovene for pleie- og omsorgstjenester i de kommende årene.»

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen foreslås kutt i midlene til Eldreombudet, og at regjeringen tar sikte på å avvikle Eldreombudet fra 2023. Disse medlemmer påpeker den viktige jobben Eldreombudet gjør for landets eldre, og at det er viktig å ha et uavhengig organ til å påpeke utfordringer blant eldre. Disse medlemmer mener en avvikling av Eldreombudet vil få store konsekvenser for tilbudet til de eldre, og at Eldreombudet snarere bør styrkes i stedet for å avvikles.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre Eldreombudet fra 2023.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til omprioriteringer og satsinger innenfor helseområdet omfatter midler til å:

Forsvar og beredskap

Disse medlemmer ser at Russlands brutale angrep på Ukraina har synliggjort trusselen regimet i Kreml utgjør for freden i vår del av verden, for suvereniteten og integriteten til de stater som befinner seg innenfor Russland, og for suvereniteten og integriteten til de stater som befinner seg innenfor Russlands strategiske interesseområde. Dette stiller høyere krav til Forsvaret enn hva som har vært vurdert tilstrekkelig tidligere. Det tar tid når nye forsvarskapasiteter skal bygges opp. Derfor er det viktig å begynne oppbyggingen av Forsvarets evne til utholdenhet og kampevne så snart som mulig.

Disse medlemmer mener Forsvarets aktivitetsnivå må opp. Økt trening og øving vil bedre den operative evnen i Forsvaret. Disse medlemmer viser til at det er store utfordringer knyttet til enkelte typer materiell. Kritisk materiell må anskaffes for å opprettholde og styrke kampevnen i Forsvaret.

Disse medlemmer ser viktigheten av det arbeidet Det frivillige Skyttervesen (DFS) gjør. Skytebaner og aktiviteter i regi av DFS gir bedre forsvarsevne totalt sett, også fordi HV, politiet og andre benytter seg av disse fasilitetene.

Disse medlemmer viser til at den uoversiktlige strømmen av mennesker gjennom Europa som følge av krigen i Ukraina medfører en situasjon hvor det er nødvendig at vi har kontroll på hvem som passerer våre grenser. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjeninnføre full grensekontroll i Norge på nivå med hva som var gjeldene i forbindelse med koronapandemien, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart innføre full nasjonal grensekontroll.»

Disse medlemmer viser til at Redningsselskapet gjør en viktig beredskapsjobb, og at den ekstreme økningen i drivstoffprisene nå rammer denne viktige virksomheten. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn et økt tilskudd for å kompensere slik at de ikke må kutte i sin operative virksomhet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til omprioriteringer og satsinger innenfor Forsvaret og beredskap omfatter midler til:

Bompenger og veivedlikehold

Disse medlemmer mener at veiutbygging skal være et statlig ansvar, og at bompenger er en urimelig ekstra skatt. Bruk av bompenger for å finansiere andre trafikanters transporthverdag er etter disse medlemmers oppfatning uholdbart. Disse medlemmer mener at bilavgiftene skal reduseres og bompengene fjernes, og vil i denne forbindelse vise til forslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om et nytt helhetlig bilavgiftssystem, jf. Dokument 8:163 S (2021–2022) og Innst. 427 S (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til et helhetlig bilavgiftsystem basert på følgende premisser:

• Vektkomponenten i engangsavgiften for personbil og vare-/bobil fjernes. Volumkomponenten i engangsavgiften for MC fjernes. Engangsavgiften fases ut over tid.

• Omregistreringsavgiften reduseres til selvkost.

• Trafikkforsikringsavgiften skal være teknologinøytral. Trafikkforsikringsavgiften for MC reduseres til 50 pst. av personbil. Lavsats i trafikkforsikringsavgiften avvikles, slik at kjøretøy som eksempelvis veteranbil, snøscooter og traktor blir avgiftsfrie.

• Veibruksavgiften på drivstoff avvikles.

• Opparbeidet bompengegjeld slettes ved å gjøre bruk av infrastrukturfondet.

• Nye veier bygges uten bompenger, og kommende prosjekter i Nasjonal transportplan skal være offentlig finansiert.

• Brukerbetaling på ferger på riks- og fylkesveinettet fjernes.

• Veiprising som system for avgiftsinnkreving avvises.»

Disse medlemmer mener at opparbeidet bompengegjeld skal slettes ved å gjøre bruk av infrastrukturfondet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 fremme forslag om å nedbetale bompengegjelden.»

Disse medlemmer er bekymret for regjeringens nedprioritering av samferdselssektoren og mener det er spesielt bekymringsverdig at veivedlikehold av riksveiene har blitt en salderingspost med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Disse medlemmer mener tvert imot at satsingen på vedlikehold må styrke, slik at veinettet kan bli både tryggere og mer effektivt for innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å reversere regjeringens foreslåtte kutt på 49,5 mill. kroner og samtidig styrke posten med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt bygge nye og moderne veier med høy standard i Norge. Parallelt må det veinettet vi allerede har, vedlikeholdes skikkelig. Fremskrittspartiet sørget for en kraftfull satsing på både veibygging og vedlikehold i regjering, men er bekymret for veien videre når nåværende regjering nedprioriterer samferdselssektoren og varsler kutt. Disse medlemmer mener det må utarbeides og legges frem en helhetlig plan for å ta igjen det galopperende vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesvei. Riks- og fylkesveiene er det viktigste transportnettet i landet, og bedre vedlikehold vil bedre både trafikkavviklingen og trafikksikkerheten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en vedlikeholds- og asfalteringspakke som sikrer nødvendig fremdrift for å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesvei.»

Disse medlemmer viser til at den norske transportnæringen befinner seg i en prekær situasjon. De ekstraordinært høye drivstoffprisene har rammet hardt. For å bedre situasjonen må staten gjennomføre målrettede tiltak for å hjelpe næringene gjennom krisetiden, som blant annet forverres av høye avgifter på drivstoff. Disse medlemmer mener også at den reserven som ligger i bygg- og anleggsnæringen, må utnyttes for å igangsette små og mellomstore veitiltak på riks- og fylkesvei. Det vil sikre arbeidsplasser samtidig som det offentlige veinettet kan få et sårt tiltrengt krafttak på vedlikehold.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og innen oktober 2022 fremme forslag om en tiltakspakke for å kompensere transport- og bygg- og anleggsnæringen for høye drivstoff- og byggevarekostnader. Tiltakspakken kan eksempelvis inneholde igangsetting av omfattende mengder med små og mellomstore veitiltak på riks- og fylkesvei.»

Disse medlemmer viser til at kontraktene for offentlige innkjøp av transporttjenester i mange tilfeller har en varighet på inntil tre år. Mange avtaler er uten fleksibilitet til å justere for den ekstraordinære økningen i drivstoffkostnader som har vært en realitet den siste tiden. Det truer enkelte bedrifter med å bli satt i den umulige situasjonen å måtte velge mellom å bryte kontrakten eller å gå konkurs for å fortsette driften.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige innkjøp fra bygg- og anleggsnæringen og transportnæringen inneholder fleksibilitet med hensyn til drivstoffkostnader, slik fleksibilitet tas også inn i gjeldende avtaler.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til omprioriteringer og satsninger innenfor vei og annen samferdsel omfatter å:

Disse medlemmer mener det bør innføres en ordning med differensiert tvangsmulkt, og at tvangsmulktsatsene bør reduseres til ⅓ av dagens satser for landets små bedrifter. Ordningen skal gjelde for bedrifter som oppfyller regnskapslovens bestemmelser for små foretak.

Disse medlemmer deler ikke Skattedirektoratets og departementets vurderinger om at det vil være komplekst og kostnadskrevende med differensiert tvangsmulkt. Disse medlemmer minner om at siden det nye, strenge tvangsmulktregimet ble innført, har staten krevet inn milliardbeløp i tvangsmulkt fra SMB-sektoren.

Disse medlemmer etterlyser også bedre rettsikkerhet for de selskapene som klager på vedtak om tvangsmulkt, og bedre klagemuligheter. Disse medlemmer mener slike klager bør avgjøres av Skatteklagenemnda eller annet uavhengig organ og ikke Skattedirektoratet. Disse medlemmer mener at det også må gis rettshjelp til de aller minste selskapene, som ofte er uten ressurser til å klage der motparten er staten.

Disse medlemmer viser til at erfaringene med en gratis rådgivningstjeneste for kriserammede bedrifter og gründere er gode, og at det er behov for en slik ordning. Ved revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget 3,5 mill. kroner til stiftelsen Rettferd sammen med SMB Norge for å etablere dette lavterskeltilbudet. Rådgivningstjenesten har gitt både juridisk og økonomisk veiledning og har spesielt informert om den nye rekonstruksjonsloven. Det har reddet mange bedrifter og enkeltpersoner fra konkurs. Disse medlemmer er gjort oppmerksom på at konkurstallene nå øker som en følge av covid-19-pandemien, spesielt i den delen av næringslivet som var hardt rammet av myndighetenes restriksjoner. Det er nå flere bedrifter og gründere som trenger hjelp og bistand – spesielt siden det ble nye nedstenginger av samfunnet og deler av næringslivet høsten 2021.

Disse medlemmer viser til at Norge har en stor utfordring knyttet til ungt utenforskap. 11,2 pst. av unge i aldersgruppen 15–29 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2020. Disse medlemmer er særlig opptatt av unge som står utenfor arbeid, utdanning og aktivitet. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke arbeidet med en tverrfaglig innsats for å nå ut til målgruppen, og mener det er viktig med en forsterket innsats for arbeid og helse.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet i november 2021 vedtok en felles nasjonal strategi for arbeid og helse. Et hovedgrep i strategien er å etablere et felles nasjonalt kompetansesenter for alle nivåer og begge sektorer, som også skal ha i oppdrag å etablere et tverrfaglige kvalitets- og kompetansenettverk der et bredt spekter av aktører som brukere, arbeidsgivere, tjenestetilbydere og forvaltning deltar. Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp denne strategien og at regjeringen framover setter i verk tiltak som styrker den tverrfaglige kompetansen på arbeid og helse, herunder et kompetansesenter som har forankring i begge sektorer. Disse medlemmer vil videre vise til at det eksisterer en Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering i dag ved Rehabiliteringssenteret AiR i Telemark, og mener det er viktig å bygge videre på eksisterende fagmiljø i arbeidet på dette feltet.

Disse medlemmer vil påpeke at Finnmarksløpet har opparbeidet en unik posisjon som et av verdens mest krevende og populære hundeløp med mer enn 120 deltakere fra rundt 15 nasjoner. Disse medlemmer mener at Finnmarksløpets rolle som katalysator for næringsutvikling er langt større enn det som realiseres i dag, og at det er stort potensial for å skape mer aktivitet og flere arbeidsplasser i tilknytning til arrangementet hvis det jobbes strategisk og systematisk over tid. Finnmarksløpet ønsker å ta en større rolle som merkevarebygger for Troms og Finnmark fylke, for landsdelen og for Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 foreslå å bevilge 5 mill. kroner til Finnmarksløpet for å utløse verdiskapingspotensialet til arrangementet.»

Disse medlemmer viser til at Ocean Space Centre består av kritisk viktig infrastruktur for demonstrasjon, testing, forskning, innovasjon og utvikling knyttet til havnæringene. Disse medlemmer viser til at regjeringen først ville utsette prosjektet, men nå har ombestemt seg og setter av midler til oppstart. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at regjeringen ikke setter av nok ressurser til at den opprinnelige fremdriftsplanen for prosjektet kan følges, og at forsinkelser kan gi betydelige ekstra kostnader.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utbyggingen av Ocean Space Centre i Trondheim følger opprinnelig fremdriftsplan.»

Disse medlemmer mener studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. På denne måten blir studenter mindre sårbare for prisstigning enn de er i dag. Disse medlemmer er bekymret over de økte matvare- og strømprisene som også rammer studentene. Disse medlemmer mener at studiestøtten på sikt bør økes til 1,5 G, og ber regjeringen innarbeide økningen i neste års statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i regjering og i Stortinget i forrige periode var med på å innføre 11 måneders studiestøtte, og vil uttrykke skuffelse over at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ikke har fortsatt økningen. Disse medlemmer viser til at flere studentorganisasjoner, deriblant Norsk studentorganisasjon (NSO), har tatt til orde for å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp (G) og å øke nivået til 1,5 G.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å knytte studiestøtten til Grunnbeløpet i folketrygden (G), noe som i dag tilsvarer omtrent 1,25 G, og på sikt øke den til 1,5 G.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen skrinlegger medisinutdanning på Ullandhaug. Videre undrer disse medlemmer seg over at regjeringen ikke tar innover seg de utfordringene Norge har vedrørende mangel på helsepersonell, deriblant leger. Fastlegekrisen har vist oss hvor sårbare vi er på dette feltet. Etableringer av medisinutdanning andre steder rundt om i landet er et godt distriktsvennlig tiltak og vil være en viktig satsing for å få opp antall leger i Norge. Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Roy Steffensen 1. februar 2022, hvor forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe ble spurt om status i arbeidet med opptrappingsplanen for medisinstudier samt når kan man forvente avklaring på om en opptrapping vil skje ved også å eksempelvis gi gradsrett til flere studiesteder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å fjerne gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel, slik at flere studiesteder kan tilby medisinutdanning.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ser behovet for, og vil prioritere, en styrking av norsk politi. En viktig forutsetning for dette er å styrke Politihøgskolen og sikre gode og moderne fasiliteter for utdannelsen av fremtidige polititjenestepersoner. Disse medlemmer registrerer med forundring at de to andre partiene som sammen med Fremskrittspartiet dannet flertall for å få etablert ny politihøgskole i Oslo, nå forslår å oppheve anmodningsvedtak nr. 676 som de den 25. februar 2021 var med på å vedta.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke gjennomføringstakten i etablering av ny politihøgskole snarest mulig, jf. anmodningsvedtak om dette.»

3.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er høy aktivitet og høy sysselsetting i norsk økonomi samtidig som vi er i en dyrtid for norske husholdninger, der enkelte varer som energi og mat er spesielt dyre, i tillegg til at styringsrenten har blitt satt opp og det varsles om flere rentehevinger fremover. Dette medlem mener at det i denne situasjonen må gjennomføres målrettede tiltak for å begrense aktivitetspresset i norsk økonomi der det er størst, og foreslår derfor kutt i store motorveiprosjekter, å fjerne fordelene fra oljeskattepakken og innføre en produksjonsavgift på olje og gass samt å øke formuesskatten for landets rikeste personer for å gi rom for en styrking av folks økonomi og begrense behovet for videre renteoppgang. Dette medlem foreslår økninger i flere målrettede ytelser som vil hjelpe husholdningene i dyrtiden.

Dette medlem stiller seg helhjertet bak forslagene til bevilgninger til flyktningtiltak i Norge og humanitær nødhjelp til Ukraina. Dette medlem mener imidlertid at det er helt galt å redusere bevilgningene til øvrig bistand som følge av behovet for økt hjelp til Ukraina og ukrainske flyktninger, og vil understreke at det er feilaktig å begrunne dette med henvisning til behovet for lavere oljepengebruk i Norge. Bevilgninger til bistand i utlandet har ingen påvirkning på aktivitets- og prispresset i norsk økonomi. Dette medlem foreslår derfor å reversere alle regjeringens forslag til reduserte bistandsbevilgninger. Verdens fattige skal ikke betale prisen for krigen i Ukraina.

Dette medlem viser til at regjeringens «kutt» i forslaget til revidert nasjonalbudsjett i all hovedsak skyldes anslagsendringer i bevilgninger og skatte- og avgiftsinntekter og i liten grad skyldes villet politikk, bortsett fra enkelte tiltak innenfor byggeprosjekter og det svært usolidariske forslaget til kutt i bistandsbudsjettet.

Dette medlem foreslår netto økte bevilgninger på 3,47 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag når bistand medregnes, og en reduksjon på 684 mill. kroner når bistand holdes utenfor. Den påløpte effekten av de foreslåtte skatteendringene, inkludert samspillsvirkninger, vil imidlertid i praksis innebære om lag uendret «oljepengebruk» også når man regner med bistand, i tillegg til at endringer i skatte- og avgiftsregimet på sokkelen vil gi en kontraktiv effekt på aktivitetsnivået.

Skatt og avgift

Dette medlem viser til at økt skatt reduserer aktivitets- og prispresset i økonomien. Dette medlem foreslår å innføre et tredje trinn i formuesskatten på 1,5 pst. for formuer over 100 mill. kroner. Videre foreslås det å redusere aksjerabatten til 20 pst. samt å redusere verdsettelsesrabatten av primærbolig med høy verdi til 25 pst. Endringene i formuesskatten gir et anslått bokført merproveny på drøyt 300 mill. kroner, mens den påløpte virkningen vil være om lag 10 ganger så stor og den kontraktive effekten dermed tilsvarende større. Dette medlem foreslår videre å øke kildeskatten til 22 pst., slik at den harmonerer med selskapsskatten.

Dette medlem viser til egne merknader i Innst. 440 L (2021–2022) og foreslår å fjerne friinntekten i det midlertidige petroleumsskatteregimet samt sette fristen for innlevering av prosjekter til 1. juli 2022 og frist for investering til innen utløpet av 2024. Dette medlem foreslår videre å innføre en produksjonsavgift på olje og gass på 25 kroner per fat olje og per Sm³ oljeekvivalent gass, og viser til at blant andre den konservative regjeringen i Storbritannia har innført en engangsskatt på energiselskaper som nå opplever ekstraordinært høye inntekter.

Dyrtid

Dette medlem viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 340 mill. kroner for å dekke kommunenes økte utgifter til sosialhjelp som følge av at de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad foreslås økt med 10 pst. fra 1. juli.

Dette medlem mener videre at departementets veiledende retningslinjer for stønadsnivå må være et pålagt minimum, og ikke veiledende, slik de er i dag. Statlige retningslinjer skal bidra til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner, men de statlige satsene gir ikke den enkelte sosialhjelpsmottaker rett til et tilsvarende stønadsbeløp. Dette medlem viser også til at mange kommuner har etterlyst et nasjonalt forbud mot avkortning av sosialhjelpen. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å gjøre endringer som fører til at det statlige stønadsnivået ikke kan avkortes i de individuelle vurderingene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2023 med forslag til endring i sosialtjenesteloven § 18 Stønad til livsopphold. I lovforslaget må kommunene være forpliktet til å gi mottakere et stønadsnivå hvor departementets veiledende retningslinjer for stønadsnivå er et minimum.»

Dette medlem viser til at utgiftene for alle øker samtidig som stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Dette medlem foreslår å gi alle barnetrygdmottakere 1 000 kroner i en engangsutbetaling, og foreslår derfor å øke bevilgningen til barnetrygd med 1 095 mill. kroner.

Dette medlem viser til at forventet prisvekst for 2022 er 3,4 pst., mens prisreguleringen av studiestøtten for 2022 kun er på 2 pst. Dette medlem mener det er viktig i den ekstraordinære situasjonen å sikre studentenes mulighet til å fullføre utdanningen sin, og foreslår derfor å øke studiestøtten for siste halvdel av 2022 tilsvarende den forventa prisveksten.

Velferd

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til særlig ressurskrevende tjenester med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til at grensen på 3 200 innbyggere for å motta tilleggskompensasjon for ressurskrevende tjenester er urimelig og skaper vansker for små kommuner med noen flere innbyggere. Dette medlem viser til at mange mellomstore kommuner risikerer å måtte kutte i andre deler av kommunens velferdstjenester fordi ressurskrevende tjenester legger beslag på en uforholdsmessig stor del av kommunebudsjettet.

Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2022 ble satt av midler for å sikre 21- og 22-åringer lavere pris på nødvendige tannhelsetjenester, og følger nå opp ved å foreslå å lov- og forskriftsfeste at den offentlige tannhelsetjenesten skal sikre et tilbud til denne gruppen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide det lovfestede omfanget av fylkeskommunenes plikt til å tilby tannhelsetjenester til å omfatte 21- og 22-åringer, samt forskriftsfeste retten til redusert betaling for disse årskullene.»

Dette medlem foreslår 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner som jobber med innhold i soning, og som tilbyr viktig hjelp i overgangen mellom soning og et liv i frihet. Dette medlem viser til at innsatte i norske fengsler har opplevd økt grad av isolasjon under pandemien, og at mange fortsatt har ettervirkninger av dette. De frivillige organisasjonene gjør en svært viktig jobb for å støtte innsatte og bygge bro mot samfunnet for øvrig. Dette medlem foreslår videre 7 mill. kroner til aktivisering og isolasjonsforebyggende tiltak for innsatte. Dette medlem viser til at pandemien har ført til økt grad av isolasjon i fengsler, og at det er et stort behov for aktivisering for innsatte.

Dette medlem foreslår 2 mill. kroner for å starte en prosess for planlegging, realisering og etablering av overgangsboliger på Notodden. Dette medlem viser til arbeidet som startet i 2013 for å prosjektere og realisere overgangsboliger på Notodden med til sammen anslagsvis 20–30 plasser og med et sterkt tverrfaglig kompetansemiljø, den såkalt Notodden-modellen. Dette medlem viser til at modellen bygger på prosessen fra soning til arbeid og bolig, med særlig vekt på å styrke mulighetene for å lykkes i arbeidsmarkedet.

Dette medlem foreslår at bevilgningen til reisegodtgjørelse for advokater og sakkyndige økes med 21 mill. kroner. Denne bevilgningen skal bidra til å tette gapet mellom reisegodtgjørelsen og alminnelig sats. Dette medlem viser til at forrige regjering halverte reisegodtgjørelsen. Dette kan på sikt redusere folks tilgang til effektiv og nær rettshjelp, særlig i distriktene.

Dette medlem viser til at det i Prop. 115 S (2021–2022) ble foreslått en økt bevilgning på posten til barnefaglig kompetanse på asylmottak på 17 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke denne posten ytterligere med 17,3 mill. kroner for å kunne sørge for tilstrekkelig barnefaglig kompetanse på de fleste mottakene og sikre at barn får den oppfølgingen de har behov for. Dette medlem viser til at dette er enda viktigere når omtrent 40 pst. av asylsøkerne som kommer til Norge, er barn.

Dette medlem foreslår 20 mill. kroner til økt bemanning for tettere sosial og faglig oppfølging på skoler med levekårsutfordringer, inkludert skoler som har vært mest berørt av smittevernrestriksjoner de siste årene. Det foreslås videre 50 mill. kroner til økt bemanning i barnehagen og 42 mill. kroner til flere helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i grunnskolen. Dette medlem understreker at det er nødvendig å sette skolehelsetjenesten i stand til tettere oppfølging av elevene i grunnskole og videregående i etterkant av pandemien, da mange elever fortsatt vil bære både faglige og sosiale konsekvenser av tiden med hjemmeundervisning.

Dette medlem foreslår videre å inkludere Redd Barna, Røde Kors og Norsk Folkehjelp i tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet og øremerke 1 mill. kroner til hver av organisasjonene. Det foreslås 30 mill. kroner i tilskudd til Saminor, som er det største norske epidemiologiske forskningsprosjektet som har fokus på den samiske befolkningen. Dette medlem foreslår videre 1,7 mill. kroner til å dekke saksomkostninger for HV-soldater.

Miljø, transport og næring

Dette medlem viser til anmodningsvedtak nr. 361 og nr. 362 fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti 23. januar 2022:

«‘Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt.’

‘Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.’»

Dette medlem viser til at det gjenstår 784 mill. kroner av bevilgningen til kompensasjon for reduserte billettinntekter i kollektivtransporten frem til utgangen av juli. Dette medlem viser til at Samferdselsdepartementet anslår at det er behov for 825 mill. kroner for å kompensere for reduserte billettinntekter ut 2022. Det vil si at det er behov for en bevilgningsøkning på posten på 41 mill. kroner, samt at de gjenstående midlene på posten videreføres for perioden august–desember, for å sikre kompensasjon for tapte billettinntekter ut året. Dette medlem foreslår dermed å øke bevilgningen på posten med 41 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere for tapte billettinntekter i kollektivtransporten ut 2022 og sørge for at kollektivtilbudet opprettholdes.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslå nødvendige bevilgninger til omstilling og utvikling av kollektivtilbudet, i henhold til målet om at andelen reisende med kollektivtransport og jernbane skal opp på et høyere nivå enn før pandemien.»

Dette medlem foreslår at det bevilges 115 mill. kroner for å sikre at en kollektivløsning for nye Stavanger universitetssykehus står klar til sykehuset åpner i 2024. Dette medlem mener det er svært viktig at kollektivløsningen er klar før 2024 for å unngå parkeringskaos. Dette medlem viser til at det ved åpningen kun vil finnes parkeringsplasser til 40 pst. av de tilreisende, slik at en kollektivløsning er tvingende nødvendig. Dette medlem mener også at videre finansiering må sikres for å holde nødvendig framdrift i prosjektet, og imøteser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Dette medlem mener byvekstavtaler er viktige for å nå nullvekstmålet og bidra til bedre miljø og framkommelighet. Den siste tiden har det vært forvirring omkring planene om å inngå byvekstavtale med Tromsø. Dette medlem vil derfor understreke at regjeringen vil opprettholde opprinnelig framdrift for en byvekstavtale med Tromsø og sikre at det statlige bidraget blir på minst samme nivå som skissert i NTP. Dette medlem mener dette er svært viktig for å sikre bærekraftig byutvikling i Tromsø.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde opprinnelig framdrift for byvekstavtale med Tromsø og sikre at det statlige bidraget blir på minst samme nivå som skissert i Nasjonal transportplan 2022–2033 (NTP).»

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen til riksveier med 490 mill. kroner og bevilgningen til Nye Veier med 500 mill. kroner. Inndekningen skal hentes fra kutt eller nedskalering av miljøfiendtlige motorveiprosjekter. Dette medlem foreslår videre å redusere tilskuddet til Avinor med 250 mill. kroner og presiserer at kuttet ikke skal gå på bekostning av Bodø lufthavn. Dette medlem foreslår videre å redusere tilskuddet til lavere bompenger med 25 mill. kroner.

Dette medlem foreslår 100 mill. kroner til å kompensere fylkeskommunene for merkostnaden knyttet til nullutslippsferger og -hurtigbåter. Dette medlem viser til at disse medfører økte utgifter for fylkeskommunene i første fase, og at det derfor er tvingende nødvendig at det overføres nok midler til fylkeskommunene for å kompensere for dette. Dette medlem vil også peke på at dette er i tråd med følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Dette medlem mener den skisserte tilskuddsordningen for kjøp av elbil ikke skal innføres, og at full mva. for alle elbiler ikke skal innføres fra 2023. Dette medlem understreker at kjøpsavgifter for elbiler må fases inn over tid, og at elbilenes konkurransefortrinn i skatte- og avgiftssystemet vis-a-vis fossile biler skal bevares. Dette medlem anmoder regjeringen om å utarbeide en opptrappingsplan for innfasing av kjøpsavgifter for elbiler, og det må sikres at opptrappingsplanen er i tråd med nullutslippsmålet for biler i 2025.

Dette medlem viser til at for å få til en forsvarlig utvikling og utbygging er det sentralt å kartlegge havområdene til vurdering for å ha oversikt over alle miljømessige konsekvenser. Det er derfor nødvendig å øke kapasiteten for å foreta nettopp disse undersøkelsene raskt. Det foreslås derfor en økning på 18 mill. kroner på kap. 1420 post 1.

Dette medlem viser til merknad i Innst. 9 S (2021–2022), hvor medlemmene i energi- og miljøkomiteen uttaler følgende:

«Den atlantiske laksen er for første gang å finne på Rødlista over truede arter. Norge har forpliktet seg til å bidra til bevaring, gjenoppretting, økning og rasjonell forvaltning av villaksen. Komiteen viser til at bygging og restaurering av laksetrapper i de nasjonale laksevassdragene Beiarelva og Vefsna som munner ut i de nasjonale laksefjordene Beiarfjorden og Vefsnfjorden vil åpne store arealer oppstrøms for villaksen, samtidig som oppdrettslaks og pukkellaks kan hindres tilgang. Komiteen mener det derfor er viktig å få bygging og restaurering av laksetrappene i Beiarelva og Vefsna raskt.»

Dette medlem vil derfor følge opp dette ved å bevilge 5 mill. kroner til prosjektet som oppruster laksetrappene i Beiarelva, og 9 mill. kroner til Vefsna.

Dette medlem viser til at Oslofjorden er i en stor krise, og foreslår en økt bevilgning på 10 mill. kroner til formålet. Ni av ti torsk har forsvunnet, ærfugler dør og blåskjell og tareskog forsvinner. Utslipp av nitrogen øker og gir høy algevekst som bruker opp oksygenet, og dyr flykter. Det er i tillegg tilførsler av miljøgifter som havner i blåskjellene vi spiser, og skader nervesystemet til måker. Dette skyldes en rekke faktorer som det er nødvendig å ta tak i, og det krever arbeid over tid med renseanlegg og utslipp fra landbruket. Det er derfor behov for en forsterket innsats for å hindre at økosystemet kollapser fullstendig.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til frivillig skogvern, som er et viktig tiltak både for å kutte klimagassutslipp og ta vare på natur. Dette medlem foreslår også å reversere regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til hydrogensatsing.

Dette medlem peker på at Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet har vedtatt et mål om at Norge skal restaurere 15 pst. av ødelagt natur innen 2025. Dette er det i dag ingen plan for eller oversikt over, og det vil kreve et stort arbeid for å klare å nå dette målet. En av de viktigste naturtypene å restaurere er myr. Dette medlem vil derfor styrke denne satsingen ved å foreslå å øke posten med 40 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å oppdatere referansebanen for klimagassutslippene hvert år for å ha kontroll på utslippene og sørge for at vi når klimamålene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge referansebaner for klimautslippene hvert år fra og med statsbudsjettet for 2023, i forbindelse med den varslede klimabudsjetteringen.»

Dette medlem foreslår å bevilge 75 mill. kroner til Sustainable Energy Catapult Cntre på Stord for å sikre videre fremdrift i avgjørende innovasjonsprosesser innen grønn skipsfart og andre bærekraftige energikilder. Det foreslås også å bevilge 25 mill. kroner til Maritime CleanTech-klyngen på Stord for å sikre videre fremdrift i avgjørende innovasjonsprosesser innen grønn skipsfart og andre bærekraftige energikilder. Dette medlem foreslår å omprioritere bevilgningen til petroleumsrelaterte prosjekter i Innovasjon Norge med 100 mill. kroner for å dekke inn disse satsingene.

Dette medlem viser til at det fra 1. juli 2022 innføres krav om et nytt sporings- og fangstinnmeldingssystem for flåten under 15 meter. Dette medlem viser til at løsningen som kreves, er satellittbasert og innebærer at fiskere må tegne abonnement for satellittjenester. Systemet påfører fartøyene, spesielt de minste, betydelig økte løpende kostnader. Årlig dreier det seg om 10 000–15 000 kroner per år som skal dekkes av bunnlinjen, i tillegg til selve investeringen. De minste fartøyene har allerede lavest lønnsomhet og har de senere år hatt en betydelig økning i gebyrer og forskriftspålagte kostnader. Dette medlem støtter innføring av kravene, men mener de må tilpasses forholdene i flåten. Forutsetningen må være at man velger rimeligste kommunikasjonsform. Dette medlem mener derfor at kravet må endres. Dette medlem viser til Storbritannia, hvor de har innført en løsning med mobildata som er mye rimeligere. En slik løsning kan også innføres for kystnær flåte under 15 meter i Norge. Dette medlem mener derfor at kravet bør utsettes til 1. januar 2023, slik at leverandørene kan tilpasse sine systemer. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen til tilskuddsordningen for nytt fangstsystem for flåten under 15 meter med 10 mill. kroner, da det ikke lenger vil være behov for en slik tilskuddsordning hvis innføringen av kravet utsettes og endres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kravet om en satellittbasert sporingsløsning til en mobildataløsning, for eksempel etter modell fra Storbritannia, for nytt sporingssystem for den kystnære flåten under 15 meter, og utsette innføringen av kravet til 2023, slik at systemene kan tilpasses dette. Som kystnær flåte defineres fartøy med fartsområde kystfiske eller mindre. Samtidig må kravene til fangstrapportering endres for fartøygruppen under 15 meter etter innspill fra næringen, slik at fiskernes sikkerhet og rettsvern ivaretas.»

Kultur og samfunn

Dette medlem viser til tilskuddsordningen for nedrustningsspørsmål. For å sikre støtte til norske organisasjoner som arbeider med nedrustning og bidrar til offentlig debatt om atomvåpen i Norge, foreslås det å øremerke organisasjonsstøtte på 2,5 mill. kroner til Nei til atomvåpen, 3 mill. kroner til Norske leger mot atomvåpen (som også administrerer ICAN i Norge), 1,8 mill. kroner til Norges Fredsråd og 1,6 mill. kroner i prosjektstøtte til Norsk Folkehjelp.

Dette medlem foreslår 4,3 mill. kroner til midlertidig støtte til kulturarvskolene Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid handverksskole. Dette medlem viser til at disse er godt etablerte private skoler som tilbyr utdanning innen tradisjonshåndverk som ikke den offentlige skolen finner grunnlag for å kunne tilby. Skolene tilbyr blant annet utdanning innen skipsbygging, skomakeri og andre utdanninger knyttet til vår kulturarv, som også har blitt mer aktuelle i forbindelse med satsinger på sirkulær økonomi og reparasjon. Dette medlem viser til at skolene som følge av å være små skoler med lave inntekter, en stor andel eldre elever og små programmer som ikke alltid utløser støtte, har en svært sårbar finansiering. Dette truer tilbudet og medfører risiko for ikke å kunne fortsette driften. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å sikre en midlertidig finansiering, slik at disse skolene opprettholder driften frem til mer permanente løsninger blir etablert.

Dette medlem foreslår videre å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til RES-EU forskningsmidler. Det foreslås 8 mill. kroner for å styrke Forsvarets musikk, 2,4 mill. kroner for å utbedre operascenen på Operalåven i Hallingdal og en økning på 1,4 mill. kroner for å sikre Doktortjønna helårsdrift.

Oversikt over Sosialistisk Venstrepartis forslag til bevilgningsendringer:

3.2.5 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at krigen i Ukraina og den påfølgende priskrisen krever ekstraordinære tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Putins brutale og folkerettsstridige angrepskrig har ført til flere tusen døde i Ukraina, i tillegg til omfattende materielle ødeleggelser. Ukraina og Russland er store matprodusenter, og krigen kan derfor føre til sultkatastrofer i flere fattige land. Her hjemme merker vanlige folk prisøkning på drivstoff, mat og strøm, og de som har minst, må telle på hver krone for å få familiebudsjettet til å gå opp. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er ikke et tilstrekkelig svar på disse utfordringene. Bistanden til verdens fattigste foreslås kuttes, og det leveres ingen nye tiltak mot priskrisen her hjemme. Reelt sett reduseres flere viktige ytelser fordi de ikke reguleres i takt med prisveksten.

Dette medlem viser til egne bevilgningsforslag, som inkluderer over 3 mrd. kroner i tiltak for å møte priskrisen i Norge. Det er dem som har minst fra før, som merker det hardest når prisene på mat, strøm og drivstoff går i været. Derfor har Rødts forslag til tiltak mot priskrisen en tydelig sosial profil. Blant andre trygdede, pensjonister og barnefamilier skal beskyttes mot de galopperende prisene.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag kutter fire mrd. kroner i bistand til verdens fattige, og mener at det er uholdbart at mennesker som allerede rammes hardt av økende matvarepriser i fattige land, skal betale prisen for Putins krig. I Rødts forslag reverseres derfor regjeringens foreslåtte kutt i bistand, og dette foreslås finansiert med å øke oljepengebruken ettersom bistand til andre land ikke vil føre til økt press i norsk økonomi.

Dette medlem viser til at de rikeste i Norge har økt formuene sine i rekordfart de siste årene, og at mange store selskaper, blant annet innen dagligvarebransjen, rapporterer om rekordoverskudd. Den økonomiske eliten har derfor økt sin makt og velstand under koronapandemi og priskrise, i sterk kontrast til situasjonen for mange arbeidsfolk. Rødt mener derfor at formuesskatten for de rikeste bør økes. På denne måten blir Rødts forslag til tiltak mot priskrisen finansiert uten å øke presset i norsk økonomi og uten at det blir behov for ekstra renteøkninger.

Dette medlem viser også til egne merknader i lovdelen av revidert nasjonalbudsjett, Innst. 449 L (2021–2022).

Dette medlem viser til at det ikke er mulig å gjennomføre all nødvendig politikkendring midt i et år, og viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2022 for helheten i partiets politiske prioriteringer.

Kraftfulle tiltak mot priskrisen

Dette medlem viser til at prisene på viktige varer og tjenester har økt kraftig i år. Mye tyder på at prisene vil fortsette å øke ut over sommeren. Priskrisen rammer først og fremst vanlige folk, og det trengs kraftfulle tiltak for å hindre at prisgaloppen forsterker Forskjells-Norge. Derfor foreslår dette medlem at det settes av over tre mrd. kroner til tiltak mot priskrisen.

Dette medlem foreslår å øke minstepensjonene og minsteytelsene i uføretrygd og arbeidsavklaringspenger med 4 000 kroner i året. Bostøtten foreslås økt med 500 mill. kroner slik at 35 000 flere lavinntektshusholdninger kan nyte godt av ordningen og slik at strømstøtten i ordningen styrkes fra oktober. Billettprisene på kollektivtrafikk foreslås senket med 20 pst. gjennom at det overføres 760 mill. kroner til fylkeskommunene.

Dette medlem viser til at lønns- og prisveksten i 2021 endte høyere enn regjeringen la til grunn i reguleringen av pensjonene. Pensjonistene får kun kompensert for halvparten av avviket i årets regulering. Regjeringen tar dermed fra pensjonistene penger de allerede er blitt lovet ved hjelp av en regnefinte. Rødt mener pensjonistene bør få dekket hele etterslepet, og dette medlem foreslår at det settes av 850 mill. kroner til formålet.

Dette medlem mener at det er usosialt at regjeringen kutter 50 mill. kroner til fritidstiltak for barn og unge. Med de høye prisene vil det i sommer være spesielt mange barn som ville måtte bli hjemme i ferien mens klassekameratene reiser bort. Regjeringens kutt bør derfor reverseres, og i stedet foreslår dette medlem at 50 mill. kroner settes av til organisasjoner som tilbyr gratis ferietilbud. Røde Kors melder om rekordmange deltakere på deres ferietilbud så langt i år, og om store behov over hele landet. Med økte bevilgninger kan organisasjoner som Røde Kors oppskalere sitt tilbud.

Dette medlem viser til at viktige støtteordninger som barnetrygd, studiestøtte, sosialhjelp og kontantstøtte ikke blir regulert med prisveksten i år. Regjeringens opprinnelige anslag på prisveksten i år var 1,3 pst, mens prisveksten i revidert nasjonalbudsjett er anslått til 3,4 pst. Reelt sett kuttes dermed en lang rekke ytelser i år. Disse ytelsene bør reguleres opp i tråd med den høye prisveksten i år, og til dette foreslår dette medlem å sette av 516 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ytelser og stønader oppreguleres årlig minst i tråd med prisveksten.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2023 med forslag om økte minstesatser for ytelser som AAP, uføretrygd og alderspensjon.»

Dette medlem viser til at strømprisene det siste året har løpt løpsk, med snittpriser i de sørlige prisområdene NO1, NO2 og NO5 over 90 øre siden august 2021, og rundt det dobbelte i flere måneder i 2022. I dag fremstår prisene forbrukere må betale, totalt frakoblet den reelle produksjonskostnaden for strøm, samtidig som kraftselskapene i hovedsak er i offentlig eie. Dette medlem mener strøm er et grunnleggende behov og en vare hvor forbruket ikke lar seg justere mye på kort sikt for de fleste forbrukere. En vare som produseres av fellesskapets ressurser, bør komme fellesskapet til gode gjennom rimelige priser som gjenspeiler kostnaden av å produsere den og å få den fram til kunden. Det er rimelig og ønskelig å ta demokratisk, politisk styring over priser som har løpt løpsk.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med makspris på strøm, pålagt omsetningen av kraft fra norske kraftprodusenter til kunder i Norge. Maksprisen må beregnes i forhold til gjennomsnittlig produksjonskostnad for strøm i Norge, og det må følge oppdekningsplikt for produsentene. Utredningen skal senest legges fram for Stortinget i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.»

Verdens fattige skal ikke betale for Putins krig

Dette medlem viser til at krigen i Ukraina har økt behovet for bistand mange steder i verden, blant annet på grunn av økte råvarepriser. Ukraina og Russland er to av verdens største hveteeksportører, og store avlinger i India er ødelagt på grunn av høy temperatur. Vi står derfor overfor en potensiell matvarekrise, og det er verdens fattigste som vil bli hardest rammet. Regjeringens store kutt i bistanden er usolidarisk. Verdens fattige skal ikke betale kostnadene av krigen i Ukraina, og dette medlem foreslår derfor at regjeringens forslag til bistandskutt bør reverseres.

Dette medlem viser til at LO og landets største bistandsorganisasjoner reagerer sterkt på regjeringens foreslåtte bistandskutt.

Dette medlem viser til at utviklingen i antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom, går i feil retning som følge av pandemien, og det er dessverre ikke usannsynlig at krigen i Ukraina og økte råvarepriser vil forverre situasjonen ytterligere. Regjeringens foreslåtte kutt vil gå ut over FNs arbeid med blant annet ernæring og vaksinering av barn, og kuttene vil svekke Norges bidrag til å bekjempe fattigdom og ulikhet i utviklingsland.

Dette medlem viser til at den norske staten har tjent enorme summer på de høye råvareprisene, som igjen delvis skyldes krigen i Ukraina. Store deler av ekstrainntektene overføres til oljefondet. Dette medlem foreslår å bruke disse midlene på å øke bistandsbudsjettet og internasjonale klima- og skogtiltak med 4 150 mill. kroner. Midlene går i all hovedsak til utlandet, og å finansiere bistanden fra oljefondet vil derfor ikke skape økt press i norsk økonomi.

Dette medlem viser til at Rødt har fått gjennomslag for økt tilskudd til krisesentrene. Regjeringens forslag til implementering av stortingets vedtak om at støtten til krisesentrene bør økes, er imidlertid mangelfullt. Dette medlem er derfor fortsatt bekymret for at krisesentrene ikke er tilstrekkelig rustet til å takle en potensiell økning av arbeidsoppgaver som følge av flyktningmottaket. Krisesentersekretariatet har meldt om et behov for 50 mill. kroner for å få krisesentertilbudet opp på det sekretariatslederen kaller et forsvarlig nivå. Regjeringens forslag er derfor ikke nok, og dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til krisesentrene med 33 mill. kroner.

Dette medlem viser til at beboere på asylmottak der det serveres mat, kun får 15 kroner dagen. Dette er for lavt, og det har vært historier i media der beboere tar opp forbrukslån for å klare seg som asylsøker. For å bøte på situasjonen foreslår dette medlem at det settes av 59 mill. kroner slik at satsene kan dobles.

Et styrket norsk forsvar

Dette medlem mener at Russlands invasjon av Ukraina har vist hvor tidskritisk det er å styrke forsvaret av Norge. Dette må skje i norsk regi av norske styrker for å ivareta både hensynet til å avskrekke Russland og å dempe spenningen i Norden, noe mottak og stasjonering av utenlandske styrker ikke er i stand til. Dette medlem registrerer at både Sverige og Finland ønsker å ivareta en slik balanse, da de stiller som vilkår for sine søknader om Nato-medlemskap at det ikke skal åpnes utenlandske baser på deres territorium.

Dette medlem viser til foreliggende fagmilitære råd fra forsvarssjefen (FMR2019), som skisserte en gradvis økning i forsvarsbevilgningene fram til 2024 og deretter en kraftig opptrapping for å nå en bemanning og styrkestruktur som «møter sikkerhetssituasjonen». Dette medlem vil, i lys av krigen i Ukraina, forsere starten av forsvarssjefens anbefalte opptrapping til inneværende år, og foreslår derfor en økt bevilgning til Forsvaret på 1 mrd. kroner i tillegg til regjeringens forslag. I tråd med Rødts forslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022) skal disse midlene gå til økt studieopptak ved Forsvarets høyskole, økt bemanning til overvåkningsoppdrag i nord og inndekking av manglende materiell og intern logistikkapasitet i Hæren og Heimevernet.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte tilskudd på 400 mill. kroner til en britiskstyrt ordning for anskaffelse av forsvarsmateriell til Ukraina. Dette medlemviser til at krigen har vart siden 24. februar 2022, og at det er liten utsikt til at den vil avsluttes på andre steder enn ved forhandlingsbordet. Samtidig har det internasjonale, diplomatiske arbeidet med å forhandle fram en våpenhvile ebbet ut. Dette medlem mener norsk våpenstøtte ødelegger for Norges mulighet til å spille en avgjørende meglerrolle med basis i våre langvarige erfaringer med fredsmegling og diplomatisk konfliktløsning, et område hvor vi både kunne redusert sivile lidelser og demmet opp for russisk aggresjon i langt større grad enn vår våpenstøtte har gjort. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å overføre tilskuddet til kap. 150 post 70 til humanitære bidrag til Ukraina.

Dette medlem viser til bevilgningene gitt under Forsvarsdepartementets «sikkerhetspolitiske tilskudd», herunder en bevilgning på 250 000 kroner til Center for a New American Security (CNAS) til et fellesprosjekt med Utenriksdepartementet om kunnskap om Russland. Dette medlem viser til at CNAS er et lobbyorgan for den amerikanske våpenindustrien, med blant annet våpenleverandørene Boeing, General Dynamics, Lockheed Martin, Northrop Grumman og Raytheon som bidragsytere. Dette medlem ønsker ikke amerikansk våpenindustri som premissleverandør for Norges forhold til Russland og foreslår derfor bevilgningen fjernet. Det samme gjelder tilskuddet på 270 000 kroner til den amerikanske tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS), som bl.a. henter finansiering fra De forente arabiske emirater i tillegg til amerikansk våpenindustri.

Dette medlem viser til soldater i Heimevernet som har vunnet fram i Høyesterett med sine krav om å få utbetalt manglende feriepenger, men hvor Forsvarsdepartementet har nektet å dekke soldatenes saksomkostninger. Disse saksomkostningene har kommet opp i opptil 870 000 kroner per soldat og har medført økonomisk ruin for dem det gjelder. Dette medlem finner ikke at dette er en verdig måte å behandle de som forsvarer Norge, og ber derfor regjeringen sikre at saksomkostningene dekkes.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker som har varslet om og tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet og blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet, får kompensasjon for sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.»

Til kamp mot Forskjells-Norge

Dette medlem viser til at Norge er et klassesamfunn der en liten elite rår over svært store verdier. Formuesulikheten øker, og de nyeste tallene viser at de aller rikeste drar i fra resten av samfunnet. Dette er problematisk fordi et fåtall mennesker dermed får uforholdsmessig stor makt over økonomi og samfunnsliv. I tillegg betyr Forskjells-Norge at svært mye ressurser allokeres til overdådig luksusforbruk, fremfor å bli brukt til å styrke velferdstjenestene for arbeidsfolk.

Dette medlem mener derfor at formuesskatten for de rikeste bør økes. Aksjerabatten foreslås fjernet, og satsen økes til 1,25 pst. for formue over 20 mill. kroner og 1,4 pst. for formue over 100 mill. kroner. I tillegg foreslås verdsettelsesrabatten fjernet for primærboliger med verdi over 10 mill. kroner. I tråd med Solberg-regjeringens praksis beregnes det at halvparten av den påløpte skatteøkningen i 2022 bokføres i år, totalt 3 876 mill. kroner.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 449 L (2021–2022) og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingsvedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) gjøres det følgende endring:

I

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formueskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,55 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner, men ikke overstiger 100 000 000 kroner, og 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 100 000 000 kroner.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, 0,55 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000, men ikke overstiger 200 000 000 kroner, og 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 200 000 000 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.»

Dette medlem mener at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer tjener for mye. Dette bidrar til å skape en politikerklasse som mangler kontakt med vanlig folk. Godtgjørelsene foreslås derfor redusert med 20 pst. slik at staten sparer 26 mill. kroner.

Dette medlem viser til mediesaker om at kriminelle og etterlyste nordmenn er registrert som eiere av en rekke eiendommer i Dubai. Det kan fremstå som om Dubai er et skatteparadis for enkelte typen kriminelle. Økokrim har uttalt at de kunne ønske seg en utleverings- og inndragningsavtale med det arabiske emiratet for å få kloa i kriminelle nordmenn. Rødt mener at regjeringen bør ta initiativ til å få på plass en slik avtale.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å inngå en utleverings- og inndragningsavtale med Dubai, og orientere Stortinget om arbeidet senest i statsbudsjettet for 2023.»

Miljøet skal skjermes for kutt

Dette medlem mener at norsk natur ikke bør være en salderingspost, og vil reversere kutt på viktige områder som regjeringen har foreslått i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Til sammen settes det av 86 mill. kroner mer til naturformål i Rødts alternative reviderte nasjonalbudsjett.

Dette medlemviser til at regjeringen foreslår å kutte 50 mill. kroner til frivillig skogvern. Stortinget har satt et mål om vern av 10 pst. av den produktive skogen i Norge innen 2030. I dag er målet langt unna, og dette medlem viser til svar fra Klima- og miljødepartementet på spørsmål 49 fra Rødts fraksjon som sier at dagens politikk ikke fører til at målet nås før om 35 år, og 40 år med det foreslåtte kuttet. Dette medlem etterlyser en nasjonal strategi for å faktisk nå målet, og vil understreke at regjeringens forslag til kutt går i helt feil retning. Dette medlem foreslår derfor at kuttet reverseres.

Dette medlemunderstreker at verden både står i en naturkrise og en miljøkrise, hvor det er avgjørende å finne løsninger som svarer på begge utfordringene. Myr er viktig både som flomdemper, som hjem til rødlistede arter og for å binde karbon og hindre klimagassutslipp. Endring i arealbruk kan bidra til at klimamålene nås. Dette medlemviser videre til svar fra Klima- og miljødepartementet på spørsmål 48 fra Rødts fraksjon, hvor det framkommer at nært hele potten for i år er disponert om regjeringens forslag til kutt i tilskuddene til restaurering av myr på 20 mill. kroner gjennomføres. Dette medlem foreslår derfor å reversere kuttet.

Dette medlem viser til at naturen er under økende press gjennom økt aktivitet og nedbygging. Dette medlem viser til at det i indre Oslofjord kun er om lag en tredjedel av strandsonen som er tilgjengelig for allmennheten. Oslofjorden friluftsråd anslår et behov for langt større summer enn den årlige bevilgningen som er foreslått her, om bare dette området skal sikres for framtiden. Dette medlem mener derfor at regjeringens foreslåtte kutt i midlene til sikring av friluftsområder til allmennheten er svært uheldig, og foreslår å opprettholde bevilgningen på 32 mill. kroner.

Dette medlem viser til foreslåtte kutt i midler til friluftsformål. Dette medlem viser til den viktige rollen tilrettelagte friluftsområder har for generell trivsel og folkehelse. Dette medlem bemerker at det har vært en uheldig trend over flere år der friluftslivet har opplevd kutt i midlene. Dette medlem understreker viktigheten av midler til rydding av friluftsområder, tilrettelegging med universell utforming og midler til aktivitetstiltak. Dette medlem foreslår å opprettholde bevilgningen på 181,8 mill. kroner.

Dette medlem viser til at storstilte planer om utbygging av vindkraftanlegg og oppdrettsanlegg til havs krever økt kunnskap om effekter på miljø og økosystemer, noe regjeringen selv understreker i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett med økt bevilgning til Havforskningsinstituttet. Dette medlem mener likevel at en føre-var-holdning og den manglende kunnskapen om marin natur og marine økosystemer burde betydd en slik satsing før, ikke nå når de første vindkraftanleggene til havs skal åpnes.

Dette medlem viser videre til at posten for driftsutgifter for Havforskningsinstituttet er foreslått kuttet med samme sum som de er tilført, og samme sum er overført til posten for Havforskningsinstituttets forskningsfartøy. Dette medlem støtter satsingen på forskningsfartøy, men frykter at dette vil føre til at Havforskningsinstituttet vil måtte gjøre nedskjæringer som hindrer dem i å bygge opp nødvendig kompetanse i en tid med mer press på våre havområder. Bevilgningen til Havforskningsinstituttet foreslås derfor økt med 10 mill. kroner.

Arbeid til alle

Dette medlem viser til at det er en gledelig utvikling i arbeidsmarkedet. Likevel er det mange langtidsledige og andre som står uten jobb. I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er det store kutt i arbeidsmarkedspolitikken. Dette medlem er kritisk til de foreslåtte kuttene, og foreslår å øke bevilgningene på feltet med totalt 188,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem er kritisk til regjeringens forslag om å kutte antallet tiltaksplasser for arbeidssøkende. Selv om ledigheten har falt mer enn forventet, er antallet langtidsledige fortsatt høyt, og denne gruppen trenger tett oppfølging. Den gledelige utviklingen i arbeidsmarkedet bør utnyttes til å få dem som er lengst unna arbeidslivet, inn i jobb. Derfor foreslår dette medlem å bruke 97 mill. kroner på å videreføre 2 000 tiltaksplasser.

Dette medlem viser til at 8 av 10 utviklingshemmede mellom 18 og 25 år står uten jobb, og at ventelistene for en VTA-plass er lange. For dem som jobber på en tilrettelagt arbeidsplass, er jobben kanskje den aller viktigste sosiale arenaen de har. Derfor mener Rødt at det bør opprettes 300 nye VTA-plasser, og foreslår å sette av 15 mill. kroner til formålet.

Dette medlem er særlig opptatt av unge som står utenfor arbeid, utdanning og aktivitet. Det er viktig å styrke arbeidet med en tverrfaglig innsats for å nå ut til målgruppen, og det er viktig med en forsterket innsats mellom arbeid og helse. Dette medlem viser til at det eksisterer en nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering i dag ved Rehabiliteringssenteret AiR i Telemark, og mener det er viktig å bygge videre på eksisterende fagmiljø i arbeidet på dette feltet. For å sikre langsiktighet i arbeidet bør finansieringen til det aktuelle senteret sikres fremover.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddet til Rehabiliteringssenteret AiR på Rauland i forslaget til statsbudsjett for 2023.»

Dette medlem er kritisk til regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til Nav, fordi etaten over lang tid har slitt med å overholde frister for saksbehandling. Dette har blant annet gått ut over de såkalte Nav-ofrene og mottakere av AAP. Dette medlem mener at noe av pengene man sparer ved at ledigheten har falt mer enn forventet, burde brukes til å korte ned saksbehandlingstiden og sikre tett oppfølging av de langtidsledige. Derfor foreslår dette medlem å styrke Nav med 77 mill. kroner.

Styrke offentlig velferd

Dette medlem viser til at det norske velferdssystemet ikke er godt nok utbygd når det gjelder blant annet psykisk helse. Fastlegeordningen er under press, og flere steder i landet er det for lav kapasitet i allmennlegetjenesten. Kommunene har gjort en stor innsats under koronapandemien, men får ikke dekket alle sine ekstra kostnader. Dette medlem mener at den offentlige velferden bør styrkes, og foreslår å bevilge til sammen 149 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser til at kommunesektoren har uttrykt bekymring for om kommunene vil få kompensert sine koronarelaterte utgifter i år. Det er viktig at de ekstraordinære kostnadene forbundet med pandemien blir dekket av staten, slik at ekstrakostnadene ikke vil gå ut over viktige velferdstjenester som kommunene leverer til innbyggerne.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i nysalderingen av statsbudsjettet 2022 som sikrer kommunesektoren full kompensasjon for alle koronarelaterte merutgifter i første halvår 2022.»

Dette medlem viser til at folks kollektivtrafikkvaner fortsatt ikke er slik de var før koronapandemien, og at de fylkeskommunale kollektivselskapene derfor sliter med økonomien. Rødt mener derfor at kompensasjonsordningen bør forlenges ut året, og foreslår å sette av 41 mill. kroner til formålet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge kompensasjonsordningen for fylkeskommunal kollektivtrafikk ut året.»

Dette medlem peker på at det er en økende mangel på fastleger i landet, og det er åpenbart at tiltakene som er satt inn i handlingsplanen, ikke er nok til å snu den negative utviklingen. Tall fra Helsedirektoratet viser at 1. februar 2022 sto 150 000 personer uten fastlege, og i 71 kommuner står over 10 pst. av befolkningen uten fastlege. Rekrutteringsutfordringer over hele landet gjør at fastlegehjemler står ubesatt. Mange kommuner har klart å rekruttere fastleger raskt ved å lyse ut stillingene som kommunale stillinger på fastlønn. Dette medlem mener fastlegekrisen må tas tak i umiddelbart da mangel på fastleger har store konsekvenser både for den enkelte pasient og for hele helsetjenestekjeden. Dette medlem mener at de 71 kommunene der så mye som 10 pst. av befolkningen står uten fastlege må få midler til å snarest mulig ansette fastleger i kommunale stillinger på fastlønn, og foreslår å sette av 47 mill. kroner til tiltaket.

Dette medlem er bekymret over at altfor mange mennesker med psykiske lidelser får enten ingen hjelp eller for lite hjelp. Til tross for ønsket om å skjerme barn og unge under pandemien er det nå tydelig at to år med smitteverntiltak har ført til store psykiske helseproblemer hos barn og unge. Fra 2019 til 2021 har det, ifølge tall fra Helsedirektoratet, vært en vekst i henvisninger til BUP på 26 pst. Ventetidene har økt til 53 dager i 2021. Det er en 15 pst. stigning fra året før. Dette medlem viser til rapporten «StatusUng» som ble gjennomført av Mental Helse Ungdom. Rapporten viser at én av fire har prøvd å ta sitt eget liv én gang, mange av dem under pandemien. Dette medlem viser videre til Helsedirektoratets rapport fra 2021 som viser at flere henvises med alvorlige tilstander som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading, skolevegring og mer alvorlig psykopatologi. Til tross for det akutte behovet som vokser, er tilbudet fortsatt underdimensjonert, og mange ender derfor med å ikke få den hjelpen de trenger. Dette medlem påpeker at det å være syk lenge uten å få hjelp kan ha store konsekvenser, både for den enkelte, for deres pårørende og for samfunnet. Dette medlem mener at det er behov for strakstiltak for å sikre at flere får hjelp tidligere, og foreslår derfor å øke bevilgningene til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) med 45 mill. kroner.

Dette medlem viser til den store økningen av mennesker med spiseforstyrrelser. ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et viktig lavterskeltilbud for disse. Det finnes ikke andre landsdekkende, gratis lavterskeltilbud med bred kompetanse, inkludert erfaringskompetanse, innenfor spiseforstyrrelser i Norge. 98 pst. av ressursbruken i den offentlige helsetjenesten til behandling av spiseforstyrrelser ligger i spesialisthelsetjenesten ROS har mistet mange mill. kroner i prosjektstøtte knyttet til pandemien, samtidig har antall henvendelser fra barn og unge under 18 år økt med 105 pst. Dette medlem merker seg at ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser har behov for økte økonomiske midler, og mener det er nødvendig å sikre at de kan drifte tilbudet videre, og foreslår å øke støtten med 5 mill. kroner.

Dette medlem peker på at Eldreombudet ble vedtatt opprettet av et enstemmig Storting i 2020 for å på alle samfunnsområder arbeide for å sikre eldre menneskers interesser, rettigheter og behov. Det er mange som ivaretar eldre. Men at flere aktører har ansvar for ulike deler av denne gruppas interesser og behov, fjerner ikke behovet for et fritt og kritisk organ som følger opp hvordan ulike sider av samfunnsutviklinga påvirkes eldre livsvilkår. Dette medlem foreslår derfor å reversere kuttet på 1 mill. kroner til Eldreombudet.

Dette medlem viser til at barnehageansatte har hatt en svært tøff arbeidshverdag gjennom koronapandemien, med oppfølging av strenge smitteverntiltak og høy smitterisiko og sykefravær. Flere barnehager får ikke hentet inn vikarer ved sykdom, noe som øker belastningen på det gjenværende personalet. Barna trenger tettere oppfølging enn de får i dag, og de barnehageansatte trenger en mindre belastende arbeidshverdag for å sikre at folk blir værende i sektoren. En mulig løsning på problemene er at barnehagene pålegges å ansette ekstra personell slik at det ikke blir behov for å hente inn vikarer ved sykdom.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for ordninger med faste ansatte for å dekke vikarbehov i barnehage ved sykdom.»

Dette medlem viser til at Norge kommer til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere frem mot 2035, og at det i Hurdalsplattformen står at det skal opprettes 1 000 nye fagskoleplasser i året over fem år. Rødt vil styrke fagskolene, og mener at det trengs en skikkelig satsing på høyere yrkesfaglig utdanning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for en kraftig økning i antall studieplasser ved fagskolene fra 2023.»

Dette medlem viser til at satsene for oppreisning for personer som har blitt feilaktig fengslet, ikke har blitt regulert siden 2004. Dersom satsene hadde blitt regulert i takt med prisveksten, ville oppreisningene i perioden frem til i dag vært 147 mill. kroner høyere, og dersom satsene hadde blitt regulert i takt med rettsgebyret, ville oppreisningene vært 318 mill. kroner høyere. Det er ikke rettferdig at folk som har blitt urettmessig pågrepet, skal få stadig lavere erstatning fordi staten ikke regulerer de aktuelle satsene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning med nye satser som tar hensyn til at beløpene i forskriften ikke har blitt endret siden 2004. Den nye forskriften skal senest tre i kraft fra 1. januar 2023.»

Motorveier må utsettes

Dette medlem viser til at norske husholdninger blir rammet av en priskrise, og at de som har minst, bør skjermes for de galopperende prisene. I Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett er derfor tiltak mot priskrisen prioritert. For å finansiere satsingen foreslår dette medlem at det kuttes i unødvendige samferdselsprosjekter, og at bevilgninger til formål som ikke haster, utsettes. Flere av de planlagte motorveiprosjektene i Norge vil føre til store naturødeleggelser og økte klimautslipp, og bør ikke prioriteres. Til sammen foreslår dette medlem derfor å kutte bevilgningene i sektoren med 900 mill. kroner.

Dette medlem viser til at den samlede foreslåtte ekstrabevilgingen for å styrke Avinors egenkapital ikke er nødvendig nå. Uten bevilgningen vil, ifølge Samferdselsdepartementet i svar på spørsmål 9 fra Rødt, Avinors egenkapitalandel bare «nærme seg kravet i selskapets banklånavtaler», men uten å faktisk krysse denne. Dette medlem mener derfor at det holder å bare bevilge en mindre del av beløpet nå, for å være helt sikker på at krav i banklånavtaler ikke passeres. Ekstrabevilgningen foreslås dermed redusert til 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at staten ikke er forpliktet til å reforhandle jernbaneavtalene for de tre konkurranseutsatte pakkene, men at staten i stedet bør gå i dialog med operatørene med mål om å si opp avtalene. Dette medlem påpeker at også en slik løsning kan medføre en økt kostnad, men det vil da først være nødvendig med økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2023. Dette medlem påpeker videre at en del av den forrige regjeringens begrunnelse for å konkurranseutsette jernbane var å flytte risiko fra staten til selskapene. Operatørene er uansett forpliktet til å levere et bestemt tilbud til de reisende og har stilt omfattende økonomiske garantier slik at de reisende ikke vil bli skadelidende. Ved å kompensere selskaper økonomisk for uforutsette hendelser og markedsendringer bidrar staten til å gjøre det risikofritt å drive næringsvirksomhet og hente ut profitt fra samfunnsnødvendige tjenester, på skattebetalernes bekostning. Dette medlem påpeker videre at hvis selskapene regner med å tape penger på dagens betingelser, vil det være kostnadsfritt for staten å forhandle seg ut av kontraktene. Dette medlem mener derfor at ekstrabevilgningen bør strykes.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med operatørene for de tre jernbanepakkene på anbud, med mål om å si opp avtalene med virkning fra 1. juli 2023 og deretter direktetildele rutene til Vy.»

Dette medlem viser til at Bane Nors prosjekt i Brynsbakken i Oslo, med planlagt byggestart høsten 2022, vil bli flere år forsinket som følge av at statsforvalteren har opphevet reguleringsplanen for prosjektet. Av svar fra Samferdselsdepartementet på Rødts spørsmål nr. 39 fremgår det at det er satt av 220 mill. kroner til prosjektet i inneværende år. Som følge av utsettelsen er det bare behov for penger til planlegging, ikke byggestart. Dette medlem viser videre til at prosjektet er underlagt porteføljestyring som del av effektpakken «Ny rutemodell Østlandet», slik at en reduksjon i bevilgning inneværende år må følges opp med tilsvarende økt bevilgning senere år. Bevilgningen til prosjektet reduseres derfor med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke prioriterer å sette av penger for å redusere billett- og periodekortpriser i fylkeskommunal kollektivtransport gjennom økte overføringer til fylkeskommunene. Det er et tiltak som både er sosialt omfordelende og samtidig bidrar til å nå det statlige nullvekstmålet for personbiltrafikk i byområder. Dette medlem viser videre til at kollektivtransporten flere steder i landet, i kjølvannet til koronapandemien, opplever en nedgang i antall reisende. Det kan utløse en negativ spiral, hvor tilbudet reduseres og priser settes opp, som i neste omgang gir enda færre reisende. En prisreduksjon vil bidra til å gi kollektivtransporten et nødvendig ny start etter pandemien og tiltrekke flere reisende. Dette medlem påpeker også at et slikt tiltak potensielt er rimeligere enn Samferdselsdepartementet vurderer i svaret på Rødts spørsmål nr. 8, da flere reisende gir økte inntekter, men forutsetter at slike økte inntekter brukes til å styrke tilbudet. Dette medlem viser videre til egne merknader under overskriften Kraftfulle tiltak mot priskrisen.

Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen går inn for å øke den statlige finansieringen av store kollektivprosjekter til 70 pst. Dette medlem støtter dette, og viser til at lokale myndigheter i Viken og Oslo akkurat nå jobber hardt med å sikre finansiering av et av disse prosjektene, nemlig Fornebubanen. T-banen i Oslo fraktet i 2019 om lag 120 millioner reisende. Til sammenlikning ble det gjennomført om lag 80 millioner reiser på jernbanen i hele Norge. Dette medlem vil understreke at Fornebubanen er et prosjekt av nasjonal betydning, og mener det er viktig at staten nå forplikter seg til å øke sin andel av finansieringen til 70 pst. som et bidrag til at prosjektet blir realisert. Dette medlem viser til brev sendt fra forhandlingsutvalget i Oslopakke 3 til samferdselsministeren 25. april 2022, signert av Høyre i Oslo og Viken, Arbeiderpartiet i Oslo og Viken, Miljøpartiet De Grønne i Oslo og Senterpartiet i Viken, der det heter:

«30. mars mottok Oslo og Viken en ekstern kvalitetssikring av Fornebubanen, som viser at prosjektets kostnader blir vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt startet opp i 2019. Blant årsakene til dette er at anleggsbransjen de siste par årene har opplevd en eksepsjonell pris- og kostnadsøkning.

Gjennomføringen av mange store prosjekter samtidig, har ført til et høyt aktivitetsnivå i anleggsbransjen. Pandemien, og nå situasjonen i Ukraina, har ført til høye priser og mangel på tilgang på råvarer til anleggsbransjen. Energiprisene og transportkostnadene har også økt. Dette betyr at statens andel av de reelle byggekostnadene for Fornebubanen ligger an til å bli langt lavere enn de lovede 66 pst. Dette fremstår ikke som rimelig, særlig i lys av at staten er en viktig kilde til det høye aktivitetsnivået som i sin tur virker prisdrivende på markedet.

Forhandlingsutvalget for Oslopakke 3 ber derfor om at statens 70 prosentandel baseres på oppdaterte kostnadsanslag.»

Dette medlem slutter seg til dette tverrpolitiske ønsket fra Oslo og Viken og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel i forbindelse med bygging av Fornebubanen.»

«Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og de andre store lokale kollektivprosjektene.»

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett signaliserer at det blir nødvendig å nedskalere eller kutte i statlige byggeprosjekter i årene fremover. Mens det blant annet for kultur- og forskningssektorene pekes på flere konkrete kutt som vil komme, gjøres imidlertid ikke tilsvarende for samferdselsprosjekter. Dette medlem påpeker at E18 vestkorridorens etappe 2 og 3, samt E39 Ådland–Svegatjørn (inkl. Hordfast), er to av de aller største slike utbyggingene som planlegges akkurat nå. Dette er miljø- og klimafiendtlige prosjekter, som vil gjøre et stort innhogg i samferdselsbudsjettet gjennom flere år hvis de skal realiseres, på bekostning av kollektivtransportutbygging og nødvendig rassikring, utbedring og vedlikehold av eksisterende veier. Av svaret fra Samferdselsdepartementet på spørsmål 35 fra Sosialistisk Venstrepartis fraksjon fremgår det at det brukes et betydelig beløp bare på planlegging av disse to prosjektene i inneværende år. Bevilgningene til veiprosjektene reduseres derfor med 200 mill. kroner.

3.2.6 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin innledende, generelle merknads beskrivelse av den økonomiske situasjonen, og prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett. For Venstre er det viktig å reversere kutt fra regjeringen som går ut over den grønne omstillingen av samfunnet, gjenoppbygningen av samfunnet etter pandemien og internasjonal solidaritet, samtidig som pengebruken holdes på et ansvarlig nivå. Totalt reduseres pengebruken med ca. 1 mrd. kroner med Venstres forslag til endringer i budsjettet.

Klima, natur og samferdsel

Dette medlem mener kollektivtransporten er avgjørende for å redusere utslipp fra transportsektoren og gi folk muligheten til å leve miljøvennlige liv. Gjennom pandemien har kollektivtransporten tapt store billettinntekter, og antall reisende er fortsatt ikke tilbake på nivået det var før pandemien. I tillegg til å eksperimentere med nye og fleksible billettløsninger mener dette medlem det er riktig å midlertidig kompensere kollektivtransporten for tapte inntekter i en periode, i tillegg til å gjennomføre forsøk med reduserte billettpriser. Dette medlem foreslår derfor 250 mill. kroner til kompensasjon for tapte billettinntekter og 380 mill. kroner øremerket 10 pst. lavere billettpriser i kollektivtransporten fra 1. juli.

Dette medlem foreslår å reversere regjeringens kutt på 50 mill. kroner i skogvern, og 20 mill. kroner til restaurering av myr. Skogvern er sentralt for å nå målet om å verne 10 pst. av skogen i Norge, og restaurering av myr både reduserer utslipp og sikrer biologisk mangfold.

Dette medlem mener også det er uheldig å kutte i infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen. Hydrogen er en viktig energibærer for å gjennomføre det grønne skiftet innenfor transportsektoren. Dette medlem foreslår derfor 28 mill. kroner til infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen.

Dette medlem viser også til at regjeringen har foreslått et kutt i regnskogsatsingen på 300 mill. kroner, og foreslår å øke bevilgingen med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen går inn for å øke den statlige finansieringen av store kollektivprosjekter til 70 pst. Dette medlem støtter dette, og viser til at lokale myndigheter i Viken og Oslo akkurat nå jobber hardt med å sikre finansiering av et av disse prosjektene, nemlig Fornebubanen. T-banen i Oslo fraktet i 2019 om lag 120 millioner reisende. Til sammenlikning ble det gjennomført om lag 80 millioner reiser på jernbanen i hele Norge. Dette medlem vil understreke at Fornebubanen er et prosjekt av nasjonal betydning, og mener det er viktig at staten nå forplikter seg til å øke sin andel av finansieringen til 70 pst. som et bidrag til at prosjektet blir realisert.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og de andre store, lokale kollektivprosjektene.»

Dette medlem viser også til brev sendt fra forhandlingsutvalget i Oslopakke 3 til samferdselsministeren 25. april 2022, signert av Høyre i Oslo og Viken, Arbeiderpartiet i Oslo og Viken, Miljøpartiet De Grønne i Oslo og Senterpartiet i Viken, der det heter:

«30. mars mottok Oslo og Viken en ekstern kvalitetssikring av Fornebubanen, som viser at prosjektets kostnader blir vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt startet opp i 2019. Blant årsakene til dette er at anleggsbransjen de siste par årene har opplevd en eksepsjonell pris- og kostnadsøkning.

Gjennomføringen av mange store prosjekter samtidig, har ført til et høyt aktivitetsnivå i anleggsbransjen. Pandemien, og nå situasjonen i Ukraina, har ført til høye priser og mangel på tilgang på råvarer til anleggsbransjen. Energiprisene og transportkostnadene har også økt. Dette betyr at statens andel av de reelle byggekostnadene for Fornebubanen ligger an til å bli langt lavere enn de lovede 66 prosent. Dette fremstår ikke som rimelig, særlig i lys av at staten er en viktig kilde til det høye aktivitetsnivået som i sin tur virker prisdrivende på markedet.

Forhandlingsutvalget for Oslopakke 3 ber derfor om at statens 70 prosentandel baseres på oppdaterte kostnadsanslag.»

Dette medlem slutter seg til dette tverrpolitiske ønsket fra Oslo og Viken, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med bygging av Fornebubanen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel.»

Internasjonal solidaritet

Dette medlem viser til tidligere lovnader om en våpenmilliard til Ukraina, og mener det fortsatt er svært viktig å bidra til at Ukraina kan forsvare seg selv. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 1 mrd. kroner til et våpenfond for Ukraina. Dette medlem er også for å opprette et solidaritetsfond for gjennoppbygningen av landet, men mener hovedprioriteten i nåværende situasjon må være å gi Ukraina tilstrekkelige midler og støtte til å forsvare seg selv.

Dette medlem mener det er ønskelig å skjerme den internasjonale bistandsinnsatsen så langt som mulig i en situasjon med behov for kutt i budsjettene, og foreslår derfor å øke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Kjernestøtten til FN-organisasjoner prioriteres, i tillegg til en økning til menneskerettighetsarbeid og klima- og skogprosjektet. Totaloversikt over fordeling mellom de ulike organisasjonene og de ulike satsingene ligger i vedlagt tabell.

Kunnskap, forskning og næringsliv

Dette medlem viser til at PP-tjenesten i de største byene har varslet om at antall elever med skolevegring har økt etter pandemien, og er bekymret for denne utviklingen. På enkeltskoler økte fraværet umiddelbart etter at regjeringen innførte nye nedstengninger som følge av omikronvarianten av koronaviruset på slutten av 2021 og inn i 2022. Omikronnedstengningen førte blant annet til at alle landets videregående skoler var på rødt nivå i én måned, med mye hjemmeskole.

Dette medlem viser videre til at regjeringen Solberg satte ned en arbeidsgruppe for å se på tapt læring under pandemien og hvilke mulige tiltak som kunne settes inn for å ta igjen etterslepet. Konklusjonen var at hovedutfordringen for elevene etter pandemien var mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet, og at det var noen elever og elevgrupper som var ekstra hardt rammet av pandemien. Dette kan få langvarige og store konsekvenser for den enkelte og samfunnet, om det ikke tas grep tidlig nok.

Dette medlem viser til at den blå-grønne regjeringen økte midlene som ble satt av til å ta igjen tapt læring, i hvert budsjett, og opprettet en pott til sommerskole som 228 kommuner benyttet seg av i 2021. Regjeringen Støre foreslo derimot å kutte i pengene til tapt læring. Det innebar at tusenvis av elever over hele landet fikk dårligere forutsetninger for å hente inn tapt læring og sosialisering.

Dette medlem foreslår derfor at det opprettes en pott på 200 mill. kroner til å styrke skolenes arbeid med å forhindre skolevegring og kritisk høyt fravær gjennom å styrke det faglige og sosiale læringsmiljøet. Dette bør ses i sammenheng med arbeidet for å styrke fullføringen i videregående opplæring, samt gjennomføringen av fullføringsreformen.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte utsettelse av Ocean Space Center til 2025 og deretter snuoperasjonen annonsert 6. juni 2022. For Venstre er Ocean Space Center et viktig prosjekt for å utvikle grønn, maritim teknologi, og dette medlem synes det er gledelig at regjeringen har ombestemt seg og er villige til å prioritere prosjektet. Likevel foreligger det usikkerhet om hvilken kostnadsramme som skal legges til grunn for å sikre oppstart av prosjektet i 2022. Dette medlem viser til brev til finanskomiteen fra fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran, datert 6. juni 2022, hvor behovet for midler tilsynelatende er anslått til 135 mill. kroner, og legger derfor nevnte beløp inn i sitt alternativ.

Dette medlem viser til at EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere grunnfinansiering enn det norske institutter har. For å sikre at norske institutter likevel har råd til å delta i EU-prosjekter, har norske myndigheter innført en ordning for EU-resultatbasert grunnbevilgning for forskningsinstitutter – RES-EU. Ordningen kompenserer for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader. Tildelt støtte fra RES-EU skaleres etter instituttenes suksessrate i EU og tildeles etterskuddsvis i tre årlige rater. Norske forskningsmiljøer har vært gode til å fremme prosjekter som får tilsagn hos EU, og dette medfører behov for å øke bevilgningen til EU-RES i 2022 for at disse prosjektene skal bli finansiert. Dette medlem foreslår derfor 200 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem foreslår å reversere kuttet i tilskudd til næringsrettet forskning under Forskningsrådet og foreslår å bevilge 25 mill. kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser også til at studenter kun får en økning i stipend og lån på 2,0 pst. i 2022, mot en prisstigning i samfunnet på 3,4 pst. Det betyr at studenter reelt sett får en realinntektsnedgang i 2022. Studenter er allerede en økonomisk utsatt gruppe, og dette medlem foreslår derfor å prisjustere studiestøtten til 3,4 pst. fra 1. juli.

Gjenoppbygning av særlig rammede bransjer

Dette medlem viser til at noen bransjer ble særlig rammet av koronapandemien og at det fortsatt er behov for tiltak for å styrke kulturnæringen i en midlertidig periode. Dette medlem foreslår derfor en søkbar engangspott på 100 mill. kroner disponert av Kulturrådet, tilgjengelig for markedsførings- og aktivtetstiltak for kulturlivet med mål om å få opp aktiviteten i bransjen.

Dette medlem viser til at kulturmomsutvalget i NOU 2008:7 presenterte en utredning om utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Bakgrunnen for utredningen var at de mange unntakene fra merverdiavgiften på idretts- og kulturområdet hadde resultert i et komplisert og lite forutsigbart regelverk. Dette medførte at både avgiftsmyndighetene og næringsdrivende brukte mye tid og ressurser på å forholde seg til lovverket, fordi det kunne være uklart om man var omfattet av et unntak eller om man var avgiftspliktig.

Dette medlem viser til at ti år etter utredningen skaper de gjeldende reglene i merverdiavgiftsloven fortsatt hodebry i kulturbransjen. Regelverket er fortsatt komplisert og vanskelig å forholde seg til. Eksempelvis har mange virksomheter fortsatt både avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig omsetning. Regelverket skaper vanskelige grensedragninger som forårsaker store administrative kostnader. Reglene forårsaker også akkumulert merverdiavgift i verdikjeden. Dette medlem mener det er behov for å se på muligheter for forenklinger, slik at vi sikrer et regelverk som er enkelt å følge og ikke er ressursdrivende. En oppdatert utredning av kulturmoms kan være med på å gi oss viktige svar på hvordan kulturnæringene og frivilligheten kan få bedre økonomiske kår.

Dette medlem fremmer med denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en tilleggsutredning om mva. på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene nullsats, lavsats og fullsats.»

Andre prioriteringer og anmodningsvedtak

Dette medlem viser også til forslaget om å øke personfradraget med 1 250 kroner til 59 500 kroner fra 1. januar 2022 under behandlingen av Innst. 449 L (2021–2022), og foreslår en reduksjon i skatteinntekter på 1 035 mill. kroner.

Dette medlem viser til forslag fra Venstre og Høyres representanter i energi- og miljøkomiteen i Innst. 118 L (2021–2022) om å opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter med høye strømregninger. Det foreslås 500 mill. kroner til formålet for andre halvår. Ordningen er ment å legge til rette for omstilling.

Dette medlem foreslår å styrke forliksrådet med 7,5 mill. kroner for å bidra til bedre kapasitet og drift.

Dette medlem foreslår å bevilge 50 mill. kroner til bredbåndsutbygging for å sikre bedre nettilgang i distriktene.

Dette medlem foreslår å prisjustere sosialhjelpssatsene til 3,4 pst. fra 1. juli.

Dette medlem foreslår å bevilge 7 mill. kroner for å finansiere dataspillstrategien.

Dette medlem viser til sin innledende merknad om gjennomgang av offentlige byggeprosjekter, og mener regjeringskvartalets byggetrinn 1 og 2 også må gjennomgås kritisk for å redusere kostnadene. Dette medlem mener Ring 1 Hammersborgtunnelen permanent kan stenges for gjennomgangstrafikk, Utenriksdepartementet og andre departement kan forbli der de er, samtidig som eksisterende R5 fortsatt kan benyttes. Dette medlem mener dette må være en del av gjennomgangen for å få ned utgiftene og legge til rette for mer tilpasset byutvikling.

Dette medlem henviser til Venstres merknad i behandlingen av Innst. 460 S (2021–2022), der det ikke utelukkes at det er behov for endringer i dagens regelverk for arbeidsavklaringspenger, men mener at eventuelle endringer bør foretas på et mer solid kunnskapsgrunnlag og man derfor ønsker å avvente regjeringens varslede gjennomgang av hele ordningen. Dette medlem viser til at etter at nytt kunnskapsgrunnlag foreligger, vil man ha nødvendig kunnskap for å kunne iverksette arbeidet med å gjøre endringer i AAP-regelverket på en slik måte at ordningen oppfyller sin hensikt om å være en midlertidig ordning for rask avklaring og økt overgang til arbeid, samtidig som man sikrer at man skjermer enkeltindividet for urimelig byrde. Dette medlem foreslår derfor et kutt på 702 mill. kroner ved å videreføre karensåret.

Dette medlem viser til det viktige og unike arbeidet som har vært gjort med å kartlegge levekårene hos den samiske befolkningen gjennom SAMINOR-studien. Studien har vært finansiert gjennom et spleiselag, og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet er nå i oppstartsfasen av den tredje runden med datainnsamling. Dette medlem ser fram til regjeringens omtale av dette prosjektet i statsbudsjettet for 2023.

Dette medlem viser også til regjeringens foreslåtte endring i revidert nasjonalbudsjett om å redusere midler til X Games Norway, og ønsker å reversere kuttet ved å foreslå 5,8 mill. kroner til idrettstiltak og omprioritere 9,2 mill. kroner innenfor posten, slik at X Games Norway beholder sin opprinnelige bevilgning på 15 mill. kroner til planlegging og gjennomføring av arrangementer i 2022.

Dette medlem foreslår også å bevilge 1,2 mill. kroner til Afrikansk kulturinstitutt (CAK) for å sikre senterets overlevelse i 2022.

Dette medlem foreslår å fryse utbetalingen av EØS-midler til Polen.

Dette medlem foreslår å kutte 100 mill. i Politiet og 10 mill. kroner i domstolene.

Dette medlem viser til at Venstre er mot etableringen av Gaustad sykehus, og foreslår derfor å kutte 600 mill. kroner i kostnadsrammen for Livsvitenskapsbygget ved UiO.

Dette medlem foreslår å redusere rammetilskuddet til kommunene med 1,8 mrd. kroner og til fylkeskommunene med 500 mill. kroner grunnet ekstraordinære skatteinntekter og god kommuneøkonomi. Dette medlem foreslår også å redusere grendeskoletillegget bevilget av regjeringen med 600 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere tilskuddet for å redusere ferjepriser med 244,9 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere ambisjonsnivået for Akson og redusere bevilgningen med 200 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere tilskudd for gjødsling av skog med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere tilskuddet for å redusere bompengetakstene utenfor de store byene med 250 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere investeringene i riksveiene med 125 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å innføre en 20 pst. egenandel i CO₂-kompensasjonsordningen.

Dette medlem foreslår å kutte 15 mill. kroner til geologiske undersøkelser.

Dette medlem foreslår å ikke oppjustere strømstøtten for 4. kvartal til 90 pst., men beholde støttenivået på 80 pst. inntil evaluering av strømstøtteordningens sosiale og fordelingsmessige konsekvenser er klar.

Dette medlem foreslår å redusere petroleumsforskning med 15 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere bistandsmidlene til regionbevilgning Asia med 30 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å nedjustere Statsbyggs reguleringsfond med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til tabellen under for Venstres forslag til endringer i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett:

3.2.7 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslår store kutt i Norges bistandsinnsats. Dette medlem har merket seg at regjeringen i samme dokument som kuttene foreslås, legger frem beregninger som viser at Norges petroleumsinntekter i 2022 anslås å bli 656 mrd. kroner høyere enn antatt. Dette medlem mener en rekke faktorer tilsier at tidspunktet for et slikt kutt er ekstremt uheldig.

Bistand

Mange av landene som er viktige bistandsytere til FN, sliter nå med å opprettholde nivået på bistanden. Handlingsrommet i økonomien må i stedet brukes på å betale skyhøye priser på import av energi, blant annet fra Norge. I en situasjon der Norge er et av få land som tjener store penger på høye priser, er det uklokt og usolidarisk å forsterke en internasjonal trend med kutt i bistand. Det gjør inntrykk på det politiske miljøet i mange land og kan skape en dominoeffekt.

I tillegg er behovet for bistand og et sterkt FN større enn noensinne. Antallet mennesker som er på flukt, er rekordhøyt, og krig, tørke og klimaendringer truer med å utløse en omfattende matkrise. I en tid med økende internasjonal konflikt og ustabilitet er det dessuten behov for et FN med muskler til å håndtere mange kriser samtidig. Norges kutt i FNs budsjetter skaper usikkerhet i FN og i det internasjonale miljøet og svekker FNs mulighet til å fylle rollen som stabiliserende kraft i en krisetid.

I tillegg fører prisstigningen på matvarer og andre produkter til at FN kan levere mindre hjelp for hver krone. Det er nå behov for en sterk økning i bistanden for å opprettholde hjelpeinnsatsen på samme nivå som tidligere. Det reelle kuttet i den faktiske hjelpen er derfor større enn det ser ut i kroner og øre.

Solidaritetsfond

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes represenantforslag om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Norges petroleumsinntekter i 2022 ligger an til å bli 656 mrd. kroner høyere enn regjeringen budsjetterte med i forslag til statsbudsjett for 2022. Dette medlem foreslår at de uventede ekstrainntektene føres inn i et slikt fond, og at det etableres en ny post 50 under kap. 154 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid. Dette medlem viser videre til Innst. 369 S (2021–2022), der fondets innretning er nærmere beskrevet og der Miljøpartiet De Grønne fremmer forslag om nødvendige lovendringer for å kunne etablere et slikt fond.

Ocean Space Center

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslo å utsette byggingen av havforskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim og kutte 405 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem viser til at en lang rekke høringsuttalelser advarer sterkt mot konsekvensene av regjeringens forslag, både for utviklingen av kunnskapsmiljøene knyttet til senteret og konsekvenser i form av ekstrakostnader knyttet til utsettelser. Dette medlem mener bevilgningsnivået bør opprettholdes.

Vikingtidsmuseet

Dette medlem viser til at det våren 2022 ble klart at dagens planer for nytt vikingtidsmuseum ikke kan realiseres innenfor kostnadsrammen. Nye prognoser per april 2022 tilsier at kostnadene ligger an til å bli om lag 1 mrd. kroner høyere enn vedtatt kostnadsramme. Dette medlem foreslår en bevilgning på 250 mill. kroner ekstra over kap. 530 post 33 for å sørge for at fremdriften i arbeidet kan opprettholdes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sikre finansiering av nytt vikingtidsmuseum.»

Psykisk helse

Dette medlem viser til at WHO setter psykiske lidelser som den nest viktigste helseutfordringen vi står overfor. Likevel har psykisk helse blitt systematisk nedprioritert i årevis. Riksrevisjonens rapport fra 2021 peker på alvorlige mangler i tjenesten. Flere studier viser at to år med pandemi har forsterket psykiske lidelser og plager hos de som allerede slet med dette, i tillegg til at ytterligere 10 pst. av befolkningen har utviklet psykiske helseplager. Norge står potensielt overfor en situasjon der flere tusen nordmenn vil trenge hjelp av et allerede overbelastet helsevesen. Tilbudet i kommunene er mangelfullt og må prioriteres. På denne bakgrunn foreslår dette medlem økte bevilgninger til psykisk helse på flere poster sammenliknet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til at det i dagens samfunn er en selvfølge å få somatisk helsehjelp, mens det ikke er like selvsagt når helseproblemet er psykisk. Psykiske lidelser rammer halvparten av befolkningen i løpet av et livsløp og er en ekstra stor helseutfordring blant barn og unge. Mange unge opplever å ikke få den hjelpen de trenger, i tillegg til at de ofte har en trang økonomi og sliter med å betale for tjenestene de trenger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål og etablere en forpliktende opptrappingsplan som sikrer maksimalt én ukes ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist i psykisk helse.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål og etablere en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at barn og unge med psykiske lidelser og rusavhengighet ikke skal vente mer enn 20 virkedager før de får nødvendig helsehjelp.»

«Stortinget ber regjeringen utvide den øvre aldersgrensen for egenandelsfritak for psykisk helsehjelp fra 18 til 20 år og senke egenandelene for hjelp fra spesialisthelsetjenesten med 20 pst., slik at flere barn og unge kan få den hjelpen de trenger.»

Dette medlem viser til at Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) har hatt en økning i antall henvendelser på 105 pst. under pandemien fra barn og unge under 18 år som sliter med spiseforstyrrelser. De har stor pågang, og er redningen for mange barn og unge med et lavterskeltilbud som kan redde liv og helse. De gjør også en viktig jobb i et samfunnsøkonomisk perspektiv, da det å redde et barn eller en ungdom fra spiseforstyrrelser sparer samfunnet for minimum 5,5 mill. kroner. Likevel opplever nå ROS å få reduserte midler til drift. I dag får mange ikke hjelp før man er på bristepunktet. Unge mennesker venter seg syke, og utsiktene for bedring svekkes jo lenger man må vente. Derfor er lavterskeltilbud viktig i kampen mot psykisk uhelse. På denne bakgrunn foreslår dette medlem i sine forslag til bevilgningsendringer å øke bevilgningen over kap. 765 post 71 med 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, hvorav 13 mill. kroner er øremerket ROS.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sikre at Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) får tilstrekkelige midler til å kunne trappe opp sin virksomhet for å kunne gi et mer omfattende tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser.»

Dette medlem viser til at alle mennesker er unike og trenger ulik hjelp. Likeså er samfunnet i konstant utvikling, noe som den raske digitaliseringen av folks hverdag under pandemien er med på å underbygge. Det er ikke selvsagt at dagens behandlingstilbud er de beste tilbudene – eller de eneste.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til etablering av et senter for forskning og utvikling av innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse.»

Helseberedskap, koronaforskning

Dette medlem er bekymret for at en for rask nedtrapping av bevilgninger knyttet til forskning på covid-19 kan føre til at viktig arbeid går tapt. Et eksempel på forskningsarbeid som nå kan bli stoppet, men som bør drives videre, er koronastudien. Arbeidet for pandemisikkerhet og helseberedskap bør fortsatt ha høy prioritet selv om pandemien er på hell. Det er viktig at det opprettholdes et visst nivå på bevilgningene på disse områdene slik at vi står bedre rustet i møte med kommende pandemier.

Kollektivtransport

Dette medlem viser til at flere togselskap nå må betale vesentlig mer for strømmen, sammenlignet med prisene som ble forutsatt da de inngikk trafikkavtalene med staten. De økte kostnadene treffer alle togselskapene, men noe ulikt avhengig av om togene går på strøm eller diesel, hvilket prisområde de kjører i, og i hvilken grad de har forsikringer mot prissvingninger. I sum er imidlertid konsekvensene av energiprisene for persontrafikken på jernbanen alvorlige og vil slå inn for fullt andre halvår 2022. Togselskapene står overfor en ekstrakostnad på over 300 mill. kroner – selv etter at eventuelle utbetalinger av forsikringer er trukket fra. Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet har så langt ikke tatt høyde for den ekstraordinære kostnadsutviklingen i den pågående reforhandlingen av de tre trafikkavtalene, og har heller ikke gitt signaler om å gjøre dette. Dette medlem viser til at passasjertallene fortsatt ikke er på samme nivå som før pandemien, og økningen i energipriser kommer på toppen av dette. Ekstraregningen tilsvarer 9 pst. av fjorårets billettinntekter. Dersom ikke togselskapene får ekstra støtte, vil dette kunne føre til en negativ spiral med økte billettpriser som igjen gjør at færre reiser med tog.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere kompensasjon for høye strømpriser ved reforhandling av trafikkavtalene med togselskapene.»

Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen går inn for å øke den statlige finansieringen av store kollektivprosjekter til 70 pst. Dette medlem støtter dette, og viser til at lokale myndigheter i Viken og Oslo akkurat nå jobber med å sikre finansiering av et av disse prosjektene, nemlig Fornebubanen. T-banen i Oslo fraktet i 2019 om lag 120 millioner reisende. Til sammenlikning ble det gjennomført om lag 80 millioner reiser på jernbanen i hele Norge. Dette medlem vil understreke at Fornebubanen er et prosjekt av nasjonal betydning, og mener det er viktig at staten nå forplikter seg til å øke sin andel av finansieringen til 70 pst. som et bidrag til at prosjektet blir realisert.

For å finansiere dette må bevilgningen over kap. 1332 post 63 økes med 155 mill. kroner for å sikre 70 pst. finansiering av store kollektivprosjekter i inneværende år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og øvrige store kollektivprosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren.»

Dette medlem viser til brev sendt fra forhandlingsutvalget i Oslopakke 3 til samferdselsministeren 25. april 2022, signert av Høyre i Oslo og Viken, Arbeiderpartiet i Oslo og Viken, Miljøpartiet De Grønne i Oslo og Senterpartiet i Viken, der det heter:

«30. mars mottok Oslo og Viken en ekstern kvalitetssikring av Fornebubanen, som viser at prosjektets kostnader blir vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt startet opp i 2019. Blant årsakene til dette er at anleggsbransjen de siste par årene har opplevd en eksepsjonell pris- og kostnadsøkning.

Gjennomføringen av mange store prosjekter samtidig, har ført til et høyt aktivitetsnivå i anleggsbransjen. Pandemien, og nå situasjonen i Ukraina, har ført til høye priser og mangel på tilgang på råvarer til anleggsbransjen. Energiprisene og transportkostnadene har også økt. Dette betyr at statens andel av de reelle byggekostnadene for Fornebubanen ligger an til å bli langt lavere enn de lovede 66 prosent. Dette fremstår ikke som rimelig, særlig i lys av at staten er en viktig kilde til det høye aktivitetsnivået som i sin tur virker prisdrivende på markedet.

Forhandlingsutvalget for Oslopakke 3 ber derfor om at statens 70 prosentandel baseres på oppdaterte kostnadsanslag.»

Dette medlem slutter seg til det tverrpolitiske ønsket fra Oslo og Viken, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med bygging av Fornebubanen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel.»

Dette medlem viser til at mange kollektivselskap fortsatt er i en svært vanskelig situasjon som følge av tapte billettinntekter og økte kostnader under og etter pandemien, og at dette vil føre til kutt i rutetilbudet og økte billettpriser dersom ikke selskapene sikres kompensasjon. I den sammenheng viser dette medlem til Samferdselsdepartementet, som oppgir at det i 2022 er bevilget til sammen 1 730 mill. kroner til å kompensere fylkeskommunal kollektivtrafikk for reduserte inntekter og økte kostnader, i tillegg til at det er overført 389 mill. kroner fra 2021, til sammen 2 119 mill. kroner. Av dette gjenstår anslagsvis 784 mill. kroner av bevilgningen ved utgangen av juli. På bakgrunn av opplysninger fra fylkeskommunene anslår Samferdselsdepartementet at kompensasjonsbehovet for perioden august–desember er på 825 mill. kroner. Det er 41 mill. kroner mer enn beløpet som anslagsvis vil stå igjen ved utgangen av juli. Dette medlem viser til at det er usikkerhet blant fylkeskommunene om hvorvidt disse midlene fortsatt vil være tilgjengelig etter 1. august 2022. Som vist i beregningene fra Samferdselsdepartementet er det fortsatt stort behov for å kompensere for tapte billettinntekter også i andre halvår av 2022. Det er derfor viktig at midlene som så langt er bevilget, ikke trekkes tilbake, men gjøres tilgjengelig for fylkeskommunene, minimum ut året.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at allerede bevilgede midler til å kompensere fylkeskommunal kollektivtrafikk for reduserte inntekter og økte kostnader stilles til disposisjon for fylkeskommunene, minimum ut 2022.»

Dette medlem viser til at for at andelen reisende med kollektiv skal komme opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse for å nå klimamålene og nullvekstmålet for biltrafikken i byområdene, er det viktig at det settes av omstillingsmidler for å gjøre kollektivtransporten mer attraktiv. Aktuelle tiltak er nye billettyper, rabatter, kampanjer og samarbeid med næringslivet for å fremme miljøvennlige arbeidsreiser og tilpassede billettløsninger for en ny hverdag med mer bruk av hjemmekontor.

Dette medlem foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 100 mill. kroner til en omstillingspakke for å heve kollektivtransportens attraktivitet, og på denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en omstillingspakke for å øke attraktiviteten til den fylkeskommunale kollektivtransporten.»

Dette medlem viser til at det i dagens økonomiske situasjon, med høye priser på strøm, drivstoff og mat, er viktig å tilby et godt alternativ med kollektivtransport. De med dårligst råd er også de som i størst grad er avhengig av buss og bane i hverdagen. Som et strakstiltak bør derfor prisen på kollektivtransport settes ned med 20 pst. for all fylkeskommunal kollektivtransport, i tillegg til jernbanen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 760 mill. kroner og at bevilgningene til kjøp av persontransport med tog økes med 640 mill. kroner til kutt i billettprisene på jernbanen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å sikre en reduksjon av billettprisene på jernbane og fylkeskommunal kollektivtransport med 20 pst. fra 1. juli 2022.»

Vei

Dette medlem viser til at det pågår planlegging og bygging av en rekke store og kostbare motorveiprosjekter i mange deler av landet. Disse veiprosjektene vil bidra til betydelig nedbygging av natur, økte klimagassutslipp og økt biltrafikk inn til byene – stikk i strid med klima- og miljømålene Stortinget har satt. Samtidig opplever vi nå en betydelig prisøkning i alle deler av samfunnet, særlig innen bygg og anlegg, som gjør at prosjektene blir dyrere enn tidligere forutsatt.

Dette medlem mener at regjeringen må nedskalere og stanse kostbare og unødvendige planer for nye motorveier, særlig ferjefri E39, E16 mot Hønefoss og E18 Vestkorridoren, og heller prioritere utbedring av dagens veinett, trafikksikkerhet og kollektivtransport. Videre mener dette medlem at de mange motorveiprosjektene under planlegging av Nye Veier AS bør stanses, og at pågående byggeprosjekter og øvrige vei- og baneprosjekter i porteføljen overføres til henholdsvis Statens vegvesen og Bane NOR (Ringeriksbanen), så snart som mulig. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bevilgningene til motorveier under Statens vegvesen, kap. 1320 post 30, med 200 mill. kroner og redusere bevilgningene til Nye Veier AS, kap. 1321 post 70 og 71, med 1 000 mill. kroner.

E18

Dette medlem viser til at kostnadene knyttet til en rekke samferdselsprosjekter er sterkt økende, og at det derfor er nødvendig å prioritere strengere. Dette medlem viser til at Stortinget tidligere har vedtatt et nullvekstmål for biltrafikk inn mot de store byene, og at hensynet til helse, miljø og mobilitet i byområdene tilsier at økt transportbehov må løses med flere kollektiv- og sykkelreiser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe utbyggingen av E18 Vestkorridoren og bruke de frigjorte statlige midlene til å styrke kollektivtrafikken i Osloregionen.»

Avinor

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 250 mill. kroner i tilskudd til Avinor for å ta høyde for behov for økonomisk støtte i andre kvartal 2022. Dette medlem mener at Avinor heller bør finne inndekning for dette gjennom å kutte i pågående og planlagte utbygginger av flyplassene, og foreslår på denne bakgrunn å reversere tilskuddet.

Klima og miljø

Dette medlem viser til at regjeringen kutter til sammen 6 mill. kroner i bevilgninger til bevaring av viktige friluftslivsområder og friluftsformål. Dette medlem viser til at koronapandemien førte til at flere nordmenn deltok i friluftsaktiviteter og ble mer aktive. Undersøkelser i regi av Norsk Friluftsliv viser at et flertall ønsker å ta med seg disse vanene videre. Friluftsliv er viktig både for folkehelsen og for å utjevne sosiale forskjeller og gjør at mennesker blir mer opptatt av å ta vare på naturen. Fra 2017 har hver tredje krone til friluftsaktiviteter blitt borte. Dette går ut over organisasjoner som legger til rette for at alle, uansett sosioøkonomisk status, kan delta aktivt i friluftslivet. Dette medlem er derfor svært bekymret over regjeringens foreslåtte kutt i bevilgninger til friluftsliv, og foreslår derfor å øke bevilgningene på flere poster under kap. 1420.

Skogvern og restaurering av myr og våtmark

Dette medlem viser til at bevaring av skog, myr og våtmark er noe av det viktigste vi kan gjøre i en tid der vi står midt i en klima- og naturkrise. Rødlista for Norge er dyster lesning: 2 752 arter er vurdert trua. Nesten 50 pst. av dem lever i skogen, og skogvern er noe av det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på dem. Med skogvernbudsjettet vedtatt i statsbudsjettet for 2022 vil ikke Norge nå målet om 10 pst. vern før om 34 år. Ytterligere kutt vil bidra til at det vil ta enda lengre tid. Heller enn å kutte i skogvernet bør dette styrkes betydelig. Skog, myr og våtmark binder enorme mengder karbon som bidrar til å redusere klimaendringene. Forskerne anbefaler nå at 30–50 pst. av land og hav i verden må vernes. Dette medlemforeslår derfor å øke bevilgningen i kap. 1420 post 35 Statlige erverv, skogvern med 100 mill. kroner og post 38 Restaurering av myr og annen våtmark med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sabimas høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett 2022, der Sabima skriver at de anslår at minst 120 000 kvadratkilometer norsk natur er forringet, og at det med dagens restaureringstempo kan ta hundrevis av år å få tilbake de 15 prosentene med ødelagt natur vi har sagt vi skal tilbakeføre.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende, tverrsektoriell plan for hvordan målet om å restaurere 15 pst. av forringet økosystem kan oppnås innen rimelig tid.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et restaureringsfond for myr og våtmark for å kunne planlegge og gjennomføre store prosjekter med sikkerhet for finansiering over flere år.»

Enova

Dette medlem viser til at det haster med å komme i gang med energitiltak i husholdningene for å redusere strømforbruket og strømutgiftene før vinteren. Mange har ikke råd til å gjennomføre kostbar oppgradering, som skifte av vinduer, etterisolering og installering av varmepumper, uten hjelp. Regjeringen har i forbindelse med tilleggsmeldingen til energimeldingen varslet at de vil overføre deler av midlene til husholdningene fra Enova til Husbanken og rette disse mot husholdninger med lav inntekt. Dette medlem støtter en overføring til Husbanken, men mener at det er behov for en betydelig utvidelse av støtteordningene, at ordningene gis en mer sosial profil, favner flere typer tiltak og inkluderer leieboliger, borettslag og sameier. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til energitiltak i husholdningene med 300 mill. kroner over kap. 1420 post 50.

Oslofjorden

Dette medlem viser til at Oslofjorden er i krise. Blant annet er fjorden så tungt belastet av nitrogenforurensning at hele økosystemet står i fare for å bryte sammen. Dersom det ikke tas et samlet grep for å begrense nitrogentilførselen, kan tilførselen øke ytterligere i årene framover. Dette medlem viser til brev til klima- og miljøministeren, datert 20. januar 2022, fra samtlige ordførere rundt Oslofjorden med invitasjon til samarbeid om å redde fjorden. Blant de mest sentrale forslagene er nye pålegg om kloakkrensing sammen med et spleiselag mellom stat og kommune for de nødvendige investeringene. Dette er tenkt gjennom et investeringsprogram for opprustning og nitrogenrensing i avløpssektoren hvor en statlig tilskuddsordning dekker 25 pst. av investeringskostnadene. Dette medlem mener det er svært gledelig at lokalpolitikerne rundt Oslofjorden har gått sammen om et godt og konstruktivt opprop for å ta tak i de grunnleggende problemene i Oslofjorden. Lokalpolitikerne fortjener honnør for at de også sier seg villig til å dekke store deler av kostnadene. Det gjør at det er desto større grunn for regjeringen til å rekke ut en utstrakt hånd og stille opp med en statlig støtteordning. Det haster med å komme i gang, og dette medlem foreslår derfor en oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner i inneværende år til etablering av investeringsprogrammet gjennom en økning i bevilgningen under kap. 1420 post 70.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 opprette en statlig tilskuddsordning som skal dekke 25 pst. av investeringskostnadene for nitrogenrensing i kommunale avløpsanlegg rundt Oslofjorden.»

Regnskog

Dette medlem viser til at Norge var ett av landene som under høynivåmøtet om skog i Glasgow 2021 forpliktet seg til å stanse avskogingen innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader. Å bevare de tropiske skogene har stor betydning for fattigdomsbekjempelse og for å bremse globale klimaendringer som på sikt også kan føre til store strømmer av klimaflyktninger. Dette medlem stiller seg derfor kritisk til regjeringens foreslåtte omprioritering av midler i klima- og skogsatsingen og foreslår å øke bevilgningen over kap. 1482 post 73 med 300,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Olje- og energidepartementet

Dette medlem viser til at bevilgningene til flom- og skredsikring er langt fra tilstrekkelig til å håndtere naturskader og klimaendringer fremover. Gjerdrum-utvalget har i sin NOU foreslått å øke bevilgningen til NVE fra 300 mill. kroner til 1,5 mrd. kroner årlig for å sikre eksisterende bebyggelse mot naturskade. Opptrappingen bør starte nå, og dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til NVE over kap. 1820 post 22 med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det haster å kutte klimagassutslipp, og foreslår derfor å etablere et fond som skal bidra til raskere utvikling av havvind som kan erstatte fossil energi, og et fond som skal bidra til finansiering av karbonfangst på større norske punktutslipp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påby rensing av alle store norske punktutslipp innen 2030 og etablere et fond for å bidra til finansiering av dette.»

Skatter og avgifter

Dette medlem viser til at det trengs sterkere insentiver i alle ledd av økonomien for å stimulere til en sirkulær og fornybar økonomi og redusere forbruket av materialer, arealer og natur. I dag er det for eksempel gratis å ta i bruk fjorder til sjødeponi, til utslipp av lusemidler og lakselus. Et annet eksempel er at det finnes få insentiver til å redusere bruk av plastemballasje. Å endre økonomien til å bli mer sirkulær krever en omfattende reform med reguleringer, avgifter og positive insentiver og skattekutt for de bedriftene som gjør økonomien mer sirkulær. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne har foreslått flere endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg.

Dette medlem mener det bør innføres en omstillingsavgift på produsert olje og gass som tilsvarer 43 kroner per fat olje. Det foreslås å bruke inntektene på tiltak som setter fart på omstillingen til en utslippsfri og naturvennlig økonomi, herunder CCS, havvind og kollektivtransport. Dette medlem viser til at aktiviteten og lønnsomheten i oljebransjen er svært høyt som følge av høye oljepriser og spesielt gunstige skattebetingelser som ble vedtatt i oljeskattepakken fra 2020. En rekke økonomer advarte mot skattepakken allerede da, og daværende statsminister Erna Solberg har nylig omtalt pakken som unødvendig og feil. Pakken ble utformet i forbindelse med et svært kortvarig oljeprisfall, og forutsetningene er i dag fullstendig endret. Stortinget sa likevel nei til å begrense varigheten av de gunstige særordningene i oljeskattepakken senest 7. juni 2022. Dette medlem mener denne situasjonen forsterker behovet for en omstillingsavgift, både for å flytte tyngdepunktet i økonomien og investeringene vekk fra olje og gass og for å redusere investeringene i ny letevirksomhet som ikke er forenlig med klimamålene. Dette medlem understreker at økte utgifter som finansieres av omstillingsavgiften, og som dermed vil føre til økt aktivitet i deler av økonomien, samtidig vil føre til redusert aktivitet i petroleumsnæringen og dermed ikke bidra til økt press i norsk økonomi samlet sett.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative skatte- og avgiftsopplegg, der det foreslås å innføre en avgift på deponi av gruveavfall på 25 kroner per tonn samt å utforme en modell for avgift på lakselus i fiskeoppdrettsnæringen samt en avgift på 10 kroner på fossil plastemballasje og 5 kroner per kg resirkulert plast. Avgiften må ilegges alle typer plast uavhengig av produsentland.

Dette medlem viser til at forskjellene mellom folk har økt gjennom pandemien, og at det er rom for noe økning i formuesskatten. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative skatte- og avgiftsopplegg, der dette medlem foreslår en trinnvis formuesskatt der den statlige andelen av formuesskatten økes med 0,15 prosentpoeng for formuer over 10 mill. kroner og 0,5 prosentpoeng for formuer høyere enn 50 mill. kroner samtidig som bunnfradraget heves til 2 mill. kroner. Videre økes verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 77,5 pst.

Endringene dette medlem foreslår i forhold til regjeringens forslag, er som følger:

3.2.8 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at norsk økonomi har hentet seg raskt inn etter pandemien, og at det er veldig lav arbeidsledighet. Dette medlem mener dette viser viktigheten av de mange tiltakene regjeringen Solberg gjennomførte, og at det nå er avgjørende å holde kontroll på norsk økonomi. Høy pris- og lønnsvekst, stigende rente og press i økonomien tilsier etter dette medlems mening at det er viktig å føre en stram økonomisk politikk. Det er likevel ikke til hinder for å opprettholde utviklingshjelpen til verdens fattige. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti legger seg rett under regjeringens forslag til oljepengebruk, men velger å øke bistandsbudsjettet med 4 mrd. kroner. Dette vil etter dette medlems mening ikke påvirke norsk økonomi, men er helt nødvendig å gjøre i den situasjonen verdens fattige nå er i.

Dette medlem mener den internasjonale situasjonen med Russlands angrepskrig mot Ukraina, økende energipriser og matpriser samt en varslet matvarekrise gjør at Norge må bidra mer internasjonalt. Derfor reagerer dette medlem kraftig på at regjeringen velger å finansiere kostnadene kommunene har knyttet til flyktningsituasjonen, over bistandsbudsjettet. Dette skjer samtidig som vi står overfor en varslet sultkatastrofe. Matvareprisene stiger ikke bare i Norge, men også for de aller fattigste og mest sårbare i verden. Dette medlem peker også på at dette skjer samtidig som Norge får kraftig økte inntekter på grunn av økte energipriser som følge av krigen i Europa. Konsekvensene av regjeringens foreslåtte kutt er dramatiske for satsingen på utdanning, helse og jobbskaping i mange av de fattige landene. Derfor foreslår dette medlem å øke bevilgningene med 4 mrd. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen Solberg etablerte et eget klimainvesteringsfond der midlene, foruten en risikokapital på 25 pst., ble hentet utenfor og i tillegg til bistandsprosenten. Dette medlem understreker at det ikke er bærekraftig å finansiere internasjonale klimainvesteringer ved å ta fra internasjonal fattigdomsbekjempelse, og mener at finansieringen regjeringen Solberg la opp til, bør videreføres.

Dette medlem viser også til at folks strømregninger fortsatt er svært høye, og det er varslet at det vil vedvare. Løsningen til regjeringen og Sosialistisk Venstreparti er etter dette medlems mening ikke god nok. De høye strømprisene svekker økonomien til folk med vanlige og lave inntekter. Selv med normale strømpriser vet vi at mange enslige, eldre eller småbarnsfamilier sliter med å få økonomien til å gå rundt. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis forslag om 100 pst. kompensasjon for strømpris over 50 øre kWh, som ville gitt en vesentlig større reduksjon i strømregningen enn med regjeringens ordning, og fremmer forslag om at denne ordningen innføres fra 1. juli.

Dette medlem viser også til at drivstoffprisene har økt svært mye på kort tid. Flere varsler at de kan øke til 30 kroner til sommeren. Med en så stor økning på så kort tid er dette svært krevende å håndtere for mange familier utenfor de store byene som ikke har kollektivtransport som alternativ, og for bedrifter, særlig i distriktene, som over natten opplever kraftig økte transportkostnader. For å dempe utslagene for familier og bedrifter, særlig i distriktene, som er avhengig av bil og veitransport, foreslår dette medlem at veibruksavgiften fjernes midlertidig.

Dette medlem viser også til de usosiale kuttene regjeringen har gjennomført, som gjør direkte innhugg i familieøkonomien, slik som fjerning av fritidskortet til barn i alderen 6–18 år, skroting av foreldrefradraget og kutt i kontantstøtten. Fritidskortet på 2 000 kroner som Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for i regjering, ville etter dette medlems mening betydd mye for familier med lave eller vanlige inntekter for å betale medlemsavgifter og kontingenter for alt fra korps til fotball. Dette medlemforeslår derfor å fortsette nasjonal utrulling av fritidskortet, og foreslår å øke bevilgningen til dette med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i regjering fikk gjennomslag for en kraftig økning av barnetrygden for barn opp til 6 år. Det er viktig for å styrke familienes økonomi samt ekstra viktig for lavinntektsfamilier. Dette medlem foreslår derfor en videre økning av barnetrygden til 1 750 kroner måneden for barn opp til 6 år, og til 1 200 kroner for barn mellom 6 og18 år.

Dette medlem mener det er viktig å utdanne flere leger i Norge, og viser til Dokument 8:250 (2021–2022) om å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Dette medlem foreslår at det opprettes 70 studieplasser ved UiS.

Dette medlem mener deltakelse i små og store fellesskap er viktig, og vil styrke frivillighetens mulighet til å lage arenaer for deltakelse og aktivitet for eldre gjennom å styrke Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre.

Dette medlem vil styrke satsingen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) og foreslår at det opprettes 200 nye plasser.

Dette medlem mener Eldreombudet er et viktig talerør for eldre, og mener Eldreombudet bør bestå.

Dette medlem vil fremheve fastlegeordningen og viktigheten av den for å sikre alle innbyggere gode og tilgjengelige helsetjenester. Dette medlem mener det er viktig at handlingsplanen for allmennlegetjenesten følges opp med friske midler, og foreslår at planen følges opp økonomisk i andre halvår 2022.

Dette medlem viser til den økte pågangen hos Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) og mener det er viktig å styrke dette arbeidet for å møte behovene.

Satsingsforslag – revidert nasjonalbudsjett 2022

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene blir kompensert for koronautgifter.»

3.3 Anmodningsvedtak

3.3.1 Sammendrag fra Prop. 115 S (2021–2022)

Tabell 1.5 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak i Prop. 115 S (2021–2022)

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.